Universell utforming av ikt
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•137 views
Dialogkonferanse for forlag og leverandører til utdanningssektoren, 21.november 2018, Oslo.
Recommended
More Related Content
Similar to Universell utforming av ikt
Similar to Universell utforming av ikt (20)
More from Tilsyn for universell utforming av ikt
More from Tilsyn for universell utforming av ikt (17)
Universell utforming av ikt
- 1. UNIVERSELL UTFORMING AV IKT Malin Rygg Tilsyn for universell utforming av ikt i Difi Oslo Plaza, 21. november 2018
- 2. Spørsmål og problemstillinger • Kva tenker du er den største utfordringa når det gjeld å gjere løysingar retta mot elevar og studentar universelt utforma? • Kva moglegheiter vil meir universelt utforma løysingar gi? • For brukarane • Merkantilt • Kva tenker du skal til? • Frå bestillarar • Frå leverandørar • Frå myndigheitene
- 3. «En forutsetning for økt bruk av IKT er at løsningene blir tilgjengelige for alle.» © Berit Roald / NTB scanpix
- 4. Visjon: Eit samfunn utan digitale barrierar
- 5. Web, app og automatar
- 6. Statleg sektor BAKER Privat sektor Kommunal sektor Lag og organisasjonar Kven gjeld regelverket for?
- 8. Frå 2018: utdanning- og opplæringssektoren
- 9. Nou 22: Fra bruker til borger Diskriminerings- og tilgjengelighets- loven Nou 8: Likeverd og tilgjengelighet for alle Forskrift om universell utforming av ikt Difi Nytt Tilsyn Tilsyn i utdannings- sektor EUs webdirektiv All ikt inkludert Likestillings- og diskriminerings- loven Tilsyn på web Utdannings- sektoren inkludert 2001 2005 2008 2013 20182015 2019 2021
- 10. Ikt-løysingar i utdanningssektoren Nettsider Plattform Digitale læremiddel Digitale ressurs
- 11. Likestillings- og diskrimineringslova «Loven skal bidra til nedbygging av samfunnskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.» Likestilling uavhengig av funksjonsevne: • likeverd • like muligheter og rettigheter • tilgjengelighet • tilrettelegging
- 13. Nytt webdirektiv blir del av norsk lov
- 14. Kva blir nytt? • Intranett • Nye krav til video • Monitorering
- 15. Eigenerklæring og tilbakemelding • Alle verksemder skal ha ei eigenerklæring om status for uu på sine sider og i appar • Standarderklæring • Tilbakemeldingsfunksjon
- 16. Tilsyn
- 17. «all aktivitet eller bruk av verkemiddel som blir sett i verk for å følgje opp intensjonane i regelverket» Tilsynsmeldingen Risikobasert tilsyn • med låg etterleving av regelverket • som verkar inn på store brukargrupper • som er vesentleg for lik deltaking i samfunnet
- 18. Oppfølging av avvik Plan for retting Pålegg om retting Dagbøter
- 19. Sektortilsyn kommunene 2017 Kommune Innbyggare 1. Holtålen kommune 2 046 2. Os kommune i Hedmark 2 131 3. Røros kommune 5 623 4. Malvik kommune 13 820 5. Melhus kommune 16 213 6. Os kommune i Hordaland 20 152 7. Horten kommune 27 178 8. Askøy kommune 28 821 9. Moss kommune 30 723 10.Skedsmo kommune 50 724 11.Sarpsborg kommune 55 127 12.Bærum kommune 124 008 13.Oslo kommune 673 469
- 20. Effekt av tilsyn • Totalt 1 193 707 innbyggarar • Viktige brukaroppgåver som: • søknad om barnehageplass • helsetenester • barnevern • avfall og renovasjon • informasjon om kommunen
- 21. Tilsyn for universell utforming av IKT Presentasjon Tema for sektortilsynet
- 22. • Brot på regelverk hjå alle kommunar • 8 avslutta med plan for retting • 5 bedt om revidert plan for retting Resultat
- 24. Feil i kode
- 26. Feil i skjema
- 30. Språkrådets skriveregler passer ikke alltid for oss. Dysleksi Norge Lettlest og klarspråk er viktig. Gjerne 7 ord per setning. Tips: Hør på Erna Solbergs talar. Dysleksi Norge Dyslektikere har ulike behov. Dysleksi Norge
- 34. Utdanning – utfordringer sett fra hørselshemmede sitt perspektiv Difi, 21 november 2018 Marit Skatvedt – seniorrådgiver HLF (Hørselshemmedes Landsforbund)
- 35. Stikkord tema: teksting Hvorfor er det så viktig med teksting? Hvem tekster en for? Verden sett fra en person med nedsatt hørsel
- 36. HLF (Hørselshemmedes landsforbund) Norges største organisasjon for funksjonshemmede – 66 000 Verdens største hørselsforbund I 2020 vil 1 million nordmenn være hørselshemmede Hørselshemmede barn vanligvis integrert i vanlig skole - med samme tanker, drømmer, håp som alle andre
- 37. Hvordan er skolen for hørselshemmede? Hørselshemmede barn og unge gjør det faglig dårligere enn sine jevnaldrende i skolen Betydelige utfordringer knyttet til sosial deltakelse og likestilling i vanlige barnehager og skoler Blir ikke spurt eller involvert når det gjelder rettighetsoppfyllelse eller inkludering
- 38. Mobbeundersøkelsen 2017 28 % av hørselshemmede elever opplever å bli mobbet flere ganger i måneden. Tilsvarende tall fra elevundersøkelsen 2016 viser 4,6 %. Mer enn halvparten av alle hørselshemmede barn har opplevd å bli mobbet (55%).
- 39. Skolens ansvar Å miste læring fordi man er hørselshemmet er alvorlig Å ekskluderes fordi man er hørselshemmet er alvorlig Dette henger tett sammen Å ikke forstå, få med seg, misforstå – usikkerhet, man blir etterhvert «den rare»
- 40. Hvilket bidrag kan dere gi? Det er mange biter som må på plass for å gi barn og unge med nedsatt hørsel en god utdannelse og et godt sosialt liv Forlag og leverandører til utdanningssektoren kan bidra med: teksting, overalt og alle steder
- 41. Teksting av filmer 1. Direkte oversettelse av alt 2. Film med mål om å lære engelsk, ikke norsk tekst, engelsk tekst 3. All lyd må være visuelt, eks «noen ler» historiske radioklipp må gjøres tilgjengelige med tekst og lydtolking
- 42. Lyd og teksting Der det er teksting må det være lyd (for andre grupper: syn, dyslektikere, etc) Løsninger som gagner alle da slipper man stigma med å være den spesielle gir best mulig læring
- 43. Bra for alle – nødvendig for noen – tale og tekst hørsel syn tale forståelse læreevne norsk som andre-språk - minoriteter foreldre som hjelper med lekser
Editor's Notes
- Pga Fagfornyelsen og nye læreplanar, vil det kome nye krav og bestillingar, leverandørar må vere førebudde. Regelverket krev at ikt i denne sektoren er universelt utforma. Dette kjenner mange av dykk til, men vi er klare for både grunnleggande spørsmål og meir avanserte og så skal vi svare så godt vi kan. Vi er glade for at de er komne hit i dag, vi må dra lasset saman med å gjere samfunnet tilgjengeleg for alle. Vi har først og fremst invitert dei største aktørane innanfor forlag og leverandørar til denne sektoren. Vi vil bruke dette høvet til å få innspel på korleis dette arbeidet ligg an, fordi det vil kome krav frå 1. januar for nye løysingar. For eksisterande er fristen 2021, så alle løysingar skal følgje krava frå då. Vi må dra lasset saman og vi har starta med å lage vegleiing for sektoren, men det er sikkert truleg meir som gjenstår å vegleiie i og det kan vere løysingar som tek tid å utvikle, men derfor er det viktig for oss i tilsynet å vere i dialog med bransjen og leverandørane til denne sektoren. Kan hende de i dag peikar på problemstillingar som er ukjente for oss til no. De er viktige for å at vi skal nå visjonen vår som er eit samfunn utan digitale barrierer.
- Kl. 11.00 Velkommen og intro ved Malin Rygg, tilsynsdirektør i Difi - Kven er vi? Korleis jobbar vi? Regelverk inkl wad. Funn i tilsyn.(sektortilsyn eksempel) Kl. 11.20 Kort om elevar og studentar med lese- og skrivevanskar - innlegg ved Dysleksi Norge utgår, Malin Rygg presenterer om dysleksi Kl. 11.30 Kort om høyrselshemma elevar og studentar. Marit Skatvedt i Hørselshemmedes Landsforbund Kl. 11.45 Kort om blinde og svaksynte elevar og studentar. Sverre Fuglerud i Norges Blindeforbund Kl. 12.00 Lunsj. Vi går ei trapp opp til Skybar. Wraps, mineralvatn og kaffi. Kl. 12.45 Pedagogiske utfordringar. Kjetil Knarlag, Universell ved NTNU Kl. 13.15 Difi om funn i utdanning og vegleiing. Margrethe Berg Goksøyr, rådgjevar i tilsynet i Difi Kl. 13.35 Universell utforming av digitale læremiddel - lettare enn det høyrest ut som. Sindre Säfvenbom, konsulent i Ciber AS Kl. 13.50 Pause Kl. 14.00 Spørsmål og erfaringsdeling Kl. 15.00 Slutt
- Organisering av tilsynet - Teknologi - Juss - Analyse - Statistikk - Kommunikasjon Leikanger i Sogn og Fjordane
- Vi har hatt en regjering som har satset på digitalisering som et virkemiddel både for effektivisering og forenkling. Digitalisering er et virkemiddel for å forbedre offentlige tjenester og som kan gi et enklere hverdagsliv for folk flest. Personer som tidligere ikke hadde tilgang til informasjon, kan nå få denne. Et typisk eksempel er et papirskjema. Dette er ikke tilgjengelig for en person som er blind. Et digitalt skjema som er korrekt kodet vil en blind person kunne fylle ut selv. Regjeringen har en visjon om et samfunn der alle kan delta. Men: For å lykkes med digitaliseringen er det en forutsetning at IKT-løsningene er tilgjengelige for alle.
- fremme likeverdig digital samfunnsdeltaking bygge ned og hindre nye digitale barrierar bidra til å hindre diskriminering
- Forskrifta gjeld nettløysingar og sjølvbetjeningsautomatar som betalingsterminalar, minibankar, bilettautomatar Det betyr at mange verksemder vil ha meir enn ei løysing som er omfatta.
- Så kven gjeld reglane for? Statleg sektor Kommunal sektor Privat sektor Lag og organisasjonar
- Dette gir eit stort volum Gjeld heile Norge Over 500 000 registrerte selskap 75 % ingen omsetning eller ingen ansatte – det er over 100 000 verksemder som kvar dag brukar IKT-løysingar i sitt virke
- 1. Januar 2018: Utdanning inkluderes i kravene 1. Januar 2019: Ny IKT=kjøpt eller bestilt etter denne datoen 1. Januar 2021: All IKT
- Når det kommer til utdanningssektoren vil de berørte områdene inkludere nettsidene til utdanningsinstitusjonene, læringsplattformene de benytter, eventuelle digitale læremidler som benyttes som en del av undervisningen og andre digitale ressurser som inngår i pensum. Rettslig sett er det ikke viktig hva vi kaller ikt-løsningen, om det er en ressurs, et læremiddel, en plattform eller digital eksamen; det avgjørende er om ikt-løsningen i seg selv faller innenfor forskriftens anvendelsesområde slik at forskriftens krav til uu gjelder.
- Kvifor skal vi drive med dette? Loven skal bidra til nedbygging av samfunnskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Likestilling innebærer: a) likeverd b) like muligheter og rettigheter c) tilgjengelighet og d) tilrettelegging. (Nb nytt namn på lova frå og med 1.1.2018 etter at dei fire ulike lovene om diskriminering vart samla til ei) Også kjent som Lov av 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering
- Som mange av dykk kjenner til, så jobbar vi i tilsynet å følge opp regelverket på fleire måtar: Fører tilsyn - kontroll av enkeltverksemder Gir informasjon og å veiledning om korleis verksemdene kan gå fram for oppnå ei universelt utforma løysing. Hovedkanalen er nettsida vår. Bygger kunnskap om status og korleis det står til med universell utforming Fagorgan: Videreutvikling av regelverk
- Forutsetning- implementering uten å dele sektorene: Slik vi ser det tilstrekkelig med den henvisningen vi har i dag til WCAG 2.0 standarden. Den må imidlertid justeres i ordlyden for å tilpasse kravene NB! Dersom man velger å implementere direktivet uten norske tilpasninger, må man imidlertid gjøre noe med henvisningen også
- Verksemdene skal utarbeida ei tilgjengelegheitserklæring for løysingane sine – artikkel 7 nr 1 For å få oversikt over status for løysinga må verksemda gjera ein gjennomgang av løysinga: Intern vurdering gjort av verksemda Ekstern vurdering gjort av andre, for eksempel konsulent Oversikt over innhald som ikkje er universelt utforma Det er utarbeida ein mal, som skal omsettast til norsk Tilgjengeligheitserklæringa skal oppdaterast når verksemda gjer større endringar av løysinga Verksemdene skal ha ein tilbakemeldingsfunksjon for brukarane – artikkel 7 nr 1 bokstav b Brukarane skal kunne gje verksemda tilbakemeldingar om løysinga og feil knytt til uu Dersom brukaren ber om eit tilgjengeleig alternativ til innhald som ikkje er universelt utforma, skal verksemda svara på førespurnaden innan rimeleg tid
- Kva er å drive tilsyn? I vid forstand er begrepet tilsyn: all aktivitet eller bruk av verkemiddel som blir sett i verk for å følgje opp intensjonane i regelverket. Arbeidet vårt skal leggast opp slik at føremålet med regelverket blir fremma på best muleg måte. Vi vil basere oss på eit risikobasert tilsyn: Det betyr at tilsynsaktiviteten skal rettast inn mot område Med fare for svikt/feil - låg etterleving av regelverket Som berører store brukargrupper Som er vesentleg for lik deltaking i samfunnet
- I dei 13 kommunane er det totalt 1,1 mill innbygg Og dei viktige brukaropgg er bl a : søknad om barnehageplass helsetenester barnevern avfall og renovasjon informasjon om kommunen
- Til saman 40 avvik Viser at kommunesektoren framleis har ein veg å gå Felles for alle er dårleg resultat på kontrast og skjema
- Illustrasjonsbilde frå tilsynet med Askøy kommune Ting skal være kodet som det det ser ut som, sida skal ikkje innehalde store kodefeil og alle komponentar skal ha navn og rolle bestemt i koden
- Illustrasjon frå tilsynet med Oslo kommune- minimumskontrast Her ser vi verktøyet som vi måler kontrast med, her på Oslo kommune sine sider. Kontrast er den feilen med høgast feilprosent i dei gjennomførde tilsyna med ein forekomst av 179 enkeltfeil
- Illustrasjon frå tilsynet med Malvik kommune Genrelt for alle tilsyna: Feilmeldingar i skjema er generelt for dårlege Mange brukar skjemaleverandør Mange har same skjemaleverandørar Gjer at viktige brukaroppgåver blir vanskelege eller umoglege å bruke
- Illustrasjon frå tilsynet med Bærum kommune Generelt for alle kommunane: Tilsyna avdekka store manglar ved bruk av tastatur og fokusmarkering All funksjonalitet på nettstaden skal være mogleg å benytte ved hjelp av berre tastatur Forutsetter at objektet har god fokusmarkering
- Indikatorar for web ble publisert haust 2017 på uu.difi.no I tillegg er nøkkel-indikatorar publisert på engelsk.
- Til slutt skal eg snakke litt om korleis det er for elevar og studentar å bruke nettet. Vi er i dialog med Dysleksi Norge, dei kunne dessverre ikkje komme i dag, men vi har samla nokre punkt om kva som er utfordring
- DN melder også om at det er enklare for dyslektikarar med digitale klokkeslett, å seie 16.45 i staden for kvart på fem. Og lettare for dei å lese 8000 enn åtte tusen. Dette er i strid med skrivereglar frå Språkrådet, men kan vere greitt å vite.
- Tilbakemeldingar frå Dysleksi Norge i dialogmøter. Navigasjon: – bør ha få element på sida Element som høyrer ilag bør plasserast i lag For eks innlogging og gløymt passord bør ligge saman Brødsmulesti gjør det lettere å finne tilbake Kontrast: For å ikkje gå seg vekk i lay out, kontrast er viktig. Tekstboksar bør ha god kontrast med fargar Lay out Unngå å sette tekst i bilde Begrens den totale mengden tekst både på hele siden og hver enkelt underside. Skriv lettlest, unngå ord m dobbelt betydn, spesielt for de med ssv, unngå kursiv og forkortelser. Eks Einar hopper alltid over middagen. Klarspråk er viktig. Mange spør Dysleksi Norge om fontbruk: Dysl Norge anbefaler enkel grotesk font, gjerne uten seriffer. For øvrig: Det finnes en font som heter dysleksia som er spesielt utviklet for dyslektikere, men ikke alle dyslektikere synest den er god Søk Viktig å ha predefinerte lister i søkefunksjonen Mange googlar i stadenfor å leite rundt på ei stor nettside I søketreffet bør det komme ei kort beskrivelse av innhald på sidene. Lovkrav som gjeld dysleksi? På nivå AAA i WCAG har standarden fleire krav som vil hjelpe personar med dysleksi og språkvanskar. Desse krava er ikkje ein del av minstekrava i forskrifta. Vi minnar gjerne om kva standarden seier her likevel, sidan vi håpar alle gjerne strekk seg litt lengre for å lage så gode nettsider som mogleg: Det er viktig å skrive tekst på eit klart og tydeleg språk, og at språket ikkje krev «leseferdigheter på et nivå som er høyere enn det som forventes etter norsk ungdomsskole», som det heiter i suksesskriterie 3.1.5 om leseferdigheit. Uvanlege ord og forkortingar skal ha forklaring. Det skal finnast ein funksjon for å forklare ord som blir skrive likt, men uttalt ulikt. Dei orda kallar vi homonym og eit eksempel kan vere ordet lyst som adjektiv, det er lyst ute, og lyst som substantiv, eg har lyst til å kjøpe meg båt.
- Lovkrav som gjeld dysleksi? På nivå AAA i WCAG har standarden fleire krav som vil hjelpe personar med dysleksi og språkvanskar. Desse krava er ikkje ein del av minstekrava i forskrifta. Vi minnar gjerne om kva standarden seier her likevel, sidan vi håpar alle gjerne strekk seg litt lengre for å lage så gode nettsider som mogleg: Det er viktig å skrive tekst på eit klart og tydeleg språk, og at språket ikkje krev «leseferdigheter på et nivå som er høyere enn det som forventes etter norsk ungdomsskole», som det heiter i suksesskriterie 3.1.5 om leseferdigheit. «7 ord i ei setning» – seier Dysleksi Norge er ein fin regel, og dei kommenterer at du kan nesten høyre det på Erna Solberg på måten ho snakkar på, korte setningar er noko hennar taleskrivarar må jobbe med. Uvanlege ord og forkortingar skal ha forklaring. Det skal finnast ein funksjon for å forklare ord som blir skrive likt, men uttalt ulikt. Dei orda kallar vi homonym og eit eksempel kan vere ordet lyst som adjektiv, det er lyst ute, og lyst som substantiv, eg har lyst til å kjøpe meg båt. Til slutt: Vi jobbar med å å ut fleire innlegg frå ulike brukarperspektiv på uu.difi.no og i desember kjem innlegg frå Dysleksi Norge der dei skriv om individuell tilrettelegging vs uu.
- Utgangspunkt: verden – sett fra hørselshemmede barn og unge sitt perspektiv. Her: en bit av deres verden; tilgang til læremidler
- Tallene forteller litt om utfordringene; vi står overfor en folkehelseutfordring som må møtes på mange måter. Akkurat nå konsentrerer jeg meg om en bit; visuell informasjon og teksting.
- NTNU samfunnsforskning «Hørselshemmede barn og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole»
- Amanda; «jeg vil også lese når vennene min ler»
- Det er ikke bare hørselshemmede som vil ha nytte av teksting