1.
KS / Rådmenn Buskerud
14.september 2012
pHBiV
Vi løser oppgaven sammen;
• Vi er tett på
• Vi er modige
• Vi ser muligheter

2.
Eierskap
Organisering Finansiering

3.
Oppgaven er sjefen
Vi løser oppgaven sammen
• Fordrer felles oppgaveforståelse

4.
Hovedmål
• Barn i Vestfold møter et helhetlig barnevern
med høy kompetanse og god sammenheng.

5.
Bakgrunn
• Prosjekt Helhetlig Barnevern i Vestfold bygger
på utfordringer mellom kommunalt og statlig
barnevern i Vestfold.
• Utfordringene i Vestfold stemmer overens med
funn som fremkommer i ulike undersøkelser.
• Havnaseminaret. Våren 2009 møttes alle
ledere innen kommunalt og statlig barnevern.

6.
Bakgrunn forts.
• Havnaseminaret resulterte i forprosjektet til
Helhetlig Barnevern i Vestfold.
• Forprosjektet har resultert i Prosjekt Helhetlig
Barnevern i Vestfold.
• Offisiell åpning av Prosjekt Helhetlig
Barnevern i Vestfold på Rica Park Hotell
Sandefjord 12.-13. mai 2011.

7.
Mål
• Ansatte i det kommunale og statlige barnevernet har
nødvendig faglig og juridisk kompetanse til å løse
barnevernets primæroppgave. ”Sikre at barn og unge får
nødvendig hjelp og omsorg til rett tid”
• Ansatte i det kommunale og statlige barnevernet har
nødvendig kunnskap om hverandres
ansvar, arbeidsoppgaver og styrende retningslinjer som
et felles fundament for et konstruktivt samarbeid.
• Barnevernet i Vestfold har et variert og tilstrekkelig
tiltaksapparat som dekker barnas behov for hjelp til
enhver tid.

8.
Mål forts.
• Innbyggerne i Vestfold har kunnskap om og tillit til barnevernet.
• Antall akutte plasseringer i Vestfold skal reduseres.
• Plassering i beredskapshjem / akuttinstitusjon skal ikke vare
lenger enn tre måneder.
• Barnevernet i Vestfold har felles verdier som arbeidet baserer seg
på, herunder verdier i forhold til samarbeid. Disse verdiene skal
implementeres i alle ledd i barnevernet.

9.
Vi løser oppgaven sammen…
What`s in it for me?

10.
Faseinndeling pHBiV
Kreativ fase Implementering Avslutning
• Verdikommisjonen • Samarbeid m KS vedr • Evaluering
• Tiltaksutvikling lederutdanning.
• Kompetanseutvikling • Samarbeid m HiT vedr
• Samhandling / innovasjon.
informasjonsutveksling • Felles lederforum.
• Samarbeid med HiT • Barneforum
• Ungdomsforum
• Akuttforum
• Kompetanseprogram
RVTS.
• Verdiarbeid.

11.
Samhandling mellom kommunene og Bufetat:
• Nåværende strategi:
– Etablere arenaer for samhandling.
– Tydelig mandat.
– Etablere prosjektgrupper som arbeider for felles oppgaveløsning.
– Evaluere.
– Vise resultater.
• Videre strategi - Fortsette som over, men legger til;
– Organisatorisk læring om samhandling.
– I samarbeid med RVTS gjennom kompetanseprogram?
• Andre virkemidler?
– Opplæring i ansvars- og betalingsrundskrivet i regi av Fylkesmannen?
– Læring gjennom Handlekraft.
– Effektive kommunikasjonskanaler mellom forvaltningsnivåene.
– Tydelig og god informasjon.

12.
”…kan jeg vær så snill å få et
fosterhjem..??.
HAR du sjekket nettverket??”

13.
Hva er interessant v pHBiV?
• At ledere i kommunalt og statlig barnevern gikk sammen om
å utvikle et samarbeidsprosjekt.
• Brukermedvirkning i alle prosesser.
– Verdikommisjonen
– Alle prosjektgrupper og i styringsgruppen
– Referansegruppe for pHBiV
– Evaluering
• Mulig felles kompetanseprogram for kommunene og Bufetat
i regi av RVTS.

14.
Suksess og risikofaktorer
Suksessfaktorer;
– Ledere må være engasjerte og lojale mot pHBiV mål og prosesser.
– Ledere må prioritere tid og ressurser for deltakelse.
– Brukernes stemme må komme tydelig frem i alle deler av prosjektet.
– Forankring, forankring, forankring.
(Eiere, rådmenn, politikere, ansatte, i prosjektbeskrivelse)
• Risikofaktorer;
– Uenighet / konflikt.
– Usikkerhetshåndtering.
– Motstand mot brukermedvirkning.
– Lederkompetanse. Evne langsiktig og strategisk styring.
– Tvil om likeverd mellom forvaltningsnivåene.
– Mangel på tydelig styring av pHBiV

15.
Forankring, eierskap og styring
Forankring;
– pHBiV var opprinnelig like godt forankret i Bufetat og kommunene. Dvs
på rådmanns- / politisk nivå.
– 1 år – svakere forankring i kommunene mot rådmann og politisk nivå
jmf Bufetat.
Hvorfor?
– Lite involvering fra politikere?
– Lite involvering fra rådmann?
– Liten grad av styring fra politikere / rådmann overfor barnevernleder?
– Liten grad av utviklede rapporteringssystemer fra barnevernleder til
rådmann / politikere?
– For dårlig arbeid av prosjektleder?

16.
Forankring, eierskap og styring
Hvorfor?
– Endring i Barnevernloven. Fra lokalpolitisk nemd til profesjonell rettsbehandling.
– Kommunereformen 1992. Politikere gis fritak fra deltakelse i særlovsorganer.
(Kroken 2012)
• Større avstand mellom politisk nivå og det kommunale barnevernet?
• Rådmanns ansvar for budsjettbalanse. Styring kun på økonomi?
• Måling av barnevernleder?
• Belønningssystemer?
• Barnevern er ikke politisk ”salgbart”?
• Barnevern utgjør bare en liten nisje i kommunens samlede
tjenesteproduksjon?
• Barnevernet er den ”stygge andungen” i kommunefamilien?
– Hvorfor ”kapsler” kommunalt barnevern seg inn, og blir en lukket enhet for
ovenfra og ned styring, eller for horisontalt tverrfaglig samarbeid?

17.
Signaler i høring om endring i
barnevernloven
• Barns medvirkning skal styrkes.
• Innføring av forsvarlighetskrav i barnevernloven.
• Mer ansvar til kommunene.
• Profesjonalisere tilsynsførerordningen.
– Styrke rettssikkerheten
– Kommunalt ansvar – ikke barneverntjenesten
• Endring i finansieringsordningen.
– Økt økonomisk ansvar for kommunene.
– Økning i overføring til kommunene som frie midler.
• Bufdir / Bufetat som kompetansefabrikk. Faglige standarder

18.
Utfordringer i kommunalt barnevern
fremover?
Økt ansvar ved overføring av oppgaver
Økte utgifter
Økt brukermedvirkning
Økt kunnskapsgrunnlag – behov for økt profesjonalisering og økt kompetanse
Lederskap
Fagutvikling
Kompetanseutvikling
Kunnskapsproduksjon
Horisontalt og helhetlig samhandling
Vertikalt og helhetlig samhandling
Lokalpolitisk engasjement
Erstatningssaker
Flerfaglighet inn i barnevernet
Stabilitet i personalressursene i kommunalt barnevern