Ey02032018

Oslo kommune
Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap
Byrådsavdeling for Postadresse:
oppvekst og kunnskap Rådhuset, 0037 Oslo
E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no
Org.nr.:
Notat til bystyrets organer
Til: Kultur- og utdanningskomiteen Dato: 02.03.2018
Fra: Byråden for oppvekst og kunnskap Vår ref (saksnr): 201801758-2
Arkivkode: 024
Notat nr.: 28/2018
KONSULENTER I OSLOSKOLEN
Jeg viser til spørsmål fra representanten Evenrud (R) av 23.02.2018 om konsulenter i Osloskolen:
1a. Var byråden klar over at Utdanningsetaten leide inn konsulenter fra EY i arbeidet med
Utviklingsløyper?
1b. Hvis byråden var klar over det, hva ligger bak beslutningen om å bruke konsulenter?
1c. Hvis byråden var klar over det, hva gjør at EY sin ståstedsnaalyse er et bedre verktøy
enn Udir sin ståstedsnalays? Hvordan har man vurdert nytten opp mot kostnad i valget ?
2a. På hvilket tidspunkt ble byråden klar over at konsulenter fra EY ble leid inn til arbeid
med utviklingsløyper?
2b. På hvilket tidspunkt ble konsulentene fra EY leid inn av Utdanningsetaten?
2cHvis byråden ikke var klar over at etaten leide inn konsulenter, hva foretok byråden
ovenfor etaten når det ble kjent?
3. Hvordan mener byråden konsulentbruk i arbeid med Utviklingsløyper bidrar til at hver
enkelt skole kan "eie dette" prosjektet?
4. Hvilket oppdrag har konsulentene fra EY fått fra Utdanningsetaten? Ber om få
oversendt hele oppdragstekst og hele tilbudsteksten fra EY.
5. Hva er total sum for Utdanningsetatens bruk av konsulenter fra EY (herunder Ernst
&Young som var deres tidligere navn) de 10 siste årene? Ber om å få fordelt beløp pr. år
og pr. prosjekt.

2
Svar:
Det er satt av til sammen 60 mill. kroner i økonomiplanperioden (2018-2021) til byrådets satsing
på Utviklingsløyper på videregående skoler. Midlene skal benyttes til lokalt utviklingsarbeid på
utvalgte skoler, og skal i all hovedsak finansiere de tiltakene skolene mener er riktig for dem. Det
er skoleledelsen, lærerne og elevene som skal komme frem til dette i fellesskap. Kun en liten del
av bevilgningen på 60 mill. kroner skal benyttes til administrasjon og kunnskapsinnhenting som
grunnlag for skolens egne beslutninger om tiltak. Innenfor sin fullmakt har Utdanningsetaten
vurdert det som faglig forsvarlig at skolene får hjelp til kunnskapsinnhentingen (ståstedsanalysen),
slik at skolene ikke trenger å bruke egne ressurser til dette.
På denne bakgrunn gjorde Utdanningsetaten avrop på en rammeavtale om konsulent- og
rådgivningstjenester innenfor området organisasjonsanalyse og organisasjonsutvikling. Denne
rammeavtalen ble inngått av Utdanningsetaten i 2015. Firmaet EY vant oppdraget
Utviklingsløyper – ståstedsanalyser vgs. EY har erfaringer fra tilsvarende oppdrag i andre
Osloskoler, bl.a. fra Skoleutviklingsprosjektet (SKU) på utvalgte grunnskoler og fra et separat
oppdrag på Bjørnholt videregående skole våren 2017. I henhold til
oppdragsbeskrivelse/konkurransegrunnlag skal ikke EY gi pedagogiske råd eller anbefalinger,
men bistå med intervjuer, spørreundersøkelser, observasjon, workshop, osv. for å dokumentere
ansattes og elevers refleksjoner om situasjonen på skolen.
Den totale rammen for oppdraget til EY er 1,6 mill kroner, dvs. 2,7 % av den samlede
bevilgningen til Utviklingsløyper. Dette må også ses i sammenheng med utviklingen i
Utdanningsetatens samlede konsulentbruk fra 2015 og frem til i dag:
Tabell: Konsulentbruk i Utdanningsetaten i mill. kroner
2015 2016 2017
Drift 37,8 43,9 24,3
Investering 43,4 4,0 19,8
Sum 81,2 47,9 44,1
Kilde: Utdanningsetatens årsberetninger
Nedenfor følger svar på spørsmålene:
Spørsmål 1a
Tidligere byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl, ble medio november 2017 kjent
med at Utdanningsetaten ville engasjere konsulenter til å hjelpe skolene med kunnskapsinnhenting
(ståstedsanalyse) som del av byrådets satsing på Utviklingsløyper.
Fra tidligere var byrådsavdelingen kjent med at Bjørnholt videregående skole våren 2017, dvs. før
Utviklingsløyper ble lansert i forbindelse med bystyrets behandling av Revidert budsjett 2017,
hadde engasjert EY til å bistå med ståstedsanalyse. Dette oppdraget var en del av et lokalt
utviklingsarbeid som Utdanningsetaten og skolen selv hadde igangsatt for å møte utfordringer med
vold og uro, og ikke en del av byrådets satsing på utviklingsløyper.

3
Spørsmål 1b
Som jeg redegjør for ovenfor, ligger det innenfor Utdanningsetatens fullmakt å vurdere hvordan
oppdrag og bestillinger fra politisk ledelse skal følges opp. Som del av vurderingene skal
Utdanningsetaten også ta hensyn til andre sentrale føringer i Sak 1, tildelingsbrev og andre
styrende dokumenter, i dette tilfellet føringer om reduksjon av konsulentbruk. I denne konkrete
saken mente Utdanningsetaten at det var faglig forsvarlig å innhente ekstern bistand for å avlaste
skolene.
Spørsmål 1c
Det ligger innenfor Utdanningsetatens fullmakt å vurdere hvilke metoder og verktøy som er best
egnet i et utviklingsarbeid som Utviklingsløyper. Jeg kjenner ikke til Utdanningsetatens vurdering
av ulike verktøy, herunder Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse. Uansett hvilke metoder og
verktøy for kunnskapsinnhenting som benyttes, må det settes av tilstrekkelig med
kapasitet/ressurser på skolene. I denne konkrete saken mente Utdanningsetaten det var riktig å
avlaste skolene ved å hente inn ekstern bistand.
Spørsmål 2a
Jeg viser til mitt svar under spørsmål 1a.
Spørsmål 2b
Oppdraget Utviklingsløyper – ståstedsanalyser vgs ble kunngjort 08.11.2017. Kontrakten med EY
ble signert 27.11.2017.
Spørsmål 2c
Da byrådsavdelingen ble kjent med at Utdanningsetaten ville engasjere konsulenter til
kunnskapsinnhenting/ståstedsanalyser, ble Utdanningsetaten bedt om en nærmere redegjørelse.
Temaet ble diskutert i et møte med byrådsavdelingen 22.11.2017.
Spørsmål 3
Jeg viser til min redegjørelse ovenfor. Konsulentene fra EY skal ikke gi pedagogiske råd eller
anbefalinger til skolene. Jeg mener det er helt avgjørende at skoleledelsen, lærerne og elevene
sammen skal komme frem til løsninger for sin skole som del av et lokalt utviklingsarbeid. Jeg er
nå særlig opptatt av at det blir gode prosesser ute på skolene, der også elevsamarbeid og
systematisk kunnskapsinnhenting fra elevene sikres.
Spørsmål 4
Vedlagt følger følgende dokumenter:

4
 Oppdragsbeskrivelse/konkurransegrunnlag av 08.11.2017 for oppdraget Utviklingsløyper –
ståstedsanalyser vgs
 Usladdet versjon av tilbudet fra EY av 20.11.2017.
EY ønsket i forbindelse med en innsynsbegjæring at enkelte opplysninger om enhetspriser og
opplysninger om metodikk/arbeidsmetode/CV-er ble sladdet iht. forvaltningslovens §13 nr. 2
(forretningshemmeligheter). Jeg mener det bør være full åpenhet om alle forhold rundt bruk av
konsulenter i Osloskolen. Utviklingsarbeid på skolene skal ikke preges av
forretningshemmeligheter. Ut fra byrådets politikk om meroffentlighet har jeg derfor bedt
Utdanningsetaten om å foreta en ny runde med EY for å vurdere om deres tilbud kunne frigis.
Utdanningsetaten har på denne bakgrunn mottatt en usladdet versjon av tilbudet som følger
vedlagt.
Spørsmål 5
Jeg har bedt Utdanningsetaten fremskaffe opplysningene, og jeg ettersender disse så snart de
foreligger.
Inga Marte Thorkildsen
byråd for oppvekst og kunnskap
Godkjent elektronisk
Vedlegg: 1. Anskaffelse ståstedsanalyser Utviklingsløyper vgs nov 17.docx
2. Tilbud - Utviklingsløyper ståtedsanalyser vgs vFinal.pdf
Kopi til: Eivor Evenrud (R),
Vedlegg

Oslo kommune
Utdanningsetaten
MINIKONKURRANSE
"Utviklingsløyper –ståstedsanalyser vgs"

Side 1
1 INNLEDNING
Det vises til deres avtale med Oslo kommune v/Utdanningsetaten, skolegruppe G heretter
kalt oppdragsgiver, vedrørende konsulent- og rådgivningstjenester innenfor området
organisasjonsanalyse og organisasjonsutvikling. I avtalen skal det gjennomføres en
minikonkurranse mellom rammeavtalens tre leverandører ved avrop for oppdrag over NOK
50.000.
Oppdragsgiver innbyr herved til en minikonkurranse i forbindelse med oppdraget
”Utviklingsløyper – ståstedsanalyser vgs”.
2 OPPDRAGETS FORMÅL OG OMFANG
Byrådet har som ambisjon at minst 85 % av elevene på sikt skal fullføre og bestå
videregående opplæring. Det er betydelig variasjon i elevenes kompetanse ved inntak til
videregående opplæring og forskjeller skolene imellom når det gjelder deres bidrag til å
utjevne sosiale forskjeller. Grunnskolepoeng ved inntak til videregående opplæring er den
faktoren som sterkest predikerer frafall og gjennomføring
Det er 8 videregående skoler i Oslo som har svært mange elever med lave grunnskolepoeng
fra grunnskolen (her snitt lavere enn 3,5). Det er
 Stovner vgs
 Etterstad vgs
 Hellerud vgs
 Ulsrud vgs
 Bjørnholt vgs
 Hersleb vgs
 Persbråten vgs
 Holtet vgs
Mange elever på disse skolene trenger tettere faglig og sosial oppfølging for å kunne fullføre
og bestå videregående opplæring. I byrådets budsjettforslag for 2018 står følgende: Byrådet
vil i 2018 sette utvalgte videregående skoler inn i utviklingsløyper tilpasset den enkelte skoles
utfordringer. Skolene skal gjennom beste praksis utvikle kunnskapsbasert metodikk for å
bedre egen situasjon.
Utviklingsløypen kan omfatte:
 Ståstedsanalyse av situasjonen for skolen, og at det utarbeides en plan for
hvordan kritiske faktorer som skolemiljø og faglige resultater skal forbedres
 Tettere oppfølging fra Utdanningsetaten, bydelen og politiet
 Mulighet for mindre klasser, økt bruk av alternative læringsarenaer og andre
pedagogiske virkemidler
 Følge opp elevene i overgangen til lærebedrift

Side 2
 Et sterkere lag rundt elevene, med mulighet for flere miljøarbeidere, økt
ressurs
 i skolehelsetjenesten, NAV-veiledere, flere rådgivere og andre støttefunksjoner
 Gjennomføring av både sosiale og faglige aktiviteter, for eksempel ekstra
undervisning og eksamenskurs
Formål med anskaffelsen:
Oslo kommune ved Utdanningsetaten har som målsetting at flere elever skal fullføre og
bestå videregående utdanning med godt resultat. Det er behov for å bedre elevenes
læringsresultater og læringsmiljøet ved de utvalgte skolene gjennom å øke kvaliteten både i
innhold og struktur.
Skoleeiers innsats etter ståstedsanalysen skal organiseres som et 3-årig prosjekt der ulike
avdelinger i UDA sammen med skolen skal bidra over tid. Prosjektledelsen skal ligge sentralt i
UDA og prosjektleder skal rapportere til områdedirektør. Vi ønsker en beskrivelse av
organisering, planlegging (prosjektplanverktøy) og roller/ansvar for skoleeier og skoler. Det
er viktig at det konkret beskrives hvordan det kan gjennomføres ståstedsanalyser på 3 og 4
skoler i samme tidsperiode og hvilken kapasitet og kompetanse som må være til stede.
Det skal foretas 7 ståstedsanalyser med forslag til tiltak. (Det er allerede gjennomført
ståstedsanalyse på Bjørnholt vgs.) Analysen skal komplettere skolens og
utdanningsadministrasjonens kunnskap om og vurdering av skolens kvaliteter og
utfordringer. Analysen skal danne grunnlag for iverksetting av målrettede tiltak. Analysen
skal gå i dybden på utvalgte områder i tilknytning til innhold, strukturer og organisering av
opplæringen, ledelse på alle nivåer og trygt og stimulerende skole- og læringsmiljø:
 Ledelse på alle nivåer, herunder klasseledelse: Organisering av opplæringen.
Strategier. Oppfølgingskultur og strukturer for oppfølging av ledere, lærere,
assistenter og elever.
 Innhold i opplæringen: Praktisk pedagogisk gjennomføring. Kvalitet på
undervisningen. Tilpasset opplæring. Elevenes delaktighet.
 Elevatferd, bråk og uro: Identifisere elevatferd som forårsaker bråk og uro,
alvorlighetsgrad og mulige årsaker. Skolens håndtering og oppfølging.
 Andre forhold som avdekkes som kritiske for skolens kvalitet skal tas med i analysen.
Gjennomføring:
 Stovner vgs, Ulsrud vgs og Etterstad vgs oppstart 1.12.2017
 Persbråten vgs, Hersleb vgs, Hellerud vgs, Holtet vgs oppstart 1.3.2018
Den økonomiske rammen for anskaffelsen er stipulert til kr 1. 600 000.

Side 3
Vi ber inviterte leverandører levere et skriftlig tilbud der det går fram hvordan oppdraget
skal løses.
2.1 Oppdragsgivers kontaktperson:
Navn: Pål Sverre Riis
Tlf: 92483558
e-postadresse: pal.riis@ude.oslo.kommune.no
2.2 Fremdriftplan for minikonkurransen
Dato/uke Aktivitet
Uke 45 2017 Kunngjøring av minikonkurranse
20.11.17 kl 16 Tilbudsfrist
21.11.17l Tilbudsåpning
24.11.17 Valg av tilbud
27.11.17 Kontraktsinngåelse/oppstart
2.3 Avtalevilkår
For dette oppdraget vil følgende gjelde:
☐ Bistandsavtalen (SSA-B)
☐ Oppdragsavtalen (SSA-O)
3 INNLEVERING AV TILBUD
Tilbudet skal være skriftlig og undertegnet av person(er) som har fullmakt til å forplikte
leverandøren. Tilbudet skal avgis i lukket og nøytral forsendelse og være merket–
Minikonkurranse – ”Utviklingsløyper – ståstedsanalyse vgs”.
Tilbudet skal være på norsk og leveres i ett eksemplar.
Tilbudet skal leveres til:
Navn: Pål Sverre Riis
Adresse: Strømsveien 102, Postboks 6127 Etterstad 0602 Oslo

Side 4
3.1 Vedståelsesfrist
Leverandøren er bundet av tilbudet til 01.01.2018 etter tilbudsfristen angitt i pkt. 2.2.
3.2 Tildelingskriteriene
Tildelingen skjer basert på følgende kriterier:
Kriterium Vekt Dokumentasjonskrav
Pris 10 % Totalpris
Konsulentens kompetanse og
oppdragsforståelse
65 % Kompetanse dokumentert gjennom
CV-er eller tilsvarende samt
redegjørelse for hvordan
leverandøren ser for seg å løse
oppdraget
Leverandørens
tilgjengelighet/kapasitet
25 % Oversikt over personell som tilbys for
oppdraget

Minikonkurranse – «Utviklingsløyper - ståstedsanalyser vgs»
Oslo kommune
Utdanningsetaten
20. november 2017
Dette tilbudet inneholder metodebeskrivelser og annen konfidensiell informasjon som utelukkende er ment til bruk for presentasjon av vårt tilbud. Løsningsbeskrivelser, metode og
annet som her er beskrevet, er Ernst & Youngs eiendom og skal ikke overleveres andre eller benyttes uten vårt skriftlige samtykke.

Ernst & Young AS
Oslo Atrium, Postboks 20
0051 OSLO
Tlf.: +47 24 00 24 00
Faks: +47 24 00 24 01
www.ey.no
Oslo Kommune Utdanningsetaten v/Pål Sverre Riis
Ref: Minikonkurranse – ”Utviklingsløyper – ståstedsanalyser vgs”
Vi viser til deres utlysning med innbydelse til minikonkurranse i forbindelse med oppdraget ” Utviklingsløyper – ståstedsanalyser vgs”. Vi har
med dette gleden av å gi vårt tilbud på den etterspurte konsulentbistanden.
EY har svært gode forutsetninger for å gjennomføre dette oppdraget. Vi har bred kunnskap om Osloskolene etter å ha gjennomført en rekke
prosjekter i samarbeid med Utdanningsetaten (UDE). EY har de siste årene gjennomført en serie ståstedsanalyser, sist på Bjørnholt vgs
våren 2017. Funnene på Bjørnholt vgs vil gi et godt grunnlag i utviklingen av hypoteser for de syv skolene beskrevet i utlysningen.
Vi beskriver i dette tilbudet kort vår forståelse av oppdraget og presiserer at vårt tilbud kan tilpasses UDEs ønsker og behov. Utvikling av
videregående skoler i Oslo er et dagsaktuelt og meningsfylt arbeid som har skapt mye interesse internt blant våre konsulenter. Vi håper vårt
tilbud er i tråd med UDEs forventninger og kan forsikre om at vi vil gjøre vårt ytterste for å sikre en vellykket gjennomføring av oppdraget. Vi
vedstår oss tilbudet til 1. januar 2018 (eller lengre etter avtale).
Ved behov for ytterligere opplysninger ber vi UDE ta kontakt med undertegnede.
Oslo, 20. november 2017
Eirik Albrigtsen
Partner
Kontaktperson:
Eirik Albrigtsen
eirik.albrigtsen@no.ey.com
+ 47 414 75 944
2

Innhold
1
Prosjektorganisering 20-21
EYs ressurser 22-28
Vår forståelse av oppdraget 4-6
2 Ståstedsanalyse – innledende tanker 7-9
Gjennomføringsplan og tilnærming 10-193
4
5
Side
Økonomiske vilkår 29-306
Referanser 31-327

1 Vår forståelse av oppdraget

Vår forståelse av oppdraget (1 av 2)
UDE er en ambisiøs organisasjon på vegne av elever, foresatte og myndigheter og har som mål at flere elever
skal fullføre og bestå videregående utdanning med gode resultater.
På syv videregående skoler (Stovner, Etterstad, Ulsrud, Hellerud, Hersleb, Persbråten og Holtet) er det behov
for å bedre elevenes læringsresultater gjennom å øke kvaliteten i både innhold og struktur. Det har vært en økt
bekymring rundt den generelle utviklingen i områdene skolene ligger i/rekrutterer elever fra, og økt bekymring
knyttet til forholdene ved skolene. Skoleeier ønsker en prioritert og koordinert innsats for å sikre et trygt og
godt skole- og læringsmiljø og bidra til at skolenes bidrag til elevenes læring og læringsutbytte øker.
Med bakgrunn i ovennevnte problemstilling skal det foretas ståstedsanalyser av de syv videregående skolene,
med forslag til løsninger og tiltak. I tillegg skal det lages en beskrivelse av organisering, planlegging og
roller/ansvarsfordeling som skal bidra inn i skoleeiers innsats etter ferdigstillelse av ståstedsanalysene. Denne
analysen skal bidra til at skolens viktigste utfordringer blir identifisert, belyst og forankret i ledelsen og blant
lærerne og ansatte. Dernest skal det utvikles og iverksettes målrettede tiltak på utvalgte forbedringsområder for
skolen.
Vi forstår at de syv videregående skolene har et krevende elevgrunnlag med et stort antall lavtpresterende
elever, og et flertall av elevene har svake grunnleggende ferdigheter, norskspråklige utfordringer og relativt lavt
karaktersnitt fra grunnskolen.
Osloskolen er i kontinuerlig utvikling, har høye ambisjoner om
økte prestasjoner, og behovet er tydelig på syv av de
videregående skolene
2,7
2,1
2,7
3,33,53,6
0
1
2
3
4
Matematikk for
samfunnsfag 2
Engelsk skriftligNorsk hovedmål
skriftlig
Persbråten vgs
Oslo
Elevresultater 2016,
Studieforberedende eksamen – Vg3
60,965,169,5
80,278,877,2
0
50
100
2014 2015 2016
Persbråten vgs
Oslo
Utvikling i fullført og bestått
opplæring
5
Kilde: Minosloskole.no
Eksempel på resultater fra én av de syv skolene (Persbråten)

I tidligere ståstedsanalyser har EY identifisert utfordringer som
for eksempel mangelfull struktur i undervisningen og ikke god
nok helhetlig styring og ledelse
Vår forståelse av oppdraget (2 av 2)
EY har gjennom mange år som samarbeidspartner for Utdanningsetaten (UDE) tilegnet oss faktabasert- og
førstehåndskunnskap om svært mange av skolene i Oslo. Gjennom arbeid i prosjektene «Ståstedsanlyse
Bjørnholt vgs» i 2017, «Ståstedsanalyser» i perioden 2012-2015 ved om lag 15 ulike skoler, og i «Fullføre,
lære mer og bestå» i perioden 2008-2009, var våre konsulenter ute på skolene og gjennomførte intervjuer,
arbeidsmøter og kartlegginger hos både pedagogisk og administrativt personell. I tillegg har vi gjennom
erfaring fra en rekke andre prosjekter hos de ulike fagavdelingene i administrasjonen opparbeidet oss dyp
kunnskap om oppgaver, roller, leveranser, styring og grensesnitt på tvers og ut mot skolene.
Denne erfaringen og kunnskapen om Osloskolene og UDA gjør at vi vil raskt kunne komme i gang med å
identifisere de relevante og strategisk viktige utfordringer ved de syv skolene.
Vi vil ta med oss tidligere identifiserte utfordringer fra andre Osloskoler, særlig Bjørnholt vgs, inn i en
hypotesebank for dette prosjektet – som selvsagt må bekreftes eller avkreftes gjennom kartlegginger og
analyser spesifikt ved de forskjellige skolene.
Basert på vårt tidligere arbeid med ståstedsanalyser, og vår forståelse av Osloskolen for øvrig, har vi noen
innledende, overordnede hypoteser om utfordringer på de syv skolene:
1. Svakt elevgrunnlag og mange uønskede hendelser og kriminalitet
2. Ressurskrevende elevoppfølging med mange involverte
3. Ikke høy nok gjennomgående kvalitet på klasseledelse
4. Ikke nok systematisk forbedring av undervisningsopplegg gjennom året og fra år til år
5. Skolen har ikke tilgjengelig og god styringsinformasjon om utvikling av elevenes læring
6. Ledelsen preges av mye ad hoc-arbeid og lav gjennomføringsgrad av strategiske initiativer
6
EY konsulentene tilførte oss noe
nytt gjennom deres måte å
strukturere funn på og tok oss
gjennom det på en god måte
som skapte et felles og prioritert
grunnlag for videre arbeid.
-Rektor i Osloskolen
Ståstedsanalyse i regi av EY ga
oss verdifullt bilde av skolens
ulike utfordringer. Sammen
med konsulentene arbeidet vi i
plangruppen oss gjennom funn,
årsakene og utviklet tiltak. Jeg
opplevde at vi fikk samlet
plangruppen omkring noen
viktige områder innenfor både
ledelse, struktur og
undervisning
-Rektor i Osloskolen
’’
’’

2 Ståstedsanalyse –
innledende tanker

Ståstedsanalysene skal analysere ledelse, opplæring, elevatferd
og eventuelt andre forhold, og de skal gi et godt grunnlag for
økt læring på de syv skolene
Overordnet om ståstedsanalyse
UDE ønsker gjennom ståstedsanalyse å oppnå en mer faktabasert forståelse for variasjon i resultatene og
hva som kan gjøres for å stabilisere og forbedre prestasjonene i Osloskolene. Ståstedsanalysen skal ta et
helhetlig perspektiv i gjennomgangen av de forskjellige videregående skolene, identifisere problemer og
finne tiltak for å forbedre dagens situasjon.
Hovedmålet med alt skolearbeid og en ståstedsanalyse er å fremme læring for elevene, der de viktigste
driverne er god ledelse på alle nivåer inkludert klasseledelse, god opplæring (inkl. god pedagogikk og godt
faglig innhold) og god elevatferd. I tillegg kan andre forhold være viktige drivere.
God ledelse på
alle nivåer
Eksempel 2:
Godt samarbeid
med Politiet
Eksempel 1:
Godt samarbeid
med foresatte
Ønsket elevatferd
God pedagogikk
Godt faglig innhold
Mye læring hele tiden
Ledelse
ElevatferdAndre forhold
Skolekvalitet
 Mindre frafall
 Flere som gjennomfører
 Resultatforbedringer hos elevene
Opplæring
8

* Ben Levin, ”How to change 5000 schools – a practical and positive approach for leading change at every level” (2008).
Sentrale elementer i forbedringer og endringer i skolen *
1. Høye forventninger til alle elever
2. Sterke relasjoner mellom elev og voksne
3. Bred og engasjerende læreplan
4. Effektive undervisningsprosesser i alle klasserom
5. Tilbakemeldinger fra elever for å forbedre
undervisningsprosessene
6. Tidlig støtte til elever med særskilte behov
7. Godt samarbeid med foresatte, samfunn, organisasjoner og
næringsliv
• ”Å bygge noen felles standard
undervisningsmetoder i skolen er fullt mulig, og har
vist seg meget effektivt”
• ”Lærere har arbeidet sammen om å dele gode
praksiser, sammen med fageksperter og med
prosesstøtte fra ledere…
• …og arbeidet har vist meget god effekt hos elevene
på relativt kort tid”
• ”Å lage strukturer for undervisningsprosesser kan
ses som støtte for kreativitet og innovasjon”
Skoleforskning sto sentralt da EY og UDE utviklet
ståstedsanalysene i 2012, og metoden videreutvikles
kontinuerlig med inspirasjon fra akademia
Akademiske referanser
Da UDEs toppledelse og EY sammen etablerte intensjon, fokus og struktur for ståstedsanalysene i
2011/2012, så man til akademia for gode erfaringer med forbedringer i skole. Spesielt innenfor selve
undervisningsprosessene er det dokumentert gode effekter med å arbeide med felles standarder som
utvikles og deles på strukturert måte. Vi anbefaler at dette tankesettet fortsatt står sentralt i de
kommende ståstedsanalyser.
Hatties top 10 læringsstrategier
6. Teaching Problem
Solving Skills
7. Reciprocal Teaching
8. Mastery Learning
9. Concept Mapping
10. Worked Examples
1. Direct Instruction
2. Note Taking & Other
Study Skills
3. Spaced Practice
4. Feedback
5. Teaching Metacognitive
Skills
9

3 Gjennomføringsplan og
tilnærming

Vi foreslår at hver skole har samme overordnede prosjektplan
med fire faser med konkrete formål, aktiviteter og tre
hovedworkshops med bred involvering
Fase 1:
Mobilisering
Fase 2:
Kartlegging av nåsituasjon
Fase 3:
Analyse
Fase 4:
Tiltak
Aktiviteter
► Holde
oppstartsmøte
► Avklare omfang
samt prioritet
mellom skolene
► Avklare ressurs-
tilgjengelighet
på skolene
► Detaljplanlegge
prosjektet (bl.a.
booke
intervjuer og
workshops)
► Gjøre
risikoanalyse
► Intervjue ledelse, lærere, elever og
verneombud og andre utvalgte
► Observere ledelse (f.eks.
ledermøte), opplæring og
elevatferd
► Gjennomføre spørreundersøkelse
med ansatte og ev. elever
► Oppsummere observasjon,
intervjuer og spørreundersøkelser
► Vurdere ledelse, opplæring og
elevatferd og andre forhold
Workshop #1
► Presentere funn
► Identifisere, prioritere og enes om
skolens utfordringer
► Gjøre oppfølgingsarbeid fra
workshop #1
► Analysere ytterligere
innsamlede data
Workshop #2
► Presentere funn
► Identifisere årsaker og
rotårsaker til problemene
► Strukturere årsaksanalyse gjort
i workshop #2
► Kvalitetssikre årsaksanalysen
Workshop #3
► Identifisere kortsiktige og
langsiktige løsninger og tiltak
► Prioritere løsninger og tiltak
(gitt innsats og effekt)
Avsluttende arbeid
► Starte forankring av løsninger
og tiltak hos ledelse og ansatte
► Produsere sluttrapport i
PowerPoint
► Gi innspill til
prosjektorganisering etter
ståstedsanalyse
WS #1
Problemer og
årsaker
WS #2
Rotårsaker og
ønsket tilstand
WS #3
Tiltak
Formål
Sette retning
for prosjektet
Identifisere og forstå
problemene
Finne årsaker til
problemene
Identifisere de beste
løsningene/tiltakene
Workshops
Overordnet prosjektplan per skole
11

12
Vi foreslår at ståstedsanalysene kjøres i parallell, fordelt på to
«bølger» av skoler slik av framdriftsplanen er lik for alle skolene
i hver bølge
2017 2018
des jan feb mar apr
49 50 51 52 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17Aktivitet
4. Tiltak
1. Mobilisering
3. Analyse
Påskeferie
2. Kartlegging
1. Mobilisering
4. Tiltak
3. Analyse
2. Kartlegging
Juleferie
Bølge 1
• Stovner vgs
• Ulsrud vgs
• Etterstad vgs
Bølge 2
• Persbråten vgs
• Hersleb vgs
• Hellerud vgs
• Holtet vgs
EY foreslår at ståstedsanalysene fordeles på to prosjektbølger. «Bølge 1» består av de tre skolene Stovner, Ulsrud
og Etterstad vgs, mens «bølge 2» består av Persbråten, Hersleb, Hellerud og Holtet vgs. Fordeling av tidsbruk
mellom skolene bestemmes i fase 1 «mobilisering» i samarbeid med prosjekteier.
EYs operative prosjektleder har ansvar for arbeidet og framdrift for alle skolene i begge bølgene, mens EYs
analytikere vil spesialisere seg på enkeltskoler. EYs ressurser i prosjektet vil møtes hyppig for å samkjøre, avklare
og kontinuerlig forbedre tilnærming og tilpasning mot hver enkelt skole.
Ved å kjøre ståstedsanalysene i parallell sikrer vi fleksibilitet i samarbeidet med interne ressurser ved de forskjellige
skolene, som blir avgjørende for et vellykket prosjekt. Eksempelvis vil Stovner, Ulsrud og Etterstad ha mobilisering
(fase 1) samtidig, kartlegging (fase 2) samtidig, analyse (fase 3) samtidig og tiltak (fase 4) samtidig.
Hver røde diamant i tidsplanen representerer henholdsvis tre («bølge 1») og fire («bølge 2»)
workshops
Overordnet prosjektplan for de syv skolene

A3 (systematisk problemløsing)Spørreundersøkelser basert på
innledende hypoteser
Observasjon av undervisning i
klasserom
WorkshopsVurdering læringstrykk og
klasseledelse
Intervju av bl.a. skoleledere og -lærere
13
EY har en rekke skoletilpassede ståstedsanalyseverktøy samt
generell forbedringsmetode klar til bruk
Metode – verktøy
EY har gjennom tidligere ståstedsanalyser en rekke gode verktøy som vil bli benyttet i gjennomføringen
av prosjektet. Under følger et utvalg av de metodene vi ønsker å benytte i gjennomføringen av denne
ståstedsanalysen.
Det overordnede og viktigste verktøyet vil være A3 – systematisk problemløsning.
Intervjukategorier
• Styring og ledelse
• Planlegging og
gjennomføring av
undervisning
• Læringsmiljø
• Utvikling av
kompetanse/
medarbeidere
Eksempler på
observasjoner
• Klasseledelse
• Antall elever som
følger med
• Oppstart av time
• Bråk og uro
• Avslutning av time
• Ledelsen og utvalgte
lærere og ansatte
deltar for å
diskutere
utfordringer,
årsaker og tiltak
• EY fasiliterer
Systematisk
problemløsning
1. Identifisere
problem og årsak
2. Rotårsaker og
ønsket tilstand
3. Utarbeidelse av
tiltak
Mulige mottakere
• Ledere
• Lærere
• FAU-representanter
• Elever
• Andre
samarbeidspartnere
Etter ønske og behov
Undervisningseffekten
• Klasseledelse -
input
• Læringstrykk –
output
• Forstå hvorfor det
er stor variasjon i
undervisningen

14
Vi har lang erfaring med det globalt anerkjente problemløsings-
verktøyet A3, og foreslår at det brukes i dette prosjektet
Metode – problemløsingsverktøyet A3
I vårt tidligere arbeid med ståstedsanalyser i Osloskolene har strukturert problemløsning vært en sentral
del av prosjektet. Metoden har vært strukturert etter problemløsningsverktøyet «A3», som legger vekt
på å analysere seg frem til spissede problemstillinger og rotårsaksanalyser sammen med de ansatte.
Gjennom forløpende kritiske analyser, forløpende diskusjon og involvering økes sannsynligheten for at
man identifiserer og jobber med de riktige problemene og dermed også utvikler løsninger som tilpasset
skolens behov og problemer.
A3-verktøyet bidrar til å:
• Strukturere forbedrings- og problemløsningsarbeidet
• Gi visuell oversikt over problemer, rotårsaker, ønsket situasjon og tiltak
• Fokusere på endelig problemløsning og ikke brannslukking
• Arbeide faktabasert med problemer i organisasjonen, både kvantitativt og kvalitativt
• Fokusere på sak/prosess og ikke person, samt å tenke kontinuerlig forbedring
1 Definere problem,
konsekvenser og
nåsituasjon
2 Spisse problem og gjøre
rotårsaksanalyse
3
Beskrive fremtidig
situasjon og mål
4
Lage overordnet
handlingsplan
• Tiltak
• Ansvarlige
• Frister og status
Detaljert handlingsplan lages
etter ståstedsanalysene.
Illustrasjon av A3-verktøy

Organisasjons-/ledelsesstruktur
Operativ styring
Styrings-
informasjon
Ledelsesatferd
Eksempler på vurdering av struktur
• Hensiktsmessig organisasjonskart?
• Er roller/ansvar formålstjenlig satt opp?
• Er møtestrukturen hensiktsmessig?
• Er teammål «SMARTE»?
• God struktur for oppfølging/ rapportering?
• Er timeplaner hensiktsmessige?
Eksempler på vurderinger av operativ styring
• Er pedagogisk- og klasseledelse hensiktsmessig?
• Er det god fremdrift i prosjekter/tiltak på skolen?
• Beslutninger tatt til rett tid og av riktige personer?
• Prioriterer lederne godt?
• Oppnår man forankring?
• Samsvar mellom strategisk plan og styring i
hverdagen?
• Kontinuerlig og systematisk problemløsing?
• Er møtene effektive?
• Har skolen egnet kapasitetsstyring?
• Delegeres det på hensiktsmessig måte?
• Bidrar ledere til kompetanseutvikling?
Eksempler på vurderinger av styringsinformasjon -
foreligger følgende, og er dokumentene gode?
• Visjon, verdier og strategi (strategisk plan)
• Hovedmål og delmål
• Satsingsområder og prinsipper
• Budsjett
• Nøkkeltall / måltall
Eksempler på kortsiktige resultater
• God undervisning
• Mindre uønskede hendelser
• Mindre fravær
Eksempler på lang sikt-resultater
• Flere fullfører skolegang
• Flere får bedre resultater
Eksempler på vurderinger av ledelsesatferd
• Er skoleledernes motiveringsevne god?
• Er det et godt samarbeidsklima mellom
skolelederne?
• Er det tillit mellom ledere og ansatte?
• Stikkord: integritet, ærlighet, trygghet i
jobben, rettferdighet, begeistring, mestring
Ledelse på alle nivåer skal analyseres med vekt på styringsinfo,
struktur, styring og atferd
Metode – ledelse på alle nivåer
Basert på A3-metoden foreslår vi følgende fremgangsmåte: 1. Kartlegge dagens situasjon, 2. Identifisere
problemer, 3. Forstå årsaker til problemene og 4. Finne tiltak.
Modellen under bør brukes som inspirasjon til å kartlegge dagens situasjon samt identifisere problemer.
Spørsmålene og temaene under er eksempler som bør følges opp via intervjuer, observasjon og ev.
spørreundersøkelse og danne grunnlag for analyse.
Ledelses-
resultater
15

Opplæring analyseres med vekt på forberedelse, gjennomføring
og oppfølging
Metode – opplæring
Basert på A3-metoden foreslår vi følgende fremgangsmåte: 1. Kartlegge dagens situasjon, 2. Identifisere
problemer, 3. Forstå årsaker til problemene og 4. Finne tiltak.
Modellen under bør brukes som inspirasjon til å kartlegge dagens situasjon samt identifisere problemer.
Spørsmålene og temaene under er eksempler som bør følges opp via intervjuer, observasjon og ev.
spørreundersøkelse og danne grunnlag for analyse.
Denne fremgangsmåten har vi benyttet ved tidligere ståstedsanalyser, og vi har allerede utviklet intervju- og
observasjonsskjemaer som kan anvendes i denne prosessen.
1. Forberedelse av
undervisning
3. Oppfølging av
undervisning
2. Gjennomføring av
undervisning
• Tidsbruk for læreren
• Effektivitet og systematikk i
prosess
• Verdiskaping for lærerne
• Eventuelt dobbeltarbeid
• Tydelig og gjennomtenkt
strategi for det pedagogiske
opplegget
• Utarbeidet alternative
opplegg til ulike grupper av
elever
• Oppfølgning av elever med
spesielle behov og vanlige
elever
• Hvilken innsikt lærer har om
den enkelte elev
• Tillitsforhold mellom ulike
elever / elevgrupper og lærer
• Tid lærere bruker og hvorvidt
prosessen er effektiv og
systematisk
• Hvordan læreren samarbeider
med foresatte om
elevoppfølging
• Samarbeid med eksterne
aktører som PPT, BUP og
andre
• Kvalitet på klasseledelsen
• Kvalitet på selve
undervisningen og
formidlingen (omsetter
planene fra forberedelsen)
• Grad av tilpasset opplæring til
den enkelte elev
• Grad av delaktighet og
aktivitet blant elevene
• Variasjon og drivere for ro,
orden og arbeidsmiljø i timen
• Bruk av tilbakemelding og
fokus på kontinuerlig
forbedring
• Overholdelse av
opplæringslova §3-12 og §5-1
Læringsplaner,
ambisjoner mv.
Lærings-
resultater
16

Elevatferd analyseres i og utenfor opplæringskontekst
Metode – elevatferd
Basert på A3-metoden foreslås fremgangsmåten under. Spørsmålene og temaene under er eksempler
som bør følges opp via intervjuer, observasjon, dokumenterte hendelser* og ev. spørreundersøkelse og
danne grunnlag for analyse.
• Hvilke(n) typer (se grå boks)
uønsket elevatferd er det mest
av?
• Når (hvilke dager, når på
dagen) oppstår bråk og uro?
• I hvilke(t) fag og tema oppstår
det uønsket elevatferd?
• I hvilke(n)
undervisningsform(er) oppstår
bråk og uro?
• Samtidig med hvilken
lærertilnærming oppstår
uønsket elevatferd?
• På hvilke(t) trinn og klasse(r) er
det bråk og uro?
• I hvilke(n) del(er) av skolen
oppstår uønsket elevatferd?
• I hvilke(t) klasserom oppstår
bråk og uro?
• Er det ofte andre involverte?
• Hvor stor konsekvens for
læringen har uønsket
elevatferd, bråk og uro?
► Direkte konsekvens for
andre?
► Tap av undervisning for
andre?
► Andre konsekvenser?
• Hvor ofte skjer bråket og
uroen?
• Er håndteringen (samtale med
eleven, tap av privilegium, time-
out etc.) hensiktsmessig?
• Hvor god er umiddelbar (inkl.
alternativkost) og langsiktig
effekt?
• Løses årsakene til den
uønskede elevatferden?
• Brukes riktig grad av ressurser?
• Hvilke tiltak bør gjøres på kort
og lang sikt for å senke antall
alvorlige tilfeller av uønsket
elevatferd?
• Hvilke tiltak bør gjøres på kort
og lang sikt for å bedre
håndtering og oppfølging?
1. Kartlegging av uønsket
elevatferd, bråk og uro
4. Vurdering av skolens
håndtering og oppfølging
(tiltak)
2. Vurdering av alvorlighet
(problemidentifikasjon)
• Hva er årsaken(e) til de største
problemene?
• Hva er rotårsakene til de
største problemene?
3. Årsaksanalyse på
problemer
• Mobbing
• Stjeling
• Uakseptabel språkbruk
• Fysisk plaging/slåssing
• Narkotika- og våpenbesittelse
Eksempler på uønsket elevatferd, bråk og uro
• Forstyrrelser (f.eks. støy) for andre
• Nekte å følge beskjed
• Materielle ødeleggelser
• Forsentkomming
• Muntlig krangling
* EY forutsetter tilgang til dokumenterte hendelser på alle skoler i relevant tidsperiode.
17

A3-metoden brukes også for å analysere eventuelle andre
forhold
1. Kartlegging av dagens
samarbeid
4. Tiltak
2. Vurdering av dagens
samarbeid
(problemidentifikasjon)
3. Årsaksanalyse på
problemer
• Hvem samarbeides det med?
• Hva er dagens mål med
samarbeidet med foresatte og
andre aktører?
• Når / hvor ofte samarbeides
det?
• På hvilke temaer samarbeides
det?
• Hvordan samarbeides det
(hvordan er prosessen)?
• Fører samarbeidet til
måloppnåelse?
• Brukes det passelig
ressursbruk?
• Prioriteres ressursbruken i
henhold til kompleksitet og
effekt?
• Hva fungerer godt med
samarbeidet i dag?
• Hva er problemene med
samarbeidet i dag?
• Hvordan bør samarbeidet
være?
• Hva er gode kortsiktige og
langsiktige tiltak for å bedre
samarbeidet?
• Hvilke tiltak er de beste?
• Hva er årsaken(e) til
identifiserte problemer?
• Hva er rotårsakene til de
identifiserte problemene?
Metode – andre forhold (ved behov – f.eks. skolens samarbeid med andre)
Basert på A3-metoden foreslås fremgangsmåten under. Spørsmålene og temaene under er eksempler
som bør følges opp via intervjuer, observasjon og ev. spørreundersøkelse og danne grunnlag for analyse.
• Foresatte/FAU
• Politiet
• PPU
• BUP
• UDE for øvrig
• Lokale biblioteker
Eksempler på samarbeidsaktører
• Lokale idrettsanlegg
• Ungdomsklubber
• Lokale prosjekter og
initiativer
• Bydelen
• Andre skoler
18

Et tett samarbeid mellom EY og de syv skolene er avgjørende
for et vellykket prosjekt
Planlegging av prosjektet må ta hensyn
til fridager, eksamensperiode etc. for å
sikre en vellykket fremdrift
Kritiske suksessfaktorer i prosjektet
Det er viktig med et tett og aktivt samarbeid mellom de syv skolene og EY gjennom hele prosjektperioden for
å sikre en vellykket gjennomføring av prosjektet.
Ledelsen må skape entusiasme rundt
forestående forbedringer
Prosjektet må hele tiden ha eleven og
elevens læring i fokus
Interne ressurser i prosjektet må
avsette nok tid
Det må være tid til refleksjon underveis
Prosjektet må få tilgang på nødvendig
informasjon fra de syv skolene
Prosjektet må ha sterk forankring i
skolenes ledelse og de må vise eierskap
til prosjektet
Organisasjonen må selv eie prosjektet
og være aktivt involvert i arbeidsmøter
EYs tidligere utviklet metode og
rammeverk må tilpasses hver enkelt
skole
De interne ressursene må representere
en bredde av interessentene på de syv
skolene
19

EY foreslår én prosjektgruppe per skole, en felles referansegruppe og
eventuelt en prosjektkoordinator
21
Prosjektorganisering
Et vellykket prosjekt krever tett samarbeid mellom nøkkelressurser fra de syv skolene og EY. For å sikre
eierskap og forankring, anbefaler EY bred deltagelse fra skolene i intervjuer og workshoper. Foreslåtte
roller og ansvar under bør diskuteres i detalj og fastslås på starten av prosjektet, i fase 1 «mobilisering».
Prosjekteier
(Pål Riis - UDE)
Prosjektledelse
(EY)
Referansegruppe
(eksterne deltakere** )
Prosjektgruppe
(Stovner vgs)
Prosjektgruppe
(Etterstad vgs)
Prosjektgruppe
(Ulsrud vgs)
• Ledergruppen
• Utvalgte lærere
• Rådgiver/sosial-
lærer
• Verneombud
• Fagforenings-
representant
• EY-analytiker
• Prosjekt-
koordinator*
• Andre?
Forslag til organisering for «bølge 1». Tilsvarende
organisering vil være gjeldende for «bølge 2».
Prosjektleder
► Lede prosjektet
► Være ansvarlig for metode
► Intervjue
► Lede workshopene
► Kvalitetssikre arbeid i prosjektet
samt prosjektets sluttrapport
Analytiker
► Observere
► Intervjue
► Analysere
► Forberede workshops
► Utarbeide spørreundersøkelse
► Utarbeide sluttrapport
Prosjekteier – Pål Riis (UDE)
► Ta stilling til anbefalinger
► Være formell beslutningstaker
► Følge opp overordnet fremdrift
Prosjektgruppe (per skole)
Alle:
► Delta i workshoper
► Hjelpe EY ved behov
Representant i skoleledelsen
► Koordinere internt
► Sørge for forankring, involvering og
interessenthåndtering
► Tilrettelegge for at EY og
prosjektgruppen kan jobbe effektivt
Referansegruppe (eksterne deltakere**)
► Diskutere og sammenligne
utfordringer og problemstillinger på
tvers av skolene
► Gi innspill og råd til andre skolers
ståstedsanalyser
Prosjektkoordinator* UDA
► Representere prosjekteier i prosjektet
► Bidra i prosjektgruppearbeidet
► Koordinere ved behov
* Denne rollen avklares med prosjekteier
gitt behov og kapasitet
ANSVAR HOS UDE / SKOLENE
EYs ANSVAR
Prosjektkoordinator*
(UDA)
** én skoleleder fra Bjørnholt, én skoleleder fra hver av skolene i «bølge 2», direktør ADP, én til to andre områdedirektører
(sammensetning av referansegruppe avklares med prosjekteier)
* avklares med prosjekteier gitt behov og kapasitet
• Ledergruppen
lærer
• Verneombud
• Fagforenings-
representant
• EY-analytiker
• Prosjekt-
koordinator*
• Andre?
• Ledergruppen
lærer
• Verneombud
• Fagforenings-
representant
• EY-analytiker
• Prosjekt-
koordinator*
• Andre?

EYs ressurser kjenner Oslo Kommune og Utdanningsetaten
svært godt og har omfattende erfaring med ståstedsanalyser
► EY har gjennomført ståstedsanalyser ved 15 skoler over en rekke år. I tett samarbeid med etaten har vi hatt
sterkt fokus ikke bare på gjennomføring av analysene, men også på kontinuerlig forbedring og tilpassing av den
metodiske tilnærmingen. Sentralt i vår metodikk er et tett samarbeid med områdedirektørene i UDE.
► EY har erfaringer og kompetanse på organisasjonsevalueringer og organisasjonsutvikling – i ulike offentlige eller
politisk styrte organisasjoner og private virksomheter av ulik størrelse. EY har en egen enhet med rådgivere som
jobber spesialisert med organisasjonsutvikling og vi har gjennomført en rekke slike prosjekter. Blant annet har vi
tidligere bistått ADP og det nylige gjennomførte prosjektet i vurdering av administrative støttefunksjoner på
skolene i 2015/16.
► EY har en gjennomarbeidet metodikk og struktur for organisasjonsanalyse og – utvikling som vi kontinuerlig
videreutvikler slik at vi kan tilby våre kunder de beste løsningene og tilnærmingen er betydelig utviklet de siste
årene. Der det er relevant trekker vi inn erfaringer fra andre sektorer og bransjer som tilpasses skolesektoren.
EY har utprøvd metodikk
og betydelig erfaring fra
ståstedsanalyser på 15
skoler i Oslo
► EY har lang erfaring med Oslo kommunes mange virksomheter – bydeler, etater og kommunale foretak – gjennom
en rekke oppdrag de siste årene. Vi har i en rekke anledninger bistått kommunen med prosjektledelse,
prosjektstøtte, Lean/prosessforbedringer, tekniske løsninger, økonomi, IKT-strategi og sikkerhet,
organisasjonsutvikling og endringsledelse med mer.
► Vår kjennskap til både Oslo kommune generelt, og Utdanningsetaten spesielt, vil være en styrke i dette
oppdraget. Vi kjenner skolesektorens mål, kultur, systemer og rammebetingelser godt fra en rekke oppdrag de
siste årene.
EY og tilbudte ressurser
kjenner Oslo Kommune
og Utdanningsetaten
svært godt
23
Hvorfor velge EY?

EYs ressurser
Vårt team tilbyr rådgivere med lang erfaring fra arbeid hos ulike deler av UDE, spesifikk erfaring fra skoler, i tillegg
til dybdekompetanse innen forbedringsarbeid. Våre ressurser er 100 % tilgjengelige til å fylle sin rolle slik vi har
beskrevet i tilbudet. Se for øvrig kapittel 6 «Økonomiske vilkår».
EYs team har dybdekompetanse på ståstedsanalyser, og meget
god kjennskap til UDE og skolene i Oslo
Nicolay Line Holm
Eirik har solid erfaring fra skolesektoren. Han har ledet en rekke
endringsprosjekter for Utdanningsetaten i Oslo kommune.
Prosjektene har spent seg fra utvikling av mål og strategier, til støtte
av implementeringstiltak for skoleeier og analyser og støtte til
forbedringer på utvalgte skoler i Oslo (skoleprosjektet).
Thomas har doktorgrad i psykologi, og erfaring fra omfattende
endringsprosesser, leder-, team- og medarbeiderutviklings-
programmer og konflikthåndtering. Han har bistått UDE med
kartlegging av adm. oppgaver, ressurser og kompetanse, og
enkeltskoler med konflikthåndtering og arbeidsmiljøproblematikk.
Operativ prosjektleder – Paal Anker-Nilssen
Tilgjengelighet ila uka: Fullt ut
Antatt arbeidsmengde per uke: ca. 20 timer
Paal har seks års erfaring fra prosjekter i offentlig og privat sektor
samt fagforeninger. Han har spesialisert seg mot
prosessforbedring, problemløsing, kontinuerlig forbedring og
endringsledelse. Paal har erfaring fra ståstedsanalyse og
utviklingsløype på Bjørnholt vgs, organisasjonsgjennomgang av
PPT og ADP samt evaluering av karriereenhetene
Ansvarlig prosjektleder – Monica Engen
Tilgjengelighet: I stor grad
Antatt arbeidsmengde per uke: ca. 6-8 timer
Monica har erfaring fra ståstedsanalyser og prosjekter innen
prosessforbedring, endring og kartlegging i både offentlig og privat
sektor. Hun har lang erfaring fra arbeid for UDE, der hun har vært
sentral i EYs bistand til ståstedsanalyser på flere skoler, evaluering av
karriereenhetene og ressurskolene, i oppstarten av prosjektet Proff, i
bistand til PED, ASA, VO Servicesenteret og Psykisk helse (EFP)
Ekspertressurs – Thomas Hansen
Tilgjengelighet: I stor grad
Antatt arbeidsmengde per uke: Bistår etter behov
Ansvarlig partner – Eirik Albrigtsen
Tilgjengelighet: I middels grad
Antatt arbeidsmengde per uke: Bistår etter behov
Analytikere – EY velger ut to av konsulentene per bølge
Tilgjengelighet: Fullt ut
Antatt arbeidsmengde per uke: ca. 70-80 timer
Ingvild Eng Elisabeth Aasbøe Synne Mari Pedersen
• Konsulent i avdelingen
Supply Chain and
Operations
• Erfaring med
prosjektstyring og
prosesskartlegging i
flere prosjekter i
offentligsektor
• Arbeidserfaring fra
mottaksskole i Arendal
• Seniorkonsulent i
avdelingen People Advisory
Services
• Master i ledelse- og
organisasjonspsykologi
• Erfaring fra prosjekter i
organisasjonsutvikling fra
både linjen og som
konsulent
• Seniorkonsulent i
avdelingen Supply Chain
and Operations
• Erfaring fra både offentlig
og privat sektor med
hovedfokus på
prosesskartlegging og
prosessforbedring gjennom
Lean/kontinuerlig
forbedring og A3-metodikk
• Konsulent i avdelingen
Customer Strategy
• Ressurs i prosjektet
«Ståstedsanalyse
Bjørnholt vgs»
• Erfaring fra diverse
analyseprosjekter i
både privat og
offentlig- samt
kommunalsektor
244

► Monica er Director i EYs rådgivningsenhet. Hun har
omfattende erfaring fra en rekke prosjekter innenfor
prosessforbedringer, organisasjonsutvikling, operasjonelle
forbedringer og effektiviseringer i både offentlig og privat
sektor, fra analyser og design til implementering og
gevinstrealisering. Hun har også lang erfaring innen
prosjektledelse.
► Monica har en bred industri/ produksjonserfaring og har
blant annet gjennomført flere Lean
prosessforbedringsprosjekter i et av Norges største
industriforetak.
► Monica har en MBA fra SDA Bocconi i Italia og the Wharton
School i USA og er sivilingeniør innen kjemi og industriell
økonomi fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
(NTNU).
► Monica har i dag ansvaret for oppfølgingen av
Utdanningsetaten, Renovasjonsetaten og Plan- og
bygningsetaten i Oslo kommune
Monica Engen
Director
Mobil: +47 95 05 29 98
E-mail: monica.engen@no.ey.com
CV – Monica Engen
Oslo kommune, Utdanningsetaten
► Prosjektleder i strategisk utviklingsarbeid, kalt
ståstedsanalyser, for å forbedre resultater på utvalgte
skoler i Oslo. Arbeidet omfattet endringer i struktur av
undervisning, virksomhetsstyring og drift,
ledelsesprosesser og forvaltning av kompetanse. Sentralt
står utvikling og spredning av «beste praksis» for å
redusere variasjon i undervisning.
► Prosjektleder for organisasjonsgjennomgang i ADP med
kartlegging og forslag til forbedringer knyttet til levering
på sentrale HR-tjenester til skolene, samt bedre intern
drift knyttet til daglig prosjektledelse og fremdrift,
organisering og roller. Prosjektet resulterte i endret
organisering og tiltak for høyere produktivitet i avd.
► Prosjektleder i evalueringsarbeidet av karriereenhetene
for rådgivingstjenesten i EFP og ressurskolene i FAG
► Prosjektleder i Utdanningsetaten i omstillingsprosjekt på
servicesenter for voksenopplæringen med formål om å
oppnå en bedre og mer effektiv mottaksenhet av elever.
Arbeidet har ført til bla. mer effektive arbeidsprosesser
og mer prestasjonsstyrt ledelse. Tiltakene omfattet bla.
ny ressursstyring , nytt verktøy for helhetlig mål- og
resultatstyring og standardisering av arbeidsprosesser.
► Prosjektleder i Utdanningsetaten for å styrke
samhandling i toppledelsen og økt kvalitet og effektivitet i
pedagogisk avdeling, PED. Det ble implementert konkrete
tiltak på struktur, innhold, form og oppfølging på
utviklingsarbeid og samhandling i etaten. Prosjektet
designet ny organisering.
► Prosjektleder for støtte til prosjektet PROFF der et 3-årig
løp for å redusere frafall fra vgs ble igangsatt med
analyser av status og evalueringer av pågående tiltak
Oslo kommune, Bymiljøtetaten
• Prosjektleder på forbedringsprosjekt innenfor drift av
vei og park i etaten, der man gjennomgår leveranser,
prosesser, organisering, kontrakter og
leverandørsamarbeid for å identifisere forbedringer som
gir mer kostnadseffektiv drift og bedre tjenester i byen
Oslo kommune, Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel
► Prosjektleder for evaluering av byrådsavdelingens
arbeid siste 4 år knyttet til måloppnåelse,
virksomhetsstyring og ledelse, samt identifisering av
utviklingsområder.
Oslo kommune, Renovasjonsetaten
► Prosjektleder for etatens satsing på Lean og kontinuerlig
forbedring som arbeidsmetode og bygging av « beste
praksis» på forbedringer. Hun ledet de første
prosjektene med analyser, utvikling og implementering
av forbedringstiltak på flere områder bla. knyttet til nye
arbeidsprosesser i drift av avfallshåndtering og i
saksbehandling der de kan vise til konkrete forbedringer i
form av mer effektiv drift (bla. over 50% kortere
ventetid), kortere gjennomløpstid for publikum (ca 35%
reduksjon i tid) og høyere kvalitet i tjenestene
Oslo kommune, Plan og bygningseten
► Prosjektleder for etatens Lean-arbeid i Teknisk avdeling
for å redusere saksbehandlingstid og øke kvaliteten i
saksbehandling av seksjoneringssaker. Prosjektet har
etablert prosesser og kultur for kontinuerlig forbedring
gjennom bla. opplæring i problemløsingsteknikker og
struktur for gevinster. Prosjektet kan vise til betydelig
forbedringer i saksbehandlingstid; snitt 45 dager ned fra
210 dager.
Referansepersoner:
 Astrid Søgnen - Etatsdirektør Utdanningsetaten
 Patrick Stark– Ass. Direktør Utdanningsetaten
 Pål Riis – Områdedirektør Utdanningsetaten
 Walter Frøyen – Direktør APS/PPT
 Harald Øvland– avdelingsdirektør Utdanningsetaten ASA
 Mararet Westgaard - avdelingsdirektør Utdanningsetaten EFP
 Kjetil Storaas Hansen– Driftsdirektør Bymiløetaten
Nøkkelkompetanse
► Prosessforbedringer og Lean metode
► Organisasjonsutvikling
► Endringsledelse
► Utvikling og implementering av strategi
► Styring og ledelse
► Prosjektledelse og –administrasjon
► Analyse, evaluering og problemløsing
► Coaching og opplæring av ledere og medarbeidere
► Meget gode samarbeidsevner
► Bred erfaring fra offentlig sektor
Bakgrunn Relevant erfaring (utvalg) Relevant erfaring (utvalg)
Ansvarlig Prosjektleder
255

► Paal har seks års erfaring fra prosjekter innen
forbedringsarbeid og endringsledelse i offentlig og privat
sektor samt fagforeninger. Han har spesialisert seg mot
prosessforbedring, Lean, problemløsing, bygging av kultur
for kontinuerlig forbedring og endringsledelse. Paal har
vært prosjektleder på en rekke prosjekter og har veiledet
flere ledere og ledergrupper i ulike virksomheter.
► Paal er siviløkonom fra NHH med spesialisering i
makroøkonomi, har en mastergrad i internasjonal ledelse
fra CEMS og har gått bachelor i internasjonale studier samt
Befalsskolen i Marinen. Paal har arbeidserfaring fra
Sjøforsvaret, Utenriksdepartementet, Star Tour (TUI) og
L’Oréal Paris. I tillegg har han jobbet tre år som konsulent i
PA Consulting, Sprint Consulting og Accenture.
Paal Anker-Nilssen
Manager
CV – Paal Anker-Nilssen
Utdanningsetaten: Bjørnholt vgs – Ståstedsanalyse – 2017
► Paal er prosjektleder på det nylig oppstartede prosjektet
hos Bjørnholt vgs, igangsatt av UDE ved Pål Riis.
Prosjektets leveranser vil være en sluttrapport med
prioriterte tiltak for forbedring på kort og lang sikt. EY
bistår prosjektet med bl.a. prosjektledelse, intervjuer,
observasjoner, fasilitering av arbeidsmøter, analyse og
utforming av sluttrapport. Varighet: 2 md.
Utdanningsetaten: PPT - Organisasjonsgjennomgang, 2017
► Operativ prosjektleder med ansvar for arbeidsmøter, daglig
prosjektledelse og fremdrift, utfordrings- og
problemanalyse og spørreundersøkelse. Prosjektet
presenteres i disse dager for relevante parter.
Eiendomsselskap – Lean-kultur og prosessforbedring, 2016
► Prosjektleder for kundens Lean-team og coach for
forbedrings-direktøren. Prosjektet bygget struktur for
kontinuerlig forbedring og Lean-kompetanse hos kunden. I
tillegg forbedret prosjektet kundens prosjektprosess i form
av bl.a. 0,75 MNOK høyere inntekter årlig som følge av 88
% kortere prosjektopprettelser og 74 prosentpoeng økt
medarbeidertilfredshet.
Forsikringsselskap – Lean-metode, 2016
► Prosjektstøtte (deltid) i A3-metodikk (Lean – systematisk
problemløsing). Prosjektstrømmene hjalp til i retning av
lavere kostnader innen skadeforsikring (storskade og
motor).
Utdanningsetaten - Organisasjonsutvikling, 2015
► Operativ prosjektleder med ansvar for arbeidsmøter, daglig
prosjektledelse og fremdrift, prosesskartlegging,
utfordrings- og problemanalyse, målanalyse samt
spørreundersøkelse. Prosjektet resulterte i endret
organisering og høyere produktivitet i hverdagen.
Utdanningsetaten – Evaluering - 2015
► Prosjektmedarbeider i evaluering av karriereenhetene (KE) for
rådgivingstjenesten. Arbeidet belyste KEs rolle og arbeid som
andrelinjetjeneste overfor rådgiverne i Osloskolen, samt
vurderte effekten av utvalgte sentralinitierte innsatser
innenfor karriere-veiledning. Prosjektet utførte arbeidsmøter,
intervjuer og kvantitative og kvalitative analyser for å
evaluere innsatsene og effektene. I tillegg ble det utviklet
konkrete forbedringstiltak for at etaten skal øke effekten av
innsatsene fremover. Varighet: 3 md.
Telekom-selskap - Administrativ prosessforbedring, 2013
► Leder av prosjekt som utførte prosesskartlegging,
målbildeanalyse, tilbudsprosess med kravspesifikasjon og IT-
leverandøranalyse samt anbefaling av leverandør av
fakturabehandlings- og reiseregningssystem.
Pensjonsaktør – Endring av organisasjonskultur, 2013
► Analytiker på prosjekt med oppgaver innen implementering av
kultur for kontinuerlig forbedring (Lean) etter utført
verdistrømsanalyse. Prosjektet resulterte i en kultur basert på
kontinuerlig forbedring.
Fagforening – Organisasjonsanalyse, 2013
► Leder av prosjekt som gjorde økonomisk, juridisk og strategisk
analyse av en av organisasjonens avdelinger.
Prosjektanbefalingene ledet til eliminering av underskudd på
flere MNOK.
Pensjonsaktør – Forbedring av saksbehandling, 2014
► Leder av prosjekt som etablerte og kontinuerlig forbedret et
nytt spesialisert saksbehandlingssystem. Excel-modellering og
gjennomføring av opplæringsprogram for klienten. Utvikling
av juridisk ekspertkompetanse og høy driftseffektivitet.
Nøkkelkompetanse
► Lean og prosessforbedring
► Endringsledelse og organisasjonsutvikling
► Prosjektledelse (PRINCE2 Foundation & Practitioner)
► Eiendom og pensjon
► Fagforeninger/organisasjoner
► Lean-verktøy/-metoder (Lean planlegging,
prosesskartlegging, hypoteseutvikling, problemdefinering,
A3, tidsbruksstudier, tavlemøteutvikling og -ledelse,
drivertre- og KPI-utvikling)
► Lean Construction
► Coaching/veiledning
Mobil: +47 992 37 929
E-mail: paal.anker-nilssen@no.ey.com
Operasjonell Prosjektleder
Referansepersoner:
 Patrick Stark– Ass. Direktør Utdanningsetaten
 Pål Riis – Områdedirektør Utdanningsetaten
 Walter Frøyen – Direktør APS/PPT
266

► Thomas er Senior Manager i EY Advisory. Som konsulent
har Thomas erfaring fra både offentlig og privat sektor.
Han har jobbet med omfattende endringsprosesser,
designet og gjennomført leder-, team- og
medarbeiderutviklingsprogrammer og bistått virksomheter
i konfliktsituasjoner
► Thomas har doktorgrad i sosialpsykologi, og har forsket
særlig på hvordan meningsforskjeller påvirker
beslutningsprosesser i grupper og team. Han har også 7
års erfaring som foreleser innen psykologiske fag, blant
annet sosialpsykologi, personlighetspsykologi og
metode/statistikk for adferdsforskning
► Thomas har operativ erfaring som leder av mottak for
mindreårige asylsøkere (15-18 år), og som prosjektleder i
universitets- og høyskolesektoren
► Thomas er fagansvarlig innen leder- og lederteamutvikling i
EY Norden
Thomas Hansen
Senior Manager
Mobil: +47 90 23 22 87
E-mail: thomas.hansen1@no.ey.com
CV – Thomas Hansen, PhD
► Prosjektmedarbeider i prosjekt der hensikten var å
kartlegge hvordan Osloskolens ca. 180 skoler organiserer
og fordeler administrative oppgaver, samt å identifisere
kompetansebehovet skolene står overfor både på kort og
lang sikt. I tillegg til å kartlegge nåsituasjonen kom
prosjektet med anbefalinger knyttet til
forbedringspunkter som skal sette skolenes administrative
ressurser bedre i stand til å løse oppgavene i dag og å
forberede seg på store endringer, blant annet med
innføring av nytt skoleadministrativt system i 2017/18.
► Prosjektleder for en internutviklingsprosess designet for å
bedre arbeidsmiljøet ved en av kommunens skoler.
Målsetningen for prosjektet var å skape bedre klarhet i
roller og ansvar, samt å avstemme gjensidige
forventninger til administrativt og faglig ansatte.
Prosessen inkluderte individuelle samtaler med ansatte på
barnetrinnteamet og administrativt støttepersonnell,
samt gjennomføring av Team Performance Inventory
(TPI). Et omforent bilde av nåsituasjonen ble etablert i
workshop-setting med deltakelse fra alle skolens ansatte.
Dette arbeidet dannet utgangspunktet for at man i
fellesskap definerte et ønsket fremtidsbilde, og utviklet
tiltak for å redusere gapet mellom nåsituasjon og ønsket
fremtidig situasjon.
Stor statlig virksomhet - Arbeidsmiljøkartlegging
► Thomas var prosjektleder på kartlegging av
arbeidsmiljøproblematikk ved et av direktoratets
fylkeskontor, som omfattet fylkesadministrasjonen og alle
lokale enhetsledere i fylket. Kartleggingen var basert på
arbeidsspesifikk modell for indre motivasjon samt
konkrete behov avdekket i samarbeid med interessenter
som arbeidsmiljøutvalget i fylket og HR sentralt i
direktoratet. Kartleggingen dannet utgangspunkt for tiltak
og fylkeskontorets videre arbeid med miljøet.
Stor produksjonsvirksomhet – Konflikthåndtering, ledelse-
og medarbeiderutvikling
► Prosjektets målsetning var å bedre samarbeidsklimaet og
redusere konfliktnivået ved et stort produksjonsanlegg.
Anlegget var i en omfattende endringsprosess, med
utbygging av flere produksjonslinjer og dobling av antall
ansatte. Medarbeidere opplevde uklarheter i roller,
ansvar og rutiner, og på grunn av stort fokus på
utbyggingsprosessen ble driftsrelaterte utfordringer ikke
håndtert på en tilfredsstillende måte. Prosjektet
omfattet kartlegging av nåsituasjonen, blant annet
gjennom intervjuer og analyse av
medarbeiderundersøkelser for de fire foregående år. I
workshops med anleggets ledelse, tillitsmannsapparat og
vernetjeneste ble det arbeidet med forbedringstiltak
innen blant annet ledelse, arbeids-prosesser og
kompetanse.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet – Kartlegging av
kompetanseutviklingsmodeller i barnevernet i Norge,
Sverige og Danmark
► Thomas var leder for prosjektet som var en del av
kvalitetsutviklingsprogrammet i BUF-dir. For å utvikle
BUF-dir sine egne kompetanseutviklingsprogram ble det
gjennomført en kartlegging av alle
kompetanseutviklingsmodeller brukt i forbindelse med
utvikling av ansatte i barnevernet som jobber med
institusjoner, fosterhjem, tidlig innsats og enslige
mindreårige asylsøkere. Kartleggingen omfattet
deskstudier og intervjuer med faglige ressurspersoner
innen barnevernet i Norge, Sverige og Danmark.
Ressurspersonene representerte både operative og
styrende instanser, som for eksempel Atferdssenteret,
RVTSene, BUF-etat og barnevernsinstitusjoner, samt
Socialstyrelsene i Sverige og Danmark. Prosjektet bidro
til utviklingen av kompetanseutviklingsmodellen i det
norske barnevernet.
Referansepersoner:
 Anne T. Ferignac – Avdelingsdirektør Utdanningsetaten ADP
 Rolf Gabrielsen, Direktør, Personal og Administrasjons-avdelingen, Barne-
og likestillingsdepartementet
 Lars Erik Kjekshus, Tidligere leder for HR-strategi ved Oslo
Universitetssykehus
Nøkkelkompetanse
► Strategisk endring og endringsledelse
► Leder- og lederteamutvikling, individuell lederstøtte og
sparring
► Organisasjonsutvikling og -design
► Prosessforbedring og utvikling av arbeidsprosesser på
tvers av organisatoriske grenser
► Konfliktforebygging og –håndtering
► Kartlegging og analyse
► Deskriptiv og inferensiell statistikk
Ekspertressurs
277

► Eirik Albrigtsen har en master i international business fra
Norges Handelshøyskole. Eirik er Parter og har over 15 års
erfaring som konsulent, og i dag leder han tjenesteområdet
Supply Chain and Operations i EY Nordic.
► Eirik har omfattende erfaring fra forbedringsarbeid og har
bistått kunder i analysefasen så vel som i design- og
implementeringsfasen av større omlegginger av
virksomheters styringssystemer. Eirik er en erfaren
program/prosjektleder med betydelig kompetanse knyttet
til virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling, omstilling
og gevinstrealisering. Eirik har også betydelig erfaring fra
mange ulike bransjer og han har bland annet arbeidet
innenfor kommune, stat, helse, varehandel, og transport.
Eirik Albrigtsen
Partner
Mobil: +47 41 47 59 44
E-mail: eirik.albrigtsen@no.ey.com
Nøkkelkompetanse
► Strategi- og organisasjonsutvikling
► Virksomhetsstyring
► Organisasjonstutvikling
► Prosjekt- og programledelse
► Gevinstrealisering og omstilling
► Supply Chain Management
CV – Eirik Albrigtsen
► Eirik ledet EYs arbeid med utvikling av ståstedsanalyse for
12 utvalgte skoler i Oslo der han bla. har fasilitert
arbeidet med utvikling av forbedringstiltak for skolene.
► Leder for prosjektet Lære mer, fullfør og Bestå, som
hadde som utgangspunkt å forsøke å forstå hva god
virksomhetsstyring er for en etat som UDE, med sentralt
satte strategiske mål og desentral utførelse på 176 skoler
i Oslo.
► Prosjektansvarlig for gjennomgang av avdelingens
planleggings, gjennomførings- og oppfølgingsprosesser
for lærlingutdanning i Oslo.
► Prosjektleder for en rekke endringsprosjekter både i
stabsfunksjonene så vel som i den operative virksomheten
med fokus på planlegging og gjennomføring av
organisasjonsendringer, utbedringer av støttesystemer
samt etablering av system for prosessledelse og
måloppfølging.
► Prosjektansvarlig for gjennomgang av ADP. Prosjektet
omfattet utarbeidelse av forslag til organisering og
arbeidsmetoder som sikrer mer effektiv løsning av
avdelingens arbeidsoppgaver. I tillegg bistod EY med å
gjennomføre kompetansekartlegging med tilhørende gap-
analyse i avdelingen. De viktigste leveransene fra
prosjektet var blant annet detaljerte prosesskart, et
forslag til ny organisering og kompetansekartlegging.
Utdanningsdirektoratet
► Eirik ledet EYs bidrag i SKUP-prosjektet i samarbeid med
Utdanningsdirektoratet. Arbeidet består i detaljert
planlegging av gjennomføring av programmet,
gjennomføring av samlinger med kommunene og
individuelle oppfølging av kommunene mellom samlinger.
Kultur og idrettsetaten i Oslo
► Prosjektansvarlig for organisasjonsutviklingsprosjekt
hvor fokus var å implementere organisatoriske endringer
som konsekvens av etatens strategiprosess.
Prosjektansvarlig for det foregående strategiprosjektet.
Helse Sør
► Prosjektleder for mulighetsstudie fellestjenester i Helse-
Norge. Prosjektet kartla dagens arbeidsprosesser,
organisering og teknologiunderstøttelse innenfor
områdene innkjøp- og logistikk, IKT, økonomi og
regnskap samt HR, vurderte egnethet for fellestjenester
og vurderte forbedringspotensialer ved implementering
av nye systemløsninger og mer standardiserte
arbeidsprosesser, omlegging av organisering med
tydeliggjøring av ansvarsgrenser og styrende
dokumenter.
Referansepersoner:
 Kjell Richard Andersen – Tidl. ass. Direktør
Utdanningsetaten
 Harald Øvland – avdelingsdirektør Utdanningsetaten ASA
Ansvarlig Partner
28

EY ønsker å bistå Utdanningsetaten og de syv skolene med dette oppdraget og tilbyr timepriser i
henhold til gjeldende rammeavtale:
30
Navn Rolle Pris pr. time (ekskl. mva.)
Monica Engen Ansvarlig prosjektleder 1.550,- ekskl. mva. (> 8 år)
Paal Anker-Nilssen Operativ prosjektleder 1.450,- ekskl. mva. (> 4 år)
Navn avklares i mobilisering
(vi har flere analytikere å ta fra)
Analytikere 1.250,- ekskl. mva. (2-4 år)
Eirik Albrigtsen Ansvarlig partner 1.550,- ekskl. mva. (> 8 år)
Thomas Hansen Ekspertressurs 1.550,- ekskl. mva. (> 8 år)
Våre verdier:
“Vi står for integritet,
respekt og samhandling”
“Vi har driv, entusiasme og
mot til å gå foran”
“Vi bygger varige relasjoner
ved å gjøre det riktige”
EY tilbyr et prosjekt innenfor kostnadsrammen på
kr 1 600 000 ekskl. mva., og våre ressurser kan fordeles
ulikt mellom de syv skolene
Basert på vår erfaring med tidligere ståstedsanalyser hos UDE, ønsker vi å gjennomføre syv
ståstedsanalyser innenfor kostnadsrammen på kr 1 600 000 ekskl. mva. Utgangspunktet vårt er
første bølge med tre skoler til 3/7 av kostnadsrammen, og tilsvarende 4/7 av rammen til de fire
skolene i bølge 2. Utgangspunktet er altså kr 230 000 per skole, mens ståstedsanalysen på
Bjørnholt vgs ble gjennomført for kr 345 000. Vi mener at de syv ståstedsanalysene vil kreve
mindre ressurser, da vi nå allerede har f.eks. mal for spørreundersøkelse, mal for sluttrapport og
generelt en «ferdig tråkket løype».
Dersom det er ønske om å fordele ressursene ulikt mellom skolene, kan dette gjøres. For eksempel
kan vi justere antall intervjuer noe opp/ned. Vi mener at det er mulig å justere ca. +/- 10 % ut ifra kr
230 000. Dersom vi videre f.eks. kan få hjelp fra en prosjektkoordinator, f.eks. i oppfølgingsarbeid
etter workshops, kan vi også øke innsatsen ytterligere på enkeltskoler. Endelig omfang for hver
skole avtales med prosjekteier i mobiliseringsfasen(e) basert på skolenes behov.
Vi fakturerer for medgått tid, og vi vil jevnlig oppgi hvor mye tid som er gått med.
Økonomiske vilkår
KjerneteamStøtte

32
ID Mottaker Tidsrom Kategori
1 Utdanningsetaten, Bjørnholt vgs pågående
Utviklingsløype (test og
implementering av løsninger)
2 Utdanningsetaten, ca. 15 ståstedsanalyser 2012 – 2017 Skoleutvikling/ståstedsanalyser
3 Utdanningsetaten, PPT 2017 Organisasjonsgjennomgang
4 Utdanningsetaten, EFP pågående Organisasjonsgjennomgang
5 Utdanningsetaten, administrative støttefunksjoner 2016 Organisasjonsgjennomgang
6 Utdanningsetaten, «Fullføre, lære mer & bestå» 2008 Skoleutvikling/ståstedsanalyser
7 Utdanningsetaten, ADP 2015 Organisasjonsgjennomgang
8 Vigo – Visma FLYT skole 2013 Annen relevant skoleerfaring
9 Utdanningsetaten, PED 2010 – 2011 Organisasjonsgjennomgang
10
Utdanningsetaten, Karriereenhetene og
ressursskolene
2015 Organisasjonsgjennomgang
11 Utdanningsetaten, PROFF 2010 – 2017
Analyse av skoleresultater i
Oslo
EY har mye erfaring fra Utdanningsetaten og spesielt med ståstedsanalyser og
organisasjonsgjennomganger

Ey02032018

Recommandé

Recommandé

Contenu connexe

Similaire à Ey02032018

Similaire à Ey02032018 (20)

Plus de Simon Malkenes

Plus de Simon Malkenes (20)

Ey02032018