1. Hvordan tilby høyere utdanning av
god kvalitet til voksne i et tynt
befolket område?
Nordisk symposium: Utdanning – en nøkkel til
utvikling i Nord. Samisk
høgskole, Kautokeino, 17. september 2012
Førstelektor Mariann Solberg, U-vett
2. Problemstillinger
• Ulike fleksible studiemodellers
treffsikkerhet, fortrinn og ulemper mhp voksne
studenter i nord
• Hva er god kvalitet i fleksibel høyere utdanning?
• Hvordan fremme akademisk danning /
sosialisering til akademisk læringskultur i fleksible
studier?
2 19.09.2012
3. Fleksibel høyere utdanning -
nøkkel til utvikling i nord?
• Tilføre kvalifisert arbeidskraft
• Hindre fraflytting
• Øke evnen til innovasjon i regioner
• Bidra til utjevning av sosial og geografisk ulikhet
• Utdanning til demokratisk medborgerskap
• Personlig utvikling for den enkelte
3 19.09.2012
4. Type fleksible studier
• Grunnutdanninger og etter- og viderutdanning
• Skreddersøm eller konfeksjon?
• Campusutdanninger og fleksibel utdanning – i
stadig større grad sammenfallende
4 19.09.2012
5. Ulike modeller for fleksibel høyere
utdanning i tynt befolkede områder
• Samlingsbaserte studier
Sentralt
Lokalt
• Rent nettbaserte studier
• Studier i regionale studiesentra
• Blandingsmodeller
5 19.09.2012
9. Roos og Rydningen (2007) om
studenter ved studiesentra
• Kvinner søker i større grad til studiesentra enn
menn
• Studiesentra gir bredere sosial rekruttering (3/4)
• Studiesentra rekrutterer nye studenter til HU (2/3)
• Oppleves nærmere sosialt, økonomisk og kulturelt
enn campus
• De fleste studentene ville ikke ha begynt å studere
uten studiesentra (sml campus) Stedbundne
• Studentene blir boende etter utdanning
9 19.09.2012
10. Studenter i nettbaserte studier
• Vi mangler kunnskap (forskning) på feltet.
• Ved UiT er dette en modell som har fått volum
først f.o.m. høsten 2010
• Generelt:
Bedre mulighet til å nå også de minst befolkede
områdene i landsdelen – med god kost/nytte
Trenger ikke skjele til geografisk avgrensede
grupperinger av studenter
10 19.09.2012
11. Hva er våre erfaringer med
nettbaserte kurs mht studentene?
• Det grove bildet ved UiT: To grupperinger: 19-
åringer av begge kjønn og kvinner med
omsorgsoppgaver på 37
• Har gjennomgående ”bedre” resultater enn de på
campus, vi vet lite om årsak
(alder, motivasjon, mer overvåket
læringsarbeid, annet)
• Har en tendens til å bli mye skriving
• Vanskeligere å fremme ”danning” / sosialisering til
akademisk (lærings-) kultur – en mindre grad av
”egen stemme” i møtet med faget
13. Hade börjat studera om utbildningen
enbart går på nett, fördelat på
åldersgrupper.
100
80
Procent
60
Ja
Nej
40
20
0
≤ 25 26-30 31-35 36-40 41-45 46-50
Åldersklasser
14. Hade börjat studera om
utbildningen enbart går på nett
100
80
Procent
60
Ja
40 Nej
Vet
20 inte
0
Kvinnor Män Totalt
15. Studenter i blandede modeller i
grunnstudier - erfaringer
• Førstesemesterstudenter (19-åringene) er ikke
tilfredse med sterkt nettstøttede studier. De
forventer å møte andre, sitte på forelesning og
lesesal etc for identitetsbygging som studenter
• 37-åringene er tilfredse, dette er studier som
passer dem godt enten de deltar noe på campus
eller følger studiene kun på nett. I særlig grad ser
dette ut til å gjelder studenter hvis grunnutdanning
har funksjon av videreutdanning
15 19.09.2012
16. Felles, uansett modell
• 1/5 menn i fleksible studier, 4/5 kvinner
• Mer utdanning for offentlig sektor, mindre privat
• Middelalder 37 år
• Matteuseffekten:
de som har skal få, eller:
de som har vil ha mer
16 19.09.2012
17. Hva vil og gjør UiT mht fleksible
studiemodeller?
• Desentraliserte studier må underlegges grundige
kost-nytte analyser
• Økt vekt på utdanningstilbud basert på
grunnutdanninger i etablerte studieprogrammer
• Korte skreddersydde tilbud gis bare ved
tilstrekkelig ekstern finansiering fra oppdragsgiver
• Langt større andel av tilbudene skal være
nettbaserte, også for campusstudentene
• Studiesentermodellen bør bare brukes på
steder/regioner med langsiktig og god tilgang på
studenter
17 19.09.2012
18. God kvalitet i høyere fleksibel
utdanning – hva er det?
• God faglig kvalitet - Forskningsbasert undervisning
• God pedagogisk / didaktisk kvalitet – vurderes på
vanlig vis:
Didaktiske relasjonsmodellen
MAKVIS(E)
• God teknologisk kvalitet (nå: eCampus)
• Dannende undervisning – som kan gi reell
omstillings- og utviklingskompetanse
• Læringsresultat, læringsutbytte – i vid betydning
• Relevans (samfunn, arbeidsliv)
18 19.09.2012
19. Kvalitetsdimensjoner, NOKUT
2011
• Fokuset i kvalitetsarbeidet endres:
mer prosess og resultat (mindre på innsatsfaktorer)
mer fokus på program (mindre på systemer)
• Mer fokus på undervisning og tilrettelegging for
læring, interaksjon mellom student, lærer og fag
• Mer fokus på samfunnsrelevans i vid forstand
(arbeidslivsrelevans / akademisk dannelse)
• Mer fokus på betydningen av utdanningsledelse
19 19.09.2012
20. Hva er danning i utdanning?
• Et normativt begrep – kan neppe være nøytralt
• Egalitært begrep om danning (demokratisering)
• En tilstand eller en prosess?
• Tilpasning eller kritisk tenkning?
• Danningens potensial for frigjøring (opplysning)
• Etiske aspekt
• Eksistensielle aspekt
• Et pedagogisk grunnbegrep
20 19.09.2012
21. Hva er akademisk danning?
• En tilnærmingsmåte til fagstoff og autoriteter –
kritisk tenkning
• Personlig tilegnet innsikt – etisk & eksistensielt
• Norsk akademisk danning - tradisjonelt preget av
forskningskultur
forskningsbasert undervisning som kjennetegn for
universitetsstudier
• Uten akademisk fagkunnskap – ingen akademisk
danning
• Akademisk danning er mer enn akademiske
kunnskaper og ferdigheter
21 19.09.2012
22. Kjennetegn på akademisk danning
• Fagkunnskap
• Analytiske evner
• Kritisk tenkning – evne til å problematisere
• Ydmykhet – selvkritisk holdning
• Selvstendighet
• Integritet
• Evne til å sette i sammenheng
• Evne til å skape
• Personlig tilegnet kunnskap – modning
• Den egne stemmen – autonomi
22 19.09.2012
23. Sammenheng mellom
undervisningsformer og akademisk
dannelse?
• Studentene må få praktisere:
tenke med
tenke mot
tenke sjøl
• Ved å tenke sjøl – prøve ut sin egen stemme
sammen med andre – lærer om det mangelfulle i
egne argumenter – personlig tilegnelse
• Feiltakelse som betingelse for danning
• Vitenskapelig kunnskap tilegnes ikke fra
tilskuerplass
23 19.09.2012
24. Tekno-optimistene: Den faglige
autoritetens rolle i akademisk dannelse
er (snart) over; self-learning
• Påstander:
Universitet og høyskoler vil snart ikke lenger være
sentrale instanser for læring
Studentene kan selv velge ut det de finner relevant
av læringsressurser på nett
Formell læring vil erstattes av uformell læring
• Kan man oppnå akademisk danning / lære å bli en
potensiell forsker ved å hente, reklassifisere og
dele innhold på nett?
• Høyere utdanning kan ikke være frikoplet fra
forskning!
24 19.09.2012
25. Hvis vi går ut fra at…
dannelse kan foregå uten piano – egalitært
akademisk dannelse skjer gjennom fagtilegnelse
akademisk dannelse handler om tilegnelse av
forskningskultur
den legitime faglige autoriteten spiller en vesentlig
rolle for studentenes akademisk dannelse
målet for dannelsen er at studenten skal bli en
deltaker, en borger av akademia
25 19.09.2012
26. …hvordan kan vi så støtte studentenes
akademiske danningsprosess på nett?
• Overordnet: samhandling mellom lærer og student
& mellom studentene i læring av faget – med mål
om autonomi
Undervisning bør alltid inneholde:
• Aktiv utøvelse av fag i fellesskap
• Veiledning fra lærer
• Samarbeid mellom studentene: f.eks.
Skriftlig diskusjon i diskusjonsforum
Muntlig diskusjon i nettmøter
26 19.09.2012
27. Forskjell mellom etter- og
viderutdanning og grunnutdanning?
• Fasilitering av akademisk danning - sentralt for
kvalitet i alle tre typer av utdanning
• Vil kunne arte seg forskjellig, ha ulik
innretning, grunnet studentenes ulike bakgrunn
27 19.09.2012
28. Litteratur
• Dannelsesutvalget: Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Innstilling fra
Dannelsesutvalget for høyere utdanning, UiO, UiB, HiB, 2009
www.uib.no/filearchive/innstilling-dannelsesutvalget.pdf
• Kant, Immanuel: “An Answer to the Question: What is Enlightenment?” (1784) in
Pauline Kleingeld (red): Immanuel Kant. Toward Perpetual Peace and Other Writings
on Politics, Peace, and History. New Haven and London: Yale University Press, 2006
• Roos, Gunilla og Arne Rydningen: Samarbeid om stabil tilgang til høgere utdanning i
Øst-Finnmark, U-vett, Tromsø 2007
• Roos, Gunilla og Gunnar Grepperud: Tredje vågens studerande em casestudie av
studerande vid studiecentra i Norge, U-vett, Tromsø 2010
• Högskoleverket: E-learning quality. Aspects and criteria for evaluation of e-learrning
in higher education. Report 2008:11 R, Stockholm 2008
• Hiim, Hilde and Else Hippe: Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling. En
studiebok i didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk, 2006.
• NFF: Kvalitetsnormer for nettbasert utdanning. Kvalitet i alle ledd, Oslo 2011
http://www.nadenff.no/files/kvalitetsnormer%20for%20nettbasert%20utdanning%2
0NFF%20Web.pdf
28 19.09.2012
29. Takk for oppmerksomheten!
Førstelektor Mariann Solberg
U-vett, Universitetet i Tromsø
9012 Tromsø
Norge
E-post: mariann.solberg@uit.no
Hjemmeside: http://bit.ly/bu7LUI
Twitter: http://twitter.com/msolberg
29 19.09.2012