Erfaringer fra og refleksjoner rundt bruken av digital storytelling som et læringsverktøy i skolen i mer enn seks år.

1. DIGITAL STORYTELLING I SKOLEN
- blir det læring av slikt da?
Anita Normann
Charlottenlund ungdomsskole,
Trondheim

2. Innhold
 Digital storytelling som
metode og arbeidsform
i skolen: Hva, hvordan
og hvorfor?
 Tanker rundt vurdering
av digitale
sammensatte tekster
 Spørsmål

3. 1001 SPEIL: ”Eleven på toppen
av læringspyramiden”
Økt læring gjennom å
forberede til formidling
for andre:
Reformulering
 Reproduksjon
 Produksjon
Ny organisering:
8.kl.: Verktøyopplæring
9.kl.: Oppdrag
10.kl.: Selvvalgte prosjekt

4. Ulike måter å FORMIDLE på...
• Muntlig framlegging (m/uten
PPT, Glogg)
• Mapper ”Hm,
• Digital storytelling hvordan
• Sammensatte (multimodale) lærer jeg
tekster best..?”
• Blogg, podcast
• Dramauttrykk
• Musikkuttrykk
• Kunstneriske uttrykk FORUTSETNINGER:
• .. og selvsagt: Tradisjonelle
skriftlige tekster! • sidestilte uttrykksformer
• opplæring satt i system

5. Hva er egentlig
Digital StoryTelling?
 Tekstsjanger hvor man forteller ved hjelp av lyd og bilder
 Det ferdige produktet blir en kort selvbiografisk film /
dokumentarfilm, 1,5 - 2 min.lengde
 I sin egentlige form: en kobling av fortidas fortellertradisjon,
og ny teknologi
 Brukes i skolen også som en sammensatt multimodal tekst

6. Hva trenger vi for å lage
en digital fortelling?
 En idé/et tema/en historie vi ønsker å dele...
 Ulike typer arkiv i digital form:
Bilder/videoklipp/tegninger, utklipp...
 Utstyr: Skanner/digitalt kamera/datamaskin
 Dataprogram for å redigere bildene
(Picture Manager, iPhoto, Photoshop....)
 Dataprogram for å redigere selve filmen
(Moviemaker, Photostory, iMovie...... )

7. Sammendrag av prosess
 Fase 1: Utarbeiding av idé/valg av tema
 Fase 2: Utarbeiding av skriftlig manus
 Fase 3: Valg av bilder og billedredigering
 Fase 4: Arbeid med fortellerstemmen
 Fase 5: Produksjon av det digitale uttrykket
 Fase 6: Opptak av lyd (stemme og evt. musikk)
Berører 4 av 5 basisferdigheter

8. Mer enn en rent teknisk bruk
av et dataprogram

9. Fase 1: Idéen
 Ta utgangspunkt i en idé du har eller et
tema du jobber med i et fag
 La arbeidet forankres i konkrete
læreplanmål

10. Fase 2: Manuset
 Hva ønsker du å fortelle?
 Ikke gape over for mye...
 Fokuser på en bestemt episode, en opplevelse, et budskap, et
poeng....
 Hva kjennetegner en god fortelling?
 The seven elements of digital storytelling
 Utarbeide skriftlig manus. Stikkord:
 Personlig, men ikke for privat
 Stramt manus
 Hendelser og fakta, men like viktig....
 ... tanker, følelser, opplevelser, refleksjoner
 150-200 ord
 Bruk av storyboard

11. Fase 3: Bildene
 Finne bilder / arkivmateriale
 6-15 bilder for en fortelling på ca. 2 min.
 Vurdere bildene og gjøre et utvalg – må være
relevant i forhold til tema
 Scanne, redigere (?), lagre i mapper
 Husk copyright problematikken

12. Fase 4: Fortellerstemmen
 Øve på å FORTELLE innholdet
 Trene på å snakke høyt og tydelig (artikulasjon)
 Øve på rytme og tempo
 Stemmens dramaturgi
 Bruke stemmen for på skape spenning
 Bruke stemmen for å formidle ulike følelser i et budskap
 Trene på uttale av vanskelige lyder, lære uttale av nye
ord (f.eks. i engelsk eller fremmedspråk)

13. Fase 5: Redigeringa
 Importere bildene til et redigeringsprogram
 Sett bildene i ønsket rekkefølge
 Lage et innledningsbilde og et avslutningsbilde
 Legge til overganger for å få bevegelse i fortellingen
 Legge til ulike effekter hvis dette gjør fortellinga bedre
 ”Det enkle er ofte det beste!”
 Lyd og bilde skal utfylle hverandre, ikke overlappe
 Tempo og klipperytme er viktige virkemidler
 Variasjon i klipperytmen kan være spennende og understreke
budskapet / stemningen

14. Fase 6: Lyd og musikk
 Lydopptak av manus (vha f.eks. headset m/mic, innebygd
mikrofon, digital lydopptaker, Audacity eller annet)
 Tilpassing/finjustering av lyd/bilde
 Legge til musikk?
 For å underbygge eller kontrastere
 For å endre tempoet
 For å få fram følelser og spesielle stemninger
 Legge til andre lydkulisser
 Bakgrunnslyder (fuglekvitter, bølger, travel gate...)
 Lydeffekter (dør som knirker, skritt...)

15. “For those teachers who fear the digital age, fear not.
The more digital the world becomes,
the more your students will need you,
not for the keystrokes and technical know-how,
but for your guidance and wisdom”.
Jason Ohler
Lærer, foredragsholder, forsker, forfatter, digital humanist

16. Det digitale klasserommet
 Mer enn tekniske redskaper
 “Det digitale innebærer en ny
måte å handle på, tenke på,
uttrykke seg på”
(Otnes, 2009: 11)
 Kreativ og skapende virksomhet
 Innhold vs uttrykk
 Fokus på hvordan det digitale
kan støtte opp om det
innholdsmessige
 Det digitale som et fagmål i seg
selv (LK-06)
 Det digitale som et verktøy for å
nå et fagmål

17. Fra VERKTØYOPPLÆRING i 8.klasse
Telling Lives Min Beste Leseopplevelse
 Utg.pkt.: økt motivasjon for lesing
 eTwinning prosjekt
 Fra analogt til digitalt arbeid med
 Formidle digitale historier boklesing
fra egne liv, på engelsk.  Verktøyet inn i en større faglig
sammenheng
 Utveksle med finske
 Filmeks.: “På egne vinger”
elever  Erfaringer:
 Gjorde det vi likevel  Stor motivasjon
skulle gjøre innenfor  Sterkt medium for tilhørerne
engelsk, men på en annen  “oppleve analogt - formidle
digitalt”
måte!
 Filmeks.: My bathing doll

18. Videreutvikling av leseprosjektet
 “Den boka elsket jeg!”
 Større fokus på opphavsrett
(bilder, lyd)
 Bedre arbeid med
refleksjonslogg (utdrag)
 Bedre arbeid rundt
veilednings og
vurderingsprosessen (både
formativt og summativt)
 Eks.: Barna i
bakkebygrenda

19. ...via ARBEID MED OPPDRAG I
9.klasse...
 Tydeligere kobling av fag og uttrykk
 Spisse kunnskapene om verktøyet/uttrykket
 Bruk av verktøyet for å fremme bedre læring
 Oppdrag innenfor ett enkeltfag, eller mellom flere fag
 Kortere eller lengre varighet

20. “Oppdragsuka” i 9.klasse
 Mål:
 Vise kunnskaper og evne til refleksjon om
perioden rundt krigen
 Bli bedre i utvalgte verktøy/uttrykk
 Omfang:
 Oppstart mandag - framføringer fredag
 Alle teoritimer
 Tema:
 Andre verdenskrig
 Avsluttet et lengre arbeid med dette temaet
 Forberedelsesfase:
 Valg og godkjenning av tema
 Utdeling av spesifikt oppdrag med klare
rammer
 Gjennomgang av vurderingskriterier
“Helgas Dagbok”

21. Personlige familiehistorier fra krigen
 Dokumentere personlige historier fra krigen (hele
vårhalvåret i 9.kl.)
 Sette arbeidet med et globalt tema inn i en lokal,
nær sammenheng
 Digital storytelling et utmerket uttrykk!
 Spennende kildearbeid:
www.kildenett.no  Samtale med familie & venner
 Private familiealbum
 Statsarkivet
 www.kildenett.no
Min farmors bror  Engasjement og positiv respons fra foresatte som
ble involvert

22. ... til SELVVALGTE PROSJEKT
i 10.klasse
 Faglig fordypning på ulike, selvvalgte områder innenfor
Kunnskapsløftet
 Kobling av faglig innhold til et selvvalgt uttrykk
 To avsatte uker i årsplanen
 Fortettet uke (oppstart mand., framføring fred.)
 Få faglige fokus
 Stor variasjon i tema og uttrykk

23. Storytelling fagprosjekt
 Avsluttende arbeid i
engelsk, 10.kl.
 Vurdering i muntlig
 Økt fokus på opphavsrett
mhp bilder og musikk
 Se etter utvikling på
uttrykkssida - og ikke
minst på språksida

24. Fra
fremmedspråksundervisninga
 Mange tema som egner
seg godt
 Meg og familien min
 Fritida mi
 Skolen min
 Byen min
 Mine venner
 Mitt bosted
 Kjæledyret mitt
 Min favorittmusikk

25. Hvorfor digital storytelling i skolen?
 Eleven som formidler
 Praktisering av digitale verktøy; fokusskifte
 Fra konsument til produsentrolle
 Fra passiv til kreativ bruk
 Postmoderne ungdommer
 Erfaringsfattige, men mediekyndige og kunnskapsrike (T. Ziehe)
 Digital natives vs digital immigrants (M. Prensky)
 Fokus på ungdommenes hverdagskompetanse
 The tacit dimension: Michael Polanyi (1891-1976): “We know more than we
can tell”
 Læringsstiler/læringsstrategier
 Rike bruks- og differensieringsmuligheter
 Enkelt å tilpasse ut fra evner og forutsetninger
 En god måte å skape tekster på for minoritetsspråklige
 Bygger opp under mestring, bekreftelse, stolthet og identitetsbygging:
 ”Noe i mitt liv er interessant for andre”
 Morsom arbeidsmåte - syns noen!

26. Viktige spørsmål:
• Får elever nye • Hvordan blir forholdet
muligheter til å “stå mellom modalitet og
fram” når digitale meningsinnhold?
medier brukes? • Hvordan skal vi som
– Forsterke allerede “vanlige lærere” veilede
sterke sider? på modalitet?
– Utvikle sider de strever • Hvordan skal vi vurdere
med? de sammensatte digitale
tekstene?

27. “Are there any rules about
digital storytelling?”
“Perhaps one:
- story without digital works, but digital
without story doesn’t”
Jason Ohler: “Digital storytelling in the classroom”

28. Derfor....
“Lærere må fokusere på å øve opp varige
ferdigheter som elevene kan ta med seg fra
sjanger til sjanger, fra program til program.
Dette kan f.eks. være godt språk,
formuleringsevne, grafisk sans,
sjangerforståelse, analytiske evner,
argumentasjon, kildekritikk.”
(Liestøl m.fl.: Sammensatte tekster)

29. Klarer vi å skape læring
gjennom å jobbe med digital
storytelling?

30. Nyttige lenker
 www.bbc.co.uk/tellinglives/
 www.bbc.co.uk/wales/capturewales/
 www.huseby.gs.st.no
 www.flimmerfilm.no
 www.digitalbridge.nu
 www.intermedia.uio.no
 http://www.jasonohler.com/storytelling/index.cfm
 http://www.skole.trondheim.kommune.no/charlotu/Prosjekter/LN/L
Nettverk.htm
 www.jazzmontor.no
 http://www.edutopia.org/use-digital-storytelling-classroom

31. Litteratur
 Lambert, Joe : Digital storytelling. Capturing
lives. Creating Community (2002)
 Ohler, Jason : Digital Storytelling in the
Classroom: New Media Pathways to Literacy,
Learning, and Creativity (2008)
 Liestøl, Fagerjord & Hannemyr,
Sammensatte tekster (2009)

32. www.skole.trondheim.kommune.no/charlotu/