Blomsten
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•325 views
En fortelling i diktform jeg skrev sommeren 2020, illustrert med bilder.
Recommended
More Related Content
More from Kjetil Hope
More from Kjetil Hope (20)
Blomsten
- 2. Jeg gikk en tur i skogen En vakker sommerdag I fred fra folk og larmen Fra hverdagslivets jag Jeg hørte fuglen synge Et ekorn fikk jeg se Da så jeg vesle blomsten I mosen ved et tre
- 3. Velkommen hit, sa blomsten Til dette lille sted Her bor jeg mellom trærne I skogens lune fred Og ser på alle fugler Som høyt på himlen flyr Og hvert et lite insekt Av dem det mange kryr
- 4. Jeg satt meg ned og lyttet Så merkelig en stund Den ville bare prate Om alt i denne lund Vi snakket om det meste Og så, så smått om senn Så fant vi sammen tonen Og blomsten ble min venn
- 5. Hver dag jeg gikk i skogen Og blomsten fikk besøk Vi snakket om det meste Om alt fra sorg til spøk Den snakket om en bie Den var nok litt distre Som glemte all sin honning Og kræsjet i et tre
- 6. Så var det også flua Som alltid ga en klem Og ville vite sladder Om hva og hvem, med hvem Og tua fylt med venner Med mange tusen små De hilste fra den dronning Som inni tua lå
- 7. Og lille, snille humla Som kom til rette tid Når livet var en byrde Og hjertet hadde strid Så lyttet denne humla Til hvert et lille ord Og uten denne vennen Var blomsten alt blitt jord
- 8. Men tegn fra vind i løvet De ga meg ingen trøst Nå kommer mørketiden Den skumle, våte høst Og etter det en kulde For vinter, snø og frost Den sluker alt i skogen For livet er dens kost
- 9. Jeg sa: Jeg henter spaden Og graver opp din jord Og du får plass i stuen I potten på mitt bord Og når den kalde snøen Vil fryse ned hver hei Så står du inni varmen Men blomsten, den sa nei
- 10. Jeg hører til i skogen Blant ekorn, trost og stær For tre og blader, gresstrå De er meg alle kjær For selv om det blir vinter Så vil jeg bli hos dem Og møte snøens kulde I vill natur, mitt hjem
- 11. Mitt indre brast av svaret For denne blomst så skjør Mitt hjerte hadde fanget Og gitt det gnist og glør For alle blomstertanker For alle dype ord For all den plantelatter Som hadde satt sitt spor
- 12. • De grønne trær ble røde Så naken ble hver kvist Og humla fant sitt leie Den sovnet inn til sist Og alle blomstens venner De gikk nå til det sted Hvor hvert et insekt finner Den siste stille fred
- 13. Jeg tigget, du kan reddes Den svarte nei igjen Så sa den, du skal vite Du var min siste venn Så gikk jeg hjem for kvelden Hvor tungt var hvert et skritt Og tidlig neste morgen På plenen, bare hvitt
- 14. Hvert snøfnugg traff mitt indre Begravet var min venn Og bare mine minner De hadde jeg igjen Og neste tur i skogen En gang til neste år Så vil jeg se stedet Som ga meg hjertesår
- 15. En sommer varer evig I latter, lek og sang Men lenger er den vinter Som gir en sørgeklang For glemt er alle gleder Med kulden på besøk Og alle gode stunder De borte er som røk
- 16. Men så kom regn og varme Og snø fikk dårlig kår På nytt ble ble bakker grønne På nytt ble vinter vår På nytt jeg kunne vandre På nytt jeg kunne se At livet kom tilbake I hver en busk, hvert tre
- 17. Jeg måtte se den plassen Med smerte i mitt sinn Hvor blomsten tapte kampen Mot frost og snø og vind Jeg kledte på min jakke Og tok på varme sko Og gikk mot denne mosen I skogens mørke ro
- 18. Men hvordan var det mulig Jeg så vel ikke rett For kunne dette stemme? For slikt har ingen sett I mosen inni skogen Det sted jeg sist forlot Der stod den lille blomsten Med blader, stilk og rot
- 19. Der er du, ropte blomsten Du kom til meg til sist Jeg fryktet du var lei meg Det gjorde meg så trist Så lenge har jeg ventet På vårens varme vind Og at du ville komme Til denne plassen min
- 20. Du blomst, du må fortelle Om hvordan du står her Du overlevde snøen Og all slags vintervær For hvordan kan du blomstre Så tidlig her i år Når kulden gir små planter Så vanskelige kår
- 21. Og blomsten så fortalte: Jeg kjente første snø Og trodde det var over Og skulle til å dø Så husket jeg de tårer Som ned i mosen falt Jeg klarte ikke glemme Din sorg, den endret alt
- 22. Hver dag i snø og kulde Jeg tenkte på min venn Og alle gode stunder Jeg ønsket så igjen Å prate om det meste Om sommer, vær og vind Om alt som skjer i skogen Om alt vi har på sinn
- 23. Jeg satt der hele dagen All sorgen, den forsvant Å se at blomsten levde Det hjertesår forbandt Jeg nevnte nye venner På denne tid ble født Da ble den straks så stille Og virket nesten trøtt
- 24. Jeg måtte hjem for kvelden Men lovet at jeg fort Ja, faktisk dagen etter Til skogen måtte bort Da sa den lille blomsten Med skjelven i et blad “Så fint det var å treffes Du gjorde meg så glad”
- 25. Jeg våknet neste morgen Og rakk litt mat, såvidt Så gikk jeg ut av huset Til skogs med raske skritt Kom fram til blomsterplassen Så stod jeg stiv som sten Jeg stirret rett på mosen Så sviktet begge ben
- 26. I mosen lå den lille Med kronen ned i jord Og stilken stod i bue Fra blomsten, intet ord Da raste verden sammen Jeg stirret på min venn I går var alt en lykke Så var den visnet hen
- 27. Den kjempet mot en vinter Og vant mot snø og is Men våren var ei gratis Og høy ble håpets pris Nå fødtes nye venner Og kuldens makt var brutt Da gikk det ikke lenger For blomsten var det slutt
- 28. Jeg lenge satt i stillhet Så gravde jeg den ned Et sted i torv og mose En plass for blomsterfred Hver gang jeg er i skogen Så går jeg til dit igjen Og minnes gode stunder Med lille blomstervenn