Norge har fått ny lagstiftning; Naturmångfaldslagen, vars mål är att värna om naturens såväl ekologiska som geologiska mångfald. Lars Erikstad berättar mer om detta och tar upp exempel på platser i Norge som tas hand om.

1. Geodiversitet og landskap,
nye strategier for geologisk naturforvaltning
basert på ny lovgivning i Norge
Lars Erikstad

3. 1872: Yellowstone
National Park

4. Norge:
Første naturvernlov 1910 – ”planter, dyr og
geologiske and mineralogiske dannelser”

5. Höga kusten
World
Heritage
Vestnorske fjorder
Kvarken

6. http://www.grube-messel.de/

7. The General Assembly of the International Union for the
Conservation of Nature (IUCN) - October 2008
adopted a resolution called :
“Conservation of geodiversity and geological heritage.”
Geodiversity is the natural diversity of abiotic elements, features and
processes, including minerals and rocks, fossils and meteorites, landforms
and surface deposits, groundwater and fossil energy resources.
Conservation of geoheritage is therefore important in its own right as part of
a strategy to conserve the planets natural diversity.
But geodiversity is also crucial because it underpins biological, cultural and
landscape diversity as it forms the abiotic foundation for life.

8. 2012:
Motion approved:
CALLS on IUCN Members to ensure that, when reference is made in the IUCN
Programme 2013-2016 to nature in general, preference be given to inclusive terms
like nature, natural diversity or natural heritage, so that geodiversity and geoheritage
are not excluded the definition of “biodiversity”, as referred to in the IUCN Programme
2013–2016 incorporates explicitly the concepts and terms of geodiversity and
geoheritage, when dealing with or referring to all cases of natural diversity and/or
natural heritage

9. Ny norsk lovgivning: Naturmangfoldloven
Mål:
“..naturen med dens biologiske, landskapsmessige og
geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved
bærekraftig bruk og vern…..”

10. Vern og fredning
Spesiell forvaltning av
f.eks. utvalgte naturtyper
Areaplanlegging

11. Naturtypebegrepet
Naturmangfoldloven
‟Naturtype: ensartet type natur som
omfatter alt plante- og dyreliv og
de miljøfaktorene som virker
der, eller spesielle typer
naturforekomster som dammer,
åkerholmer, geologiske
forekomster eller lignende‟

12. World Heritage
Vern og fredning
Attraksjoner
Bakgården
(hverdagslandskapet)

13. Geodiversitet i hverdagslandskapet
Tap av lokal diversitet

14. Behov for vernestrategier på alle nivåer.
Eksempel:
I hverdagslandskapet lokale landskapsverdier og
karakteristiske naturelementer være av den største
betydning.
Da vil representativitet være viktigere enn sjeldenhet
LARGE MEDIUM SMALL
National/ International value Regional value Local value Not defined value
High local value Medium local value General local value

15. Rødliste for naturtyper

16. Den europeiske landskapskonvensjonen
•Geotop og fysisk landskap
•Kulturarv og kulturlandskap
•Mytisk landskap
•Biotop og naturlandskap
•Landskapsestetikk

17. NiN: Naturtyper i Norge - www. artsdatabanken.no
Ulike skalaer (nivåer): substrat - natursysten (økosystem) og landskap
Landskapsinndeling: Hovedtyper med utgangspunkt i
• Relieff (relativt relieff - Rudberg 1960) i 1km2 nabolag
• Store landformer som fjorder og daler

18. Landskapsdefinisjonen og NiN
 Landskapskonvensjonens landskapsdefinisjon:
”Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis
særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom
naturlige og/ eller menneskelige faktorer.”
 Tolkning som grunnlag for ny
landskapstypeinndeling i NiN 2.0:
− „slik folk flest oppfatter det‟ − vi søker etter generelle trekk i
variasjonen i landskapenes egenskaper
− „slik folk flest oppfatter det‟ − vi søker etter egenskaper som
observerbare på en relevant skala
 i tråd med norsk landskapsanalysetradisjon skal utfigurerte arealen-
heter i utgangspunktet være 4 km2 store eller spesielt iøynefallende
− „naturlige og menneskelige faktorer‟ − geo-økologiske
egenskaper og arealbruksegenskaper skal sammen legges
til grunn for landskapstypeinndelingen

19. • Inkluderer geologisk naturarv i den grunnleggende strukturen
• Store tverrfaglige synergimuligheter
• Danner en infrastruktur for geologisk naturarv på lokal skala
• Øker bevisstheten om geologisk naturarv
Kulturlandskap
Ekologi
Geologi Landskapsestetikk
Tverrfaglige muligheter – felles struktur – integrasjon og integritet

20. Landskapstypeinndelingens plass i
landskapsanalysen
NiN landskap [2.0]: NiN landskap [2.0] skal gi godt grunnlag for
 standardiser metodikken for avgrens- fastsettelse av landskapskarakter gjennom:
ning av (del)områder − arealenheter  standardisering av beskrivelse
 standardiserer typeinndelingen basert  å gjøre vurdering av sjeldenhet og
på generaliserbare egenskaper representativitet mulig
 standardiserer beskrivelse av øvrige
landskapsegenskaper
 Konklusjon: NiN landskap [2.0] er potensielt viktig som
kunnskapsgrunnlag for landskapsanalyse fordi det gjør en
standardisert landskapsbeskrivelse mulig

22. Videreutvikling
258
observasjonsenheter
Nordland
Størrelse ca 5 × 5 km

23. 258 observasjonsenheter
Stratifisert tilfeldig utvalg
Stratifisering: <landskap hovedtyper (sletter,
daler, fjorder, ås – og fjelltopplandskap
279 variabler
− Landskapselementer: geologi, vegetasjon,
kultur
Tre datakilder:
− D = Digitale kart
− L = Flyfoto
− F = Feltobservasjoner

24. Tabell 9. Landskapsgradienten Innsjøpreg (IP).
Trinn Definisjon
1 lite største lineære utstrekning (målt i km) av
sammenhengende område med II > 0,751 i
arealenheten < 1,5 km
2 sterkt største lineære utstrekning (målt i km) av
sammenhengende område med II > 0,751 i
arealenheten > 1,5 km
Del av
beskrivelses-
systemet? :
Særlig stor
innsjø-
tetthet
Antall sjøer
Lengde: 1,5 km
Større enn 0,75
«Dal m innsjøpreg»

26. Både vitenskapelig og for folks opplevelse kan og bør lokal diversitet kobles til
lokal natur- eller landskapskarakter.
Innen dette begrepet møtes ulike fagfelt og bygger sammen en lokal
landskapsforståelse “sense of place”.

27. Lokal verdivurdering supplerer tradisjonell vurdering av regional
og nasjonal verdi. Begge deler trengs i fremtidige strategier for å
sikre vår geologiske naturarv.
Inkludering av geodiversitet i landskapskartlegging og
landskapsforvaltning anbefales særlig som bidrag i lokal
arealplanlegging.
Takk for oppmerksomheten

29. ”The Esmark Moraine”
Value criteria
PRIMARY SECONDARY
– Rarity * Research potential
– Typicalness * Classical site *
Key area for scientific
– Part of a system * understanding *
– Chronology * Scientific documentation
– Naturalness * Instructive site *
Accessibility *
Untouched nature *
INTRINSIC VALUE * Important landscape element *
Other conservation interests *

30. 1
2
1 -Bergrunnsdiversitet (antall bergrunnsenheter vist i geologiske kart1:250
000) : Høyest i daler.
2- Næringsrike bergarter (marmor, fylitt, etc) overrepresentert i lett kupert
terreng, ikke i dype daler

31. Innen 258 områder
• Gjennomsnittlig antall
begrunnsenheter: 3.6
• Gjennomsnittlig antall
jordartsklasser: 2
• 56 av områdene innen1 km
fraa registrert geosite
• For disse 56 områdene
gjennomsnittlig antall
bergrunnsenheter : 4
• Jordartsklasser: 3.3
• Geosite registeret dominert av
kvartærgeologiske geositer
geosites

32. Viktige definisjoner
 Landskapstype: ensartet type landskap med hensyn til landform
og landskapets innhold av elementer
 Landskap, hovedtype: ensartet type landskap definert av
overordnete landformer
 Landskap, grunntype: ensartet type landskap med hensyn til
overordnet landform og landskapets innhold av elementer slik det
kommer til uttrykk gjennom plasseringen langs de viktigste
landskapsgradientene
 Landskapsgradient: Parallell, mer eller mindre gradvis variasjon
i grunnleggende miljøforhold og forekomst og mengde av
landskapselementer
− Landskapsgradienter er paralleller på landskapsnivået til økoklinene på
lavere naturmangfoldnivåer i NiN
 Landskapselement: Naturlig eller menneskeskapt objekt eller
enhet som lar seg identifisere og/eller avgrense på en
landskapsrelevant skala

33. EKSEMPEL: GEOLOGI

34. Organisasjonsnivå

36. Tabell 11. Landskapsgradienten Bebyggelsesgrad (BG).
Bebyggelsesindeks (BI), Trinn Definisjon
indeks med to komponenter; 1 ingen mangler bygninger og konstruert fastmark;
BI = 0
en bygningskomponent (ByI) 2 lav spredte bygninger og/eller enkeltforekomster
og en komponent (KfI) av konstruert fastmark; forekomst av 0 < BI <
6
forekomst av konstruert 3 middels konstentrasjoner av bygninger, eventuelt også
fastmarksareal som gir større områder dominert av konstruert
fastmark; forekomst av 6 < BI < 12
landskapet et 4 høy (tettsted og svært tettbygd hyttefelt) tettbebygd område som ikke er stort nok til å
'menneskelandskapspreg'. få bypreg; forekomst av BI > 12 finnes, men
største sammenhengende område med BI > 12
Begge komponenter blir har utstrekning < 1,5 km
beregnet som frekvenser i 5 svært høy (by) bypreget område; ruter med BI > 12 finnes
over et sammenhengende område med største
standardraster og 500 m utstrekning > 1,5 km
GAB
Vei, jernbane,
2·log2 BI = 2·log2
bymessig(4+81·ByI*)
(4+81·ByI*) + log2
log2 (4+81·KfI*)
bebyggelse,
(4+81·KfI*) – 6
kraftledninger etc.