1.
NASJONAL BOLIGPOLITIKK
OG
LOKAL FINANSFORVALTNING
Drammen, 13. april 2011
Bjørn Kittilsen
Rådgiver
Lørenskog kommune

2.
Innhold
1. Hvor farlig er kommunegjelden?
2. Investeringer - veien til fortapelse?
3. Kostnadsriktige husleier = god kommuneøkonomi
4. Bolig og økonomisk bistand
5. Startlån i Lørenskog
6. Finansforvaltning og startlån

3.
1. Kommunens gjeld (Ot.prp.43 1999-2000)
• Det finansielle ansvarsprinsipp: den som har nytte av
en tjeneste bør også ta kostnadene knyttet til tjenesten.
• Dette kan anvendes i en forbruksprofil mellom personer
innenfor en generasjon,
• ..og i forhold til en forbruksprofil mellom generasjoner
• ..betalingen for anskaffelsen fordeler seg over
eiendelens levetid
• (Renter er kostnaden ved ikke å ha tid til å vente)

4.
1.1 Kommunens gjeld
Spesifikasjon
Formidlingslån
Gjeld dekket av kompensasjonsordningene
Gjeld dekket av selvkost
Gjeld dekket av andre inntekter, ca.
Gjeld dekket av husleie, ca.
Ubrukte lånemidler
Beløp
% andel
222 747 386
154 170 269
128 846 977
40 000 000
500 000 000
270 470 669
8,4 %
5,8 %
4,9 %
1,5 %
18,9 %
10,2 %
Gjeld som må dekkes av "frie inntekter"
1 329 128 981
50,2 %
Samlet gjeld
2 645 364 282
100,0 %

5.
1.2 Kommunens gjeld
Spesifikasjon
Beløp
Samlet brutto gjeld
I % av driftsbudsjett 2010
2 645 364 282
141 %
Herav dekkes av "frie inntekter"
+ Vedlikeholdsetterslep ca.
Kommunens "egentlige gjeld"
1 329 128 981
300 000 000
1 629 128 981
I % av driftsbudsjett 2010
87 %

6.
1.3 Kommunens gjeld
Spesifikasjon
Beløp
Total gjeld 31.12.2010
2 645 364 282 100,0 %
3,7 %
Gjeld med flytende rente
Gjeld med fast rente
538 462 326 20,4 %
2 106 901 956 79,6 %
2,6 %
4,0 %
Plasseringer med flytende rente
652 785 294
% andel Rentesats

7.
2. Investeringer
• Påkostning/reinvestering kan erstatte
vedlikeholdsetterslepet
• Investeringer kan erstatte driftskostnader
• Investeringer er (ofte) utgift til utgifts
ervervelse:
– Er det økonomi til å dekke drift?
– Til å dekke nødvendig vedlikehold?
– Renter og avdrag
– Pass på renteutgiftene!

8.
2.1 Investeringer
INVESTERINGSFORSLAG (Beløp i hele 1.000 kroner)
Tidl. brukt
2011
2012 Sum
Totalperiode
kostnad
Inv.kostnad
2 000
30 000
10 000
40 000
42 000
Rentekostn
100
600
200
800
900
Total kostn
2 100
30 600
10 200
40 800
42 900
Finansiering
Fra drift
Salgsinnt
MVA komp
Fond
Etc
Lån
Total fin
500
1 000
1 000
400
1 000
6 000
2 000
200
2 100
23 600
30 600
7 200
10 200
2 000
500
8 000
30 300
40 800
2 500
500
8 400
1 000
30 500
42 900

9.
2.2 Investeringer
INVESTERINGENS DRIFTSUTGIFTER (Beløp i hele 1.000 kroner)
Driftskostnader
FDV kostnader
Renteutgifter
Avdrag/avskrivning
Totale kostnader
2012
1 000
600
1 525
762
5 899
2013
2 000
1 200
1 478
763
7 454
2014
2 000
1 200
1 440
762
7 416
2015
2 500
1 200
1 402
763
7 880
2016
2 500
1 200
1 364
762
7 842
DEKNING:
Driftsinntekter
Leieinntekter
Annet
Totale innt.
200
2 000
200
2 400
500
2 400
300
3 200
800
2 400
300
3 500
1 000
2 400
300
3 700
1 000
2 400
300
3 700
Netto drift
3 499
4 254
3 916
4 180
4 142

10.
3. «Kostnadsriktige husleier»
”Kostnadsriktige husleier” gir
•
•
•
•
•
Ingen økonomisk belastning for kommunen
Færre søknader om kommunale boliger
Mer effektiv administrasjon
Mindre behov for kommunale boliger
Større bruk av bostøtte = avlastning for
kommunen
• Bedret kommuneøkonomi = større muligheter for
å yte tjenester til de som trenger det

11.
3.1 Kostnadsriktige husleier
Kjøpesum:
Kostnadselement
Slitasje på boligen
Renter
FDV
Fellesutgifter/husl brl
Total husleie/inntekt
1 200 000
I %:
1,0 %
5,0 %
2,5 %
3,0 %
I NOK:
Per mnd
12 000
60 000
30 000
36 000
1 000
5 000
2 500
3 000
11,5 % 138 000
11 500

12.
3.2 Kostnadsriktige husleier
Kostnadsriktig husleie alt 2:
Kjøpesum:
Kostnadselement
1 200 000
I %:
I NOK:
Slitasje på boligen
Realrente
FDV
Fellesutgifter/husl brl
1,0
2,5
2,5
3,0
Total husleie
9,0 %
108 000
9 000
Verdistigning
2,5 %
30 000
2 500
11,5 %
138 000
11 500
Total inntekt
%
%
%
%
12
30
30
36
000
000
000
000
Per mnd
1
2
2
3
000
500
500
000

13.
4. Bolig og økonomisk bistand
Lov om sosiale tj i NAV vedr bolig:
• Tak over hodet/midlertidig bolig
• Hjelp til å skaffe seg bolig
Lov om sosiale tj i NAV vedr sosialhjelp:
• Stønad til livsopphold
Kommuneøkonomien:
• Å gjøre noe er ofte billigere for kommunen
enn ikke å gjøre noe

14.
4.1 Boliger vs økonomisk sosialhjelp
• Kommunen skal bistå de som ikke selv klarer det å
skaffe seg bolig – eventuelt skaffe «tak over hodet».
• Å gi økonomisk støtte til de som ikke kan betale
husleien, koster penger.
• Hvis man lar være å skaffe bolig, får bostedsløse heller
ikke husleieutgifter.
• Uten husleieutgifter, har de heller ikke rett til støtte.
• Ved ikke å skaffe boliger sparer man altså penger på
sosialbudsjettet.
• Men kan vi være bekjent av å drive sånn, da?

15.
5. Startlån i Lørenskog kommune
• Nye utlån i 2010: 50 mill.kr.
• Ekstraordinære innfrielser: 13,2 mill.kr.
• Per 31.3.2011: 164,7 mill.kr.
– 82,9 mill. kr. på fastrentelån
– 82,8 mill. kr. på flytende rente
• Tapsfond: vel 4 mill.kr.
• Årlige tap: ca. 30.000 kr.

16.
5.1 Startlån - kriterier
• Betjeningsevne for lån
• Være økonomisk selvhjulpne
• Bruker SIFO – modellen som kan fravikes:
– Dokumentert sparing = lavere forbruk
– Diverse kortgjeld/smågjeld = høyere forbruk
• Møte hver 2nen uke
• Om nødvendig: telefonmøte
• Rådmannen har bevilgningsmyndighet

17.
5.2 Startlån – tilpassede løsninger
• Toppfinansiering ved god økonomi
• Fullfinansiering dersom dette gir vesentlig
bedring av økonomien
• Avdragsfrihet ved behov (også for eldre)
• Avdragsperiode variabel
• Refinansiering, men krav til sikkerhet
• Startlån er lån – ikke sosialhjelp
• Startlån kan flyttes til annen bolig
• Rente kan legges til lån hvis sikkerhet – men
dette er ikke standard tilbud

18.
5.3 Startlån og andre ordninger
• Tilskudd gis, men strengt behovsprøvd
• Tilskudd gis også kommunale boliger; her vil
tilskuddet være til nytte for senere leietakere
• «Frivillig forvaltning» kan tilbys
• Få som er i posisjon til bostøtte, men råd gis
• Bistand til å bytte til annen og rimeligere
bolig vil bli vurdert i problemsaker

19.
6. Finansforvaltning og startlån
•
•
•
•
Startlån inngår i kommunens finansforvaltning
Sikre at innlåns- og utlånsrente er i balanse
Overvåke økonomien i ordningen
Mål å bibeholde full, reell kostnadsdekning i
ordningen
• Holdes strengt adskilt fra sosialhjelp

20.
6.1 Løpende avkastning mars 2011
Løpe nde avk as tning for de nne m åne d:
Forv.-kapital
Rente p.a.
Rente mars
FASTRE
NTE
LÅN
Utlån:
Fastrentelån
Innte k t:
82 857 049
4,10 %
Innlån:
283 048
Utgift:
3års binding
14 721 966
3,00 %
36 805
5års binding
30 000 000
3,50 %
87 500
3års binding
23 118 089
2,70 %
52 016
Flytende rente
15 016 994
2,70 %
33 788
Totalt
82 857 049
3,04 %
210 109
1,06 %
72 939
0,25 %
17 262
0,81 %
55 677
Margin
herav til kostnadsdekning
82 857 049
herav f ra f inansf orvaltningen
FLYTE
NDE RE
NTE LÅN
Utlån:
Flytende rente lån
Herav e.lån uten margin
Herav startlån
Forv.kapital
Margin
Resultat
82 807 055
4 646 576
0,00 %
78 160 479
0,25 %
Total avk as tning de nne m åne d
16 283
89 223

21.
6.2 Refinansiering av lån
REFINANSIERINGSPROGNOSE 2011 - 2015
2011
Publikums rentebindinger
2012
23 275 218
378 000
2014
2015
28 117 618
10 918 452
14 307 909
1 200 000
4 009 092
2013
28 800 000
14 343 966
Opphør rte b
3års binding 14 721 966
01.07.2012
5års binding 30 000 000
01.07.2014
3års binding 23 118 089
01.08.2013
684 902
714 902
21 718 285
Kommunens rentebindinger
1 062 902
15 058 868
22 918 285
Balanse for året
2 946 190
8 216 350
28 800 000
5 199 333 (17 881 548) 14 307 909