En tredjegenerasjons innovasjonspolitikk er rettet mot store samfunnsutfordringer og krever politiske virkemidler som gå på tvers av sektorer. Missions, eller målrettede samfunnsoppdrag, er vertkøy som er ment å kunne brukes i en verden der fremtiden er usikker og utfordringene store. Samfunnsoppdragene har som mål å sikre omstilling i samfunns- og næringsliv som bidrar til løsninger på problemene. Overordnede samfunnsoppdrag skal bidra til omstilling av store deler av samfunnet. Avgrensede samfunnsoppdrag dekker mer begrensede innsatser. Denne presentasjonen presenterer også forskjellen på første generasjons innovasjonspolitikk (den lineære modellen), andre generasjons innovasjonspolitikk (nasjonale innovasjonssystemer) og den nye transformerende innovasjonspolitikken.

1. Innovasjonspolitikk og
målrettede
samfunnsoppdrag
(missions)
Per Koch
Redaktør av fagbladet Forskningspolitikk
Spesialrådgiver NIFU
per.koch@nifu.no

2. Mentale kart og
fortellinger
• Forsknings- og
innovasjonspolitikken
blir styrt av
rammefortellinger og
stammespråk som fanger
oss i visse forestillinger
om hvordan forskning
virker i samfunnet.
• Disse har følger for
politiske valg.
Angelina Bambina

3. WhitcombeRD
RESERVOIR-TENKNING
Reduserer innovasjon til forskning
og forskning til en form for mirakel-drivstoff.
Jo mer jo bedre!
Ref. treprosentmålet (FoU/BNP)

4. Universiteter Innovasjon Marked
Uavhengige produsenter Formidler Brukere
Institutter
Innomhus
FoU
Alkymister
1. generasjon: Den lineære modellen
• Forskerne
kommer frem
med ny kunnskap
• Andre gjør om kunnskapen
til noe brukbart

5. Forskeren som den interesseløse observatør
• Ren og ubesudlet av
materielle krav
• Objektiv og
interesseløs
observatør, ikke
deltaker
Fra filmen Salmer fra kjøkkenet

6. Innovasjon i markedet som noe amoralsk
All innovasjon er god. Den usynlige hånd styrer. Kundene står moralsk ansvarlig for bruken av produktene.
Fra filmen Wall Street

7. Fremtiden blir
en forbedret
versjon av det vi
allerede har

8. Gen 2: Systemisk innovasjonsteori
Bedrift eller
organisasjon
Kunder
Leverandører
Virkemidler
Finans-
institusjoner
FoU-
institusjoner
Konsulenter
Lover/regler
Skatt
Infrastruktur

9. Fokus på læring gjennom samarbeid
ferrantraite

10. Fremtiden kommer av seg selv

11. Reservoir-
tenkingen (1. og
2. generasjon)
takler ikke
fremtiden og
uforutsette
hendelser på en
fleksibel måte
Lars Fiske, Forskningspolitikk

12. Gorica
Tredje generasjons
transformativ
innovasjonspolitikk
(TIP)

13. Politikkutforming, forskning, innovasjon har
negative konsekvenser

14. Å ikke velge er også et valg
RoschetzkyIstockPhoto

15. Vi kan ikke regne med at fremtidens
verden blir en forbedret utgave av
dagens

16. Ydmykhet: Å leve med kompleksitet
alphaspirit

17. Vi må gjøre valg

18. Fra fremtiden
blir skapt av de
andre til
fremtiden blir
skapt av oss alle

19. Mer lekekasse
Mindre kateter
(Samlæring og
samskaping)

20. Ved å inkludere mange ulike mennesker med ulik
bakgrunn kan vi skape rikere og mer varierte historier
om fremtiden – og med det også om nåtiden.

21. “Universitetet i Stavanger og NIFU er utnevnt til UNESCO Chair on
Leadership, Innovation and Anticipation (Futures Literacy). Professor Rune
Todnem By fra det samfunnsvitskaplege fakultet ved UiS leder arbeidet
sammen med spesialrådgiver Per M. Koch fra NIFU.”
https://futuresliteracynorway.blogspot.com
Samarbeid med Norges forskningsråd, Fremtenkt, AFINO og TIPC/SPRU om
innovasjon og lederskap i transformativ innovasjonspolitikk
https://www.tipconsortium.net/event/futures-literacy-in-transformative-innovation-policy/

22. OECD ber nå om en
transformativ
innovasjonspolitikk
• policy needs to be able to guide innovation efforts to where they
are most needed
• the multifaceted nature of addressing complex problems like
COVID-19 and sustainability transitions underscores the need for
transdisciplinary research to which current science system norms
and institutions are ill-adapted
• reforming PhD and post-doctoral training to support a diversity of
career paths is essential for improving the ability of societies to
react to crises and to deal with future challenges
• governments need to renew their policy frameworks and
capabilities to fulfil a more ambitious STI policy agenda
• governments should link support for emerging technologies to
broader missions like health resilience that encapsulate
responsible innovation principles

23. OECD: Triple Transition Imperative
• Norway is now increasingly facing a “triple transition
imperative”:
• Shift towards a more diversified and robust economy.
• Move towards a more competitive, effective and efficient
innovation system, with sufficient incentives and checks and
balances for better performance in research and innovation.
• These structural transformations must be achieved while
supporting research and innovation that can confront an
array of societal challenges.

24. • Nei til copy/paste politikk. Systemene er
historisk og kulturelt bestemt.
• Fra «teknologioverføring» og
«kommersialisering» til «samlæring» og
«samskaping».
• Se på samspillseffekter mellom
virkemidler, ikke måle effekten av hvert
enkelt virkemiddel for seg.
• Se på samspillet mellom ulike typer
kunnskapsinstitusjoner og funksjoner i
innovasjonssystemet.
• Bruke fremtiden.
enjoynz

25. Motkreftene

26. Største utfordring i offenlig
sektor: Arven fra Max Weber
“Bureaucracy develops the more perfectly, the
more it is 'dehumanized', the more completely
it succeeds in eliminating from business love,
hatred, and all purely personal, irrational, and
emotional elements which escape calculation.”
Max Weber, from “Bureaucracy” in Essays in Sociology

27. Mål og resultatstyring
• Skulle være frigjørende
• I stedet låser systemet oss ofte
fast til resultatmålinger basert på
fortidens utfordringer og
fortidens forståelse av hvordan
ting henger sammen
• Rapportering i linja fører til
silodannelser

28. Største utfordringer i næringslivet
• Styres av kvartalsrapporter og utbytte
til aksjonærer
• Om bærekraft blir bærende er helt
avhengig av ledelsen, som ikke er
demokratisk valgt
• Myndighetenes kan etablere lover,
regelverk, insentiver og
rammebetingelser, men stoppes ofte
av narrativen om de frie markedenes
frigjørende kraft
• Holdingsendringer i befolkningen kan
ha effekt, men tar tid

29. Største utfordring i innovasjonspolitikken
• Reservoir-modellen lever videre i:
• 3-prosentmålet (1% offentlig FoU/BNP finansiering
er nok! Virkelig? Hvorfor? Er dette forskningen vi
trenger?).
Tingligjøring av forskning.
• “Ikke velge vinnere” filosofien
• “Forskerne vet best” filosofien
-> Passer godt for politikere som helst vil slippe å
velge og samfunnsøkonomer som svartbokser
teknologisk endring
• Alt reduseres til forskningspolitikk, selv om
svaret på utfordringene går langt utenfor både
forsknings- og innovasjonspolitikken
Foto: baona

30. Missions eller målrettede samfunnsoppdrag
Mariana Mazzucato i Bellagio, Italia. Isabella de Maddalena for The New York Times

31. “Mission oriented policies coordinate various public
and private actors, including stakeholders and the
citizens, around such bold, concrete and
inspirational goals and mobilise a package of
coordinated modes of intervention across policy
areas.”
Philippe Larrue, OECD
https://www.fpol.no/looking-at-mission-oriented-policies-in-norway-and-beyond/

32. Variasjoner av missions
• Smale eller brede
• Overgripende
• Målrettet
• Avgrenset
• Akselererende (tech push)
eller transformerende
(systemiske)
• Top down eller bottom up
• Initiativ fra regjering,
råd/direktorat (Pilot E) eller
frivillige allianser
Tradisjonelle tiltak gis navnet mission, selv om de
er motivert av første eller andre generasjons
tenkning.
Illustrasjon: nyaberkut

33. EUs missions
Målrettede samfunnsoppdrag (missions) skal:
• Være modige, inspirerende og av bred relevans for samfunnet.
• Være klart definerte, målrettete og tidsavgrensede.
• Etablere effekt-orienterte, men realistiske mål.
• Mobilisere ressurser.
• Koble aktiviteter på tvers av ulike disipliner og forskjellige typer
forskning og innovasjon.
• Drive frem en systemisk ending og forandre landskaper, snarere
enn å fikse de eksisterende.
• Gjøre det lettere for borgere å forstå verdien av investeringer i
forskning og innovasjon.

34. NIFU-apporten presenterer åtte grep for å lykkes med målrettede
samfunnsoppdrag:
• Målrettede samfunnsoppdrag krever målbare og konkrete
satsinger. Det må settes mål som parkerer politiske uenigheter, og
målene må forankres på et høyt politisk nivå.
• Innovasjonspolitikken må bli mer utfordringsdrevet, noe som
innebærer en vilje til å vektlegge måloppnåelse, i noen
sammenhenger på bekostning av vekst og verdiskapning.
• Målrettede samfunnsoppdrag må forstås som en prosess og ikke
som et tiltak.
• Både akselererende og transformerende samfunnsoppdrag krever
koordinering på tvers av politikkområder.
• Et samfunnsoppdrag vil gå over flere år og følge en plan med
milepæler og delmål som krever en form for langsiktig og flerårig
budsjettering.
• Målrettede samfunnsoppdrag bør finansieres gjennom
mekanismer som går på tvers av departementer.
• Større bruk av finansieringssystemer som gir rom for målrettede
satsinger, for eksempel gjennom spissere tildelingsbrev og
innføring av strategiske komponenter i finansieringssystemene.
• Prosjektutlysninger bør innrettes mot bestemte mål.

35. Er missions egentlig et forsknings- og
innovasjonspolitisk virkemiddel?
Er de ikke egentlig tranformasjonspolitiske
verktøy?

36. EU Work
Programme
2021-2022
• Adaptation to climate change
• Cancer
• Restore our oceans, seas and
waters by 2030
• Climate neutral and smart cities
• Soil health and food
Tradisjonelle strategiske
forskningsprogrammer rebranded
som missions.

37. Langtidsplanen
for forskning og
høyere utdanning
• KD: «Hvis det skal utvikles virkemidler
for samfunnsoppdrag/missions i
Norge, hvordan bør de være innrettet,
og på hvilke områder er
samfunnsoppdrag særlig aktuelt?»
• Stor skepsis i UH-sektoren (“tar fra oss
pengene”).
• Et samfunnsoppdrag som skal løse en
stor utfordring (matsvinn, klimakrise,
plast i havet) må inkludere mye mer
enn forskning.
• Langtidsplanen er ikke et overordet
transformasjonspolitisk dokument.

39. Forskningspolitikk om
tredje generasjon
• Tredje generasjons innovasjonspolitikk – hva er det?
https://www.fpol.no/tredje-generasjons-innovasjonspolitikk-hva-er-det/
• Responsible Innovation in a Messy World: An Interview with Jack Stilgoe
https://www.fpol.no/stilgoe1/
• Forsknings- og innovasjonspolitikk i en tid med store utfordringer (intervju
med Johan Schot)
https://www.fpol.no/forsknings-og-innovasjonspolitikk-i-en-tid-med-store-utfordringer/
• En øvelse i å bruke fremtiden i policy-utvikling
https://www.fpol.no/en-ovelse-i-a-bruke-fremtiden-i-policy-utvikling/
• To Think About the Future in a Changing World – An Interview with Riel
Miller
https://www.fpol.no/riel-miller/
• Har fremtiden noen fremtid i forsknings- og innovasjonspolitikken?
https://www.fpol.no/har-fremtiden-noen-fremtid-i-forsknings-og-innovasjonspolitikken/
• How high do we have to jump? Raising the ambition-level in Norwegian
innovation policy (Erik Arnold, Technopolis)
https://www.fpol.no/how-high-do-we-have-to-jump-raising-the-ambition-level-in-
norwegian-innovation-policy/
• Futures Literacy Norway: https://futuresliteracynorway.blogspot.com

40. www.fpol.no