Recommended
More Related Content
More from tarzanol
More from tarzanol (20)
LOV OG RETT
- 1. LOV OG RETT
- 3. Kriminalitet er definert som handlinger som loven sier er forbudt og straffbare. Begrepet kriminelt varierer fra samfunn til samfunn og endrer seg over tid. Det som er ulovlig i Norge i dag, er ikke nødvendigvis ulovlig i andre land - eller i Norge om noen år.
- 5. Dårlig økonomi, rusmisbruk, vold, behov for spenning og følelsen av å være utestengt fra fellesskapet kan bidra til å utløse kriminelle handlinger. Når en ikke føler seg tatt vare på eller inkludert i samfunnet (fellesskapet), kan man begynne å tenke at lovene som samfunnet har etablert, ikke gjelder en selv.
- 7. Vanskelige oppvekstforhold og rusmiddelmisbruk er de vanligste individuelle årsakene til kriminalitet. Samtidig kan samfunnsendringer som økt urbanisering, et mer anonymt og kaldt samfunn, materialisme og presset om å kjøpe ting være en annen type forklaring.
- 9. Blant barn og unge i alderen 10-22 år står gutter for 84 prosent av lovbruddene. Det er også mer vanlig å begå lovbrudd blant de over 18 år enn blant de under 18 år. En undersøkelse fra 2011 viser at det er svært få som avslutter sin kriminelle løpebane, og i stedet øker antallet lovbrudd registrert blant denne gruppen.
- 11. Tilbakefallet til kriminalitet i Norge varierer betydelig avhengig av hvordan det måles og analyseres. I vår undersøkelse spenner tallene fra 10 til 55 prosent, avhengig av hvordan gjengangerne blant lovbryterne blir gruppert og analysert.
- 13. Det er en tendens til at unge personer og menn oftere blir siktet enn eldre og kvinner. Siden midten av 1990-tallet har undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vist at innvandrere er overrepresentert blant straffede og andre registrerte gjerningspersoner.
- 15. I 2021 ble det anmeldt 279 500 lovbrudd i Norge, noe som er en nedgang på 7,2 prosent sammenlignet med året før, og en reduksjon på nesten 12 prosent i forhold til gjennomsnittet for perioden 2016-2020.
- 17. Belastningene som følger av kriminalitet spres på ulike deler av samfunnet, for eksempel i form av forsikringspremier, skatter, økte priser og generelt redusert velferd på grunn av lavere tillit og mindre ressurser til andre formål.
- 19. Narkotikakriminalitet, korrupsjon, svart arbeid, skatteunndragelser, alvorlige voldsepisoder og menneskehandel er alle aktiviteter som kan være knyttet til virksomheten til organiserte kriminelle miljøer.
- 21. Norske myndigheter har det overordnede ansvaret for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Kriminalitetsforebygging kan gjennomføres på forskjellige måter og handler om å hindre at kriminalitet skjer i stedet for å håndtere det i etterkant.
- 23. Hvorfor øker Ungdomsvolden? En forklaring kan være filming av vold og deling i sosiale medier. – Sosiale medier og filming av voldsepisoder kan forsterke allerede eksisterende konflikter. Når slike voldshandlinger legges ut på sosiale medier, blir det også vanskeligere å forholde seg nøytral
- 25. Målgruppen for ungdomsstraff er unge lovbrytere i alderen 15-18 år (på tidspunktet for lovbruddet) som har begått gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet, og som er i stand til å gjennomføre en straffereaksjon uten frihetsberøvelse, men med tett oppfølging. Ungdomsstraff er en strengere reaksjon enn ungdomsoppfølging og er en egen form for straff.
- 27. Barn under den kriminelle lavalderen på 15 år kan ikke bli fengslet eller holdes i varetekt. Unge over 15 år kan imidlertid både bli varetektsfengslet og dømt til fengselsstraff, men det kreves spesielle grunner i henhold til loven. Det er få personer under 18 år som blir dømt til fengsel i Norge.
- 29. I første halvdel av 2020 ble det anmeldt 93 233 lovbrudd, hvorav 90 504 ble registrert som gjerningssted i Norge. Dette utgjør en nedgang på 6,2 prosent sammenlignet med samme periode i 2019, og en reduksjon på 12,1 prosent sammenlignet med 2016.
- 31. Fengsel er et sted der fengselsstraff og varetekt blir gjennomført, men det brukes også som betegnelse på selve straffen. I Norge er fengslene underlagt Kriminalomsorgen. Fengsel benyttes som straff for de alvorligste lovbruddene, som for eksempel drap, ran og grove narkotikaforbrytelser. Det er også mulig å bli fengslet for gjentatte mindre alvorlige lovbrudd. I tillegg kan man bli satt i varetekt. Begrepet "å sone" betyr å gjøre opp for seg, og når noen sitter i fengsel, sier vi at de soner en fengselsstraff. I dag bruker vi uttrykket "å gjennomføre en fengselsstraff".
- 33. I den offentlige debatten i Norge refereres det ofte feilaktig til begrepet "fengselsår" og om det tilsvarer åtte eller ni måneder. Det korrekte svaret er at ett år i fengsel er tolv måneder, og det er mulig med løslatelse etter å ha sonet 2/3 av straffen i henhold til
- 35. Ved inngangen til september var fengselskapasiteten 86,4 prosent full, med totalt 3119 innsatte. Det var 2 innsatte under 18 år, og begge var i varetekt. I begynnelsen av august var det en kø på 190 personer som ventet på å sone ubetingede dommer.
- 37. Å sone betyr å "gjøre opp for seg". Når noen blir fengslet, sier vi at de gjennomfører en fengselsstraff. I dag brukes uttrykket "gjennomføre en fengselsstraff" i stedet for å si at noen sone i fengsel.
- 39. Ifølge en ny oversikt fra Europarådet betaler Norge nest høyest per innsatt i året i Europa. Gjennomsnittlig kostnad per fange var over 2.700 kroner per dag i 2017. Bare Sverige har høyere fangeutgifter enn Norge, med en kostnad på over 3.600 kroner per døgn. Danmark derimot betaler litt under 2.000 kroner per fange per dag.
- 41. Ved vurdering av arbeidsinnsatsen må man ta hensyn til den innsattes evner, helse og andre faktorer. Innsatte som ikke møter opp til eller nekter å delta i den tildelte aktiviteten, vil ikke motta dagpenger. Det er mulig å kombinere arbeid, programvirksomhet, opplæring og andre tiltak innenfor aktivitetsplikten.
- 43. I fengsel får man helt vanlig mat. Det serveres fire måltider om dagen: frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Frokosten består ofte av brødskiver eller frokostblanding/grøt.
- 45. Innsatte kan ha noen mindre, personlige eiendeler hos seg i fengselet, for eksempel private klær av nødvendig mengde, en begrenset mengde ringer/smykker og gjenstander til bruk ved fritids- og hobbyvirksomhet, samt toalettartikler etter behov dersom slikt ikke utleveres av fengselet.
- 47. Hvor ofte kan innsatte få besøk? Ett besøk i uken og to dersom innsatte har egne barn. Minimum ett besøk skal være med barn, hvor det i det ene barnebesøket ikke tillates andre voksne enn mor/verge. Ekstra besøk kan innvilges dersom pårørende har lang reisevei.
- 49. Det er forbudt å ha med seg mobiltelefon, nettbrett, iPad, kamera eller PC inn i fengselet. Hvis du har med deg noe av dette, må du huske å legge det fra deg i garderoben.
- 51. Gjennomføringen av de daglige rutinene kan variere fra fengsel til fengsel, men vanligvis vil hver dag inkludere ulike aktiviteter som arbeid, deltakelse i aktiviteter eller påvirkningsprogrammer. I tillegg vil det være muligheter for fellesskap med andre innsatte og tid til å være utendørs.
- 53. Overlagt drap straffes med opptil 21 års fengsel, mens uaktsomt drap har en strafferamme på tre år i fengsel. Dersom handlingen er utført under spesielt skjerpende omstendigheter, kan straffen økes til seks års fengsel. I Norge er det ingen tidsbegrensning for foreldelse av drapssaker.
- 55. 21 års fengsel er den strengeste straffen i loven, og det kreves svært alvorlige forbrytelser for å bli dømt til denne straffen. Siden Baneheia-saken i 2002 har 13 personer blitt dømt til forvaring i 21 år. Denne straffen kan forlenges med opptil fem år om gangen og er den eneste straffen som i praksis kan være en livstidsdom.
- 57. I dag blir ikke personer lenger dømt til livsvarig fengsel i Norge. Den strengeste straffen som benyttes i vanlige straffesaker er forvaring, med en maksimal tidsramme på 21 år og en minstetid på 14 år.
- 59. En grov kroppskrenkelse er en form for fysisk angrep som har forårsaket intens smerte, skade eller død. En kroppskrenkelse kan også bli ansett som grov hvis den er uprovosert og innebærer et overfall, er rettet mot en forsvarsløs person eller har elementer av mishandling.
- 61. Den foreslåtte øvre strafferammen for ulike lovbrudd knyttet til vold er som følger: For vanlig kroppskrenkelse er straffen bot eller fengsel på opptil 1 år. Grov kroppskrenkelse kan gi fengsel på inntil 6 år. Ved kroppsskade kan straffen være fengsel på inntil 6 år. Grov kroppsskade kan medføre fengsel på inntil 10 år, og i tilfeller der betydelig skade påføres en annens kropp, kan straffen være fengsel på inntil 15 år.
- 63. Hvis minst halvparten av fengselsstraffen, inkludert tiden i varetekt, er gjennomført, kan kriminalomsorgen løslate domfelte på prøve dersom det er særlige grunner til det. Hvis det er spesielle årsaker som taler for det, kan kriminalomsorgen også løslate domfelte kort tid før den vanlige løslatelsesdatoen.
- 65. Hvis det er vektige grunner til at du ikke kan eller ønsker å møte til den fastsatte datoen, bør du raskt kontakte kriminalomsorgen og søke om utsettelse. Hvis du lider av alvorlig psykisk lidelse eller har en annen helsetilstand som gjør soning uhensiktsmessig, skal kriminalomsorgen gi utsettelse.
- 67. For å kunne få vanlig permisjon fra fengselet må man ha sonet minimum 1/3 av dommen og minst 4 måneder. Innsatte må selv søke fengselet om godkjenning for permisjon. Dersom det er en forvaringsdom eller en dom på over 10 år, må innsatte søke regionen for slik godkjenning.
- 69. Et fengsel med høyt sikkerhetsnivå, også kjent som lukket fengsel, er omgitt av mur eller høye gjerder. Alle dører er hovedsakelig låst. Når de innsatte ikke er på arbeid, skole eller deltar i kontrollerte fritidsaktiviteter, blir de holdt innelåst på sine celler.
- 70. Fotlenke er en alternativ måte å gjennomføre en fengselsstraff på. Personer som er dømt til ubetinget fengselsstraff på opptil seks måneder kan søke om å sone straffen med bruk av fotlenke istedenfor å være fengslet.
- 72. Millehaugen er den personen som har sittet lengst i fengsel i Norges historie.
- 73. Dommer er som hovedregel offentlige i henhold til domstolloven § 130. Vanligvis blir dommene tilgjengeliggjort for mediene enten gjennom en fysisk pressemappe eller en elektronisk mappe. Mediegrupper, bestående av journalister og redaktører, kan søke hjelp fra en gruppe dommere når det gjelder spørsmål knyttet til rettsavgjørelser.
- 75. Domstolen ledes av en høyesterettsjustitiarius og har i tillegg 19 dommere.
- 77. Fra 26. april 2021 er antallet tingretter redusert fra 59 til 23, mens antallet førsteinstansdomstoler ble redusert fra 60 til 23. Dette er en konsekvens av domstolsreformen, som ble vedtatt av Stortinget 10.
- 79. Tingretten dømmer både i straffesaker og i sivile saker. I straffesaker settes retten med én juridisk dommer (fagdommer) og to lekdommere. I sivile saker settes retten normalt bare med én juridisk dommer, men i noen saker deltar det også to lekdommere og noen ganger er de ikke-juridiske dommere fagkyndige. 1,2 millioner kroner årlig. Det er en fastlønn som alle får som Tingrettsdommer. Det er statens lønnstrinn.
- 81. Tingretten har en målsetting om å få berammet sine saker innenfor et tidsrom på 90 dager. Hvis "alt går som det skal" blir utgangspunktet derfor at det vil gå ca. 120 dager fra en straffesak har kommet inn til statsadvokaten og til saken behandles i tingretten.
- 83. En rettssak kan vare i alt fra noen timer til flere uker. De mest interessante delene foregår i starten og slutten av rettssaken.
- 85. Hvor mye koster en dag i tingretten?I tillegg kommer gebyr til retten. En dag i retten koster kr 5650, to dager koster kr 9040 også videre. Det er sjeldent vi er mer enn to dager i retten. Dersom du ikke er dekket av en ordning som gjør at du har rettshjelpsdekning eller fri rettshjelp må du i tillegg dekke alle utgifter til egen advokat.
- 87. Den enkelte advokats timepris vil derfor varierer etter hvor omfattende og komplekst saksforholdet er og hvilken sakstype det er snakk om. Timeprisene spenner fra fra kr 1060 (fri rettshjelpsats) til kr 2.400. Eksakt timepris avtales med den enkelte
- 89. Unnlater du å møte som vitne i en rettssak, risikerer du bot på 1500 kroner. Kalles du inn som vitne, har du en plikt til å møte. Møter du ikke, vil retten kunne ilegge deg en såkalt rettergangsbot. Ingen kan nekte å møte. De fleste har også plikt til å forklare seg. Ett unntak er om du er i familie med tiltalte.
- 91. Dommen skal som hovedregel avsies innen to uker etter at rettsmøtet er avsluttet. Dommen sendes den til advokatene, som så varsler sine klienter. Når forhandlingen er gjennomført skal dom avsies innen to uker hvis det er én dommer, eller fire uker hvis det er flere dommere.
- 93. En rettsavgjørelse blir formelt rettskraftig når fristen for å anke den er utløpt, eventuelt tidligere dersom begge parter erklærer at de ikke vil anke avgjørelsen. Avgjørelser avsagt av Norges Høyesterett kan ikke ankes, og er derfor rettskraftige med en gang de er
- 95. En dom på ubetinget fengsel (innebærer at du må sone en dom i fengsel) i inntil 6 måneder vil også vises i politiattesten i 5 år. Dom på ubetinget fengsel i over 6 måneder vil vises på politiattesten i 10 år. Alle lovbrudd vil som hovedregel vises på politiattesten i tre år etter at du vedtok forelegget eller retten avsa dom.
- 97. I anke over dom etter forenklet domsbehandling eller småkravprosess kan lagmannsretten, i stedet for å fremme anken til behandling, oppheve dommen hvis det foreligger feil i rettsanvendelsen eller vesentlige feil ved saksbehandlingen, og videre behandling av saken heller bør finne sted i tingretten.
- 99. Forskjellen mellom et forelegg og en bot er at forelegg er en forhåndsbestemt sum som ilegges som straff, mens en bot kan være en mer individuelt bestemt straff som kan variere avhengig av omstendighetene rundt lovbruddet.
- 101. En domstol er en institusjon som har myndighet til å treffe avgjørelser i rettssaker. En domstol kan ha en eller flere dommere. Ifølge maktfordelingsprinsippet er domstolene den tredje statsmakt. Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene utgjør det som kalles de alminnelige domstolene.
- 103. Høyesterett er Norges øverste domstol, og den avgjør saker i siste instans over hele landet. Den består av 20 dommere som blir utnevnt av Kongen i statsråd.
- 105. Domstolene i Norge har som hovedoppgave å ta beslutninger som er bindende i rettsspørsmål ved å anvende rettsregler på faktiske forhold. De ordinære domstolene i Norge fokuserer på å avsi straffedommer og løse sivile tvister. Disse oppgavene kan refereres til som den dømmende virksomheten.
- 107. Lagmannsretten er en domstol som behandler både straffesaker og sivile saker. I det norske rettssystemet finnes det tre nivåer, og lagmannsrettene befinner seg over tingrettene, men under Høyesterett. Under en rettssak i lagmannsretten er det alltid til stede tre fagdommere og to til fire meddommere.
- 109. Oppgaven til lagmannsretten er å behandle anker fra tingretten. Man kan anke dommer, beslutninger og kjennelser. Lagmannsrettens avgjørelser kan ankes videre til Høyesterett, men Høyesterett tar bare opp saker som er prinsipielt viktige.
- 111. Vanligvis er de som er til stede under en rettssak dommere, den tiltalte, forsvareren og aktor. Ofte kan også følgende personer være til stede: vitner, den fornærmede, bistandsadvokat, tolk og sakkyndige. I tillegg til de som har en formell rolle i rettssaken, kan det også være andre til stede i retten av og til.
- 113. Aktor, også kjent som anklager eller offentlig anklager, representerer påtalemyndigheten i en straffesak. I Norge kan Riksadvokaten og statsadvokater fungere som aktorer. Jurister som er ansatt i politiet innenfor påtalemyndigheten kan også opptre som aktorer. Politiadvokater er jurister med en mastergrad i rettsvitenskap (juss). Vanligvis begynner man i politiet som politifullmektig og etter omtrent ett år gjennomfører man en opplæring som gir utvidet påtalekompetanse og tittelen politiadvokat.
- 115. Ifølge Straffeprosessloven § 82 blir en mistenkt person ansett som siktet når "påtalemyndigheten har erklært ham for siktet eller når forfølgning mot ham er innledet ved retten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham". En siktet person er under etterforskning og det eksisterer en begrunnet mistanke om at vedkommende har begått en straffbar handling. En tiltalt person derimot er en person som formelt er anklaget for en straffbar handling av
- 117. En siktet person har visse rettigheter, inkludert retten til dokumentinnsyn, retten til å be om rettslige skritt for å avkrefte mistanken og retten til en forsvarer, samt tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar.
- 119. En forsvarer, også kjent som forsvarsadvokat, er en person som gir bistand til en mistenkt, siktet eller tiltalt under straffeforfølgelsen. Forsvarerens oppgave er å hjelpe den siktede i en straffesak med å forsvare saken hans under etterforskningen og hovedforhandlingen, med mål om frifinnelse eller lavere straff ved domfellelse, samt å ivareta siktedes straffeprosessuelle rettigheter, som for eksempel uskyldspresumsjonen, frem til vedkommende blir dømt. Forsvarsadvokaten blir betalt av det offentlige. Hvis du har rett til forsvarer i henhold til straffeprosessloven, vil kostnadene bli dekket av det offentlige. Hvis du velger en advokat fra et annet distrikt enn ditt eget, må du være forberedt på å betale ekstra kostnader for reise, opphold osv.
- 121. Vanlige arbeidsoppgaver for en dommer inkluderer å behandle straffesaker og sivile saker, forberede saker som blir brakt inn for domstolene, lede rettsmøter der saken blir behandlet, og avgjøre sakens utfall ved å avsi dom.
- 123. En bistandsadvokat er en spesialisert advokat som tar vare på fornærmedes interesser i straffesaker og blir oppnevnt av retten for å bistå fornærmede i slike saker. En vanlig advokat kan derimot håndtere ulike typer saker og har ikke nødvendigvis spesialisert seg på straffesaker eller ivaretakelse av fornærmedes interesser.
- 125. En sakkyndig er en person med spesialisert kunnskap innen et bestemt fagområde. Sakkyndige blir benyttet når retten trenger ytterligere informasjon om et faglig spørsmål i en sak. Retten kan da utnevne en eller flere sakkyndige som har spesiell ekspertise innen det aktuelle fagfeltet. Sakkyndige kan brukes både i straffesaker og sivile saker.
- 127. Politiet har som oppgave å sikre rettssikkerhet, trygghet og velferd i samfunnet ved å forebygge, avdekke og stoppe kriminell aktivitet. Politiet skal også utøve myndighet og yte hjelp innenfor sitt ansvarsområde. Ved utførelse av tjenesteoppdrag kan politiet bruke makt i samsvar med lov eller etablerte praksiser, forutsatt at det er klart nødvendig og forsvarlig med tanke på alvorligheten i situasjonen, konsekvensene for den aktuelle maktbruk og andre relevante forhold.
- 129. Politiet er en del av Justis- og beredskapsdepartementet. Etaten blir styrt av to likeverdige organer, Politidirektoratet (POD) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). I tillegg består politiet av tolv politidistrikter, fem spesialenheter, Politiets fellestjenester og Politiets
- 131. Politidirektoratet har ansvar for faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av politidistriktene og politiets særorganer. Deres hovedoppgaver inkluderer å gi retningslinjer, veiledning og instrukser til politidistriktene, samt å sikre koordinering og samarbeid på nasjonalt nivå. De jobber også med å utvikle politiets metoder, strategier og ressursbruk for å møte samfunnets behov for trygghet og rettssikkerhet.
- 133. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har som hovedoppgave å forebygge og etterforske straffbare handlinger som truer rikets sikkerhet. Deres arbeid er delt inn i ni hovedområder: sikkerhetsrådgivning, trusselvurderinger, samarbeid, personkontroll, metoder, livvakt, informasjonsinnhenting, etterforskning og forebygging. PST jobber med å gi råd om sikkerhet, vurdere trusler, samarbeide med andre aktører, kontrollere personer av interesse, benytte ulike metoder, gi livvaktstjenester, samle inn
- 135. Kripos er en nasjonal enhet som bekjemper organisert kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet. Det er et særorgan som hører under Politidirektoratet. Kripos fungerer både som en selvstendig enhet for etterforskning og påtale, og som en bistandsenhet som gir støtte til politidistriktene. Deres hovedoppgave er å håndtere og bekjempe kriminalitet på nasjonalt nivå, samt bistå andre politienheter i deres arbeid.
- 137. Økokrims hovedmål er å være den ledende organisasjonen i kampen mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. De jobber for å oppnå best mulig forebygging av kriminalitet gjennom behandling av straffesaker og finansiell etterretning. Økokrim har som oppgave å identifisere, etterforske og påtale alvorlige økonomiske og miljørelaterte lovbrudd, med sikte på å beskytte samfunnet og sikre økonomisk
- 139. Utrykningspolitiet (UP) har hovedansvaret for politiets trafikktjeneste. Deres samfunnsoppdrag omfatter innsats for trafikksikkerhet, bekjempelse av kriminalitet på veiene, samt å yte bistand og være beredt. UP jobber for å sikre trygghet og sikkerhet på veiene ved å håndheve trafikkregler, bekjempe ulovlige aktiviteter knyttet til veitrafikken og være til støtte i ulike nødsituasjoner.
- 141. Politiutdanningen er en treårig bachelorutdanning som tilbys ved Politihøgskolen. I løpet av utdanningen får studentene opplæring i politiets rolle i samfunnet og de ulike oppgavene politiet utfører. Dette innebærer å lære om håndtering av mennesker i sårbare situasjoner, kjennskap til lovverket og arrestasjonsteknikker, blant annet. Utdanningen gir studentene nødvendig kunnskap og ferdigheter for å kunne arbeide som polititjenestepersoner og bidra til samfunnssikkerhet og lovopprettholdelse.
- 143. Politiet har som oppgave å assistere ved ulykker, nødsituasjoner og andre farlige situasjoner. De jobber også forebyggende for å hindre kriminalitet og ulykker. De fleste nyutdannede politifolk får vanligvis fast ansettelse i løpet av to til tre år. Ifølge Utdanning.no er gjennomsnittlig årslønn for en politibetjent 638 040 kr, som tilsvarer omtrent 53 170 kr brutto per måned før skatt. Dette regnes ikke som lav lønn. Denne lønnen gjelder for alle som jobber i politiet.
- 145. 2023