Pedagogisk bruk av ikt. Forelesning holdt på studiet "Ikt for lærere" HiØ, Remmen, 21.01.08

4. Digital kompetanse ” I tillegg til ferdigheter i tekstbehandling, bruk av regneark, presentasjonsprogrammer og internett- søk, må elevene få opplæring i kritisk kildebruk og fortolkning og analyse av ulike kilder og genre. Summen av disse ferdighetene og denne kompetansen kalles gjerne ”den digitale kompetansen”. I Program for digital kompetanse beskrives digital kompetanse som . . Den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. (s. 7).

7. I undersøkelsen E-learning Nordic 2006 har man stilt de deltakende lærerne spørsmålet om hvorvidt de har gjennomført undervisningsopplegg hvor elevene selv skulle være utforskende og arbeide innovativt ved hjelp av IKT. På dette spørsmålet svarer hele 63 prosent sjelden eller aldri . Elevene bruker datamaskinen først og fremst til informasjonssøk, de lærer standard kontorprogram og lærer om IKT som et emne/fag i seg selv (uten at det er satt inn i en større sammenheng). Lærerne tilpasser heller IKT til allerede utformet undervisning, hvor elevene etablerer et passivt forhold til kunnskapsinnholdet. Hvis man ser dette i forhold til etablerte pedagogiske teorier om læring, hvor man vektlegger viktigheten av at den lærende selv er deltakende og aktiv, hvor den lærende er med på å videreutvikle Lærestoffet, er det en rimelig slutning at det ikke foregår god pedagogisk bruk av IKT i særlig stor grad. Som rapporten noe spissformulert beskriver situasjonen: .. ut i fra denne undersøkelsen ser det ut til at læreren fremdeles er den personen i klasserommet som lærer mest. (s. 46). Et annet trekk ved undervisningen som er verdt å nevne, er at når elevene jobber med IKT, så jobber de først og fremst individuelt og ikke sammen. På spørsmålet om hvor ofte lærerne gjennomførte et undervisningsopplegg hvor elevene samarbeidet om å løse en oppgave ved hjelp av IKT, svarte hele 48 prosent sjelden eller aldri mens kun 16 prosent svarte ofte .

8. Et annet aspekt som kan nevnes her, er forholdet mellom bruken av teknologi på skolen og den bruken som foregår hjemme. For det første rapporterer ITU Monitor 2005 at .Både lærere og elever bruker datamaskinen hjemme til mye skolerelatert arbeid som ikke gjenspeiles i skolens pedagogiske praksis., og at .Mange elever utvikler mer varierte former for digital kompetanse hjemme enn de har mulighet for på skolen. (s. 82). Det er primært Internett og tekstbaserte tjenester som benyttes på skolen, mens aktiviteter knyttet til kommunikasjon, spill, multimediale aktiviteter, nedlasting av programmer og bruk av annet utstyr som digitalt kamera og mobiltjenester, ikke i nevneverdig grad benyttes på skolen. Det er særlig for elever på 9.årstrinn forskjellene mellom bruken på skolen og i hjemmet er størst. Dette kan sies å sammenfalle med funnene i E-learning Nordic 2006 hvor det fremheves at eleven i arbeidet med IKT i skolen ofte blir en passiv konsument og ikke en aktiv produsent av medieinnhold. Det blir dermed et gap mellom den aktive og produktive bruken på hjemmebane og den mer passive bruken på skolen.

9. ” Det digitale kompetansehjulet”

12. I dagens komplekse samfunn er det ikke lenger nok å gi elevene en viss mengde kunnskap. Det er viktigere å lære dem hvordan de selv kan tilegne seg den kunnskap de til enhver tid måtte trenge. Fritt fra boka”Hvis skolen ikke fantes” av prof. Nils Christie

15. Teknologi-determinisme? CSCL: Computer Supported Collaborative Learning ” Teknologien skal være transparent”

16. ” Den lærer som kan byttes ut med en datamaskin, bør byttes ut med en datamaskin.” IKT – en utfordring for lærerrollen? Per

17. Vetle Børresen - Adm. Direktør og Redaktør Marius Magnussen - Journalist og Salgssjef Mathias Pedersen - Grafisk Designer og Annonsesjef God bruk av ikt: Elevbedrift http://www.batensverden.com

18. Læringssyn og IKT: Det er viktig at elevene blir produsenter av læringsstoff – ikke konsumenter.

19. Bruk av LMS – Learning Management System. Læringsplattformen Classfronter har stor utbredelse i grunnskolene i Østfold, samt på videregående.