4. Via Francigena
• Via Francigena eller Via Roma Francigena = gammelt navn på
pilegrimsveien gjennom Frankrike til Roma
• Først nevnt i Actum Clusio, et pergament fra 876 i klosteret
San Salvatore al Monte Amiata i Toscana
• I middelalderen den viktigste pilegrimsveien fra Nord-Europa
til Roma
• Også kalt "Iter Francorum" = frankernes vei og
”chemin des anglois”
• Valfartsmålet: Paulus og Peters gravsteder i Roma
5. Fra Canterbury til Roma
• Via Francigena
Cirka 1.900 km lang, omtrent 80 dagsetapper på 20-25 kilometer
• 990: Sigerics skildring
Erkebiskop Sigeric av Canterbury (Sigeric den alvorlige, 950 – 994) drar til
Roma for å hente sitt pallium hos paven. Skrev dagbok som dokumenterte
reiseruten, kirkene og overnattingsstedene på hjemreisen (fra Roma til
Canterbury)
• 1157: Leiðarvisir
Den islandske reisebeskrivelsen Leiðarvísir og borgarskipan ble skrevet i
1157 Níkulás Bergsson, abbed ved klosteret Aþverá på Þingeyrar i Island.
En form for en guidebok for pilegrimsveiene gjennom Nord-Europa til
Roma og Jerusalem
6.
7. Via Francigena i middelalderen
• Ikke bare én vei, men et nettverk av veier som
førte til Roma
• Traseene kunne variere med årstidene,
varierende fremkommelighet og relikvienes
popularitet
• Klostrene var bindeleddene langs veien for
pilegrimene
8. Via Francigena - revitalisering
• 1985: Arkeologen Giovanni Caselli kartlegger den gamle traseen
• 1994: Europarådet tildeler Via Francigena status som europeisk kulturvei
• Frem til 1997: Interesse først og fremst blant akademikere
• Fra 1997: Pilegrimsforeninger merker traseene i samarbeid med lokale
myndigheter og turistkontor
• 2004: Via Francigena blir europeisk kulturvei (”Major Cultural Route”)
• Sommeren 2007: 27 syklister, deriblant medlemmer av bystyret i
Canterbury, syklet i løpet av 16 dager fra Canterbury til Roma.
• Sykkeltraseen EuroVelo EV5 er syklistenes ”Via Francigena”
10. Via Francigena fra nord
• 2012: 3 500 pilegrimer (registrerte) gikk etapper langs
Via Francigena fra Canterbury – Roma (de fleste i Italia)
• Infrastrukturen fra Canterbury til St Bernhardspasset
har forbedringspotensial
• Rabatt på overnatting gjennom Sveits og Italia ved
medlemskap i AIVF, Associacione Internationale Via
Francigena
• AIVF: www.francigena-international.org
11. Associazione Internationale Via Francigena
(AIVF)
• Stiftet 1997
• 1400 medlemmer i 14 land
• Under beskyttelse av Vatikanet, det italienske
kulturdepartementet, det franske departementet for kultur
og kommunikasjon og det sveitsiske innenriksdepartementet
Mål
• Revitalisering av Via Francigena fra Canterbury til Roma
• Oppmuntre til bevisstgjøring og kulturell forståelse
for pilegrimsveiene til Roma
• AIVF på nett: www.francigena-international.org
12. Via Appia
regina viarum
• Påbegynt 312 f. Kr.
av Appius Claudius
• Gikk fra Roma til Brindisi
– om lag 580 kilometer
• Var hovedveien mellom
Roma og Sør-Italia
• … og til Hellas og Østen
• Deler av veien er bevart i
sin opprinnelige form
15. Gruppo dei Dodici
• Pilegrimsforening med 26
frivillige medlemmer og
vandreledere
• Grunnlagt av Alberto Alberti
i 2006
• Har eskortert 700 pilegrimer
langs Via Francigena del sud til
Roma siden 2006
• www.romaefrancigena.eu
I Apostlenes gjerninger 28:13–16 sies det at det skipet Paulus seilte til Italia med, nådde byen Puteoli (i dag Pozzuoli) ved Napolibukta. Han drog så til Roma langs Via Appia, hovedveien til byen. Via Appia ble oppkalt etter den romerske statsmannen Appius Claudius Caecus, som begynte å bygge den i 312 fvt. Denne veien, som var mellom fem og seks meter bred og brolagt med store lavablokker, kom etter hvert til å strekke seg 583 kilometer sørøst for Roma. Den knyttet Roma til havnebyen Brundisium (i dag Brindisi), porten til Østen. Reisende stoppet gjerne ved rasteplasser – som fantes med omkring 25 kilometers mellomrom – for å kjøpe forsyninger, sove eller skifte hest eller vogn. Paulus gikk sannsynligvis til fots. Den strekningen av Via Appia som han tilbakela, var 212 kilometer lang. En del av denne strekningen gikk over De pontinske sumper, et myrområde som fikk en romersk skribent til å beklage seg over all myggen og den motbydelige stanken der. Like nord for disse sumpene lå Appius’ torg – omkring sju mil fra Roma – og De tre vertshus, en rasteplass for reisende som lå en fem–seks mil utenfor byen. Ved disse to rasteplassene ventet kristne fra Roma på Paulus. Da Paulus fikk se dem, «takket han Gud og fattet mot». – Apostlenes gjerninger 28:15
The Roman ruins consist of an amphitheatre), a theatre in opus reticulatum, and an aqueduct in opus reticulatum, the quoins of which are of various colours arranged in patterns to produce a decorative effect. Built in Italic-Etruscan style after 191 BC, near the Via Appia. The Roman Architect Vitruvius discussed in his Fifth Book, the Greek and Roman Theatres, mentioned that two factors were taken into consideration while choosing the site of the Roman Theatre, the Healthy place good orientation for the Theatre which should be exposed to the south Are most of the theatres were oriented towards the north, so as to protect the spectators on the theatre from the sun!
Eglise Domine Quo Vadis The title is Latin, meaning Whither goest thou? (where are you going?) and refers to the encounter between St Peter and Jesus Christ on the Appian Way. Peter, fleeing from the persecutions of the Emperor Nero had a vision of Christ whom he asked "Domine, quo vadis?" (Lord, whither goest thou?). Jesus answered him, "Whither I go, thou can not follow me now; but thou shalt follow me afterwards" (John 13:36). [Jesus forutsier Peters fornektelse Johannes evangelium (Innledning: ”Det var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far. ) kapittel 13, vers 36-37: Simon Peter sier til ham: «Herre, hvor går du hen?» Jesus svarte: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg.» 37 «Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå?» sier Peter. «Jeg vil gi livet mitt for deg.» ] Peter understood this to mean that Jesus was going back to Rome to be crucified again. Peter, following his own fate, returned to Rome and was crucified at the foot of the Vatican Hills where St Peter's Basilica stands today. The Church of St Mary in Palmis (Italian: Chiesa di Santa Maria delle Piante, Latin: Sanctae Maria in Palmis), better known as Chiesa del Domine Quo Vadis, is a small church southeast of Rome, central Italy. It is located about some 800 m from Porta San Sebastiano, where the Via Ardeatina branches off the Appian Way, on the site where, according to the legend, Saint Peter met Jesus while the former was fleeing persecution in Rome. According to the apocryphal Acts of Peter, Peter asked Jesus, "Lord, where are you going?" (Latin: Domine, quo vadis?). Jesus answered, "I am going to Rome to be crucified again" (Latin: Eo Romam iterum crucifigi).
Drususbuen og Porta San Sebastiano, en av de best bevarte portene i den gamle bymuren ved Via di Porta San Sebastiano (del av den gamle Via Appia).
Porta San Sebastian – Drususportalen = begynnelsen på Via Appia. 15 Keramiske veiskilt med bilde av erkeengelen St Mikael From the Middle Ages onwards, the door was often the scene of clashes such as occurred in 1327 between the Roman factions of the Guelphs and Ghibellines, who opposed the attack of Robert of Anjou, King of Naples, who tried to occupy Rome. Of this event remains in memory image of the Archangel Michael slaying the dragon, graffiti in the jamb inside of the door, next to a Latin inscription recalls that "the year 1327, calling XI, in September, the penultimate day, the feast of St. Michael, entered foreign people in the city and was defeated by the Roman people, as Jacopo de 'Ponziani head of the district. “
From Piazza San Pietro, proceed down the broad avenue across from the Basilica, Via della Conciliazione (commissioned by Mussolini to add grandeur to the site), to (4) Castel Sant'Angelo (Lungotevere Castello 50), a round-walled, battlemented structure that today serves as a museum. Commissioned as a mausoleum for Emperor Hadrian in the second century A.D., it was completed in 139 A.D after Hadrian had already died (his body was eventually entombed here). Within a hundred years the building was transformed into a fortress to help protect Rome from Germanic invaders. It got its current name in the sixth century—a time when a plague was devastating Rome—after Pope Gregory the Great had a vision of an angel hovering over the structure, sheathing its sword. The vision was interpreted as heralding the end of the plague, and a statue of Archangel Michael, the rescuing angel, was placed on top of the structure (the present bronze statue dates to 1752).