SlideShare une entreprise Scribd logo
1  sur  29
Télécharger pour lire hors ligne
Hvordan tilby høyere utdanning av
god kvalitet til voksne i et tynt
befolket område?

Nordisk symposium: Utdanning – en nøkkel til
utvikling i Nord. Samisk
høgskole, Kautokeino, 17. september 2012

Førstelektor Mariann Solberg, U-vett
Problemstillinger


    • Ulike fleksible studiemodellers
      treffsikkerhet, fortrinn og ulemper mhp voksne
      studenter i nord

    • Hva er god kvalitet i fleksibel høyere utdanning?

    • Hvordan fremme akademisk danning /
      sosialisering til akademisk læringskultur i fleksible
      studier?


2                         19.09.2012
Fleksibel høyere utdanning -
    nøkkel til utvikling i nord?

    •   Tilføre kvalifisert arbeidskraft
    •   Hindre fraflytting
    •   Øke evnen til innovasjon i regioner
    •   Bidra til utjevning av sosial og geografisk ulikhet
    •   Utdanning til demokratisk medborgerskap
    •   Personlig utvikling for den enkelte




3                           19.09.2012
Type fleksible studier


    • Grunnutdanninger og etter- og viderutdanning

    • Skreddersøm eller konfeksjon?

    • Campusutdanninger og fleksibel utdanning – i
      stadig større grad sammenfallende




4                       19.09.2012
Ulike modeller for fleksibel høyere
    utdanning i tynt befolkede områder

    • Samlingsbaserte studier
        Sentralt
        Lokalt
    • Rent nettbaserte studier
    • Studier i regionale studiesentra
    • Blandingsmodeller




5                        19.09.2012
Gammel modell
Ny modell
En og samme ”klasse”




                +
Roos og Rydningen (2007) om
    studenter ved studiesentra

    • Kvinner søker i større grad til studiesentra enn
      menn
    • Studiesentra gir bredere sosial rekruttering (3/4)
    • Studiesentra rekrutterer nye studenter til HU (2/3)
    • Oppleves nærmere sosialt, økonomisk og kulturelt
      enn campus
    • De fleste studentene ville ikke ha begynt å studere
      uten studiesentra (sml campus) Stedbundne
    • Studentene blir boende etter utdanning


9                        19.09.2012
Studenter i nettbaserte studier


 • Vi mangler kunnskap (forskning) på feltet.
 • Ved UiT er dette en modell som har fått volum
   først f.o.m. høsten 2010
 • Generelt:
      Bedre mulighet til å nå også de minst befolkede
       områdene i landsdelen – med god kost/nytte
      Trenger ikke skjele til geografisk avgrensede
       grupperinger av studenter




10                       19.09.2012
Hva er våre erfaringer med
nettbaserte kurs mht studentene?

• Det grove bildet ved UiT: To grupperinger: 19-
  åringer av begge kjønn og kvinner med
  omsorgsoppgaver på 37
• Har gjennomgående ”bedre” resultater enn de på
  campus, vi vet lite om årsak
  (alder, motivasjon, mer overvåket
  læringsarbeid, annet)
• Har en tendens til å bli mye skriving
• Vanskeligere å fremme ”danning” / sosialisering til
  akademisk (lærings-) kultur – en mindre grad av
  ”egen stemme” i møtet med faget
Hvordan tilby høyere utdanning av god kvalitet
Hade börjat studera om utbildningen
enbart går på nett, fördelat på
åldersgrupper.

          100

           80
Procent




           60
                                                               Ja
                                                               Nej
           40

           20

            0
                ≤ 25   26-30   31-35   36-40   41-45   46-50

                               Åldersklasser
Hade börjat studera om
 utbildningen enbart går på nett
          100


           80
Procent




           60
                                         Ja
           40                            Nej

                                         Vet
           20                            inte


            0
                Kvinnor   Män   Totalt
Studenter i blandede modeller i
 grunnstudier - erfaringer

 • Førstesemesterstudenter (19-åringene) er ikke
   tilfredse med sterkt nettstøttede studier. De
   forventer å møte andre, sitte på forelesning og
   lesesal etc for identitetsbygging som studenter

 • 37-åringene er tilfredse, dette er studier som
   passer dem godt enten de deltar noe på campus
   eller følger studiene kun på nett. I særlig grad ser
   dette ut til å gjelder studenter hvis grunnutdanning
   har funksjon av videreutdanning

15                    19.09.2012
Felles, uansett modell


 •   1/5 menn i fleksible studier, 4/5 kvinner
 •   Mer utdanning for offentlig sektor, mindre privat
 •   Middelalder 37 år
 •   Matteuseffekten:
      de som har skal få, eller:
      de som har vil ha mer




16                       19.09.2012
Hva vil og gjør UiT mht fleksible
 studiemodeller?

 • Desentraliserte studier må underlegges grundige
   kost-nytte analyser
 • Økt vekt på utdanningstilbud basert på
   grunnutdanninger i etablerte studieprogrammer
 • Korte skreddersydde tilbud gis bare ved
   tilstrekkelig ekstern finansiering fra oppdragsgiver
 • Langt større andel av tilbudene skal være
   nettbaserte, også for campusstudentene
 • Studiesentermodellen bør bare brukes på
   steder/regioner med langsiktig og god tilgang på
   studenter
17                     19.09.2012
God kvalitet i høyere fleksibel
 utdanning – hva er det?

 • God faglig kvalitet - Forskningsbasert undervisning
 • God pedagogisk / didaktisk kvalitet – vurderes på
   vanlig vis:
      Didaktiske relasjonsmodellen
      MAKVIS(E)
 • God teknologisk kvalitet (nå: eCampus)
 • Dannende undervisning – som kan gi reell
   omstillings- og utviklingskompetanse
 • Læringsresultat, læringsutbytte – i vid betydning
 • Relevans (samfunn, arbeidsliv)
18                      19.09.2012
Kvalitetsdimensjoner, NOKUT
 2011

 • Fokuset i kvalitetsarbeidet endres:
      mer prosess og resultat (mindre på innsatsfaktorer)
      mer fokus på program (mindre på systemer)
 • Mer fokus på undervisning og tilrettelegging for
   læring, interaksjon mellom student, lærer og fag
 • Mer fokus på samfunnsrelevans i vid forstand
   (arbeidslivsrelevans / akademisk dannelse)
 • Mer fokus på betydningen av utdanningsledelse



19                      19.09.2012
Hva er danning i utdanning?


 •   Et normativt begrep – kan neppe være nøytralt
 •   Egalitært begrep om danning (demokratisering)
 •   En tilstand eller en prosess?
 •   Tilpasning eller kritisk tenkning?
 •   Danningens potensial for frigjøring (opplysning)
 •   Etiske aspekt
 •   Eksistensielle aspekt
 •   Et pedagogisk grunnbegrep


20                      19.09.2012
Hva er akademisk danning?


 • En tilnærmingsmåte til fagstoff og autoriteter –
   kritisk tenkning
 • Personlig tilegnet innsikt – etisk & eksistensielt
 • Norsk akademisk danning - tradisjonelt preget av
      forskningskultur
      forskningsbasert undervisning som kjennetegn for
       universitetsstudier
 • Uten akademisk fagkunnskap – ingen akademisk
   danning
 • Akademisk danning er mer enn akademiske
   kunnskaper og ferdigheter
21                        19.09.2012
Kjennetegn på akademisk danning


 •   Fagkunnskap
 •   Analytiske evner
 •   Kritisk tenkning – evne til å problematisere
 •   Ydmykhet – selvkritisk holdning
 •   Selvstendighet
 •   Integritet
 •   Evne til å sette i sammenheng
 •   Evne til å skape
 •   Personlig tilegnet kunnskap – modning
 •   Den egne stemmen – autonomi
22                      19.09.2012
Sammenheng mellom
 undervisningsformer og akademisk
 dannelse?
 • Studentene må få praktisere:
      tenke med
      tenke mot
      tenke sjøl
 • Ved å tenke sjøl – prøve ut sin egen stemme
   sammen med andre – lærer om det mangelfulle i
   egne argumenter – personlig tilegnelse
 • Feiltakelse som betingelse for danning
 • Vitenskapelig kunnskap tilegnes ikke fra
   tilskuerplass

23                   19.09.2012
Tekno-optimistene: Den faglige
 autoritetens rolle i akademisk dannelse
 er (snart) over; self-learning
 • Påstander:
      Universitet og høyskoler vil snart ikke lenger være
       sentrale instanser for læring
      Studentene kan selv velge ut det de finner relevant
       av læringsressurser på nett
      Formell læring vil erstattes av uformell læring
 • Kan man oppnå akademisk danning / lære å bli en
   potensiell forsker ved å hente, reklassifisere og
   dele innhold på nett?
 • Høyere utdanning kan ikke være frikoplet fra
   forskning!
24                       19.09.2012
Hvis vi går ut fra at…


      dannelse kan foregå uten piano – egalitært
      akademisk dannelse skjer gjennom fagtilegnelse
      akademisk dannelse handler om tilegnelse av
       forskningskultur
      den legitime faglige autoriteten spiller en vesentlig
       rolle for studentenes akademisk dannelse
      målet for dannelsen er at studenten skal bli en
       deltaker, en borger av akademia




25                        19.09.2012
…hvordan kan vi så støtte studentenes
 akademiske danningsprosess på nett?

 • Overordnet: samhandling mellom lærer og student
   & mellom studentene i læring av faget – med mål
   om autonomi

   Undervisning bør alltid inneholde:
 • Aktiv utøvelse av fag i fellesskap
 • Veiledning fra lærer
 • Samarbeid mellom studentene: f.eks.
      Skriftlig diskusjon i diskusjonsforum
      Muntlig diskusjon i nettmøter

26                       19.09.2012
Forskjell mellom etter- og
 viderutdanning og grunnutdanning?

 • Fasilitering av akademisk danning - sentralt for
   kvalitet i alle tre typer av utdanning
 • Vil kunne arte seg forskjellig, ha ulik
   innretning, grunnet studentenes ulike bakgrunn




27                    19.09.2012
Litteratur


 •   Dannelsesutvalget: Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Innstilling fra
     Dannelsesutvalget for høyere utdanning, UiO, UiB, HiB, 2009
     www.uib.no/filearchive/innstilling-dannelsesutvalget.pdf
 •   Kant, Immanuel: “An Answer to the Question: What is Enlightenment?” (1784) in
     Pauline Kleingeld (red): Immanuel Kant. Toward Perpetual Peace and Other Writings
     on Politics, Peace, and History. New Haven and London: Yale University Press, 2006
 •   Roos, Gunilla og Arne Rydningen: Samarbeid om stabil tilgang til høgere utdanning i
     Øst-Finnmark, U-vett, Tromsø 2007
 •   Roos, Gunilla og Gunnar Grepperud: Tredje vågens studerande em casestudie av
     studerande vid studiecentra i Norge, U-vett, Tromsø 2010
 •   Högskoleverket: E-learning quality. Aspects and criteria for evaluation of e-learrning
     in higher education. Report 2008:11 R, Stockholm 2008
 •   Hiim, Hilde and Else Hippe: Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling. En
     studiebok i didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk, 2006.
 •   NFF: Kvalitetsnormer for nettbasert utdanning. Kvalitet i alle ledd, Oslo 2011
     http://www.nadenff.no/files/kvalitetsnormer%20for%20nettbasert%20utdanning%2
     0NFF%20Web.pdf


28                                   19.09.2012
Takk for oppmerksomheten!


 Førstelektor Mariann Solberg
 U-vett, Universitetet i Tromsø
 9012 Tromsø
 Norge

 E-post: mariann.solberg@uit.no
 Hjemmeside: http://bit.ly/bu7LUI
 Twitter: http://twitter.com/msolberg


29                     19.09.2012

Contenu connexe

Similaire à Hvordan tilby høyere utdanning av god kvalitet

K4 Skoleledelse, Marit Aas Ui O
K4   Skoleledelse, Marit Aas Ui OK4   Skoleledelse, Marit Aas Ui O
K4 Skoleledelse, Marit Aas Ui OSkoleForum
 
Design skole helse_designteam
Design skole helse_designteamDesign skole helse_designteam
Design skole helse_designteamGrid branding
 
Design skole helse_designteam
Design skole helse_designteamDesign skole helse_designteam
Design skole helse_designteamName Design
 
Undervisning og læringsmuligheter i 2030
Undervisning og læringsmuligheter i 2030Undervisning og læringsmuligheter i 2030
Undervisning og læringsmuligheter i 2030Eva Bratvold
 
Strategiplan for ungdomstrinnet 2
Strategiplan for ungdomstrinnet 2Strategiplan for ungdomstrinnet 2
Strategiplan for ungdomstrinnet 2Renate Grytnes
 
SL2014
SL2014SL2014
SL2014UiA
 
Endra Pp[1]
Endra Pp[1]Endra Pp[1]
Endra Pp[1]ninaolau
 
Hvordan lærer vi i 2020?
Hvordan lærer vi i 2020?Hvordan lærer vi i 2020?
Hvordan lærer vi i 2020?Susanne Koch
 
Kvalitet i fleksibel høgre utdanning Lillehammer 22-23 april 2013
Kvalitet i fleksibel høgre utdanning Lillehammer 22-23 april 2013Kvalitet i fleksibel høgre utdanning Lillehammer 22-23 april 2013
Kvalitet i fleksibel høgre utdanning Lillehammer 22-23 april 2013oybuar
 
Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse
Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelseLæringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse
Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelseidahod
 
160427 Romerike nettverk
160427 Romerike nettverk160427 Romerike nettverk
160427 Romerike nettverkLars Arild Myhr
 
Thomas nordahls föreläsning
 Thomas nordahls föreläsning Thomas nordahls föreläsning
Thomas nordahls föreläsningvivvan68
 
Hvordan kan trønderske skoler ruste barna våre for framtida? Muligheter og ut...
Hvordan kan trønderske skoler ruste barna våre for framtida? Muligheter og ut...Hvordan kan trønderske skoler ruste barna våre for framtida? Muligheter og ut...
Hvordan kan trønderske skoler ruste barna våre for framtida? Muligheter og ut...Lasse Arntsen
 
Ledelse for læring i et digitalt samfunn
Ledelse for læring i et digitalt samfunnLedelse for læring i et digitalt samfunn
Ledelse for læring i et digitalt samfunnGjerdrum ungdomsskole
 
29.08.2011. klasseledelse.
29.08.2011. klasseledelse.29.08.2011. klasseledelse.
29.08.2011. klasseledelse.camillawa
 

Similaire à Hvordan tilby høyere utdanning av god kvalitet (20)

K4 Skoleledelse, Marit Aas Ui O
K4   Skoleledelse, Marit Aas Ui OK4   Skoleledelse, Marit Aas Ui O
K4 Skoleledelse, Marit Aas Ui O
 
Design skole helse_designteam
Design skole helse_designteamDesign skole helse_designteam
Design skole helse_designteam
 
Design skole helse_designteam
Design skole helse_designteamDesign skole helse_designteam
Design skole helse_designteam
 
Undervisning og læringsmuligheter i 2030
Undervisning og læringsmuligheter i 2030Undervisning og læringsmuligheter i 2030
Undervisning og læringsmuligheter i 2030
 
Drømmeskolen 2010
Drømmeskolen 2010Drømmeskolen 2010
Drømmeskolen 2010
 
Strategiplan for ungdomstrinnet 2
Strategiplan for ungdomstrinnet 2Strategiplan for ungdomstrinnet 2
Strategiplan for ungdomstrinnet 2
 
Tilpasset Opplæring
Tilpasset OpplæringTilpasset Opplæring
Tilpasset Opplæring
 
SL2014
SL2014SL2014
SL2014
 
Mappeoppgåve 2
Mappeoppgåve 2Mappeoppgåve 2
Mappeoppgåve 2
 
2. samling 20111021
2. samling 201110212. samling 20111021
2. samling 20111021
 
Mappeoppgåve 2
Mappeoppgåve 2Mappeoppgåve 2
Mappeoppgåve 2
 
Endra Pp[1]
Endra Pp[1]Endra Pp[1]
Endra Pp[1]
 
Hvordan lærer vi i 2020?
Hvordan lærer vi i 2020?Hvordan lærer vi i 2020?
Hvordan lærer vi i 2020?
 
Kvalitet i fleksibel høgre utdanning Lillehammer 22-23 april 2013
Kvalitet i fleksibel høgre utdanning Lillehammer 22-23 april 2013Kvalitet i fleksibel høgre utdanning Lillehammer 22-23 april 2013
Kvalitet i fleksibel høgre utdanning Lillehammer 22-23 april 2013
 
Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse
Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelseLæringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse
Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse
 
160427 Romerike nettverk
160427 Romerike nettverk160427 Romerike nettverk
160427 Romerike nettverk
 
Thomas nordahls föreläsning
 Thomas nordahls föreläsning Thomas nordahls föreläsning
Thomas nordahls föreläsning
 
Hvordan kan trønderske skoler ruste barna våre for framtida? Muligheter og ut...
Hvordan kan trønderske skoler ruste barna våre for framtida? Muligheter og ut...Hvordan kan trønderske skoler ruste barna våre for framtida? Muligheter og ut...
Hvordan kan trønderske skoler ruste barna våre for framtida? Muligheter og ut...
 
Ledelse for læring i et digitalt samfunn
Ledelse for læring i et digitalt samfunnLedelse for læring i et digitalt samfunn
Ledelse for læring i et digitalt samfunn
 
29.08.2011. klasseledelse.
29.08.2011. klasseledelse.29.08.2011. klasseledelse.
29.08.2011. klasseledelse.
 

Plus de NVL - DISTANS

Is Lurking a problem or an opportunity
Is Lurking a problem or an opportunityIs Lurking a problem or an opportunity
Is Lurking a problem or an opportunityNVL - DISTANS
 
Presentation funkon16-is lurking working
Presentation funkon16-is lurking workingPresentation funkon16-is lurking working
Presentation funkon16-is lurking workingNVL - DISTANS
 
Is Lurking a problem?
Is Lurking a problem?Is Lurking a problem?
Is Lurking a problem?NVL - DISTANS
 
norDist sociallearning
norDist sociallearningnorDist sociallearning
norDist sociallearningNVL - DISTANS
 
Kan Fjernvejledning Stötte Udkantsomraader
Kan Fjernvejledning Stötte UdkantsomraaderKan Fjernvejledning Stötte Udkantsomraader
Kan Fjernvejledning Stötte UdkantsomraaderNVL - DISTANS
 
Taru Kekkonen: Learning Logs
Taru Kekkonen: Learning LogsTaru Kekkonen: Learning Logs
Taru Kekkonen: Learning LogsNVL - DISTANS
 
Alastair Creelman: Learning Centres for Regional Development in Sweden
Alastair Creelman: Learning Centres for Regional Development in SwedenAlastair Creelman: Learning Centres for Regional Development in Sweden
Alastair Creelman: Learning Centres for Regional Development in SwedenNVL - DISTANS
 
Hróbjartur Árnason: Getur menntun stutt dreyfbýlið?
Hróbjartur Árnason: Getur menntun stutt dreyfbýlið?Hróbjartur Árnason: Getur menntun stutt dreyfbýlið?
Hróbjartur Árnason: Getur menntun stutt dreyfbýlið?NVL - DISTANS
 
Torhild Slåtto: Online Education as part of a busy life in the North
Torhild Slåtto: Online Education as part of a busy life in the NorthTorhild Slåtto: Online Education as part of a busy life in the North
Torhild Slåtto: Online Education as part of a busy life in the NorthNVL - DISTANS
 
Taru Kekkonen: Onlind Education Serving Various Students and Learning Needs
Taru Kekkonen: Onlind Education Serving Various Students and Learning NeedsTaru Kekkonen: Onlind Education Serving Various Students and Learning Needs
Taru Kekkonen: Onlind Education Serving Various Students and Learning NeedsNVL - DISTANS
 
Menntun í Dreyfbýli, Áhrif þekkingarsamfélagsins á byggðaþróun og sjálfbærni ...
Menntun í Dreyfbýli, Áhrif þekkingarsamfélagsins á byggðaþróun og sjálfbærni ...Menntun í Dreyfbýli, Áhrif þekkingarsamfélagsins á byggðaþróun og sjálfbærni ...
Menntun í Dreyfbýli, Áhrif þekkingarsamfélagsins á byggðaþróun og sjálfbærni ...NVL - DISTANS
 
Case Otava at Eden 2013, NVL Distans
Case Otava at Eden 2013, NVL DistansCase Otava at Eden 2013, NVL Distans
Case Otava at Eden 2013, NVL DistansNVL - DISTANS
 
Bridging the Distance: How distance and flexible learning is used to support ...
Bridging the Distance: How distance and flexible learning is used to support ...Bridging the Distance: How distance and flexible learning is used to support ...
Bridging the Distance: How distance and flexible learning is used to support ...NVL - DISTANS
 
Utdanningsrelevante teknologier i bruk ved ui t
Utdanningsrelevante teknologier i bruk ved ui tUtdanningsrelevante teknologier i bruk ved ui t
Utdanningsrelevante teknologier i bruk ved ui tNVL - DISTANS
 
Utbildning på distans
Utbildning på distansUtbildning på distans
Utbildning på distansNVL - DISTANS
 
Pedagogisk kvalitet i nettstudier
Pedagogisk kvalitet i nettstudierPedagogisk kvalitet i nettstudier
Pedagogisk kvalitet i nettstudierNVL - DISTANS
 
Mathis bongo kautokeino_170912
Mathis bongo kautokeino_170912Mathis bongo kautokeino_170912
Mathis bongo kautokeino_170912NVL - DISTANS
 
Eygló Björnsdóttir: Do we need more flexibility?
Eygló Björnsdóttir: Do we need more flexibility? Eygló Björnsdóttir: Do we need more flexibility?
Eygló Björnsdóttir: Do we need more flexibility? NVL - DISTANS
 

Plus de NVL - DISTANS (20)

Is Lurking a problem or an opportunity
Is Lurking a problem or an opportunityIs Lurking a problem or an opportunity
Is Lurking a problem or an opportunity
 
Presentation funkon16-is lurking working
Presentation funkon16-is lurking workingPresentation funkon16-is lurking working
Presentation funkon16-is lurking working
 
Is Lurking a problem?
Is Lurking a problem?Is Lurking a problem?
Is Lurking a problem?
 
Is Lurking Working?
Is Lurking Working?Is Lurking Working?
Is Lurking Working?
 
norDist sociallearning
norDist sociallearningnorDist sociallearning
norDist sociallearning
 
Distans 2013-14
Distans 2013-14Distans 2013-14
Distans 2013-14
 
Kan Fjernvejledning Stötte Udkantsomraader
Kan Fjernvejledning Stötte UdkantsomraaderKan Fjernvejledning Stötte Udkantsomraader
Kan Fjernvejledning Stötte Udkantsomraader
 
Taru Kekkonen: Learning Logs
Taru Kekkonen: Learning LogsTaru Kekkonen: Learning Logs
Taru Kekkonen: Learning Logs
 
Alastair Creelman: Learning Centres for Regional Development in Sweden
Alastair Creelman: Learning Centres for Regional Development in SwedenAlastair Creelman: Learning Centres for Regional Development in Sweden
Alastair Creelman: Learning Centres for Regional Development in Sweden
 
Hróbjartur Árnason: Getur menntun stutt dreyfbýlið?
Hróbjartur Árnason: Getur menntun stutt dreyfbýlið?Hróbjartur Árnason: Getur menntun stutt dreyfbýlið?
Hróbjartur Árnason: Getur menntun stutt dreyfbýlið?
 
Torhild Slåtto: Online Education as part of a busy life in the North
Torhild Slåtto: Online Education as part of a busy life in the NorthTorhild Slåtto: Online Education as part of a busy life in the North
Torhild Slåtto: Online Education as part of a busy life in the North
 
Taru Kekkonen: Onlind Education Serving Various Students and Learning Needs
Taru Kekkonen: Onlind Education Serving Various Students and Learning NeedsTaru Kekkonen: Onlind Education Serving Various Students and Learning Needs
Taru Kekkonen: Onlind Education Serving Various Students and Learning Needs
 
Menntun í Dreyfbýli, Áhrif þekkingarsamfélagsins á byggðaþróun og sjálfbærni ...
Menntun í Dreyfbýli, Áhrif þekkingarsamfélagsins á byggðaþróun og sjálfbærni ...Menntun í Dreyfbýli, Áhrif þekkingarsamfélagsins á byggðaþróun og sjálfbærni ...
Menntun í Dreyfbýli, Áhrif þekkingarsamfélagsins á byggðaþróun og sjálfbærni ...
 
Case Otava at Eden 2013, NVL Distans
Case Otava at Eden 2013, NVL DistansCase Otava at Eden 2013, NVL Distans
Case Otava at Eden 2013, NVL Distans
 
Bridging the Distance: How distance and flexible learning is used to support ...
Bridging the Distance: How distance and flexible learning is used to support ...Bridging the Distance: How distance and flexible learning is used to support ...
Bridging the Distance: How distance and flexible learning is used to support ...
 
Utdanningsrelevante teknologier i bruk ved ui t
Utdanningsrelevante teknologier i bruk ved ui tUtdanningsrelevante teknologier i bruk ved ui t
Utdanningsrelevante teknologier i bruk ved ui t
 
Utbildning på distans
Utbildning på distansUtbildning på distans
Utbildning på distans
 
Pedagogisk kvalitet i nettstudier
Pedagogisk kvalitet i nettstudierPedagogisk kvalitet i nettstudier
Pedagogisk kvalitet i nettstudier
 
Mathis bongo kautokeino_170912
Mathis bongo kautokeino_170912Mathis bongo kautokeino_170912
Mathis bongo kautokeino_170912
 
Eygló Björnsdóttir: Do we need more flexibility?
Eygló Björnsdóttir: Do we need more flexibility? Eygló Björnsdóttir: Do we need more flexibility?
Eygló Björnsdóttir: Do we need more flexibility?
 

Hvordan tilby høyere utdanning av god kvalitet

  • 1. Hvordan tilby høyere utdanning av god kvalitet til voksne i et tynt befolket område? Nordisk symposium: Utdanning – en nøkkel til utvikling i Nord. Samisk høgskole, Kautokeino, 17. september 2012 Førstelektor Mariann Solberg, U-vett
  • 2. Problemstillinger • Ulike fleksible studiemodellers treffsikkerhet, fortrinn og ulemper mhp voksne studenter i nord • Hva er god kvalitet i fleksibel høyere utdanning? • Hvordan fremme akademisk danning / sosialisering til akademisk læringskultur i fleksible studier? 2 19.09.2012
  • 3. Fleksibel høyere utdanning - nøkkel til utvikling i nord? • Tilføre kvalifisert arbeidskraft • Hindre fraflytting • Øke evnen til innovasjon i regioner • Bidra til utjevning av sosial og geografisk ulikhet • Utdanning til demokratisk medborgerskap • Personlig utvikling for den enkelte 3 19.09.2012
  • 4. Type fleksible studier • Grunnutdanninger og etter- og viderutdanning • Skreddersøm eller konfeksjon? • Campusutdanninger og fleksibel utdanning – i stadig større grad sammenfallende 4 19.09.2012
  • 5. Ulike modeller for fleksibel høyere utdanning i tynt befolkede områder • Samlingsbaserte studier  Sentralt  Lokalt • Rent nettbaserte studier • Studier i regionale studiesentra • Blandingsmodeller 5 19.09.2012
  • 8. En og samme ”klasse” +
  • 9. Roos og Rydningen (2007) om studenter ved studiesentra • Kvinner søker i større grad til studiesentra enn menn • Studiesentra gir bredere sosial rekruttering (3/4) • Studiesentra rekrutterer nye studenter til HU (2/3) • Oppleves nærmere sosialt, økonomisk og kulturelt enn campus • De fleste studentene ville ikke ha begynt å studere uten studiesentra (sml campus) Stedbundne • Studentene blir boende etter utdanning 9 19.09.2012
  • 10. Studenter i nettbaserte studier • Vi mangler kunnskap (forskning) på feltet. • Ved UiT er dette en modell som har fått volum først f.o.m. høsten 2010 • Generelt:  Bedre mulighet til å nå også de minst befolkede områdene i landsdelen – med god kost/nytte  Trenger ikke skjele til geografisk avgrensede grupperinger av studenter 10 19.09.2012
  • 11. Hva er våre erfaringer med nettbaserte kurs mht studentene? • Det grove bildet ved UiT: To grupperinger: 19- åringer av begge kjønn og kvinner med omsorgsoppgaver på 37 • Har gjennomgående ”bedre” resultater enn de på campus, vi vet lite om årsak (alder, motivasjon, mer overvåket læringsarbeid, annet) • Har en tendens til å bli mye skriving • Vanskeligere å fremme ”danning” / sosialisering til akademisk (lærings-) kultur – en mindre grad av ”egen stemme” i møtet med faget
  • 13. Hade börjat studera om utbildningen enbart går på nett, fördelat på åldersgrupper. 100 80 Procent 60 Ja Nej 40 20 0 ≤ 25 26-30 31-35 36-40 41-45 46-50 Åldersklasser
  • 14. Hade börjat studera om utbildningen enbart går på nett 100 80 Procent 60 Ja 40 Nej Vet 20 inte 0 Kvinnor Män Totalt
  • 15. Studenter i blandede modeller i grunnstudier - erfaringer • Førstesemesterstudenter (19-åringene) er ikke tilfredse med sterkt nettstøttede studier. De forventer å møte andre, sitte på forelesning og lesesal etc for identitetsbygging som studenter • 37-åringene er tilfredse, dette er studier som passer dem godt enten de deltar noe på campus eller følger studiene kun på nett. I særlig grad ser dette ut til å gjelder studenter hvis grunnutdanning har funksjon av videreutdanning 15 19.09.2012
  • 16. Felles, uansett modell • 1/5 menn i fleksible studier, 4/5 kvinner • Mer utdanning for offentlig sektor, mindre privat • Middelalder 37 år • Matteuseffekten:  de som har skal få, eller:  de som har vil ha mer 16 19.09.2012
  • 17. Hva vil og gjør UiT mht fleksible studiemodeller? • Desentraliserte studier må underlegges grundige kost-nytte analyser • Økt vekt på utdanningstilbud basert på grunnutdanninger i etablerte studieprogrammer • Korte skreddersydde tilbud gis bare ved tilstrekkelig ekstern finansiering fra oppdragsgiver • Langt større andel av tilbudene skal være nettbaserte, også for campusstudentene • Studiesentermodellen bør bare brukes på steder/regioner med langsiktig og god tilgang på studenter 17 19.09.2012
  • 18. God kvalitet i høyere fleksibel utdanning – hva er det? • God faglig kvalitet - Forskningsbasert undervisning • God pedagogisk / didaktisk kvalitet – vurderes på vanlig vis:  Didaktiske relasjonsmodellen  MAKVIS(E) • God teknologisk kvalitet (nå: eCampus) • Dannende undervisning – som kan gi reell omstillings- og utviklingskompetanse • Læringsresultat, læringsutbytte – i vid betydning • Relevans (samfunn, arbeidsliv) 18 19.09.2012
  • 19. Kvalitetsdimensjoner, NOKUT 2011 • Fokuset i kvalitetsarbeidet endres:  mer prosess og resultat (mindre på innsatsfaktorer)  mer fokus på program (mindre på systemer) • Mer fokus på undervisning og tilrettelegging for læring, interaksjon mellom student, lærer og fag • Mer fokus på samfunnsrelevans i vid forstand (arbeidslivsrelevans / akademisk dannelse) • Mer fokus på betydningen av utdanningsledelse 19 19.09.2012
  • 20. Hva er danning i utdanning? • Et normativt begrep – kan neppe være nøytralt • Egalitært begrep om danning (demokratisering) • En tilstand eller en prosess? • Tilpasning eller kritisk tenkning? • Danningens potensial for frigjøring (opplysning) • Etiske aspekt • Eksistensielle aspekt • Et pedagogisk grunnbegrep 20 19.09.2012
  • 21. Hva er akademisk danning? • En tilnærmingsmåte til fagstoff og autoriteter – kritisk tenkning • Personlig tilegnet innsikt – etisk & eksistensielt • Norsk akademisk danning - tradisjonelt preget av  forskningskultur  forskningsbasert undervisning som kjennetegn for universitetsstudier • Uten akademisk fagkunnskap – ingen akademisk danning • Akademisk danning er mer enn akademiske kunnskaper og ferdigheter 21 19.09.2012
  • 22. Kjennetegn på akademisk danning • Fagkunnskap • Analytiske evner • Kritisk tenkning – evne til å problematisere • Ydmykhet – selvkritisk holdning • Selvstendighet • Integritet • Evne til å sette i sammenheng • Evne til å skape • Personlig tilegnet kunnskap – modning • Den egne stemmen – autonomi 22 19.09.2012
  • 23. Sammenheng mellom undervisningsformer og akademisk dannelse? • Studentene må få praktisere:  tenke med  tenke mot  tenke sjøl • Ved å tenke sjøl – prøve ut sin egen stemme sammen med andre – lærer om det mangelfulle i egne argumenter – personlig tilegnelse • Feiltakelse som betingelse for danning • Vitenskapelig kunnskap tilegnes ikke fra tilskuerplass 23 19.09.2012
  • 24. Tekno-optimistene: Den faglige autoritetens rolle i akademisk dannelse er (snart) over; self-learning • Påstander:  Universitet og høyskoler vil snart ikke lenger være sentrale instanser for læring  Studentene kan selv velge ut det de finner relevant av læringsressurser på nett  Formell læring vil erstattes av uformell læring • Kan man oppnå akademisk danning / lære å bli en potensiell forsker ved å hente, reklassifisere og dele innhold på nett? • Høyere utdanning kan ikke være frikoplet fra forskning! 24 19.09.2012
  • 25. Hvis vi går ut fra at…  dannelse kan foregå uten piano – egalitært  akademisk dannelse skjer gjennom fagtilegnelse  akademisk dannelse handler om tilegnelse av forskningskultur  den legitime faglige autoriteten spiller en vesentlig rolle for studentenes akademisk dannelse  målet for dannelsen er at studenten skal bli en deltaker, en borger av akademia 25 19.09.2012
  • 26. …hvordan kan vi så støtte studentenes akademiske danningsprosess på nett? • Overordnet: samhandling mellom lærer og student & mellom studentene i læring av faget – med mål om autonomi Undervisning bør alltid inneholde: • Aktiv utøvelse av fag i fellesskap • Veiledning fra lærer • Samarbeid mellom studentene: f.eks.  Skriftlig diskusjon i diskusjonsforum  Muntlig diskusjon i nettmøter 26 19.09.2012
  • 27. Forskjell mellom etter- og viderutdanning og grunnutdanning? • Fasilitering av akademisk danning - sentralt for kvalitet i alle tre typer av utdanning • Vil kunne arte seg forskjellig, ha ulik innretning, grunnet studentenes ulike bakgrunn 27 19.09.2012
  • 28. Litteratur • Dannelsesutvalget: Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning, UiO, UiB, HiB, 2009 www.uib.no/filearchive/innstilling-dannelsesutvalget.pdf • Kant, Immanuel: “An Answer to the Question: What is Enlightenment?” (1784) in Pauline Kleingeld (red): Immanuel Kant. Toward Perpetual Peace and Other Writings on Politics, Peace, and History. New Haven and London: Yale University Press, 2006 • Roos, Gunilla og Arne Rydningen: Samarbeid om stabil tilgang til høgere utdanning i Øst-Finnmark, U-vett, Tromsø 2007 • Roos, Gunilla og Gunnar Grepperud: Tredje vågens studerande em casestudie av studerande vid studiecentra i Norge, U-vett, Tromsø 2010 • Högskoleverket: E-learning quality. Aspects and criteria for evaluation of e-learrning in higher education. Report 2008:11 R, Stockholm 2008 • Hiim, Hilde and Else Hippe: Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling. En studiebok i didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk, 2006. • NFF: Kvalitetsnormer for nettbasert utdanning. Kvalitet i alle ledd, Oslo 2011 http://www.nadenff.no/files/kvalitetsnormer%20for%20nettbasert%20utdanning%2 0NFF%20Web.pdf 28 19.09.2012
  • 29. Takk for oppmerksomheten! Førstelektor Mariann Solberg U-vett, Universitetet i Tromsø 9012 Tromsø Norge E-post: mariann.solberg@uit.no Hjemmeside: http://bit.ly/bu7LUI Twitter: http://twitter.com/msolberg 29 19.09.2012