7. 7
Bergen kommune i 2017
- først ute med Software-robot
”Allerede har Digifrid fått
kommunale oppgaver som
tilsvarer 12 årsverk. Bergen
kommune tror det er store
summer å spare etter hvert.”
8. 8
• Regjeringen har ambisjon om å
komme i mål med ”Digitalt
førstevalg”
• Innbyggere skal oppgi
informasjon ”Kun en gang”
• Visjon om at forvaltningen skal
aktivt oppsøke deg når du
trenger det – ikke motsatt
9. 9
Brukeren settes i sentrum ved digitaliseringen
- > selvbetjening
- > automatisering (og robotisering?)
= Vesentlig endring i måten forvaltningen jobber
10. 10
Kraftig vekst i bruk av selvbetjening i forvaltningen
- Antall pålogginger med ID porten
Gjennomsnittsinnbygger over 16
år logget på en offentlig tjeneste
20 ganger i 2016
Offentlig sektor sender ca 40
millioner brev i året.
I 2016 var vi selvbetjent dobbelt
så ofte som vi fikk brev.
*) Foreløpig tall fra Difi
Kilde: Difi.no
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
PåloggingerID porten
24 mill.
(+67%)
14 mill.
27 mill.
(+14%)
40 mill.
(+46%)
52 mill.
(+31%)
67 mill.
(+28%)
84 mill.*
(+25%)
11. 11
Hvordan automatiserer forvaltningen?
Dette skjer allerede mye i forvaltningen på området:
• HELFO – Automatisk frikort ved høye helseutgifter
• Barnetrygden
• Utsendelse av skattekort og en stor andel skatteberegning
Innføring av digitalt førstevalg og ”Kun en gang” - i praksis økt selvbetjening og
automatisering av oppgaver og en stor endring i hvordan vi jobber og løser
oppgaver.
Lover/rettigheter med skjønn er problematiske å automatisere
13. 13
Hvor bekymret bør jeg være?
Kilde: HR Norge - https://hrnorge.no/aktuelt/alx-iv-nordmenn-i-utakt-med-robotiseringen
14. 14
Den enkelte arkivar og arkivfeltets rolle fremover
· Må bli bedre på å utnytte teknologi til å sikre at dokumentasjon
fanges
· Gode på prosessforståelse
· Sørge for sammenheng i verdikjeden
· Ser verdien av dokumentasjon for virksomheten i dag og i fremtiden.
· Nye utdanningsløp som støtter arbeid med tverrfaglige utfordringer
Editor's Notes
Konsekvensen av den teknologiske utviklingen og mer automatisering er et populært tema for tiden. Siden årsskiftet Det internasjonale tidsskrfitet The Economist hadde nå i januar en artikkelserie om ulike sider ved denne utviklingen, og flere nordiske politikere møttes til debatt om temaet.
Den Norske pressen har generelt fått med seg at dette er et tema som er vitkig i samfunnsutviklingen og bidratt til å løfte frem denne debatten fra mindre fora av teknologi-interreserte til den generelle samfunnsdebatten. Noen eksempler på utvalgte artikler siste året (det har vært mange).
Jeg opplever at pressens vinkling i stor grad spiller på folks frykt for det ukjente, jobbusikkerhet m.m.
Debatten er internasjonal - I Storbritannia kan BBC hjelpe det med å søke opp hvor utsatt din egen jobb er
Robot: maskin som kan utføre rutinearbeid (i følge norsk Ordbok
Automatisk – Selvvirkende – uten å tenke
automatisering: innføring av mekaniske, elektriske og elektroniske hjelpemidler som fortere og nøyaktigere utfører (kompliserte) arbeidsoppgaver, og som frigjør menneskelig arbeidskraft
robot: maskin som kan utføre rutinearbeid.
Automatisering er noe som har pågått i industrien i lang tid. Henry Ford oppfant samlebåndet som nyvinning i mellomkrigstiden og gjorde T-Ford til en bil middelklassen hadde råd til å anskaffe. Produksjonsformen fungerte lenge – og fortsatt kan vi tenke at det er slik som (bilde 2) viser at bilder blir produsert
Virkeligheten er en helt annen. De fleste rutineoperasjonene har blitt overtatt av roboter – Ikke Terminator – men industrielle roboter.
Roboter har også blitt trukket frem som et viktig tema de siste årene for det har skjedd store teknologiske gjennombrudd for programvarebaserte roboter og såkalt kunstig intelligens. Alle de store softwareselskapene satser milliarder på utvikling av dette området. Både Apple, Google og Microsoft har kommet med assistenter (Siri på iPhone er ikke veldig smart foreløpig, og Microsofts Cortana ble ved første frislipp en narsisistisk og rassistisk aktør med lit avvikende seksuelle preferanser. Men det er også eksempler hvor IBMs Watson kan delta (og vinne) jepardy på live TV, og stille kreftdiagnoser og foreslå medisinering som er best tilpasset pasientens genetiske profil.
Det er mange offentlige virksomheter som er i gang med å ta i bruk såkalt Kunstig Intelligens og robot-teknologi. Bergen kommune er så vidt jeg kjenner den første kommunen som bruker denne typen teknologi til å sende digital post, og de ser en rekke manuelle rutineoppgaver som kan løses enklere og mer effektivt med software. De ser imidlertid ikke at de vil få færre ansatte av den grunn – roboter gjør kommunen i stand til å løse flere viktige oppgaver.
Kommunaldirektøren i Bergen kommune trekker fra at det er anslått å mangle 50 000 årsverk i kommunal sektor – vi får dermed gjort mer.
Fra Meldingen: Vi må anta at nye teknologier for automatisering og kunstig intelligens kan gi endringer i hvordan tjenesteproduksjonen vil foregå i fremtiden. Utviklingen innen automatisering vil endre arbeidsprosesser framover, eksempelvis hvordan saksbehandlingen utføres, hvordan sykdom i stor grad blir avdekket ved maskinbasert diagnostisering eller hvordan ulike kontrolloppgaver utføres maskinelt. Dette er en utvikling som også offentlig sektor må evne å dra nytte av. Blant annet påpeker Produktivitetskommisjonen at automatisering av saksbehandling og muligheten for kommunikasjon mellom IT-systemer vil kunne ha innvirkning på hvordan offentlige oppgaver organiseres og utformes i framtiden.
Som ledd i digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser, kan det være aktuelt med hel eller delvis automatisering av rettslige vurderinger. Automatisering av rettslige vurderinger forutsetter at rettsregler blir uttrykt i programkoder. Dette krever bestemmelser som egner seg for slik regelanvendelse.
innføring av mekaniske, elektriske og elektroniske hjelpemidler som fortere og nøyaktigere utfører (kompliserte) arbeidsoppgaver, og som frigjør menneskelig arbeidskraft
automatisering: innføring av mekaniske, elektriske og elektroniske hjelpemidler som fortere og nøyaktigere utfører (kompliserte) arbeidsoppgaver, og som frigjør menneskelig arbeidskraft
robot: maskin som kan utføre rutinearbeid.
Men hva skjer da? Blir vi alle arbeidsledige som følge av ny teknologi?
Jeg tror ikke det. Arbeidsplasser har vært utsatt for radikale teknologiske endringer siden den industrielle revolusjonen som startet for rundt 250 år siden. Det er en utvikling som har periodevis gått veldig fort også tidligere. Så langt har vi i liten grad opplevd masseledighet som følge av teknologiutviklingen. Personlig tror jeg at automatisering og robotisering er helt nødvendig for at vi skal kunne frigjøre arbeidskapasitet til å møte utfordringene med økt andell eldre i Norge og Europa de kommende 40 årene.
MEN jeg tror det vil kreve at man videreutvikler noen av samfunnskontraktene. Som statsminister snakket Jens Stoltenberg snakket om livslang læring – For at den enkelte ikke skal bli satt på sidelinjen vil det være nødvendig med viderutdanning og at den enkelte øker sin egen kompetanse. Den enkelte av dere må tenke på at det med stor sannsynlighet ikke vil være slik at den jobben dere gjør i dag vil være den samme om 5 år – den enkelte må ta ansvar for å gjøre seg relevant også til nye utfordringer. Samtidig kan det være behov for å styrke samfunnsstrukturene som understøtter videre og etterutdanning.
Det er jo et området preget av mye uvisshet om hva fremtiden vil bringe – men analyse fra HR Norge hvor de setter sammen ulike analyser og undersøkelser kommer til at mange av de tradisjonelle oppgavene i forvaltningen ikke er så utfordret. MEN administrative oppgaver vil endre seg betydelig i tiden fremover.
Jeg er overbevist om at arkivfeltet har en kunnskap om er kritisk å ta med i utviklingen av digitale og automatiserte løsninger – sammen med andre fagfelt (IT arkitekter, økonomer, teknologer og humanistiske fags kunnskap om menneskers adferd)
.
Vi trenger en ny forståelse av hvordan arkivarene kan bidra positivt i hvordan dagens arbeidsoppgaver løses – om ikke vil vi fort kunne oppleve at det er lite digital informasjon som er tilgjengelig for langtidsbevaring.
