Siden 2010 krever SINTEF Teknisk godkjenning å utelukke endel miljøpåvirkninger for godkjente byggevarer..

1. SINTEF Byggforsk
SINTEF Teknisk Godkjenning og
miljøvurdering av byggematerialer
Seminar om "grønne" innkjøp av bygg og byggevarer
1
Jan Olav Hjermann
SINTEF Certification
3. November 2015

2. SINTEF Byggforsk 2
• Kort om SINTEF Byggforsk
• Miljøvurdering av byggematerialer med SINTEF Teknisk Godkjenning og SINTEF
Produktsertifikat
• EPD miljødeklarasjoner
• Forskning
• Produktsertifisering
• Oppsummering
Temaer

3. SINTEF Byggforsk
SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsselskap
• Ledende kompetanse innen naturvitenskap, teknologi, miljø, helse, samfunnsvitenskap
• 2100 ansatte fra 70 nasjoner
• Brutto omsetning på 3 milliarder kroner – kunder i mer enn 60 land
• En ikke-kommersiell forskningsstiftelse med datterselskaper

4. SINTEF Byggforsk
SINTEF Byggforsk

5. SINTEF Byggforsk 5
Byggevarer som inngår permanent i byggverk vurderes opp mot 7 grunnleggende krav til
byggverk:
1. Mekanisk motstandsevne og stabilitet
2. Sikkerhet ved brann
3. Hygiene, helse og miljø
4. Sikkerhet ved bruk
5. Støyvern
6. Energisparing og varmeisolering
7. Bærekraft
De 7 grunnleggende krave skal legges til grunn for utarbeidelse av harmoniserte tekniske
spesifikasjoner, dvs. harmoniserte produktstandarder og europeiske
bedømmelsesdokumenter.
Byggevareforordningen og 7 grunnleggende krav

6. SINTEF Byggforsk 6
• En SINTEF Teknisk Godkjenning er en frivillig dokumentasjon for det norske markedet.
• En SINTEF Teknisk Godkjenning dokumenterer at produktet er funnet egnet til i bruk i
Norge, og at dokumentasjonskravene er oppfylt.
• I en SINTEF Teknisk Godkjenning bekrefter SINTEF Byggforsk at produktet er vurdert å
være egnet i bruk og tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon i henhold til Forskrift
om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK) og Forskrift om
tekniske krav til byggverk (TEK10), for de egenskaper, bruksområder og betingelser for
bruk som angitt i godkjenningen.
• Der det er relevant for produktet vurderer en SINTEF Teknisk Godkjenning produktets
emisjoner til inneklima.
• En SINTEF Teknisk Godkjenning vurderer farlige stoffer ut fra europeiske lister samt den
norske prioritetslisten.
• En SINTEF Teknisk Godkjenning gir relevant miljødokumentasjon for BREEAM-NOR.
• Oversikt over produkter med SINTEF Teknisk Godkjenning finnes på
www.sintefcertification.no
SINTEF Teknisk Godkjenning

7. SINTEF Byggforsk 7
• Et produkt som har fått utstedt en SINTEF Teknisk Godkjenning har blitt miljøvurdert ut
fra krav i TEK10 og andre forskrifter og regler.
• Miljøvurdering for SINTEF Teknisk Godkjenning omfatter krav til
• innhold av helse- og miljøfarlige stoffer
• at materialer og produkter i kontakt med inneluft skal ha egenskaper som gir lav eller ingen
forurensning til inneluften.
• at produkter i kontakt med jord og vann ikke har farlig utlekking av helse- og miljøfarlige stoffer
til vann.
• at produkter i kontakt med drikkevann ikke har farlig utlekking av helse- og miljøfarlige stoffer
til drikkevannet.
• at produktet er dokumentert i henhold til avfallsforskriften og at muligheter til
gjenbruk/gjenvinning er vurdert.
• På våre www.sintefcertification.no finnes det mer detaljert informasjon om
miljøvurdering av produkter som har SINTEF Teknisk Godkjenning.
Miljøvurdering i SINTEF Teknisk Godkjenning

8. SINTEF Byggforsk 8
– Mange var negative til miljøvurdering av produkter med SINTEF Teknisk Godkjenning da
vi begynte med dette i 2010
– Det er mange eksempler på mangelfull kunnskap på dette området i byggebransjen
– Det er fortsatt noen som ikke forstår hvorfor dette er viktig i dag
+ Miljøfokus og forståelse for viktigheten av miljøvurderinger er økende i bransjen
+ Innehavere av SINTEF Teknisk Godkjenning er trygg på at miljøegenskapene til
produktene er godt vurdert
+ Miljøvurdering i SINTEF Teknisk Godkjenning er nyttig dokumentasjon i BREEAM-
prosjekter og til mange andre formål!
Erfaringer med miljøvurdering i SINTEF Teknisk Godkjenning

9. SINTEF Byggforsk 9
• Ytelseserklæringen ovenfor er fra et CE-merket vindu som markedsføres i EU-området.
• Viktige egenskaper som regntetthet, lufttetthet og motstand mot vindlast er ikke
dokumentert. (NPD betyr "No Performance Determined")
• I norsk klima med mye slagregn kan manglende dokumentasjon av regntetthet gi
fuktskader ved bruk av slike vinduer.
• U-verdien er dokumentert, men tilfredsstiller ikke kravene for oppvarmede bygg i Norge.
• Konklusjon: Selv om CE-merking og ytelseserklæring i dette tilfellet tilfredsstiller kravene
til merking så kan dette vinduet ikke brukes i et oppvarmet norsk bygg.
Vindu: Eksempel på CE-merking/ytelseserklæring
Tabellen viser ytelseserklæring
for et vindu. Ytelseserklæring
kreves ved CE-merking.

10. SINTEF Byggforsk 10
• I en SINTEF Teknisk Godkjenning vurderes både kravene til produktdokumentasjon samt at
produktet er egnet i bruk i henhold til kravene i byggeforskrift TEK10 for de egenskaper,
bruksområder og betingelser for bruk som er angitt i godkjenningsdokumentet.
• Dokumentert regntetthet og lufttetthet inngår i en SINTEF Teknisk Godkjenning for vindu.
• Vi sjekker kvalitet på produksjon, produksjonskontroll og ferdige produkter hvert år.
• Konklusjon: Et vindu med SINTEF Teknisk Godkjenning er egnet for bruk i et norsk bygg
med de forutsetninger som er nevnt i godkjenningsdokumentet.
Vindu: Eksempel på SINTEF Teknisk Godkjenning
Eksempel på SINTEF
Teknisk Godkjenning
for vindu

11. SINTEF Byggforsk 11
• CE-merking av byggevarer sikrer mulighet til å sammenligne byggevarers ytelser, fastsatt
etter de samme vurderingsmetodene. Det er positivt!
• Innholdet i CE-merking og ytelseserklæring er bestemt av hEN-standard eller ETA.
• Man kan ikke gå ut fra at CE-merking og ytelseserklæring deklarerer alle miljøytelser som
er relevant for det enkelte produktet og hvordan det blir brukt i hvert byggeprosjekt.
• Når man i TEK f.eks. krever at materialer skal ha egenskaper som gir lav eller ingen
forurensning til inneluften vil man som oftest måtte finne dokumentasjon om dette i
andre kilder enn CE-merking og ytelseserklæring.
• Selv om produktet er dokumentert i henhold til reglene er det ikke gitt at produktet kan
brukes til et gitt formål i et konkret prosjekt!
CE-merking og miljøvurdering

12. SINTEF Byggforsk 12
Et tappearmatur for drikkevann som skal brukes i Norge må
• ha en produktdokumentasjon som oppfyller dokumentasjonskravene i DOK-forskriften
• ha dokumentasjon på at krav i TEK10 til utlekking av tungmetaller (bly og kadmium) er
oppfylt.
Kravet til dokumentasjon vedrørende utlekking av tungmetaller gjelder for f.eks.
kjøkkenarmaturer, servantarmaturer, ventiler, vannrør, fordelerstokker etc. for drikkevann.
Tappearmaturer med SINTEF Produktsertifikat oppfyller gjeldende krav for bruk i Norge.
SINTEF Produktsertifikat – eksempel for tappearmatur
Foto:  SINTEF Byggforsk

13. SINTEF Byggforsk 13
• Et produktsertifikat erklærer samsvar med en standard og
eventuelle tilleggskrav.
• Mange forstår ikke hva som er grunnlaget for et
produktsertifikat.
• Det er krevende å kommunisere at f.eks. i et SINTEF
Produktsertifikat for et tappearmatur har vi sjekket
utlekking av tungmetaller til drikkevann i henhold til norske
krav, mens et sertifikat utstedt i et annet land i de fleste
tilfeller ikke har vurdert produktet opp mot norske krav.
• Med økt globalisering og etter hvert netthandel fra andre
land blir det mer krevende enn før for kjøperen å forstå hva
som er godt nok for bruk i Norge.
Utfordringer med produktsertifikater
Foto:  SINTEF Byggforsk

14. SINTEF Byggforsk
Miljøanalyse av trefasader
14
• SINTEF og Treteknisk har gjennomført en miljøanalyse av trefasader i et livsløpsperspektiv.
• Norsk bartre med/uten kobberimpregnering og uten overflatebehandling gir lavest
klimagassutslipp.
• Overflatebehandlingen medfører relativt sett høye klimagassutslipp.
• Eventuell overflatebehandling bør ha lange vedlikeholdsintervaller.
• Transport av tre over lange avstander gir høye klimagassutslipp.
• Både overflatebehandling og vedlikehold skjer i bruksfasen, og har stor påvirkning.
Figur 4.4.1. Miljøbelastning, potensiale for klimaendringer, for noen alternative fasadematerialer
Figur 4.1.2. Beiset og malt trevirke (ikke impregnert). Utslipp av klimagasser fordelt på de
ulike trinnene i produksjons- installasjons- og bruksfasen.

15. SINTEF Byggforsk 15
• Bruk av EPD miljødeklarasjoner har blitt stadig mer vanlig i byggebransjen, særlig etter
at BREEAM-NOR kom i 2011.
• EPD brukes i praksis stort sett for vugge-til-port data, eventuelt med transport.
• I en studie av trefasader ser vi f.eks. for sibirsk lerk at transport er den aktiviteten som
genererer mest CO2. Dette viser viktigheten av transportvurderinger.
• Generelt har bruks- og avhendigsfasen stor påvirkning.
• EPD vurderinger for bruks- og avhendingsfasen kan være krevende, og scenarioene i
EPD for disse fasene må baseres på en del forutsetninger.
EPD miljøvurderinger i byggebransjen
Kilde: SINTEF/Treteknisk rapport "Miljøanalyse av trefasader", sibirsk lerk

16. SINTEF Byggforsk
Forskningssenteret Zero Emission Buildings

17. SINTEF Byggforsk
Klima 2050

18. SINTEF Byggforsk
The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods
in Smart Cities – ZEN
• The Centre will speed up the
decarbonisation of the building stock,
increase renewable energy production
and create positive synergies with energy
systems, mobility, and citizens.
• The Centre will work with new and
existing neighbourhoods in cities and
communities with different building
typologies, infrastructures, mobility and
users.
• Duration 2016-2023
Illustration: Snøhetta
Project: Zero Village Bergen by ByBo

19. SINTEF Byggforsk 19
• Miljøvurdering av byggematerialer gjøres rutinemessig ved utarbeidelse av SINTEF
Teknisk Godkjenning.
• Dokumentasjon av byggevarer for markedsføring og salg medfører ikke at
dokumentasjon for bruk er ivaretatt.
• Produktsertifikater ivaretar norske krav for en del produktområder, blant annet for
produkter i kontakt med drikkevann.
• EPD miljødeklarasjoner blir stadig mer vanlig. Valg i bruksfasen gir stor påvirkning.
• Store FoU-prosjekter hvor miljøfokus er sentralt:
• Zero Emission Buildings (ZEB)
• Zero Emission Neigbourhoods (ZEN)
• Klima 2050 (www.klima2050.no)
Oppsummering

20. SINTEF Byggforsk 20
Takk for meg!