1. Sluttrapport fra evalueringen av ”Kompetanse for
utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i
grunnopplæringen 2005-2008”.
Spredningskonferanse 17.06.2009

2. Hovedelementer i strategien
 Midlene går til skoleeier, ikke tilbyderne
 Lokale prosesser
 kompetanseutvikling tettere knyttet til behov? Sterkere
eierskapsfølelse?
 bedre forutsetninger for at kompetanseutvikling fører til
endringer av praksis?
 Sterkere vektlegging av læring i organisasjoner og
organisatorisk læring
 skoleorganisasjonen som ramme for læring
 læring på organisatorisk nivå
2

3. Forutsetninger og faser i strategien
Lokal plan for Definering av
kompetanse- kompetanse-
utvikling
behov
Gjennomføring
Læringsutbytte
av kompetanse-
for elever og
tiltak
lærlinger
Kompetanse- Individuell og
heving organisatorisk
praksis
3

4. Deltar flere i kompetanseutviklingstiltak?
4

5. Deltar flere i kompetanseutviklingstiltak?
5

6. Mer uformell læring?
6

7. Prosessene for å definere og prioritere
behov og velge tiltak
 Innfallsvinkel for å vurdere prosesser
 interesseperspektiv: hvem får gjennomslag?
 læringsperspektiv: integrerende?
 Funn i evalueringen:
 ganske toppstyrte prosesser, særlig i starten
 skolelederne har hatt mulighet for å påvirke
 lærerne ganske lite involvert
 prosessene som oftest lite integrerende
 likevel: sterkere grad av bevisstgjøring om
kompetanseutvikling
7

8. Mer bevisst forhold til kompetanseutvikling
 Mer bevisst forhold til kompetanseutvikling på
skole- og skoleeiernivå
 Mer systematisk arbeid
 Kompetanseutvikling er i større grad blitt et
kollektivt anliggende, ikke et individuelt gode
8

9. Tildeling av midler lokalt
 To modeller:
 Mesteparten av midlene brukes på skoleeiernivå
 Mesteparten av midlene fordeles direkte til skolene
 Seks av ti kroner brukes på skoleeiernivå
9

10. Tiltak
 Kommunalt/fylkeskommunalt kurstilbud for ulike fag
og trinn
 Nettverk
 Noen satser på videreutdanning - lite i vgs: 10
prosent av midlene
 Tiltak på skolenivå
10

11. Mer relevante tilbud – bedre samarbeid
 Strategien har ført til et klart styrket samarbeid med
høyskolene
 mer omfattende samarbeid
 bedre samarbeidsforhold – tettere samarbeid
 mer gjensidig respekt for hverandres kompetanse
 Mer relevante og praksisnære tilbud
 Styrker lærerutdanningen (tar med seg erfaringer
inn i grunnutdanningen)
11

12. Effekter av tiltak på praksis – caseskolene
 Grunnskolen: mange konkrete eksempler på
praksisendringer som følge av
kompetanseutviklingstiltak, både individuelle og
kollektive
 Videregående: økt bruk av IKT i undervisningen,
økt grad av samarbeid mellom lærere
12

13. Effekter på praksis
13

14. Effekter på praksis av utdanning og
opplæring
 Videreutdanning gir sterkere praksiseffekter enn
kurs – men bare når de er tilrettelagt spesielt for
lærere
 Kurs for lærere i videregående skole gir sjeldnere
praksiseffekter enn kurs for lærere i grunnskolen,
særlig kurs som har karakter av faglig
oppdatering/utvikling
14

15. Effekter på praksis av kurs
15

16. Effekter på lærernes kompetanse
16

17. Tidsklemme som motkraft
 Lite tid til å delta
 Lite tid til oppfølging og innarbeiding av endringer i
praksis etterpå
 Begrenser effekten av kompetanseutvikling-
strategier, særlig av litt åpne strategier som
Kompetanse for utvikling
17

18. Fagopplæring i bedrift
18

19. Fagopplæring i bedrift
 Ikke lett å involvere instruktører og faglige ledere i de
lokale planleggingsprosessene - mangel på tid
 Få føler at Kunnskapsløftet krever at de må skaffe
seg ny kompetanse
 Uformell læring og nettverk viktige læringsformer for
instruktører
 Samarbeid skole og arbeidsliv – positivt at en del av
opplæringen er felles for instruktører og yrkesfag-
lærere
 Fagopplæring i bedrift en ”attpåklatt” i strategien
19

20. Har Kompetanse for utvikling vært en
vellykket strategi?
 Ja?: å gi midler til skoleeierne har gitt bedre tiltak,
bedre samarbeid, mer systematisk arbeid, litt mer
praksiseffekter, har trolig skapt bedre forutsetninger
for framtidig kompetanseutvikling
 Nei?: ikke økt deltakelse, de kvantifiserbare positive
effektene er ikke så store
 Konklusjon: har vært positivt å stimulere til lokale
prosesser rundt kompetanseutvikling
20