Våre funn i utdanning og litt om rettleiing
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•80 views
Dialogkonferanse for forlag og leverandører til utdanningssektoren, 21.november 2018, Oslo.
Recommended
Recommended
More Related Content
Similar to Våre funn i utdanning og litt om rettleiing
Similar to Våre funn i utdanning og litt om rettleiing (20)
More from Tilsyn for universell utforming av ikt
More from Tilsyn for universell utforming av ikt (16)
Våre funn i utdanning og litt om rettleiing
- 1. VÅRE FUNN I UTDANNING OG LITT OM RETTLEIING Margrethe Berg Goksøyr Tilsyn for universell utforming av ikt i Difi Oslo Plaza 21. november 2018
- 2. Tal på skular • 2850 grunnskular • 400 vidaregåande • 70 UH • 80 fagskular
- 3. Fagfornyinga Nye læreplanar i skulen
- 5. Anskaffing av ikt •Kravspesifikasjon: vise til • Likestillings- og diskrimineringsloven • Forskrift om universell utforming av ikt-løsninger • Kunnskap om krava til universell utforming
- 6. Kva er ei hovudløysing?
- 8. • 27 prosent av respondentene møter digitale barrierar • 18 prosent i digitale læremiddel • 10 prosent i digitale verktøy • 10 prosent i digitale læreplattformer
- 9. INTROFOIL HER FOR VÅRE FUNN Kva har vi funne?
- 10. Kva digitale løysingar blir brukt i utdanningssektoren? Kven er leverandørane? Korleis er innkjøpsprosess? Definisjon av digitale læremiddel: «Digitale læremidler/læringsressurser er her pedagogiske redskaper som brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser». Informantar: GS: rektor og it-ansvarlig ved skolene. VGS: mellomledere, it-ansvarlig og rektor, UH: it-ansvarlige og biblioteksansvarlige Kartlegging av digitale læremiddel og læringsplattformer
- 11. Digitale læremiddel og ressursar NIVÅ LEVERANDØRAR MEST BRUKTE LÆREMIDDEL INNKJØPSANSVARLEG GRUNNSKULE FORLAG/ED-TECH KAHOOT OG NRK REKTOR/IT-ANSVARLEG I KOMMUNEN VIDEREGÅANDE SKULE ED-TECH/NDLA GEOGEBRA OG MICROSOFT MELLOMLEIAR/ IT- ANSVARLEG/IT-ANSVARLEG I FYLKESKOMMUNEN UNIVERSITET/ HØGSKULE BIBSYS, LOVDATA, INTERNASJONALE LEVERANDØRAR ORIA, ENDNOTE, MICROSOFT, GOOGLE, LOVDATA IT-ANSVARLEG/ BIBLIOTEKSANSVARLEG
- 12. Skular som brukar digital eksamen 78.2 78.6 12.3 21.4 9.5 0 VIDAREGÅANEDE SKULE UNIVERSITET OG HØGSKULAR Ja Nei Veit ikkje
- 13. Set skulane krav til uu ved innkjøp? 17.8 10.9 46.4 19.4 46.9 54.5 17.9 38.7 35.3 34.5 35.7 41.9 GRUNNSKULE VIDAREGÅANDE SKULE UNIVERSITET OG HØGSKULE (STUDIEADM.) UNVIVERSITET OG HØGSKULE (BIBLIOTEK) Ja Nei Veit ikkje
- 14. For oss er talegjenkjenning og teksting samt hørbarhet svært viktig. HLF av Digitale ressurser varierer stort. Mye innhold er ikke tekstet, og er det tekstet, er det ikke alltid slik at tekstfilen er tilgjengelig for de med særskiltebehov NHF beh Kompendier settes ofte sammen av innskannede, dårlige kopier, i bildeformat. Teksten er da utilgjengelig for skjermlesere, og umulig å søke i for alle SAF
- 15. Problemstillingar avdekka i sektoren
- 17. Dokument
- 19. Utvalget av digitale lærebøker på nynorsk er lite, bedre på bokmål Rektor i grunnskolen Grafer er vanskelig å gjøre universelt utformet Lærer i grunnskolen Mange lærebøker er universelt utformet fra forfatterens side, men ender opp med mange mangler etter en tur i «trykken» Aktør i UH-sektoren
- 21. Statusmåling 2018 • Første måling sidan 2014 • 271 nettsider • Oppdatert data og statistikk til analysar • Tema: • Tekstalternativ, tekst på video, skjema, navigasjon, koding
- 22. Statusmåling 2018 – utdanningsinstitusjonar i Norge • Grunnskule 19 • Vidaregåande skule 10 • Universitet og høgskular 12 • 8 universitet og 4 høgskular • Samla tal i målinga 42
- 23. Statusmåling 2018 – Resultat • Stor geografisk spreiing, alle fylka er representerte • 3662 testar på dei 42 nettstadene • Svært stor spreiing i resultata
- 24. uu.difi.no
- 28. @uudifi @uudifi 24 05 56 10uu@difi.nouu.difi.no
Editor's Notes
- Mitt navn er Margrethe Goksøyr og jeg skal snakke litt om hvilke behov for veiledning tilsynet i Difi har avdekket for denne sektoren og hva vi gjør med det vi har funnet. Først litt om hva dette dreier seg om:
- Dette er ikke eksakte tall, men disse ca- tallene sier noe om hvor mange dette gjelder. Alle disse trenger gode digitale læremidler og verktøy for å kunne møte kravene for å gi elver og studenter en god utdanning.
- Akkurat nå foregår fagfornyelsen for grunnutdanningen. Fagfornyelsen innebærer at alle læreplanene i skolen fornyes for å gjøre dem mer relevante for framtiden. Nye læreplaner skal tas i bruk trinnvis fra skolestart i 2020. Innebærer at læreplanen legger opp til nye måter å jobbe på Behov for nye læremidler (Og med denne bakgrunnen, vil det være behov for å anskaffe nye læremidler)
- Både grunnutdanningen og høyere utdanning har eller vil på et eller annet tidspunkt få behov for innkjøp av digitale læremidler, LMS, plattformer e.l. Det er derfor greit å være klar over at det finnes krav om uu også i denne prosessen. Lov om offentlege anskaffingar krev at det skal tas omsyn til universell utforming ved anskaffingar, også ved ikt-løysingar. Ikt-løysingar som er anskaffa etter 1. januar 2019 skal være utforma i henhold til forskrift om universell utforming av ikt Frå 1. januar 2021 skal alle ikt-løysingar vere universelt utforma Oppdragsgiveren skal stille krav til universell utforming i offentlige kontrakter Ved anskaffelse av en ikt-løsning gjelder forskriften, som viser til WCAG- standarden.
- Ikt-løsninger som er nye etter 1. januar 2018 skal være universelt utformet. To ting for å ivareta krava ved anskaffelse: Ved utforming av kravspesifikasjon, vis til relevante lov- og forskriftsbestemmelser: Likestillings- og diskrimineringsloven av 16. juni 2017 (Kapittel 3) Forskrift om universell utforming av ikt-løsninger av 21. juni 2013 krav til tilbyder sine kvalifikasjoner ved å kreve at det blir lagt fram attester som viser at tilbyder oppfyller kvalitetssikringsstandarder om universell utforming Vi ser at det av og til blir stilt overordnede krav til universell utforming, men med de nye kravene vil innkjøper måtte sette seg godt inn i kravene slik at de vet hva de ber om, hva som er relevant for sin løsning og slik at de kan kontrollere leveransen underveis.
- Så hva er det dette regelverket gjelder? Når er noe omfattet av regelverket? Det skal vi se på nå. Skoler og utdanningsinstitusjoner er virksomheter som er rettet mot allmennheten. Når institusjonene tilbyr sine tjenester ved bruk av hjemmesider, digitale læringsplattformer og digitale læringsressurser, må disse IKT-løsningene trolig også anses rettet mot allmennheten. For at ikt-løsningen skal være omfattet, er det et krav at den er en hovedløsning, i tillegg til at den er retta mot allmennheten. For å være en hovedløsning må løsningen være: Integrert del av måten virksomhetene informerer og tilbyr sine tjenester til allmennheten (her: elever og foreldre) Knyttet til virksomhetens alminnelige funksjon (her: undervisning, informasjon) En virksomhet kan ha flere hovedløsninger For en utdanningsinstitusjon kan for eksempel hovedløsningen være: Hjemmesiden Læringsplattform, og Digitale læremidler brukt i undervisningen
- Vi har jobba med å definere kva eit digitalt læremiddel er. Begrepet digitale læremidler er definert i forskriften § 3, litra d): «Digitale læremidler: nettbaserte redskaper som kan brukes i det pedagogiske arbeidet, og som er utviklet med hensikt å støtte læringsaktiviteter.» Konklusjoner: Begrepet tolkes vidt. Vi har tatt utgpkt i begrepet læremiddel og funnet at overordnet er dette noe som brukes i undervisning og der målet er å dekke ette eller feler kompetansempl i et fag på et bestemt nivå. For at kravene til universell utforming skal gjelde, må ikt-løsningen: Rette seg eller være stilt til rådighet for allmennheten (ved at det brukes i undervisning eller for å informere student/elev) Underbygge virksomhetens alminnelige funksjon Være en del av virksomhetens hovedløsning (være en integrert del av undervisningen)- konkret vurdering.
- Hvorfor er dette viktig? Bufdir utarbeidet i år en rapport om barrierer i høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne. Et av hovedfunnene i rapporten, er at en stor andel av respondentene, nesten én av tre (viss jeg overdriver litt), svarer at de opplever å møte digitale barrierer når de skal ta i bruk digitale løsninger. 18 prosent opplever digitale barrierer i digitale læremidler 10 prosent i digitale verktøy 10 prosent i digitale læreplattformer Rapporten kommer ikke systematisk inn på hva som er årsaken til de digitale barrierene. For oss, som tilsyn, er det interessant å vite om årsaken til at studentene opplever digitale barrierer kan være manglende uu, altså et brudd på lovkrav. Det finnes noen eksempler fra rapporten, hvor brudd på lovkrav er årsaken til digitale barrierer, og disse er: manglende teksting på video – ifølge rapporten ønsker mange tilrettelegging i form av lyd- eller videoopptak av forelesninger. kompendier og andre digitale læremidler som blir publisert i ikke-lesbare formater, slik at de ikke kan leses ved bruk av hjelpemidler som for eksempel en skjermleser. I rapporten kommer det videre frem at mange ønsker mer tilgjengelige læremidler, som er maskinlesbare. Det er ikke entydig hva respondentene mener med mer tilgjengelige digitale læremidler, men det kan være at studentene ønsker elektroniske formater fremfor papir, og det kan også tenkes at de elektroniske formatene (som PDF, Word-filer og lignende) som ligger ute, ikke er tilstrekkelig maskinlesbare. Mange i undersøkelsen har svart at universell utforming og tilgang på digitale læremidler ville ha redusert de digitale barrierene for dem.
- Tilsynet har hatt en egen prosjekt gruppe som skulle se på hvilket behov sektoren hadde for veiledning på regelverket. Gjennom dialog med sektoren og viktige aktører som Bufdir, Universell og andre, workshops og intervjuer, har vi funnet at det er noen problemstillinger som skiller seg ut for denne sektoren.
- 2017 I forbindelse med utvidelsen av forskriften om uu av ikt, hadde tilsynet behov for mer kunnskap og informasjon om hvilke digitale læremidler, læringsressurser og læringsplatt-form som brukes i utdanningssektoren. Tilsynet ønsket samtidig å få vite mer om hvilke læringsmidler som er nettbaserte eller ikke, hvem som er leverandørene, hvilke aktører som er ansvarlige for innkjøp og hvordan innkjøpsprosessene foregår på de ulike skolene og utdanningsnivåene. De som er spurt i rapporten er: grunnskolen- rektor og it-ansvarlig ved skolene. Vgs: mellomledere, it-ansvarlig og rektor, uni/høy: it-ansvarlige ved studieadm og campus og biblioteksansvarlige både i hovedadm og ved de ulike campus. Frå rapporten kan man ta med seg at det er stor usikkerhet om begrepet digitale læremiddel og resursser og begrepene blandes ofte. Det er også svært ulikt hvordan man tolker begerepene.
- Noe usikkerhet er selvsagt knyttet til funnene. Vi vet at særlig i UH sektoren er det stort sprik mellom hvordan de ulike instuti. Er organisert og man gjør ting veldig forskjellig frå fakultet til faktultet,lærested til lærested. Nokre av funna: 1. Grunnskolen: Stort antall læremidler/resursser, samt at gratis midler slik som Kahoot og NRK skole dominerer. Videregående: GeoGebra (en serie med matte apper - gratis) og Outlook produkter er dominerende Uni/Høgskule: Oria, Endnote, Outlook, google produkter, Lovdata Pro 2. Lærestedets IT-ansvarlig er oftest den som oppgis som innkjøpsansvarlig på tvers av læresteder: Grunnskole-IT-ansvarlig, rektor, IT-ansvarlig i kommunen VGS-mellomleder,It-ansvarlig, IT-ansvarlig i fylkskommune Universitet/Høgskule- It-ansvarlig og biblioteksansvarlig 3. Leverandørene av digitale læremidler er en sammensetning av større forlag, mindre og mellom-store Edtech-selskaper og offentlige virksomheter. For universitets- og høyskolesektoren er leverandørene av læremidler ganske annerledes enn for grunnskolen og videregående skole. I tillegg til BIBSYS og Lovdata, dominerer internasjonale selskap som Microsoft. 4. Også mange plattformer å velje blant. -ansvarlige for innkjøp av læringsplattformer blant grunnskoler og videregående skoler: i hovedsak skoleeier i kommunen eller fylkeskommunen, og da gjennom skolesjefen/-direktøren og/eller IT ansvarlig her. -universitet og høyskoler: hovedansvaret ble angitt å ligge på IT ansvarlig og rektor/prorektor på universitetet eller høyskolen. grunnskolen og videregående - skolen gjør innkjøpet direkte fra leverandøren. universitet og høyskoler - via fellesavtale fremforhandlet av Uninett
- Rapporten viste også: 78 prosent av de videregående skolene tilbyr sine elever digital eksamen En tilsvarende prosentandel av universiteter og høyskoler tilbyr dette Store variasjoner av hvor stor andel av skolenes eksamener som tilbys digitalt, fordelt på få fag.
- Det ble også stilt spørsmål om virksomhetene hadde uu som et krav ved anskaffelser av ikt-løsninger. I arbeidet med rapporten ble det spurt om universell utforming av digitale lære-midler/læringsressurser allerede var nedfelt som et av kriteriene for val av digitale lm/r. Meir interessant: mellom 34-41 prosent av de spurte i alle målgrupper som ikkje viste om de hadde dette som kriterium- kan selvsagt være fleire grunner til dette, men kan tyde på at kjennskapen til reglene kan være lav . Noe mer kjennskap i UH sektoren.
- Sitater fra brukerorganisasjoner
- Nå skal vi se litt på hvilke konkrete problemstillinger vi ser at sektoren særlig vil ha behov for veiledning på.
- Når det gjelder multimedia og video er det konkrete problemstillinger som dukker opp. Overordnet er det spørsmål om hvorvidt en løsning er omfattet av regelverket eller ikke, altså om aktuelle video skal tekstes. Eksempel på konkrete spørsmål: Må man tekste ordrett, Closed caption vs open (brenning av tekst) dersom man har en power point man snakker rundt, holder det da med teksten på power point visningen og hvilke krav er det til tekstingen. Hva er et godt tekstalternativ til visuelt innhold? Tidsfristene for når ulike videoer skal være tekstet.
- Problemstillinger knyttet til universell utforming av dokumenter er hvordan gjøre en pdf eller power point tilgjengelig, og hvordan sikrer man universell utforming ved scanning av papir. Det er også spørsmål til hvilke konkrete krav som finnes til et dokument, uavhengig av formatet. Tema som går igjen under dette emnet er: Power point og bilder. Grafiske elementer. Bilder av tekst. Kravene til bruk av farge i eksempelvis tabeller. Digitalisering av kompendier. Tekst på nettside.
- I tillegg til temaene video og dokumenter, har hele sektoren en rekke generelle problemstillinger, herunder hva er en ny ikt-løsning, hva er tidsfristene i forskriften og hva innebærer minstekravene i forskriften. Eksamen – våre intervjuobjekter opplever problemer med pålogging og å få levert besvarelsene. Videre ser vi at universell utforming ofte blandes med individuell tilrettelegging. Mange vi har snakket med, stiller spørsmål om hvor grensen mellom universell utforming og tilrettelegging går. Knarlag kommer inn på noe av dette senere i dag da han skal snakke om de pedagogiske virkningene.
- Kva seier lærare og andre i skulen? Noen konkrete eksempler fra aktørene i sektoren på problemstillinger de har.
- I år gjennomfører vi ei stor ny statusmåling for å sjekke korleis det står til på nett i dag, resultata kjem i desember. Vi måler også nettløysingar i skule- og utdanningssektoren som nyleg er innlemma i regelverket. Statusmåling vert del av direktivet etter 2021
- Siste måling 2014 271 nettsider Formålet med statusmålinga er å få oppdaterte data (testresultat) statistikk og analysar om universell utforming av nettløysingar og digitale barrierar på ulike samfunnsområde for brukarar med ulike føresetnader/funksjonsnedsetjingar (syn, høyrsel, kognisjon, motorikk) Testen er gjennomført vi driv p.t. med k-sikring. statistikk, data og analysar klare i løpet av hausten…..vurder å nemne offentleggjering av verksemdspesifikke resultat (?) 270 nettløysingar Mange store profilerte verksemder Mange samfunnsområde Både privat og offentleg sektor, inkl organisasjonar Stor geografisk spreiing Utvalet bygger på ei vurdering av risiko og vesentlegheit Tilbyr varer og tenester som er viktige for likeverdig samfunnsdeltaking Har mange brukarar Næringsgupper og samfunsområde Varehandel (netthandel) Transport, overnatting/servering Informasjon og kommunikasjon (m.a. media) Finansiering/forsikring, eigedom, annan forretningsmessig tenesteyting Offentlig administrasjon, helse- og sosialtjenester Undervisning (nb! Det er nettsidene til skulane so meir testa, ikkje læringsressursar) Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter Tema Tekstleg alternativ til bilde og illustrasjonar Teksting av videoar Digitale skjema Navigasjon (kontrast, lenker, forstørring m.m.) Tastaturnavigasjon Koding av nettløysingane
- Foilen visar antall og type utdanningsinstitusjon som er med i målinga. (les opp frå foil): Samla tal utdanningsinstitusjonar i målinga er 42, fordelt slik Grunnskule: 19 Vidaregåande skule: 10 Universitet og høgskular: 12 (universitet (8) og høgskoler (4) ) Utdanningssektoren ligger på snittet for målingen. Men med stor spredning fra svakest (41 % samsvar) til best (85 % samsvar). Det er heimesidene til utdanningsinstitusjonane som er evaluerte, ikkje digitale læremiddel eller læringsplattformer, viktig å presisere dette
- Resultata er slik: Det er stor stor geografisk spreiing, alle fylka er representerte. Det er i alt gjennomført 3.662 testar på dei 42 nettstadene. Det er svært stor spreiing i resultata (bortimot topp og botn i målinga), beste skule/utdanningsinstitusjon hadde testresultat der 85 prosent var i samsvar med krava som inngjekk i målinga, svakaste resultat er 41 % Om lag 60 prosent av testane gav resultat som er i samsvar med minimumskrava. Resultata blir lanserte medio desember. Følg med på uu.difi.no.
- Ny veiledning kjem 17.12 – mer veiledning om kravene til : - video (Teksting og tekstalternativ, innholdet i video og synstolking) - dokumenter (Word, PDF og Powerpoint)
- Vi har allerede mye veiledning på vår hjemmeside uu.difi.no om hvordan dere kan etterleve lovkravene om universell utforming av ikt. Jeg vil da spesielt trekke frem: E-læringskurset vårt, som tar cirka 45 minutter, men det kan også brukes som oppslagsverk. Kort og lang versjon. Undersiden løsningsforslag for web, hvor dere blant annet kan lese om hvordan lage tilgjengelige dokumenter på nett (som Word og PDF). Kan legge til at i år jobber tilsynet med å lage mer veiledning som er spesielt rettet mot opplærings- og utdanningssektoren, det vil komme til høsten. Og vi er allerede i gang med dialog med sektoren og webinar med minikurs.
- Helt til slutt vil jeg si at for å lykkes med universell utforming av ikt, må dette bli en del av kulturen på universitetene og høyskolene. Mye av innholdsproduksjonen er det de vitenskapelige ansatte som står for. Disse må vite hvordan de skal produsere universelt tilgjengelig innhold og ikke minst må de vite hvorfor dette er viktig. Dette tror jeg er helt avgjørende for å sikre universell utforming av ikt.
- Organisering av tilsynet Teknologi Juss Analyse Statistikk Kommunikasjon Leikanger i Sogn og Fjordane
- Ta gjerne kontakt på e-post dersom du har spørsmål uu@difi.no, eller tlf 24 05 56 10 Og følg oss gjerne på twitter og facebook @uudifi Takk for meg