Presentasjon rapport: Levekår blant innvandrere i Norge 2016
•Télécharger en tant que PPTX, PDF•
0 j'aime•438 vues
Frokostseminar 24. mai 2017 hvor rapporten "Levekår blant innvandrere i Norge 2016" ble presentert. Rapporten er basert på intervjuer med innvandrere og sier mye om hvordan innvandrere har det i Norge i dag. Mer om rapporten her: http://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/artikler-og-publikasjoner/innvandreres-velferd-og-levekar-slik-har-innvandrerne-i-norge-det
Recommandé
Recommandé
Contenu connexe
Tendances
Tendances (9)
Plus de Statistisk sentralbyrå
Plus de Statistisk sentralbyrå (20)
Presentasjon rapport: Levekår blant innvandrere i Norge 2016
- 2. Torstein Bye avdelingsdirektør Avdeling for personstatistikk Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016
- 3. Bakgrunn Lanseringsseminar 24.mai 20173 • Ti år siden sist – på tide med en ny undersøkelse! • Utvalgsundersøkelser gir oss informasjon vi ikke finner i registrene • Sammenligne levekår • Med befolkningen generelt • Mellom store innvandrergrupper • Mellom innvandrere og deres norskfødte barn • Fikk intervju med 54 prosent av utvalget
- 4. Hvem har vi intervjuet? Lanseringsseminar 24.mai 20174 • Innvandrere fra tolv land • Minst to års botid, og i alderen 16-74 år • Resultatene er representative for disse landene • …men ikke for alle innvandrere i Norge • Intervjuet også norskfødte med innvandrerforeldre • Egen rapport kommer medio 2018
- 5. Hva har vi spurt om? Lanseringsseminar 24.mai 20175 Levekårstemaer: • Bolig og boforhold • Arbeid og arbeidsmiljø • Ubetalt arbeid og frivillighet • Sosial kontakt • Utsatthet for lovbrudd • Økonomisk romslighet • Utdanning • Helse • Religion • Holdninger, verdier og tillit Temaer spesielt for innvandrere: • Familie i Norge • Norskferdigheter • Bakgrunn fra opprinnelseslandet • Transnasjonale bånd og tilhørighet • Diskriminering • Statsborgerskap
- 6. Hva fant vi? Lanseringsseminar 24.mai 20176 • Mange har dårligere levekår enn befolkningen generelt • boligstandard, arbeidsforhold, økonomi og sosial kontakt. • Skiller seg lite fra befolkningen når det gjelder… • holdninger til ytringsfrihet og likestilling • tillit til politisk system, rettssystem og politi • Men, det er store variasjoner etter bl.a. • bakgrunn • hvorfor de kom til Norge • hvor lenge de har bodd her
- 7. Karin Hamre, Seksjon for levekårsstatistikk 7 Opplever innvandrere å bli diskriminert?
- 8. Hvordan defineres diskriminering 8 • Å bli negativt forskjellsbehandlet, direkte eller indirekte, enn andre i tilsvarende situasjon. • Diskriminering på grunn av kjønn, seksuell identitet, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion eller livssyn er forbudt
- 9. Hvordan spør vi om diskriminering? 9 • Har du opplevd å bli forskjellsbehandlet i løpet av de siste 12 månedene? • På arbeidsplassen • På skole / ved utdanningsinstitusjon • Når du søkte jobb • I det norske helsevesenet • Opplevde du at det skjedde på grunn av din innvandrerbakgrunn? • Åtte tilleggssituasjoner
- 10. Opplever innvandrere at de blir forskjellsbehandlet? Kilde: LKI, 201610 16 28 15 6 22 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 På arbeidsplassen Ved ansettelse Ved utdannings- institusjon I kontakt med helsevesenet I alt Prosent Ikke forskjellsbehandlet Forskjellsbehandlet av andre grunner Forskjellsbehandlet på grunn av innvandrerbakgrunn
- 11. Iranere opplever mest diskriminering på arbeidsplassen Kilde: LKI, 201611 0 5 10 15 20 25 30 35 I alt Sri Lanka Eritrea Bosnia-Hercegovina Kosovo Vietnam Polen Tyrkia Somalia Afghanistan Irak Pakistan Iran Prosent Forskjellsbehandlet på grunn av innvandrerbakgrunn Forskjellsbehandlet av andre grunner
- 12. 1 av 4 diskriminert da de søkte jobb Kilde: LKI, 201612 28 28 29 20 21 23 23 28 29 30 32 34 35 36 37 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 I alt Menn Kvinner Sri Lanka Polen Vietnam Eritrea Afghanistan Bosnia-Hercegovina Kosovo Tyrkia Pakistan Somalia Iran Irak Prosent
- 13. Mange opplever likebehandling i helsevesenet Kilde: LKI, 201613 0 2 4 6 8 10 12 14 I alt Sri-Lanka Bosnia-Hercegovina Vietnam Polen Eritrea Tyrkia Pakistan Irak Afghanistan Somalia Kosovo Iran Prosent Forskjellsbehandlet på grunn av innvandrerbakgrunn Forskjellsbehandlet av andre grunner
- 14. Forskjellsbehandlet i andre situasjoner Kilde: LKI, 201614 3 6 3 4 5 4 6 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Prosent
- 15. Et kort sammendrag 15 • 1 av 5 har opplevd diskriminering minst en gang i løpet av de siste 12 månedene • Mange har opplevd diskriminering ved ansettelse • Færre har opplevd diskriminering på arbeidsplassen eller på skole/universitet • Få har opplevd diskriminering i norsk helsevesen • Blant andre situasjoner er diskriminering ved offentlige kontor og på gata mest vanlig
- 16. Silje Vatne Pettersen Seksjon for levekårsstatistikk 16 Tilhørighet: Med bånd til flere land
- 17. Hva er tilhørighet? 17 • Et uttrykk for å høre hjemme • Emosjonelle og mer praktiske bånd til et sted • Venner, familie, eiendom, jobb og lokal kunnskap • Summen av båndene til Norge eller opprinnelseslandet • Tilhørighet er subjektivt
- 18. Spørsmål om tilhørighet: 18 • «Folk som bor i Norge kan i varierende grad føle tilhørighet til Norge som land. I hvilken grad føler du tilhørighet til Norge?» • «I hvilken grad føler du tilhørighet med ditt opprinnelsesland?» • Svar på en skala fra 1 til 7 der 1 betyr "ingen tilhørighet" og 7 betyr "stor tilhørighet".
- 19. Mange har høy grad av tilhørighet til Norge og opprinnelseslandet samtidig 19 Alle Polen Bosnia-H. Kosovo Tyrkia Irak Iran Afghanistan Pakistan Sri Lanka Vietnam Eritrea Somalia 4 5 6 7 4 5 6 7 Tilhørighet til opprinnelses- landet Tilhørighet til Norge Stor Stor
- 20. Også over tid 20 0 1 2 3 4 5 6 7 2 år 3-6 år 7-10 år 11-15 år 16+ år Tilhørighet, Gjennomsnitt Botid i Norge Tilhørighet til Norge Tilhørighet til opprinnelseslandet Stor Ingen
- 21. Hvor ønsker du å bo i fremtiden? 21 0 20 40 60 Å bli boende i Norge Å bo delvis i Norge og delvis i opprinnelseslandet Å flytte til opprinnelseslandet Å flytte til et annet land enn Norge eller opprinnelseslandet Prosent
- 22. Oppsummert 22 • Mange føler stor tilhørighet til opprinnelseslandet, og en litt sterkere tilhørighet til Norge • Tilhørigheten til Norge øker litt med botid, og tilhørigheten med opprinnelseslandet synker tilsvarende. • Mange føler tilhørighet til Norge og opprinnelseslandet samtidig, ikke nødvendigvis noen motsetning mellom de to orienteringene. • Mange vil fortsatt bo i Norge i fremtiden
- 23. Svein Blom Forskningsavdelingen 23 Kropp og sinn: Hvordan vurderer innvandrere egen helse?
- 24. Tema som belyses i undersøkelsen 24 • Hvordan er helsen? - egenvurdert helse - kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne - hvilke sykdommer rammer? - psykisk helse • Livsstiler som påvirker helsen - mosjon, trening - røyking - alkoholbruk - kroppsmasseindeks (BMI) • Bruk av helsetjenester - tannlege - allmennlege
- 25. [1] Hvordan vurderer du din helse? Er den: 25
- 26. Egenvurdert helse. Andel som synes helsen er svært god eller god. Prosent Kilde: LKI 2016 og EHIS 201526 83 81 80 61 60 60 73 83 0 20 40 60 80 100 Somalia Polen Eritrea Sri Lanka Vietnam Tyrkia Innvandrerne i alt Befolkningen
- 27. 27 Har du noen langvarige sykdommer eller helseproblemer? Ja Har du funksjonshemming eller plager av skade? Begrenser dette alminnelige hverdagsaktiviteter? Ja Har begrensningene vart i minst 6 måneder? Ja Nedsatt funksjonsevne
- 28. [2] Nedsatt funksjonsevne. Andel med kroniske sykdommer som begrenser hverdagsaktiviteter. Prosent Kilde: LKI 2016 og EHIS 201528 26 24 23 10 10 8 15 14 0 5 10 15 20 25 30 Pakistan Irak Tyrkia Polen Somalia Eritrea Innvandrerne i alt Befolkningen
- 29. [3] Sykdommer siste 12 måneder. Andel som oppgir å ha hatt... Prosent Kilde: LKI 2016 og EHIS 2015 29 0 5 10 15 20 25 Rygglidelse Pollenallergi, høysnue Nakkelidelse Sterk hodepine Høyt blodtrykk Slitasjegikt, artrose Astma Diabetes Urininkontinens Kronisk bronkitt, kols Ondartet kreft Hjerneslag Angina, hjertekramper Hjerteinfarkt Varig nyresvikt Befolkningen Innvandrere
- 30. Andel med minst én varig sykdom siste 12 mnd. Av 15 oppgitte diagnoser. Prosent Kilde: LKI 2016 og EHIS 201530 61 60 58 36 36 22 45 45 0 10 20 30 40 50 60 70 Tyrkia Irak Vietnam Polen Somalia Eritrea Innvandrerne i alt Befolkningen
- 31. [4] Har du de siste 14 dagene vært plaget av: 31 Σ1-5 * 1/5 >2 1 2 3 4
- 32. Andel med psykiske problemer. Ifølge Hopkins Symptoms Checklist 5 (HSCL-5). Prosent Kilde: LKI 2016 og EHIS 2015 32 22 21 19 7 7 6 12 6 0 5 10 15 20 25 Iran Irak Tyrkia Vietnam, Sri Lanka Eritrea Somalia Innvandrerne i alt Befolkningen
- 33. Helse etter alder. Svært god/god egenvurdert helse og nedsatt funksjonsevne. Prosent Kilde: LKI 2016 og EHIS 201533 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 16-24 år 25-39 år 40-54 år 55-74 år Egenvurdert. Bef. Egenvurdert. Innv. Nedsatt funksjon. Bef. Nedsatt funksjon. Innv.
- 34. Konklusjoner 34 • Andelen som vurderer sin helse som «svært god eller god», er noe lavere blant innvandrerne enn i befolkningen • Andelen med psykiske problemer er større blant innvandrerne enn i befolkningen. • Andelen med varig nedsatt funksjonsevne og andelen med minst én av 15 oppgitte sykdommer er omtrent den samme blant innvandrere og i befolkningen. • Helsen svekkes mer med alder blant innvandrerne enn i befolkningen.
- 35. Kontakt oss ved spørsmål om undersøkelsen: Lanseringsseminar 24.mai 201735 • Prosjektleder og redaktør: Kjersti Stabell Wiggen, Kjersti.wiggen@ssb.no • Redaktør: Signe Vrålstad, Signe.vralstad@ssb.no
Notes de l'éditeur
- En glede for SSB å nå presentere de første resultatene fra Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016 Et stort og omfattende prosjekt vi har jobbet med i nesten 3 år. Prosjektet er finansiert av JD.
- Statistisk sentralbyrå har som en viktig oppgave å kartlegge levekårene for alle grupper i Norge, og legger stor vekt på å kartlegge levekårene blant utsatte grupper, og grupper som er manglende dekket gjennom de løpende levekårsundersøkelsene. Befolkningen med innvandrerbakgrunn har vokst meget raskt; det er fordoblet fra 2006 til 2016, og registeranalyser viser at innvandrere skiller seg fra øvrig befolkning på flere områder, for eksempel sysselsetting, utdanning og inntekt, og det er behov for mer dybdekunnskap. Innvandrere i Norge er for få og en heterogen gruppe til at deres levekår kan bli godt nok beskrevet gjennom de generelle levekårsundersøkelsene. SSB har tidligere gjennomført fire store levekårsundersøkelser blant innvandrere. Det er ti år siden forrige gang, og vi manglet oppdatert beskrivelse av hvordan innvandrere i Norge har det i dag. Det var derfor på tide med en ny undersøkelse. Innvandringen til Norge har de siste ti årene vært preget av den store arbeidsinnvandringen. Også blant flyktningene har det skjedd store endringer, i 2006 var det flest flyktninger fra Bosnia-Hercegovina, Irak, Iran, Somalia og Vietnam. I 2016 var det flest fra Somalia, og det var kommet flest nye i perioden fra Eritrea og Afghanistan. De siste par årene har det kommet aller flest flyktninger fra Syria, men de er kommet for sent til å være med i vårt utvalg til denne undersøkelsen. Norge har et godt datagrunnlag gjennom registrene for å lage statistikk om innvandrere, men det er fortsatt mange viktige levekårsområder som ikke er dekket av registre. Det er bare gjennom utvalgsundersøkelser vi kan innhente denne type informasjon. Ved å bruke data fra både spørreskjema og register får vi et helhetsbilde av innvandreres levekår i Norge, og hva som påvirker disse. Et viktig formål med undersøkelsen er å kunne sammenligne innvandreres levekår med levekår i befolkningen generelt. Dette ivaretas ved at flest mulig spørsmål ble tatt fra Statistisk sentralbyrås øvrige representative intervjuundersøkelser. Ved å konsentrere utvalget om tolv land, får vi også mulighet til å sammenligne levekårene for noen av de største innvandrergruppene i Norge. Det premisset vi la til grunn om at alle skulle tilbys intervju på sitt morsmål, gjorde også at vi måtte begrense oss til utvalgte land. Det er mange som ser på hvordan det går med innvandrernes norskfødte barn som integreringens lakmustest. Dette er blitt stadig viktigere å undersøke, i takt med at antallet norskfødte med innvandrerforeldre blir flere. De er fortsatt så unge at gruppen bare kan sammenliknes med unge innvandrere eller andre unge. Resultatene som presenteres i dag er kun for innvandrere. Det vil komme en egen publikasjon om norskfødte med innvandrerforeldre medio 2018.
- 12 land: Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia. - 350 intervju med innvandrere fra hvert av disse landene Populasjonen av undersøkelsen utgjør 32 prosent av alle innvandrere i Norge - 40 prosent av alle innvandrere i Norge med minst 2 års botid og i alderen 16-74 år. Ønsket å ha en avgrensing på minst to års botid, for at de vi intervjuet skulle ha bodd en tid i Norge og at svarene ikke skulle være for mye preget av startproblemer etter ankomst til Norge. Norskfødte: Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam
- Tre av temaene vil bli presentert her i dag, men rapporten inneholder til sammen 16 kapitler som dekker en rekke levekårstemaer. Mange av spørsmålene er hentet fra SSBs ordinære levekårsundersøkelser, for på den måten å kunne sammenligne med levekår i befolkningen generelt
- Variasjonene mellom innvandrerne er store. Hvis vi skal trekke frem et hovedbilde, er det at innvandrerne i undersøkelsen i gjennomsnitt har dårligere levekår enn befolkningen i Norge generelt Det er en heterogen gruppe, og det er mange ulike forklaringsfaktorer som er avgjørende for resultatene på de ulike levekårsvariablene. Vi kan ikke med denne undersøkelsen si at «sånn har innvandrere det i Norge i dag», men vi kan vise et bilde av mangfoldet blant de tolv landgruppene som var med i utvalget. Vi ønsker at resultatene fra undersøkelsen skal bli brukt flittig i årene som kommer. En datafil tilrettelagt for forskning vil bli gjort tilgjengelig for NSD i juni, og vil kunne brukes av forskere for å gå dypere inn i resultatene fra undersøkelsen.
- Hvordan er resultatene sammenliknet med resultater fra forrige LKI? Begrepsbruk: Forskjellsbehandlet eller diskriminert? Husk: figuroverskrift og N der det mangler i presentasjonen
- Mange innvandrere i Norge har levet store deler av livet i opprinnelseslandet eller et annet land, før de kom til Norge. Noen kom til Norge da de var små, men kan ha opprettholdt kontakten med landet gjennom familie og venner, gjennom besøk eller annen kommunikasjon. Gjennom transnasjonal kontakt kan man opprettholde en tilhørighet eller tilknytning til landet man opprinnelig kom fra, hvis man ønsker det. Årets Levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn (LKI 2016) inkluderer mange spørsmål om kontakt mellom Norge og opprinnelseslandet. Vi har spurt om man har fått besøk derfra, om man har besøkt landet, hvor lenge besøket varte og om årsaken til besøket, om man eier bolig i utlandet, om man sender penger til opprinnelseslandet Blant annet et spørsmål som går direkte på tilhørighet til opprinnelseslandet og til Norge. Felles for alle er at svar på dem ikke er tilgjengelig gjennom register. Det er kun gjennom å snakke med personer direkte, at vi kan få et innblikk i hvor orientert man er mot opprinnelseslandet og mot Norge.
- Det er vanlig å tenke på tilhørighet som et uttrykk for å høre hjemme, det å ha emosjonelle og mer praktiske bånd til et sted - slik som venner, familie, eiendom, jobb og lokal kunnskap. Det er på mange måter summen av de båndene man måtte ha til et sted, i dette tilfellet Norge og opprinnelseslandet. Tilhørighet er en subjektiv oppfattelse av disse båndene.
- Spørsmålene som ble stilt lød slik: «Folk som bor i Norge kan i varierende grad føle tilhørighet til Norge som land. I hvilken grad føler du tilhørighet til Norge?» «I hvilken grad føler du tilhørighet med ditt opprinnelsesland?» Svar på en skala fra 1 til 7 der 1 betyr "ingen tilhørighet" og 7 betyr "stor tilhørighet".
- I snitt ligger graden av tilhørighet med Norge for hele utvalget på 5,5, og tilhørighet til opprinnelseslandet på 5,2. Dette er en høy grad av tilhørighet med begge land, i snitt – merk - vi viser bare skalaen fra 4 og opp til 7 på figuren. Og slik ser resultatet ut for de 12 landene som er med i undersøkelsen… De fleste innvandrergruppene har en litt større tilhørighet til Norge enn opprinnelseslandet. Det ser vi ved at de ligger under diagonalen i figuren. Det er særlig tydelig for dem fra Iran, Afghanistan, Vietnam. Det er bare innvandrere fra Polen som har litt sterkere tilhørighet til opprinnelseslandet enn til Norge. ikke så rart – kort botid, her for å jobbe og reise tilbake til Polen, kort avstand dit… Bemerkelsesverdig at det er så tydelig tilhørighet til begge land samtidig – øvre del av skalaen… Når vi sammenligner resultatene for land som var med i undersøkelsen for ti år siden, hvor vi stilte et lignende spørsmål om tilhørighet til Norge, så er det i dag større grad av tilhørighet til Norge for alle land, og mye lavere andel som har lav grad av tilhørighet til Norge. Spørsmålet om følelse av tilhørighet til Norge ble stilt både i undersøkelsen i 2006/2005 og i årets undersøkelse. Forrige gang ble ordet «samhørighet» brukt, men svaralternativene var de samme; en skala fra 1 – ingen, til 7 – stor. Tilhørighet med Norge: Med unntak av dem fra Polen, er dette det mest vanlige svaralternativet. Nesten halvparten av dem fra Pakistan, Vietnam og Sri Lanka har valgt det høyeste svaralternativet. Noen svarer nærmere midten på skalaen, slik som de fra Tyrkia, Iran, Afghanistan og Eritrea, og for innvandrerne fra Polen er dette det vanligste svaret. Det er bare 8 prosent som har svart 1-3, dvs. lavest på skalaen, og her har Polen en høyere andel enn de andre, 12 prosent. Tilhørighet med opprinnelseslandet: Også her er det slik at det å føle stor tilhørighet (7) med opprinnelseslandet er det mest vanlige svaralternativet, for alle innvandrergruppene i undersøkelsen. Og det er mye større spredning i svarene innad i hver gruppe. 31 prosent har svart 1-3 på skalaen, tilsvarende lav grad av tilhørighet til opprinnelseslandet. Det gjelder om lag 1 av 3 av dem fra Iran, Afghanistan og Vietnam.
- Det å ha høy grad av tilhørighet med begge land holder seg også over tid i Norge. Her viser vi alle innvandrere under ett, uavhengig av opprinnelsesland, for personer med ulik botid. Vi ser at tilhørigheten til Norge øker i takt med økende botid, fra litt over 5 i snitt, til 6 på skalaen. Og tilhørigheten til opprinnelseslandet synker tilsvarende. Det er interessant at graden av tilhørighet til Norge og opprinnelseslandet er nesten lik de første årene i Norge. Deretter ser vi tydeligere at tilhørigheten til Norge er større enn til opprinnelseslandet. Men forskjellen er ikke stor – kun 1 grad i snitt. Det er mange som føler tilhørighet til Norge og opprinnelseslandet samtidig, og at det ikke nødvendigvis er noen motsetning mellom de to orienteringene. – og at tilhørigheten endrer seg veldig lite over tid
- Til slutt – skal jeg vise hva utvalget har svart på spørsmålet om hvor man har lyst til å bo i fremtiden. Når vi spør om dette så er det for å få et inntrykk av tilknytningen til Norge og intensjonen om å eventuelt bli her. Over halvparten svarer at de ønsker å bli boende i Norge. Det gjelder særlig dem som er kommet på grunn av flukt, hele 76 prosent for dem fra Afghanistan og Vietnam. Det nest vanligste svaret er et ønske om å bo delvis i Norge og delvis i opprinnelseslandet (25 prosent). Her skiller Tyrkia seg ut ved at halvparten ønsker dette i fremtiden. Andelene er over snittet også for Polen, Bosnia-Hercegovina og Pakistan. Det er relativt få som ønsker å flytte til opprinnelseslandet uten å delvis bo i Norge – kun 12 prosent. Men andelen er høyere blant dem fra Polen, hvor mange er i Norge for å arbeide og fortsatt har bolig og familie i Polen Å flytte til et annet land enn opprinnelseslandet er et alternativ som har høyest oppslutning blant dem fra Iran og Irak (16 og 10 prosent). For ti år siden stilte vi et lignende spørsmål, men som ikke lar seg helt sammenligne med årets. De som den gangen i størst grad svarte at de trodde de kom til å flytte tilbake til opprinnelseslandet for å bo der fast var de fra Tyrkia, Bosnia-Hercegovina og Somalia. Ti år senere er dette noe nyansert, ved at mange ønsker å bo delvis i Norge og delvis i opprinnelseslandet. Innvandrere fra Somalia er derimot gått mer i retning av å ønske å bli boende i Norge.
- Oppsummert finner vi altså at Mange føler stor tilhørighet til opprinnelseslandet, og en enda litt sterkere tilhørighet til Norge Tilhørigheten til Norge øker litt med botid, og tilhørigheten med opprinnelseslandet synker tilsvarende. Mange føler tilhørighet til Norge og opprinnelseslandet samtidig, ikke nødvendigvis noen motsetning mellom de to orienteringene. De fleste har lyst til å bli boende i Norge i fremtiden, helt eller delvis I rapporten kan dere også lese mer om besøk mellom Norge og opprinnelseslandet, hvor lenge besøket varte og om årsaken til besøket, om man eier bolig i utlandet, om man sender penger til opprinnelseslandet eller utviklingsprosjekt.