2. BFs arbeidsgruppe for e-bøker
Opprettet høsten 2012.
Ørjan Persen og Ritha Helland ved Bergen Off. Bibliotek og Thomas Brevik,
Lindås folkebibliotek.
Mandat
Arbeide med spørsmål knyttet til e-bøker og bibliotek, med særlig fokus på
problemstillingen: Hvordan skal bibliotekarenes kompetanse brukes, endres
og bli etterspurt i fysiske bibliotek, når de fysiske bok-eksemplarene
forsvinner og erstattes av digitale dokumenter som ikke trenger å gå
«omveien» om det fysiske biblioteket på veien til låneren?
3. Hva gjør vi?
❖ Prøver å være oppdaterte på utviklingen og oppdatere andre
❖ Kommer med innspill til BF sentralt
❖ Jobber politisk
❖ Være med å sette dagsorden
4.
5. Oversikt
❖ Hva er egentlig en e-bok?
❖ Hvordan er situasjonen i norske folkebibliotek i dag?
❖ Hvilke e-boksaker er viktige for bibliotekene?
6. Noen kjennetegn
❖ E-boka er flertydig, den er avhening av programvare, maskinvare
og rettigheter
❖ Samme e-bok kan fremstå på forskjellige måter
❖ Den skjønnlitterære e-boka er i praksis ofte mindre fleksibel enn en
trykt bok
7. Sagt om e-bøker
❖ «Utgangspunktet er at partenes vektlegging og rollefordeling i e-bokmarkededet
bør være på linje med den som i dag finnes for
papirbøker.» Fra prøveavtalen med Forleggerforeningen.
❖ «Det er imidlertid viktig å holde fast ved prinsippet om at
bibliotekens oppgave er å formidle innhold, uavhenging av format.
Dette hovedprinsippet ligger til grunn for mange av vurderingene i
notatet.» Nasjonalbiblioteket e-boknotat.
11. E-bok er et digitalt medium som tilsvarer en vanlig
trykt bok. (Wikipedia)
12. En e-bok er:
❖ Selve teksten
❖ Kodingen av teksten (XML)
❖ Filformatet (epub, mobi, html, pdf)
❖ Avhenging av programvare (eBokBib, eBib, Blufire Reader, iBooks,
Kindle)
❖ Kan være avhenging av flere programmer. BS weblån bruker
Bluefire Reader (leseprogramvare) og Adobe Digital Editions
(DRM)
13. Definisjon
❖ En e-bok er en datafil i ett av flere mulige filformater som ved hjelp
av et leseprogram kan leses på ett leseapperat.
20. Å lage e-bøker av e-bøker
❖ I prosjektet «Ånd eies av alle - Nordahl Grieg digitalisert» lager vi
e-bøker basert på filer fra Nasjonalbiblioteket.
❖ Hvorfor i all verden gjør vi det?
21.
22.
23.
24.
25.
26. Noen utviklingstrekk
❖ Den skjønnlitterær e-bok har utviklet seg lite de siste 15 årene.
❖ Den vanlig skjønnlitterære e-boka er i dag en dårlig kopi av papirboka.
❖ Utviklingen finner sted i spesiallagde applikasjoner, digitale lærebøker
og litteratur som er digitalt født.
❖ Teknologiutviklingen og utbredelsen har vært enorm de siste 5 år. Nå
duger nettbrett og telefoner til boklesning.
❖ Lesevanene endres f. eks. bli bøker med korte kapitler oftere lest ferdig.
❖ Personvernet aktualiseres gjennom alle de elektroniske sporene vi legger
igjen ved elektronisk lesing.
❖ Fritt materiale blir viktigere for bibliotekene.
41. ❖ E-bøker har moms på 25 % fordi e-bøker er definert som en tjeneste.
❖ E-bøker hos Apple, Amazon og Google er dyrere, Apple tar rundt
30 % for at boken skal ligge i iBooks
❖ Koster e-boken over 200 kr. synker betalingsviljen (eBok.no)
❖ Elizabeth Sellevod i ebok.no tror totalmarkedet ligger på 3-4 % ved
utgangen av 2015
49. DRM
❖ Stort sett alle norske e-bøker selges nå med sosial DRM
❖ De fleste e-bøker i bibliotek har teknisk DRM og begrenset lisenstid
❖ De frie e-bøkene i eBokBib har teknisk DRM og kan ikke flyttes ut
av eBokBib, her setter de tekniske løsningene begrensninger, ikke
lovverk
50. Prøveavtalen med DnF
❖ Rollefordeling som i dag
❖ Den digitale utlånsretten speiler den fysiske
❖ Gjelder ut 2015
❖ Lisensperiode - minst 3 år fra kjøpsdato
❖ Bibliotek som samarbeider må kjøpe flere lisenser, minst to. Bergen
Off. Bibliotek må kjøpe minst tre lisenser av hver e-bok.
51. Lovverk
❖ En e-bok regnes for å være en tjeneste eller en digital rettighet og ikke
en fysisk vare som en trykt bok.
❖ Bibliotekene må ha en egen lisens for å låne ut e-bøker.
❖ Det er ikke noe lovverk som regulerer utlån av e-bøker i
folkebibliotek.
❖ EBLIDA jobber med å lovfeste utlånsretten også for e-bøker/e-medier
og dette arbeidet er det viktig å støtte opp om.
❖ I dag er det opp til utgiver om e-bøker kommer inn i bibliotekene
eller ikke.
52. Tilgang til innhold
❖ Biblioteksentralen er eneste leverandør til norske folkebibliotek. De
har rundt 2900 skjønnlitterære titler for voksne og rundt 500
faglitterære.
❖ De har litt over 500 skjønnlitterære titler for barn, 6 faglitterære
titler.
❖ Mentor (bokhandlerne) har totalt rundt 8500 titler i salg.
❖ Mye digitalt innhold er ikke tilgjengelig eller vanskelig tilgjengelig
for bibliotekene.
❖ Nyhet! e-lydbøker 1300 titler tilgjengelig for bibliotek, 3000 for
nettbokhandlerne
54. ❖ Historien om en varslet suksess
❖ 95 % av norske folkebibliotek har i løpet av 1 1/2 år fått på plass et tilbud
av e-bøker.
❖ E-bøker står likevel for en svært liten del av utlånet i norske folkebibliotek
55. Det løsner i 2013
❖ Første skikkelige norske nettbutikk for e-bøker, digitalbok.no, kom
alt i 2007
❖ I mars 2013 lanseres eBokBib og flere storbybibliotekene er i gang i
løpet av mars.
❖ I desember 2013 hadde halvparten av norges befolkning tilgang til
e-bøker gjennom norske folkebibliotek. 95 brukte BS, 35 eBokBib.
❖ April 2014 - over 275 folkebibliotek låner ut e-bøker
❖ Juni 2014 - over 500 bibliotek, folke og vgs-bibliotek låner ut e-bøker.
56. Innkjøpsordningene og e-bøker
❖ Opprinnelig 30 lisenser i 2012, utvidet til 70 lisenser og gjelder til
sommeren 2015.
❖ Lang prøveperiode.
❖ Splittet sektoren, noen (storbybibliotekene) fikk e-bøker.
Fylkesbibliotekene har måttet ta ansvar for utviklingen av resten av
sektoren.
❖ Viktigste faktoren for at vi kom i gang, NB har vært til liten hjelp.
59. Hva mangler?
❖ Tilgangen på digitalt innhold er begrenset: barnebøker, berikede e-bøker,
språkkurs (kun ett tilgjengelig), lærebøker (f. eks. VGS).
❖ Lovverk
❖ Leie av e-bøker gir dårlig utvalg og kan bli svært kostbart
❖ Nasjonalt samarbeid, fjernlån og formidling
61. Systemer
❖ Fire ulike utlånsystemer i drift i folkebiblioteksektoren
❖ BS weblån - over 150 bibliotek
❖ eBokBib - over 350 bibliotek
❖ eBib - 5
❖ Kristiansand har to ulike innstallasjoner av BS weblån og engelske
e-bøker gjennom Ebsco
❖ Buskerud fylkesbibliotek sin første løsning er avsluttet
62.
63. Frie e-bøker
❖ bokhylla.no - fungerer dårlig til normal langlesing
❖ Fint som søkbart arkiv og for materiale som er vanskelig å få tak i
❖ Noen viser billedbøker fra bokhylla på storskjerm
❖ bokselskap.no - klassikerbibliotek, 200 eldre titler i flere mulige
formater, mage av disse finner en også i eBokBib
64. Samarbeid?
❖ Deichman har utviklet en egen løsning i samarbeid med Buskerud
fylkesbibliotek fordi de vil ha om større kontroll over elementene som til
sammen utgjør e-boka (metadata, mest mulig åpne data og åpne systemer)
❖ Bergen og Deichman kjøper ikke e-bøker, siden de ikke er fornøyd med
vilkårene. Stavanger satser bevisst på høye utlånstall.
❖ I Bergen jobber vi mye med frie verk og lager e-bøker selv, men har ikke
samme utlånsystem som de andre bibliotekene i fylket.
❖ Det er heller ikke noe samarbeid mellom Akershus fylkesbibliotek og
Deichmanske. Det er relativt tydelig at de store folkebibliotekene ikke er
særlig interessert i å samarbeide med de små og mellomstore
folkebibliotekene.
66. Statistikk - litt her og der
❖ Tall fra Bergen Off. Bibliotek
❖ Storbybibliotekene - undersøkelse av Perceptor
❖ Allle folkebibliotek som bruker eBokBib (350)
❖ Bokhandlerenes leseundersøkelse fra 2014
67. Statistikk - BOB
❖ Menn står for 35 % av utlånet av e-bøker ved BOB.
❖ Menn står for 24 % av utlånet av skjønnlitterære trykte bøker ved
BOB.
❖ Menn står for 31 % av det totale utlåne ved BOB.
71. Undersøkelse av Perceptor
❖ Gjennomført i september 2014
❖ 4 700 innvitasjoner sendt ut, 1044 svar
❖ Gjennomsnittsalderen for brukerne er 50 år
❖ 37 % av lånerne er menn
82. Oppsumering
❖ Lånerne av e-bøker er betydelig eldre enn kjøperne e-bøker. Det er
kun 10 % i aldersgruppen 40-59 som kjøpte e-bøker i 2013
(Bokhandlerundersøkelsen).
❖ Samme aldersgruppe stod for 47 % av utlånene av e-bøker.
❖ Svært mange brukere introduseres for e-bøker gjennom biblioteket.
Hele 44 % av brukerne hadde ikke prøvd e-bøker før de prøvde
eBokBib.
❖ Folkebibliotekene har på kort tid blitt en viktig arena for utbredelse
av e-lesning.
83. Forskjeller mellom e-lån og p-lån?
❖ «Kostnaden» låneren har med et digitalt lån er lavere, ingen reise
for å låne eller levere, ingen purringer og det er enkelt å reservere.
❖ Færre av e-bøkene som lånes leses. 8 % av lånene i eBokBib leveres
innen en halv time, 14 % er levert innen ett døgn og færre leser e-bøker
ferdig.
❖ Brukere mener e-bøker er mer tilgjenglig og enklere.
84. Norsk forlagsbransje roper ulv, ulv
❖ «Skummelt» - Øistein Wahl i Cappelen Damm.
❖ «Biblioteket kjøper en lisens på en ebok som varer i tre år. Potensielt
200 utlån. ikke mange kroner per lesning.» - Elizabeth Sellevold i
ebok.no
❖ «Det er ikke mer å gå på» - Sigmud Løvåsen i den norske
Forfatterforeningen.
❖ «Skremt» - Bente Franck-Sætervoll i Bokbasen.
❖ Cappelen Damm selger ikke de nyeste e-bøkene sine til bibliotek.
85. Ingen grunn til panikk
❖ Utlånet av e-bøker utgjør under 1 % i folkebibliotekene og salget av e-bøker
var i 2013 på 31 millioner eller 1/5 av VEKSTEN i bokmarkedet fra
2012 til 2013.
❖ Frem til juli 2014 var det 18 500 unike brukere av eBokBib eller 0,36 % av
befolkningen i Norge.
❖ Utvalget i bibliotekene er elendig. BOB har 650 e-bøker mot 550 000 trykte
bøker. Vi har ingen e-lydbøker svært få barnebøker og fagbøker.
❖ Forlagene har vært alene på markedet i 5 år, uten å klare å skape et
marked, nå får de hjelp av bibliotekene.
❖ Det er ikke i bibliotekenes interesse å ødelegge for forlagene, men vi kan
ikke la dem få styre hele bokmarkedet eller debatten alene.
86. Grunn til bekymring
❖ Biblioteksbrukere i USA som låner e-bøker via Kindle er ikke
underlagt bibliotekets, men Amazon sine regler for regler for
personopplysninger.
❖ Adobe Digital Editions (4.0) som tusenvis av folkebibliotek bruker
har spionert på brukerne. Hvis du leser en bok og bruker ADE 4.0,
sender dette programmet oversikt over alle e-bøkene i Adobe-biblioteket,
når du leser, hvor lenge du leser.
❖ Denne informasjonen kan krypteres og bør krypteres i bibliotek.
Generelt bør ikke bibliotek loggføre mer informasjon enn
nødvendig.
