Byutviklingsstrategi
for
fram3dens
byregion
Drammenskonferansen 2015: Den nye byen
Jomar Lygre Langeland
Union Scene, 25. mars 2015

Tema
ParadigmeskiAet i regional planlegging
+ Nye statlige krav og muligheter for byområder
= Nye uKordringer for planlegging av byen
& Hva slags prosess vil lede Nl målet?

ParadigmeskiAet i regional planlegging

FramNdig vekst i
prioriterte
utviklingsområder

Vekst koblet Nl
videreutvikling av
kollekNvsystem

FramNdig vekst i
prioriterte
utviklingsområder
Vekst koblet Nl
regionalt
kollekNvsystem

Reisevaner og lokalisering av arbeidssted
Kilde: Kathrine Strømmen

15 år
23 mrd kr
2014-­‐17
308 mill kr
26 år
32 mrd kr

Holdninger til bompenger
I
mange
byområder
i
Norge
er
bompenger
et
av
bidragene
for
å
bedre
transportløsningene.
Jeg
vi
nå
lese
to
utsagn
for
deg
om
bompenger,
og
vil
at
du
skal
si
hvilket
som
stemmer
best
overens
med
det
du
mener
(N
=
2496)
/
utvikling
over
3d

Holdninger til bruk av bompenger
Bompenger
kan
innføres
for
ulike
formål.
Dersom
bompenger
innføres,
hvilke
av
de
3
følgende
utsagnene
er
du
mest
enig
i?
(N
=
2496)
/
utvikling
over
3d

For 5 år siden var de regionale planene
for areal og transport for Oslo-­‐Akershus
og Buskerudbyen en drøm.
Nå er planene en virkelighet og
kommende bymiljøavtaler vil bidra Nl å
finansiere transpor_ltakene
Dagens PLAN-­‐
virkelighet
= Paradigme-­‐
skiAe
NTP
2018-­‐27
Regjeringens
vilje Nl å følge
opp?
Sammen
med IC-­‐triangelet
og Kongsberg-­‐
banen =>
Ny regional
transport-­‐
virkelighet

+ Nye statlige krav og muligheter for
byområder

Mål: 0-­‐vekst i
personbiltrafikken i
større byområder

Mål: 0-­‐vekst i
personbiltrafikken i
større byområder
Kilde: Alberte Ruud, Statens vegvesen 13.05.2014

Kilde: Statens vegvesen 25.02.2015. Den nasjonale transportmodellen
Antall reiser i 2014 og prosentvis endring 2014-­‐2028
og 2014-­‐2050 (ÅDT).

Kilde: Statens vegvesen 25.02.2015. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (2009, 2013/14)
Prosentpoeng endring i transportmiddelfordeling fra
2009 Nl 2013/14.

Mål: 0-­‐vekst i
personbiltrafikken i
større byområder
Krever større
satsing,
smartere satsing
og mer helhetlig
satsing
gjennom
bymiljøavtaler og
utviklingsavtaler

Kilde: Statens vegvesen
27.02.2014 og 24.02.2015
1. Boligenes avstand Nl avtale-­‐
områdets sentra / store
kollekNvknutepunkt
2. Besøks-­‐ / arbeidsplassintensive
arbeidsplassers avstand Nl
avtaleområdets sentra / store
kollekNvknutepunkt
1. Andel arbeidstakere som har graNs
p-­‐plass (disponert av arbeidsgiver).
2. Antall p-­‐plasser som Nllates i ulike
områder i byområdet (p-­‐norm).
3. Antall p-­‐plasser i sentra / kollekNv-­‐
knutepunkt (andel kor_ds-­‐p,
andel progressiv takst)
Staten vil følge
med på
utviklingen!

= Nye uKordringer for planlegging av byen

Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter –
både for areal og
transport. Sterkere
fokus på
områdeutvikling
Krever nye plankrav, f eks:
• Strengere krav Nl lokalisering og styring
• Krav Nl parkering – reduseres!
• Utnylelsesgrad, byggehøyder – økes?
• Uteoppholdsareal – reduseres?
• Sikre områdekvalitet! Fellesområder blir
vikNgere (lek, grønt, møteplasser)
• Transportsystemer – mer fokus på
gående, syklende og kollekNvreisende

Eksempel:
Mjøndalen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eksempel:
Mjøndalen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eksempel:
Mjøndalen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eksempel:
Mjøndalen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eksempel:
Mjøndalen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eksempel:
Drammen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eksempel:
Drammen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eksempel:
Drammen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eksempel:
Drammen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eksempel:
Drammen
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eksempel:
Lierstranda
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eksempel:
Lierstranda
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eksempel:
Lierstranda
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eksempel:
Lierstranda
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eksempel:
Lierstranda
Krever økt
planinnsats, pga
mer kompliserte
utviklingsprosjekter
Illustrasjoner: Ole A Krogness

Eks: Områdeutvikling.
Byutvikling Nord i
Lillehammer
Kilde: Lillehammer kommune 2014

Hovedgrep: Kompakt og
flerfunksjonell bydel.
Mål om forutsigbarhet og
fleksibilitet for utbyggere.
Bolig og næring i søndre og
midtre del med tydelig
kvartalsstruktur, mer grønt i
midtre del.
Nordre del primært næring,
men mulighet for bolig og noe
løsere bebyggelsesstruktur.
=> Området er stort! Flere
aktører. Hvordan sikre kvalitet
underveis i utviklingen?
Eks: Områdeutvikling.
Byutvikling Nord i
Lillehammer
Kilde: Lillehammer kommune 2014

Eks: Områdeutvikling.
Grønland / Union
Brygge i Drammen

Kilde: Drammen kommune
Kommuneplanens arealdel 2014
Eks: Strengere krav Nl
lokalisering og styring av
arbeidsplassintensiv
næring

Eks: Drammen.
Nye krav Nl parkering ved
nybygg i ulike områder
Kilde: Drammen kommune
Kommuneplanens arealdel 2014

Kilde: Drammen kommune
Kommuneplanens arealdel 2014
Eks: Drammen.
Nye krav Nl parkering ved
nybygg i ulike områder

ParkeringspoliNkk – hvordan
sNmulere ønsket arealutvikling?
Drammen
(forslag)
Sone
1
Sone
2
Sone
3
Sone
4
Bolig
(krav
3l
plasser
pr
70
m2
BRA
eller
boenhet)
Min
0,6
Min
0,8
Min
1
Min
2
for
første
enhet,
så
1,25
Kontor
(krav
pr
100
m2
BRA)
Maks
0,8
Min
0,5
Maks
1,2
Min
0,8
Maks
1,5
Min
1
Maks
2
Forretning
og
service
(krav
pr
100
m2
BRA)
Maks
1
Min
0,8
Maks
2
Min
1,2
Maks
3
Min
1,5
Maks
4
Lavere krav for bolig kan
sNmulere Nl ønsket
forte_ng og byutvikling.
Maks-­‐krav for næring kan
sNmulere Nl ønsket by-­‐ og
transportutvikling.
Eks: Drammen.
Nye krav Nl parkering ved
nybygg i ulike områder

Kilde: Drammen kommune
Kommuneplanens arealdel 2014
Eks: Drammen. Vurdering
av økt arealutnylelse /
høyere hus

Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik

Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik

Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik

Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik

Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik

Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik

Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik

Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik

Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik

Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik

Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik

Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik

Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik

Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik

Illustrasjoner: Ole A Krogness
Eksempel:
Gjøvik
Transportsystemer: Økt
fokus på parkering,
kollekNvtransport, gåing
og sykling

Illustrasjoner: Ole A Krogness
Transportsystemer: Økt
fokus på parkering,
kollekNvtransport, gåing
og sykling
Eksempel:
Gjøvik

Eksempel:
Gjøvik
Transportsystemer: Økt
fokus på parkering,
kollekNvtransport, gåing
og sykling

Illustrasjoner: InBy / Civitas
Eksempel:
Gjøvik
Transportsystemer: Økt
fokus på parkering,
kollekNvtransport, gåing
og sykling

Illustrasjoner: InBy / Civitas
Eksempel:
Gjøvik
Transportsystemer: Økt
fokus på parkering,
kollekNvtransport, gåing
og sykling

Kilde: Trude Schistad, Statens vegvesen Region øst
Eksempel:
Lillehammer

Lillehammer med byks på listen over kåring av beste
sykkelby i Norge
Kilde: Trude Schistad, Statens vegvesen Region øst

& Hva slags prosess vil lede Nl målet?

Involvering av relevante aktører og poliNsk forankring.
Eksempel Lillehammer og Gjøvik:
Uformell prosess først: Fordel – god Nd
Nl dialog og utvikling av konsensus
1. Åpnende fase om situasjon og mål
2. Produksjonsfase – analyNsk og kunnskapsbasert
3. Konkluderende fase. Valg av strategier og forpliktende
samarbeidsavtale for gjennomføring.
LK
Formelle planprosesser senere –
Kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner,
handlingsprogram transport

Etableringsfase
Høsten
2013
Nedse=e
styrings-­‐
og
prosjektgruppe
Utarbeide
prosjektplan
–
poliFsk
forankring
Engasjere
konsulent
Samling
1
Januar
2014
Felles
forståelse
for
situasjonen
UJordringer
og
muligheter
Samling
2
September/
Oktober
2014
Jobbe
mer
med
uJordringer
og
muligheter
Få
fram
ulike
transport
behov/
Fltak
Samling
3
Juni
2015
Jobbe
med
konkrete
løsninger
Utarbeidelse
av
fremFdsbilder
Skissere
mulige
Fltak
Slu=rappport:
Strategi
for
utvikling
av
transport-­‐
systemet,
se=
i
sammenheng
med
ønsket
arealutvikling
i
et
langsikFg
perspekFv
.
Høsten
2015
PoliFsk
behandling
Forpliktende
samarbeidsavtale
Grunnlag
for
utarbeidelse
av
planer
og
gjennomføring
av
Fltak
Delprosjekter
-­‐
bringe
kunnskap
inn
i
prosjektet
Eks: Lillehammer 2044. Prosess forut for
revisjon av kommuneplanens arealdel og
forpliktende samarbeidsavtale

Eks: Lillehammer 2044. Involvering av
ungdom underveis i prosessen.

Eks: Lillehammer 2044. Involvering av
ungdom underveis i prosessen.

Konklusjoner
Ny regional virkelighet; stasjonsbyen med konkurransefortrinn
+ Staten øker ressursinnsatsen (?) og følger telere opp byene !
= Nye plankrav må utvikles og kvalitet må sikres områdevis
& Involvering, kunnskap, kreaNvitet
– gjerne først uformelt, senere med forpliktende avtaler

Jomar Lygre Langeland 25.03.2015
By-­‐ og regionplanlegger Civitas / Dosent NMBU
© AS Civitas 2014