Udf viken npm 06022020 simon malkenes

1. Skolereformstratigrafi - Skolereformer som geologiske lag Simon Malkenes 06.02.2020

2. • Ein godt fungerande velferdsstat er ein føresetnad for god og likeverdig utdanning. • Utdanningsforbundet tek avstand frå marknadsorienterte styringsideologiar. Vi vil arbeide for at det blir nytta demokratiske styringssystem utan preg av marknadsorientert målstyring. Foreløpig vedtaksprotokoll – Utdanningsforbundets landsmøte 2019 s 48 Simon Malkenes 06.02.2020

3. NPM i Norge Simon Malkenes 06.02.2020

4. Målstyring og Hernes • I en OECD-rapport fra 1988 ble det påpekt at Norge var et av få land i Vest-Europa som manglet et nasjonalt system for kvalitetsvurdering av grunnopplæringen. • Med kommuneloven av 1992 ble kommunene gitt stor grad av frihet til å bestemme den organisatoriske og administrative oppbygningen, og det ble besluttet å nedtone statens tilsyn og kontroll med kommuner. • Endringene på opplæringsområdet innebar blant annet – bortfall av kravene om særskilt skolestyre og fylkesskolestyre, skolesjef og fylkesskolesjef – innføring av krav til skolefaglig kompetanse i kommunene over skolenivå – enkelte justeringer i reglene om rådsorganene – bortfall av pålegg om lærerråd og råd for andre tilsatte Simon Malkenes 06.02.2020

5. Målstyring og Hernes Simon Malkenes 06.02.2020

6. «Læringstrykk», regnskapsplikt og Clemet Kvalitetsutvalget la i 2002 fram en delinnstilling som beskrev et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for norsk grunnopplæring. Dette omfattet etableringen av et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og en endring av opplæringsloven for å sikre kommunene større lokalt handlingsrom og ansvar. Det å synliggjøre skolens resultater skulle bidra til ansvarliggjøring av alle nivåer – både internt i skolen og ved hjelp av eksternt trykk. Systemet besto av nasjonale prøver i elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og engelsk. Tilsyn, internasjonale undersøkelser, forskning og evaluering ble også regnet som deler av kvalitetsvurderingssystemet. Et nasjonalt system for kvalitetsvurdering ga kommunene et nytt grunnlag å styre skolene etter.. Simon Malkenes 06.02.2020

7. Mål – og resultatstyring og Clemet St.meld. nr. 30 (2003–2004) la grunnlaget for innføringen av reformen Kunnskapsløftet i 2006. Et mål med Kunnskapsløftet som styringsreform var at staten i større grad skulle styre kommunene gjennom mål og resultater. Fra 15. juni 2004 ble Læringssenteret omdannet til Utdanningsdirektoratet. Bakgrunnen for omdanningen var at regjeringen mente at den statlige styringen av skolesektoren var for lite mål- og resultatorientert, og at ansvars- og oppgavefordelingen var uklar. Nye oppgaver som ble lagt til det nye organet, var det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering, tilsynsoppgaver og andre oppgaver, blant annet godkjenninger etter friskolelova, forskriftsarbeid og embetsstyringen av fylkesmennene på utdanningsområdet. Simon Malkenes 06.02.2020

8. Kommunalisering og Clemet Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for kvalitetsutvikling ble understreket gjennom endringer i opplæringsloven, der kommunenes ansvar for å utvikle læreres og skolelederes kompetanse ble klargjort. Det ble også fastsatt et krav om at alle kommuner skal ha et forsvarlig system for å sikre at opplæringen skjer i tråd med bestemmelsene i loven. På denne måten ble forvaltningsnivåenes ansvar presisert, og kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for kvaliteten på opplæringen ble utvidet. Simon Malkenes 06.02.2020

9. Kommunalisering som Senterstyring/pedagogisk marked? Senter utvikler pedagogiske «pakker» som de selger til kommunene (som konkurrerer om resultat). «Evidensbasert» «Det som virker» Instrumentelle Behavioristiske TIEY Connect PALS Konflikt: «Data, not doctrine». (forskning, ikke ideologi/erfaringsbasert) Simon Malkenes 06.02.2020

10. En datadoktrine?Tysk-kontinental dannelsestradisjon Vs Amerikansk curriculumtradisjon? • Må bygge på vitenskapelige resultater om hvordan ting fungerer i skolen. • kvantitativ, er orientert mot læringsresultater og «utbytte», ikke kvalitativt orientert • sentral i den internasjonale utdanningspolitikken de siste to tiårene både i USA og i Europa • hviler på antakelsen om at læring og kunnskap kan måles. • resultater på tester og prøver som er det ultimate kriteriet på «hva som virker» • Behavioristisk: læring betraktes som fullendt og målbart. • Læring er identisk med «kompetanse», som en bærer med seg på tvers av ulike situasjoner og utfordringer. • ligger til grunn for testbevegelsen og for de fleste forskningsresultatene om «hva som virker» i undervisningen. • Den ligger også i bunnen av Læreplanen for Kunnskapsløftet og for deler av elevvurderingen. Simon Malkenes 06.02.2020

11. Statlig styring og Clemet • Staten bruker ulike virkemidler i sin styring av kommunene. Virkemidlene deles gjerne inn i juridiske, økonomiske og pedagogiske. (1)Juridiske virkemidler omfatter lover og andre regler med hjemmel i lov. (2)Økonomiske virkemidler omfatter blant annet overføringer over statsbudsjettet, enten i form av rammebudsjettering eller som øremerkede midler til fastsatte formål. (3)Pedagogiske virkemidler, eller såkalte myke styringsvirkemidler, er en bred kategori som kan defineres som nasjonale styringssignaler som ikke er juridisk bindende. Pedagogiske virkemidler omfatter ulike former for informasjon og holdningspåvirkning. • En fjerde type virkemidler er de organisatoriske. Med (4)organisatoriske virkemidler menes i denne sammenheng at staten pålegger kommuner å etablere bestemte organer eller stillinger, eller på andre måter pålegger en bestemt organisering av tjenesteytingen Simon Malkenes 06.02.2020

12. Regelstyring og tilsyn • Det har siden innføringen av Kunnskapsløftet vært en sterk økning i bruken av regler innenfor grunnopplæringen, inkludert en økning i krav til prosedyrer, dokumentasjon og kompetanse. • Statlig tilsyn og kontroll har også blitt viktigere, samtidig som tilsynene har blitt mer læringsbaserte og suppleres med økt grad av veiledning. Simon Malkenes 06.02.2020

13. Finansiering av marked/konkurranse • Økonomiske virkemidler • I statsbudsjettet for 2017 innførte regjeringen en ny modell for styring og finansiering av kompetanseutvikling i skolen. • Ifølge Meld. St. 21 (2016–2017) skal modellen være bedre tilpasset de ulike behovene og kompetansen kommunene har til å drive utvikling i skolen • Fra 2019 ble fylkeskommunene med i den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling. I statsbudsjettet for 2019 ble det bevilget om lag 230 millioner kroner til ordningen. Simon Malkenes 06.02.2020

14. NKVS og kommunal styring • Organisatoriske virkemidler • Innføringen av et nasjonalt kvalitetssystem, ga kommunen et nytt grunnlag for å styre. Gjennom å gi kunnskap om læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø skal kvalitetsvurderingssystemet legge et godt grunnlag for å analysere utfordringer, sette mål og prioritere tiltak for å forbedre opplæringen. Simon Malkenes 06.02.2020

15. Resultatbasert pedagogisk styring • Pedagogiske virkemidler • Et annet verktøy med elementer av både pedagogisk styring og andre styringsvirkemidler er det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. • Kvalitetsvurderingssystemet består av ulike elementer som skal skaffe den kunnskapen som utviklingsarbeidet, styringen og dialogen skal hvile på. • De viktigste elementene er – nasjonale prøver, – kartleggingsprøver, – eksamensresultater, – brukerundersøkelser, – internasjonale undersøkelser, – statlig tilsyn samt nettportalen Skoleporten.no. Simon Malkenes 06.02.2020

16. «Benchmarking» • Direktoratet har de senere årene utviklet skolebidragsindikatorer for grunnskolen og videregående opplæring. • I Granavolden-plattformen varslet regjeringen at den ønsket å innføre en nedre grense for skolekvalitet. Skoleeiere som har for dårlige skoleresultater over tid, vil med dette forslaget bli pålagt nasjonal hjelp til å løfte kvaliteten på skolen, blant annet gjennom et nasjonalt veilederkorps av skoleeksperter som veileder lærere og skoleledelse. Simon Malkenes 06.02.2020

17. : Resultatkvalitet: Nasjonale prøver (standardisert test) Prosesskvalitet: Elevundersøkelse (standardisert test) Strukturkvalitet: Innsatsfaktorer som timeressurser og penger til andre formål, lærerkompetanse, tilgjengelige læremidler, skolelokaler og utstyr.” Simon Malkenes 06.02.2020 Nasjonalt KvalitetsVurderingsSystem

18. Normalfordelte rangeringsprøver ”Tallene sier ikke noe om årsakene, bare om den relative endringen.” Utdanningsdirektoratet, nasjonale prøver 5 trinn, 2014. ”Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter, men de måler ikke kvaliteten på den undervisningen skolen gir.” NIFU, rapport 4/2013 Evaluering av nasjonale prøver som system, s. 160.) Simon Malkenes 06.02.2020

19. Konkurransedrivende konstrukt Simon Malkenes 06.02.2020

20. Ulike kommunale styringssystem Simon Malkenes 06.02.2020

21. Policy Borrowing: Testbasert regnskapsplikt Amerikanske Curriculum-tradisjon: • Skolen skal levere tjenester, kunnskaper og ferdigheter for å skape nyttige samfunnsborgere og produktive arbeidere. • Læreren skal avlevere pensum/Curriculum ved hjelp av de mest effektive metodene, gjerne basert på standardiserte, forskningsbaserte oppskrifter laget av eksperter. • Lærere blir sett på som konservative, de kan stå i veien for endring. De skal derfor gjøre det de er instruert til. • Denne didaktiske tradisjonen har igjen opphav i Taylorismens ide om scientific management. • (Den hevder å fremme effektivitet og lønnsomhet ved å analysere alle deler av produksjonen. Den splitter opp undervisning i små deler og gir detaljerte instruksjoner for hver del). Imsen, Gunn & Rye Ramberg, Magnus: ”Fra progressivisme tIl tradisjonalisme i den norske grunnskolen? Endringer i norske læreres pedagogiske oppfatninger i perioden 2001–2012” Pedagogisk institutt (NTNU) SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014. Imsen, Gunn: Lærerens verden 5 utg (Universitetsforlaget: Oslo, 2016) Ruffe, David: “Policy borrowing or policy learning? How (not) to improve education systems” No 57, Oct 2011 Center for Educational Sociology, University of Edinburgh. Simon Malkenes 06.02.2020

22. Simon Malkenes 06.02.2020

24. Ansvarliggjøring av skole, rektor og lærer endrer formål (og resultat). (Testbased accountability). Simon Malkenes 06.02.2020

26. Policy Learning: "What did testbased accountability produce?» No Child Left Behind: Why inflation occurs: • Cheating • Gaming: excluding students from testing • Test preparation that capitalizes on predictable patterns in tests • Reallocation: focusing instruction on emphasized content, at the cost of other content relevant to the inference • Coaching: focusing on presentation, rubrics, and incidental test content” Daniel Koretz: "Using Large- Scale Assessments for Monitoring and Accountability: Lessons from the U.S. experience Joint Conference of the EARLI Special Interest Groups: Educational Effectiveness and Educational Evaluation, Accountability, & School Improvement Oslo, 28 September 2016"Simon Malkenes 06.02.2020 • Widespread cheating • Campbell’s Law • Very widespread bad test preparation • Severe score inflation (up to 0.75 standard deviation) • Corruption of the idea of “good teaching” Ruffe, David: “Policy borrowing or policy learning? How (not) to improve education systems” No 57, Oct 2011 Center for Educational Sociology, University of Edinburgh.

27. Ansvarsfraskrivelse? Oslo kommune Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning Kunnskapsdepartementet Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 05.10.2015 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201504131-1 410 BRUK AV KARTLEGGINGSPRØVER I flere artikler nylig har Klassekampen skrevet om de statlige kartleggingsprøvene i skolen. Tirsdag 1. oktober 2015 antyder Utdanningsdirektoratet, og direktoratets oppdragstaker Lesesenteret, at Oslo kommune bruker kartleggingsprøvene på en feil måte. Gode grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er den beste forutsetningen for å fullføre og bestå et 13-årig skoleløp. Derfor har Oslo kommune en nullvisjon på vegne av våre elever. Vårt mål er at alle skal med. Skolene i Oslo slår seg ikke til ro med at noen elever hører hjemme under statens bekymringsgrenser. Dette handler altså om hvilke ambisjoner vi setter for våre elever. Elevene i Oslo øver på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning hver eneste dag gjennom hele skoleåret. De fleste lærerne vet hvilke elever som sliter i fagene. Resultatene fra kartleggingsprøvene vil kun være et supplement til den informasjonen lærerne allerede sitter på. Mange elever, og spesielt de yngste elevene, opplever prøvesituasjonen som ny og uvant, og barna kan bli stresset på en slik måte at dette påvirker deres evne til å vise hva de faktisk kan. Dette er dokumentert gjennom forskning. Osloskolene øver på samme type oppgaver som ligger i kartleggingsprøvene, slik at barna ikke får noe de ikke er kjent med. Noe annet ville ikke vært riktig overfor barna. Jeg registrerer at Utdanningsdirektoratet publiserer eksempeloppgaver i nasjonale prøver med samme begrunnelse. Kartleggingsprøvene er ikke et måleinstrument, men et verktøy for å fange opp de elevene som sliter. Samtidig gir resultatene fra prøvene viktig informasjon til rektor og skoleeier. Hvis en skole over tid har langt svakere resultater enn naboskolen, kan det si noe om innretningen og systematikken rundt den tilpassede opplæringen. Det er ikke dermed sagt at dette er en dårlig skole, men resultatene kan gi en pekepinn på hvilke områder det bør arbeides mer med. «Nullvisjon på vegner av våre elever. Vårt mål er at alle skal med. Skolene i Oslo slår seg ikke til ro med at noen elever hører hjemme under statens bekymringsgrense. Dette handler om hvilke ambisjoner vi setter for våre elever.» Simon Malkenes 06.02.2020

28. Sentralisering av makt, desentralisering av ansvar? «Jeg vil berømme dere for målet om at alle skal med.» Simon Malkenes 06.02.2020

32. Antall tester (Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En dokumentar om Osloskolen 2015) Simon Malkenes 06.02.2020

45. Uketest/fredagstest Simon Malkenes 06.02.2020

46. Simon Malkenes 06.02.2020 1-10 trinn: 148 styringsparameter 46 styringsparameter om nasjonale prøver Totalt 79 styringsparameter frå standardiserte prøver 8 parameter om eksamen/grunnskolepoeng

47. Simon Malkenes 06.02.2020 20 styringsparameter om diagnostiske kartleggingsprøver 1 - 3. trinn. Etatsnivå Utdanningsetatens andre indikatorer 2015-2018 - Grunnskoler 1.-10. trinn Versjon 1 Bruker Alle skal lære mer – Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret Indikator Res 2013 Res 2014 Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å skrive bokstaver" Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å finne lyder i ord" Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å trekke sammen lyder til ord" Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å stave ord" Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å lese ord" Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å lese er å forstå" Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve "Å lese ord" Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve "Å forstå ord" Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve "Å stave ord" Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å lese er å forstå" Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å lese ord" Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å forstå ord" Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å stave ord" Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å lese er å forstå" Kartlegging av regneferdighet 1. trinn 9,9 % Kartlegging av regneferdighet 2. trinn 4,4 % Kartlegging av regneferdighet 3. trinn 11,1 % Kartleggingsprøve engelsk 3. trinn - Lyttedel 8,2 % 8,4 % Kartleggingsprøve engelsk 3. trinn - Lesedel 7,1 % 6,6 % Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn 9,8 % 9,7 % Nasjonal prøve i lesing, 5. trinn, skalapoeng 53 Nasjonal prøve i lesing, 8. trinn, skalapoeng 53 Nasjonal prøve i lesing, 9. trinn, skalapoeng 56 Nasjonal prøve i regning, 5. trinn, skalapoeng 53 Nasjonal prøve i regning, 8. trinn, skalapoeng 53 Nasjonal prøve i regning, 9. trinn, skalapoeng 56 Nasjonal prøve i engelsk, 5. trinn, skalapoeng 53 Nasjonal prøve i engelsk, 8. trinn, skalapoeng 53 Osloprøve lesing 6. trinn, andel elever på mestringsnivå 1 24,2 % 23,8 % Osloprøve lesing 6. trinn, andel elever på mestringsnivå 3 25,1 % 25,2 % Osloprøve i naturfag 4. trinn, andel elever på mestringsnivå 1 25,2 % Osloprøve i naturfag 4. trinn, andel elever på mestringsnivå 3 14,7 % Osloprøve i naturfag 8. trinn, andel elever på mestringsnivå 1 34,3 % Osloprøve i naturfag 8. trinn, andel elever på mestringsnivå 3 34,8 % Andel elever med tilbud om annet fremmedspråk på mellomtrinnet Engelsk 10. trinn - Standpunkt - Gjennomsnitt 4,0 4,1 Matematikk 10. trinn - Standpunkt - Gjennomsnitt 3,6 3,7 Norsk skriftlig 10. trinn - Standpunkt - Gjennomsnitt 3,9 3,9 Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring Indikator Res 2013 Res 2014 Andel elever med minst en forekomst av karakteren 1 ved avsluttet 8. trinn 4,6 % 4,6 % Andel elever med minst en forekomst av karakteren 1 ved avsluttet 9. trinn 5,1 % 6,7 % Andel elever på ungdomstrinnet som tar fag i videregående opplæring 1,2 % Andel vedtak om § 5-1 trinn 1-4 4,1 % Andel vedtak om § 5-1 trinn 5-7 9,6 % Andel vedtak om § 5-1 trinn 8-10 10,2 % Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og vold Indikator Res 2013 Res 2014 Antall voldstilfeller i Osloskolen (off. statistikk) Alle elever i Aktivitetsskolen skal få et tilbud som støtter opp under skolens arbeid med ferdigheter og fag Indikator Res 2013 Res 2014 (Det finnes ingen andre indikatorer til dette strategiske målet)

48. Simon Malkenes 06.02.2020 Vgs styres etter resultater i matte (14 indikatorer) engelsk (5 indikatorer) norsk (4 indikatorer) 5 Osloprøver ( 3 matte, 2 norsk) 1 fremmedspråk

49. Psykisk helse Simon Malkenes 06.02.2020

50. Vurdering Simon Malkenes 06.02.2020

51. Vurdering Hva er underveeisvurdering? • ”brukt for å identifisere handlinger som kan fremme læring med utgangspunkt i elevenes arbeid, og hvor de er i forhold til læringsmålet sitt.” • ”…det er så enkelt som at formativ vurdering har kun én hensikt, nemlig å forbedre læring og undervisning.” • ” den vurderingspraksisen vi har i dag har feilet, fordi den alene fokuserer på vurdering av læring, altså den summative. Forskerne advarer mot at dette generelt blir mye ”teaching for the test”. • ”Vurdering for læring, er integrert i læreplan, autentisk, avhengig av konteksten og fleksibel.” Bedre vurdering for læring, rapport Udir/ILS UiO, Simon Malkenes 06.02.2020

55. ”Internasjonal forskning viser konsekvent at prestasjonsorientering har en rekke uheldige virkninger på elevene: • mindre positivt forhold mellom elev og lærer • elevene unngår å be om hjelp og råd, selv om de trenger det • elevene yter lavere innsats og har mindre utholdenhet når de får utfordringer • elevene opplever mer angst på skolen. - Målstyringen og det såkalte «læringstrykket» i skolen har medført en økt bruk av kunnskapstester, en innsnevret forståelse av kompetanse, og et sterkere press for å få gode resultater på prøvene. Simon Malkenes 06.02.2020

56. Ungdata 2017 Simon Malkenes 06.02.2020

57. Simon Malkenes 06.02.2020 30 % av jentene i vgs tar paracet ol for å motvirke stress/ finne ro.

60. Mestringsforventning hos eleven: Endring i mestringsforventning • Elevene lærer at de ikke kan • Elevene tror at de ikke får til • Svekker motivasjon og lærelyst Simon Malkenes 06.02.2020

61. Sosial sammenligning Fagleg sjølvvurdering: • «I en skoleklasse vil sosial sammenligning alltid fortelle noen elever at de er blant de beste i klassen, mens den vil fortelle andre elever at de er blant de svakeste.» • «Sosial sammenligning vil alltid bidra til lavere faglig selvvurdering for noen elever, men også til at den faglige selvvurderingen blir truende for elevenes selvverd. Det vil svekke motivasjonen for disse elevene.» Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015). Simon Malkenes 06.02.2020

62. Prestasjonsorientert skole: - ” skolen legger størst vekt på resultatene, og at elevenes resultater sammenlignes med elever, klasser og skoler.” - ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og problemløsning, verdsettes i mindre grad enn selve resultatet.” - ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.” - ”Suksess er at skolen er bedre enn andre skoler, eller at en elev får bedre resultater enn andre elever.” - ”negativ utvikling av mestring, forventninger, holdninger til skolen og skolefaglige prestasjoner.” Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015). Simon Malkenes 06.02.2020

63. ”jeg gruer meg fordi andre tror at jeg er dårlig og at de ikke vil være venner med meg” Simon Malkenes 06.02.2020 Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En dokumentar om Osloskolen 2015

64. ”Hvis man får dårlig karakter eller poeng på en prøve så føler en at en ikke får det til. Og de andre i klassen jubler. Og da føler en seg ganske ensom.” Simon Malkenes 06.02.2020 Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En dokumentar om Osloskolen 2015

65. Juleavslutning Simon Malkenes 06.02.2020 ”Fra barn til borger” Lindgren, Janne NRK 16.08.2016

70. Tilsyn og Læringsmålstyrt undervisning Simon Malkenes 06.02.2020

71. Konsekvens for pedagogikken: ”Målstyringen er skjerpet i læreplanene for fag ved at alt faginnhold er formulert i kompetansemål, ikke prosessmål. Kompetansemålene beskriver hva elevene skal kunne utvise etter endt læring. Det er et importert element fra OECD, men som har røtter tilbake til amerikansk tradisjon med atferdsmål ut fra en behavioristisk ideologi om at læring er lik atferd.” ”Det teknokratiske regimet utvikler en opplæringsform hvor mål, vurdering og effektivitet er viktige kjennetegn. Undervisningens midler løsrives fra ideologiene om kunnskap og læringsformer, og erstattes med forskning om ”what works” og hva som gir mest effekt i form av synlige læringsresultater. Alle sitat: ”Fra progressivisme til tradisjonalisme i den norske grunnskolen? Endringer i norske læreres pedagogiske oppfatninger i perioden 2001–2012” Gunn Imsen, Magnus Rye Ramberg, Pedagogisk institutt (NTNU) SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014. Simon Malkenes 06.02.2020

72. Totalt ca 5000 mål Simon Malkenes 06.02.2020 August 2017: Ca 1500 nye læringsmål i Musikk Mat og Helse Kunst & håndtverk Fremmedspråk Kroppsøving

84. 16 mål i 1. klasse Simon Malkenes 06.02.2020

85. 21 mål i uka Simon Malkenes 06.02.2020

89. Lik progresjon og sluttvurdering, «vente og se» eller «økt læringstrykk»? Simon Malkenes 06.02.2020

90. Ansvarliggjøring og «læringstrykk»? Simon Malkenes 06.02.2020 ”Fra barn til borger” Lindgren, Janne NRK 16.08.2016

99. • «Undersøkelser viser at det har vært en tendens i norsk skole til å «vente og se» i stedet for å intervenere tidlig i elevenes utvikling og læring» (punkt 3.2.3.) • Naturlig variasjon? • ”Å vente og se” - en unnfallenhet fra lærer, en feil. • «Tidlig innsats: Ekstern kontroll, for eksempel ved standardiserte prøver og kartleggingsverktøy.

100. Generell del av læreplanen: Sosiale mål Simon Malkenes 06.02.2020

102. Simon Malkenes 06.02.2020 84 sosiale mål

113. Vurdering Simon Malkenes 06.02.2020

124. Pauser Simon Malkenes 06.02.2020

128. Billigere og bedre? “New public management” (NPM) was ostensibly intended to create “a government that works better and costs less.”So what do we have to show for three decades or so of NPM reforms? The short answer seems to be: higher costs and more complaints. Reported administration costs in fact rose substantially—no less than 40% or so in constant prices—over 30 years. Worse fairness/consistency performance combined with worse running-cost performance at first sight looks like a clear case of getting the worst of both worlds in the NPM era. Simon Malkenes 06.02.2020

130. • Ein godt fungerande velferdsstat er ein føresetnad for god og likeverdig utdanning. • Utdanningsforbundet tek avstand frå marknadsorienterte styringsideologiar. Vi vil arbeide for at det blir nytta demokratiske styringssystem utan preg av marknadsorientert målstyring. Foreløpig vedtaksprotokoll – Utdanningsforbundets landsmøte 2019 s 48 Simon Malkenes 06.02.2020

Udf viken npm 06022020 simon malkenes

Vous êtes en train de lire un aperçu.

Consultez-les par la suite

Udf viken npm 06022020 simon malkenes

Plus De Contenu Connexe

Similaire à Udf viken npm 06022020 simon malkenes (20)

Plus par Simon Malkenes (20)

Plus récents (20)