4. Viktige føringer gitt i lovgrunnlaget
• Jobbe systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet
– prosesskrav («nødvendige» og «forsvarlige») og ikke et krav til et bestemt nivå
av kvalitet («minstestandard»)
• Lovgivningen understøtter et tydelig brukerperspektiv
– tjenesteytingen skal bidra til at bruker opplever å ha god livskvalitet og et
meningsfylt liv
– flytte fokus fra å se sykdommen til å se hele mennesket, fra «hva er i veien med
deg?» til «hva er viktig for deg?»
• Krav til internkontrollsystem i virksomhetene
– hjelpemiddel for styring, utvikling og kvalitetsforbedring
– utgjør kjernen i et kvalitetssystem
10.02.2016 4
5. Kvalitetsbegrepet
• «Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller
krav» (NS-EN ISO 9000:2000).
– Samfunn, kunnskap, kompetanse og teknologi er i stadig endring og utvikling.
– Brukernes forventninger og krav til medvirkning endrer seg.
– Tjenestene virker ikke alltid etter hensikten.
– Tjenestene er ikke så trygge og sikre som de bør og kan være.
– Tjenester kan være dårlig samordnet.
– Det er rom for forbedring når det gjelder ressursutnyttelse og fordeling.
10.02.2016 5
6. Operasjonalisering av kvalitetsbegrepet
Den nasjonale kvalitetsstrategien* identifiserer seks
kjennetegn på god kvalitet - at tjenestene:
• Er virkningsfulle. Beslutninger om behandling, forebygging, pleie, omsorg og sosiale
tjenester baseres på pålitelig kunnskap om effekt av tiltak.
• Er trygge og sikre. Sannsynligheten for feil og uheldige hendelser er redusert til et
minimum.
• Involverer brukere og gir dem innflytelse. Brukerens og pasientens erfaringer og
synspunkter påvirker tjenestene.
• Er samordnet og preget av god kontinuitet. Tiltakene er samordnet og preget av
kontinuitet.
• Utnytter ressursene på en god måte. Ressursene er utnyttet på en slik måte at
brukeren og samfunnet får mest mulig gevinst.
• Er tilgjengelige og rettferdig fordelt. Ressursene i det samlede tjenestetilbudet er
tilgjengelige og fordelt slik at alle har samme mulighet for å oppnå et godt resultat.
*Veileder IS-1162, Sosial- og helsedirektoratet
10.02.2016 6
8. «Jobbe systematisk» – kvalitetssystem
• Kvalitetssystem er et rammeverk for ledelse og styring av all
tjenesteproduksjon og forvaltning, med vekt på kontinuerlig forbedring.
• Kvalitetssystemet beskriver en systematisk måte å jobbe på, for å lede og
styre arbeid og tjenester mot de oppsatte målene.
• Et kvalitetssystem skal sikre ivaretakelse og oppfølging av brukerne og
sikre at kommunen styrer arbeidet og tjenesteytingen etter:
– lover og forskrifter og andre statlige føringer
– politiske og administrative vedtak, mål og planer
– vedtatte faglige standarder
– brukernes og innbyggernes behov, ønsker og forventninger
– tilgjengelige ressurser - både økonomi og kompetanse
10.02.2016 8
9. Suksesskriterier for kvalitetssystem
• Ledelsesforankring på alle nivå
• Skape forbedringskultur og kultur for å melde avvik i organisasjonen
• Integrering i daglig drift og i ordinære arbeidsverktøy
• Kompetanse, opplæring
• Se konkrete resultater av arbeidet
10.02.2016 9
10. Viktige effekter av å ha et godt kvalitetssystem
10.02.2016 10
• Gir grunnlag for forbedring av tjenestene
• Lovpålagte krav blir bedre ivaretatt
• Bedre styring av kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten
• Gir mer kunnskap om kvaliteten
• Forbedrer informasjonen til og kommunikasjonen med brukere og pårørende
• Bedre dialog med politisk nivå
Kilde: Agenda Kaupang 2016 - «Kartlegging av kvalitetssystemer i kommunenes helse- og omsorgstjeneste»
11. Det nordiske perspektivet
• «Den nordiske velferdsmodell» kjennetegnes
bl.a. av en stor offentlig sektor og universelle og
skattefinansierte tjenester/ytelser
• I et globalt perspektiv har tjenestene høy kvalitet og tilgjengelighet
• Borgernære serviceytelser er et kommunalt ansvar
• Statlig rammelovgivning – service- og kvalitetsnivå fastsettes i stor grad i
kommunen
• Fra kompenserende tjenester til tjenester som tar utgangspunkt i brukers
ressurser – «egenmestring»
– helsefremmende og forebyggende perspektiv
• Felles tenkning om at bruker skal kunne bo hjemme lengst mulig
• Større vekt på brukermedvirkning på alle nivå
• Stor oppmerksomhet rundt kvalitetsutvikling og monitorering av kvalitet
10.02.2016 11
12. Går vi fortsatt i takt?
• Felles demografiske utfordringer
– andel innbyggere over 65 år forventes å øke fra 13% i 2012 til 45% i 2040*
– andel yrkesaktive per pensjonist vil gå ned
– flere av de yngste eldre vil ikke ha behov for tjenester, men det er usikkert om
økt levetid vil medføre flere leveår med sykdom i siste fase av livet
• Landene går i litt ulik retning, bl.a. når det gjelder:
– konkurranseutsetting av tjenester
– prioritering av institusjonsbasert vs. hjemmebasert tilbud
– pårørendes rolle
10.02.2016 12
Kilde: NOSOSKO 2014
Editor's Notes
Hvordan sette inn nye sidetyper:
1. Velg «Hjem»-fanen
2. Trykk nederst på «Nytt lysbilde»-knappen, og velg ønsket oppsett.
