Ingrid Dahl Hovland Vegsikringskonferansen 23
Signaler
13 Feb 2023•0 j'aime•24 vues
Ingrid Dahl Hovland Vegsikringskonferansen 23
13 Feb 2023•0 j'aime•24 vues
Télécharger pour lire hors ligne
Signaler
Présentations et discours publics
Åpningen av Vegsikringskonferansen 2023 Ingrid Dahl Hovland, Veidirektøren Statens Vegvesen
Recommandé
Guro Ranes, Trafikksikkerhetsdirektør, Vegdirektoratet, Veisikringskonferans...TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
14.10 Rune ElvikMHF Tylösandsseminariet
Trygge trafikkmiljø Vegsikringskonferansen 2020TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Trafikksikkerhet og sykkelveger i Norge Vegsikringskonferansen 2018TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Nei til frontkollisjonerNei til Frontkollisjoner
Vegsikringskonferansen 2018 Brage Baklien, statssekretær SamferdselsdepartementTSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Contenu connexe
Similaire à Ingrid Dahl Hovland Vegsikringskonferansen 23
Infrastructure 2013: Public Transport. Hvorfor trenger vi offentlig transport?HabitatNorway
Trafikksikker fremkommelighet, Johan Grandlund Vegsikringskonferansen 2018TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Trafikksikker fremkommelighet.Johan Granlund
Trafikksikkerhet og skadeomfang Vegsikringskonferansen 2021TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Konferanse om klima, teknologi og transport 2. desember 2016insam
Gjennomføringsplan for MC tiltak Vegsikringskonferansen 2023TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Plus de TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Åpningen av Vegsikringskonferansen 2023 Anette Aanesland Adm.dir. Nye Veier ASTSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Drift og Vedlikehold Mesta Vegsikringskonferansen 23TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Drift og Vedlikehold RIF Vegsikringskonferansen 23TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Trafikksikkerhet - nullvisjonen Vegsikringskonferansen 23TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
TEM Guidelines on Workzone Safety Vegsikringskonferansen 23TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Bærekraft og miljø Nye Veier AS Vegsikringskonferansen Nye Veier 23TSF - Trafikksikkerhetsforeningen
Ingrid Dahl Hovland Vegsikringskonferansen 23
- 2. Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem På veg mot en bærekraftig fremtid Foto: Roger Ellingse Vegsikringskonferansen 2023
- 3. Næringslivet er helt avhengig av veitransport 97 % av godstransport på land er veitransport, målt i omsetning. 90 % av godstransport på land er veitransport, målt i tonnkilometer.
- 4. 10 400 km riksveinett Om lag 5 000 bruer Over 600 tunneler 32 % mer personbiltrafikk 66 %mer tungbiltrafikk 47 % nedgang i drepte og hardt skadde 15 % nedgang i klimagassutslipp siden 2015 67 %mer møtefri vei 35 % mer trafikk på veinettet siden 2000 Teknisk utvikling Nasjonal vegdatabank Nye innovative løsninger for datafangst 63 %flere kjøretøy gir 473 000 avganger i 2022 Effekter og leveranser i veitransportsystemet – siste 20 år 49 % økning i praktiske førerprøver 166 % økning på tungtransport kontroller med mangler siden 2007
- 5. Foto: Thorbjørn Andre Thiem Utbedre der vi kan - ta vare på det vi har Forsterket midtoppmerking
- 6. Foto: Knut Opeide Forhold knyttet til vei og veimiljø kan ha vært medvirkende faktorer i til sammen 18 dødsulykker i 2021 • Dette tilsvarer 24 % av alle dødsulykkene. • I perioden 2012 – 2021 er forhold knyttet til vei og veimiljø vurdert til å være medvirkende faktorer ved 29 % av dødsulykkene.
- 7. Foto: Knut Opeide En eller flere faktorer knyttet til veiforhold ha medvirket til skadeomfanget i 25 % av alle dødsulykkene i 2020 (22 ulykker)
- 8. 8 Ant al ldr ept e si st e 12m åneder-pr .31/122022 Nødvendi g progresj on f oratut vi kl i ngen skalsam svare m ed am bi sj onen iNTP 2022- 2033 Dat o:31. 12. 2022Ki l de:SSB og M el di ng om dødsul ykke,St at ensvegvesen 118 50 0 50 100 150 200 250 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031
- 9. Moped og motorsykkel står for en av fire alvorlige personskader i trafikken 13% 12% 25% 46% 4% Fotgjengere Syklister Moped og motorsykkel Personbil og varebil Andre I gjennomsnitt mister 177 personer livet eller blir alvorlig skadet i trafikkulykker med moped og motorsykkel hvert år. Dette utgjør en fjerdedel av alle drepte og hardt skadde i trafikken. Andel av drepte og hardt skadde i perioden 2017-2021 De fleste ulykkene skjer med tunge motorsykler 70 % av de rammede kjører tunge motorsykler. Lette motorsykler og mopeder står for om lag 15 % hver. TUNG MOTORSYKKEL LETT MOTORSYKKEL MOPED
- 10. Ulykkestallene på MC har ikke gått ned i takt med andre trafikantgrupper Personbil og varebil Moped og motorsykkel Utvikling i drepte og hardt skadde siste ti år 2012 2021 2012 2021 Ulykkestallene har gått kraftig ned de siste årene og var i 2021 på sitt laveste nivå noensinne. Den samme utviklingen finner vi ikke igjen blant motorsyklistene. Her har antall drepte og hardt skadde vært stabilt eller til og med svakt økende. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil motorsyklister utgjøre en stadig større andel av alle drepte og hardt skadde i trafikken i årene som kommer.
- 11. Store byer og sykkelandel av alle reiser De nasjonale reisevaneundersøkelsene 2019-2021
- 12. Foto: Bård Asle Nordbø Som følge av svært høye ulykkestall på slutten av 1960 tallet, ble føreropplæringen satt i system
Notes de l'éditeur
- Veg har stor verdi for samfunn og produktivitet i landet 90 prosent av transportarbeidet og 97 prosent av vareverdien fraktes på veg Vi jobber for at riksveiene skal være åpne og trygge året rundt, slik at trafikantene får en enklere reisehverdag og kommer fram i tide. I en prioriteringsplan vil det være prosjekter som skifter plass på listen. Vi skal få mer for pengene ved å redusere kostnader og øke nytten av prosjektene.
- Ta opp behov for mer fleksibilitet og så kan du formidle at når vi jobbet med å etablere FMO på «dødsvegen» E16 mellom Bergen og Voss i 2012-2014, så hadde vi god dialog med NLF Hordaland. NLF var også involvert da vi gjennomførte en risikoanalyse i samband med FMO i smalere tuneller.
- Hentet fra dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2021 Dette tilsvarer 24 % av alle dødsulykkene. De forholdene som oftest går igjen er horisontal linjeføring (8 ulykker) og sikthindringer (6 dødsulykker). I perioden 2012 – 2021 er forhold knyttet til veg og vegmiljø vurdert til å være medvirkende faktorer ved 29 % av dødsulykkene. De forholdene som oftest går igjen er vegens horisontale, sikthindringer langs vegen og mangelfull skilting og oppmerking.
- Hentet fra dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2021 Når vi ser på faktorer knyttet til veg og vegmiljø, er utforming av vegens sideterreng den faktoren som har den største betydningen for hvilket skadeomfang ulykkene får. Farlig sideterreng kan være fjellknauser, vann, trær, jordvoller, grøfter, skråninger og avkjørsler. Påkjørsel med bråstopp eller slag mot faste elementer i sideterrenget kan føre til at en utforkjøring får dødelig utgang, avhengig av fart, hvor kjøretøyet treffer og kjøretøyets karosseristyrke. Med faktoren «siderekkverk» menes ulykker hvor siderekkverket ikke har klart å forhindre utfallet av ulykken. Dette kan være at rekkverket er for svakt forankret, for kort eller for lavt ihht regelverket. Det innbefatter også for eksempel ulykker med MC hvor mc-fører/passasjer har omkommet ved treff av rekkverk og tunge kjøretøy hvor rekkverket ikke har holdt igjen kjøretøyet. De andre faktorene i tabell 18 er ulykker som har skjedd der det ikke er rekkverk.
- Ulykkestallene har gått kraftig ned de siste årene og var i 2021 på sitt laveste nivå noensinne. Nedgangen har vært særlig stor blant førere og passasjerer i personbil, der antall drepte og hardt skadde nesten er halvert på ti år. Den samme utviklingen finner vi ikke igjen blant motorsyklistene. Her har antall drepte og hardt skadde vært stabilt eller til og med svakt økende. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil motorsyklister utgjøre en stadig større andel av alle drepte og hardt skadde i trafikken i årene som kommer.
- Alle våre naboland har byer med mye høyere sykkelandeler enn våre beste byer. (Bergen må bedre infrastruktur) De beste byene i Sverige og Finland har over 20 %. Og i de fleste EØS land har de beste byene over 10 % andel
- Som følga av svært høye ulykkestall på slutten av 60 tallet, ble føreropplæringen satt i system. Det ble stilt krav til trafikkskoler og trafikklærerkompetanse. Det ble utarbeidet felles planer for opplæringen i form av normalplaner. Den første kom i 1969, og har blitt fornyet ca. hvert 10 år. Føreropplæring har endret seg fra instruksjon i teknisk kjøretøybehandling og samhandling med andre trafikanter, til i større grad veilede elevene for å bidra til riktig holdning og motivasjon til trafikksikker adferd. Den gjeldene læreplan som ble vedtatt i 2005, ble revidert i 2017. Den tydeliggjør endringen fra mest instruksjon i tekniske og trafikale ferdigheter, til å veilede elevene til riktig holdning og motivasjon til trafikksikker adferd.