Drift og Vedlikehold RIF Vegsikringskonferansen 23
Signaler
13 Feb 2023•0 j'aime•22 vues
Drift og Vedlikehold RIF Vegsikringskonferansen 23
13 Feb 2023•0 j'aime•22 vues
Télécharger pour lire hors ligne
Signaler
Présentations et discours publics
Drift og Vedlikehold Hvordan kan vi ta vare på veiene vi har - redusere vedlikeholdsetterslepet og ruste det eksisterende veinettet for fremtiden? Ari Soilammi, Viseadministrerende direktør og markedssjef i RIF
Recommandé
Trafikksikkerhet i Innlandet: En videreføring av 0-visjonenTSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Presentasjon Samferdsel FylkesåRsmøTe I Buskerud Fr P 180109Hoksrud
Vegvesenet i Nasjonal transportplan - fokus på trafikkmiljøetTSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Konsekvenser for samfunn og miljø ved bruk av landstrømHavnetekniskgruppe
Klimaloftet 2Trøndelag fylkeskommune TRFK
Skog bygg - fiber - energi - hedmark og oppland fylkeskommuner even mengsholSkog22
Contenu connexe
Similaire à Drift og Vedlikehold RIF Vegsikringskonferansen 23
Shortsea Nordvest 2010 Bring Linehaul Arild OterhalsShortsea Promotion Centre Norway
Drift og Vedlikehold Mesta Vegsikringskonferansen 23TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
StatnettJanni Frederiksen Kalafatis
Øyvind Solberg Thorsen, direktør OFV, Veisikringskonferansen 2017TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Session 49 Hans SilbornTransportforum (VTI)
Reiselivets samferdselsløft 110210Color Line
Plus de TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Ingrid Dahl Hovland Vegsikringskonferansen 23TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Åpningen av Vegsikringskonferansen 2023 Anette Aanesland Adm.dir. Nye Veier ASTSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Trafikksikkerhet - nullvisjonen Vegsikringskonferansen 23TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
TEM Guidelines on Workzone Safety Vegsikringskonferansen 23TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Bærekraft og miljø Nye Veier AS Vegsikringskonferansen Nye Veier 23TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
EPD-Norge Klimamål VegsikringskonferansenTSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Drift og Vedlikehold RIF Vegsikringskonferansen 23
- 1. State of the Nation: Tilstanden på norske veier Viseadm. direktør Ari Soilammi RIF - Rådgivende Ingeniørers Forening Ras stenger riksveg 5 mellom Førde og Florø. FOTO: HÅVARD HEGGEN / NRK Kopstad-Gulli på E18 i Vestfold, en flott ny strekning med 110 km/t Foto: Vegard Grøtt / NTB Frustrasjon over fylkesveg 3342 på Klevarsida Foto: Bø Blad
- 2. Hvordan forvaltes våre felles verdier ? Offentlig bygg- og infrastrukturs verdi 7 390 000 000 000 NOK For deg og fremtidige generasjoner...? Foto: Askøyværingen Fra NBIM «Formålet med Oljefondet er å sikre en ansvarlig og langsiktig forvaltning av inntektene fra Norges olje- og gassressurser, slik at formuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode.»
- 3. Politiske prioriteringer – en analyse av partiprogrammene
- 4. Offentlige bygg og infrastruktur må oppgraderes for 3200 milliarder kroner
- 8. Riksrevisjonen om klimatilpasning - februar 2022
- 10. 40% Dårlig eller svært dårlig dekketilstand 20% Kun tillatt aksellast under 10 tonn 10% Ikke fast dekke Foto: Adresseavisa
- 11. Riksveier* • Alle riksveier i Norge: • 10 700 km • 16 km ferjesamband • 80% er Europavei • 19% av totalt riks- og fylkesveinett, 53% av trafikken • 69 prosent av riksveinettet har en årsdøgntrafikk (ÅDT) som er lavere enn 4 000 kjøretøy. • Om lag 11 prosent har en ÅDT høyere enn 12 000 kjøretøy. *Tall pr 2019
- 12. Riksveier Oppgraderingsbehov: 1000- 1100 milliarder 3 TILSTANDSKARAKTER FREMTIDSSIKRING Behov for ekstraordinært vedlikehold for å opprettholde drift. Fremtidige investeringer er nødvendig. Det er planlagt investeringer i området som vil bidra til å oppfylle krav og behov i 2030.
- 13. Stort oppgraderingsbehov • Riksveinettet tilfredsstiller ikke veinormalenes krav: • 66% av veinettet er for smalt • 400 registrerte skredpunkter • Behov for 1100 km gang- og sykkelveier • Gradvis økning i vedlikeholdsetterslep • Etterslepet ca. 33 mrd. for 2018-2027, men behovet for å nå dagens standarder er høyere
- 14. Veiene trenger oppgradering for 2000 mrd Et statsbudsjett er på 1750 mrd* *Samlet utgiftsnivå 2023
- 15. 8 råd fra RIF
- 16. 1. Oversikt 2. Finansiering 3. Effektivisering 4. Prioritering
- 17. 5. Klimakutt
- 19. 7. Sikkerhet
- 20. 8. Økte bevilgninger til FoU Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett etter bevilgende departement. 2021. Milliarder kroner (venstre akse) og som prosent av departementets samlede bevilgninger (høyre akse). 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 0 5 10 15 20 25 KD HOD NFD UD KMD KLD FD OED LMD SD ASD KUD BFD FIN JD Prosent Mrd. kr Milliarder kroner Prosent av departementets totale bevilgninger Kilde: NIFU, Statsbudsjettanalysen
Notes de l'éditeur
- Riksveger og fylkesveger er så mangt, både ift tilstand, kapasitet, alder, hastighet og risiko for trafikantene. Det har vært investert – og investeres fremdeles – store summer i nye riksveger. Men vi må ha to tanker i hodet og utbedre gamle, underdimensjonerte og rasfarlige veger, ikke bare klippe snorer på nye. Fylkesvegene er et sorgens kapittel, som jeg kommer tilbake til senere.
- Det står et spørsmålstegn på det siste utsagnet. Norske offentlige bygg og infrastruktur har en verdi som tilsvarer over 60% av oljefondet. Forvalter vi begge disse fysiske verdiene like langsiktig og profesjonelt som pengene i Norges Bank? Det er stor risiko på børsene, men det er også en stor risiko for å miste verdier på infrastruktur - som ikke er klimatilpasset.
- Karakter 1-5, samme som i SotN for tilstand. Er sektoren omtalt, i hvilken grad og hvor konkret, og hvor mye vil man satse på sektoren? Ingen partier har spesielt høyt focus på VA. Det påvirker vegene også, fordi denne sektoren inkluderer overvannshåndtering – dvs risiko for flom – som er viktig for vegnettet spesielt I bystrøk.
- RIFs tall for funksjonelt oppgraderingsbehov omfatte derfor både vedlikehold av infrastruktur som ikke trenger vesentlig oppgradering eller nybygging, og et estimert investeringsbehov for å få et tilfredsstillende funksjonsnivå på infrastruktur som ikke er hensiktsmessig bygget i dag.
- Tilstanden på dagens riksveinett er vurdert til karakteren 3. Dette er den samme tilstandskarakteren som ble vurdert for norske riksveier i State of the Nation 2015. Selv om de årlige bevilgningene til drift og vedlikehold på riksveinettet er økt, og nærmer seg et nivå som hindrer videre oppbygging av etterslep, så er det fortsatt store etterslep etter mange år med for lave rammer. Etterslepene må derfor tas igjen gjennom investeringstiltak. Estimert kostnad for å få riksveinettet til nivå 4 er estimert til 1000-1100 milliarder kroner. Tallet baseres på det estimerte oppgraderingsbehovet i State of the Nation 2015, på 800-1000 milliarder, samt Statens vegvesens estimeringer av investeringsbehov fra 2015 på 1000-1100 mrd. Det antas at kostnaden vil ligge på 1000-1100 milliarder kroner pr 2019. Det følger av at behovene har økt i takt med trafikkøkning og prisnivået har økt siden 2015. Det er samtidig usikkerhet i estimatet, som spennet på 100 mrd. norske kroner er et uttrykk for. Fremtidsutsikten mot 2030 har blitt vurdert med en grønn pil. I Nasjonal transportplan for perioden 2022-2033 er de samlede rammene til veiformål på ca. 42 mrd. kroner per år i gjennomsnitt. Av dette utgjør omkring 37 mrd. kroner til investeringer i riksveinettet hvert år i gjennomsnittsnitt i neste NTP-periode. Dette er omtrent i samme størrelsesorden som inneværende periode, som representerer et høyt nivå sammenlignet med årene før. Til tross for dette, er ikke de planlagte investeringene nok til å realisere investeringsbehovet i løpet av inneværende transportplanperiode. Nasjonal transportplan signaliserer også at det høye investeringsnivået vil vedvare. Selv om de årlige bevilgningene til drift og vedlikehold på riksveinettet har økt, er det likevel store behov for oppgradering for å bedre standarden og møte transportpolitiske mål om framkommelighet, samt sikker og miljøvennlig transport. Det er derfor viktig at investeringstakten opprettholdes i tråd med gjeldende NTP. Det er også viktig at nye veier har en bærekraftig teknisk kvalitet, som ivaretar klimaendringer, og at dette tas hensyn til ved langsiktig planlegging. For hovedveier som forventes å ligge uforandret i generasjoner, bør det planlegges med en levetid på 100 år, slik at gjøres for større brukonstruksjoner.
- Store deler av riksveinettet har en standard som ikke tilfredsstiller veinormalenes krav til utforming. Det er store behov for oppgradering for å bedre standarden og for å møte transportpolitiske mål om framkommelighet samt sikker og miljøvennlig transport. Ca. 66 prosent av riksveinettet har veibredde under 8,5 meter, som er minste veibredde for nye riksveier. Ca. 16 prosent av riksveinettet er så smalt at det mangler gul midtstripe, dvs. <7,5 meter. Ca. 24 prosent av riksveinettet har fartsgrense lavere enn 80 km/t 20 punkter på riksveinettet har lavere fri høyde enn 4,2 meter Det er registrert ca. 400 kjente skredpunkter Det er behov for om lag 1100 km nye gang- og sykkelveier I mange år har rammene til drift og vedlikehold for riksveier ligget under det som skal til for å opprettholde den tekniske tilstanden på veinettet. Dette har ført til en gradvis økning av etterslepet Statens vegvesen har som del av utredningsfasen til (NTP) 2018–2027 gjennomført en oppdatert kartlegging av det tekniske forfallet, altså det tekniske vedlikeholdsetterslepet for riks- og fylkesveier. Etterslepet for riksveinettet er beregnet til ca. 33 mrd. med et usikkerhetsspenn fra 28-46 mrd. Etterslepet = kostnadene for å bringe veinettet opp til en standard som da veinettet ble bygget, kombinert med ivaretakelse av lover og forskrifter. Det siste er primært knyttet til tunneler. Kostnadene omfatter ikke oppgradering til en standard i henhold til veinormalene, for å ivareta dagens krav til trafikksikkerhet og framkommelighet. Det funksjonelle behovet antas dermed å være større!
- Skaffe seg enda bedre oversikt over tilstand og tiltak NTP-finansiering for oppgradering Effektivisering gjennom leverandørdialog, anskaffelser som premierer kompetanse og innovasjon, digitalisering som gir effekter Prioritering av ulike mål, se neste sider
- Tekniske råd og prioriteringer
- https://www.forskningsradet.no/indikatorrapporten/indikatorrapporten-dokument/bevilgninger-og-virkemidler/nasjonale-bevilgninger/ BAE sektoren får 3-4% av samlede forskningsmidler men utgjør 15-20% av verdiskapingen i Norge.