Helsefremmende arbeid blant barn og unge. Undervisning for sykepleierstudenter med bakgrunn i boken Helsefremmende lokalsamfunn

1. +
Helsefremmende utfordringer blant barn og unge
Nina Sletteland
Sykepleier & fagbokforfatter
www.helsepedagog1.no

2. Dispisisjon for dagen
 Innledning om generelle helseutfordringer i Norge
 Helseatferd – sosial ulikhet i helse og helsepåvirkning
 Helsefremmende arbeid
 Eksempel på helsefremmende dialog med barn med astma
 Eksempel på ungdom og verdibasert helseveiledning
 Helsefremmende kommunikasjonsteknologiske muligheter

3. Våre helsevaner

4. 4
Helseutfordringer i Norge
 Helseatferd er medvirkende årsak til sykdom
 Diabetes type 2
 Hjerte- og karsykdommer
 KOLS
 Enkelte kreftformer
 Psykiske lidelser
 Helseparadokset

6. + 6
Helseutfordringer blant barn
og unge i Norge
 Astma & allergi rammer 40% av alle barn i Norge
 Psykiske vansker som påvirker funksjonsnivå rammer 15-20%
 Kroniske smerter har 12 prosent av ungdom i alderen 11-15 år
med varighet på 6 måneder eller mer.
 Rundt 300 barn og unge under 15 år får type 1 diabetes hvert
år.
 2008: 17% jenter og 14% gutter med overvekt og fedme
 2010: 22% jenter og 17% gutter med overvekt og fedme

7. + 7
Barns helseatferd = de voksnes
 Kraftig
reduksjon av tidsbruk til
matlaging
 Festmat er hverdagsmat
 Barnav fysisk aktive foreldre er
mer fysisk aktive enn barn av
inaktive foreldre
 Færre unge røyker, flere snuser
 Økning i alkoholbruk blant
jenter
(FHI, 2010, aktivitetshåndboken)

8. misk e , k u l t u re l l e o g m i l j ø
ono mes
i oøk s i ge
e sos be
tin
r e ll ge
e lse
G en r
Leve- og arbeidskår
Arbeids-
Arbeidsmiljø ledighet
le nettverk
Sosia
Vann og
Utdanning sanitære forhold
uelle livsfakto
divid re
In r
Helse- og
omsorgs-
tjenester
Jordbruk og
matproduksjon
Alder, kjønn
og biologi Boligforhold
Figur 3.1 Den sosiale helsedeterminantmodellen (etter Whitehead og Dahlgren, 1991)

9. ”personer med
funksjonsnedsettelser har
større risiko for å utvikle
dårlig helse enn befolkningen
for øvrig.”

10. + 10
Sosial ulikhet i helserisiko
 Jo høyere sosioøkonomisk
status, desto mer fysisk aktiv  Klikk
for å redigere tekststiler i
malen
 Middelklassen og overklassen
største brukere av kommunale
kulturtilbud
 Kostholdet i lavstatusgrupper :
mat som er billig per
energienhet, men lavt innhold
av viktige næringsstoffer og
vitaminer
 Sammenheng mellom barns
helse og atferd og foreldrenes
utdaning og inntekt.
sosioøkonomisk bakgr

11. + 11
Hva er helsefremmende arbeid?
 «Helsefremmende arbeid er den prosess som gjør folk i stand
til å bedre og bevare sin helse» (Ottawacharteret, 1986)
 Helsefremmende arbeid er en holdning, en tilnærming og en
måte å legge tilrette for optimal helse på» (Sletteland &
Donovan, 2012:92)
 Empowerment
 Resilience
 Salutogenese

12. Pippi Frøken
Langstrømpe Rosenbolm
Legger merke til gode Legger merke til feil
sider og ser forbi feil og ignorerer de gode
sidene
Gjødsler Fjerne ugres
Inkluderende språk Separerende språk
Trygge relasjoner Utrygge relasjoner
Energispreder – barna Energitømmer – barna
fylles med emosjonell tømmes for emosjonell
energi energi
Stolthet Skam & redsel
(Starrin,B. 2007)

13. Faktorer for resilience
 På individnivå medfødt robusthet, sosiale ferdigheter,
selvstendighet, opplevelse av kontroll mestring og egenverd
– opplevelse av sammenheng
 Nære voksnes varme og utviklingsstøttende omsorg,
deltakelse i barnets liv, konsistens i oppdragelse
 Sosialt nettverk preget av støtte, tilhørighetsopplevelse,
inkldering i lokalsamfunnet

14. Salutogene prinsipper
– opphavet til helse
 Helse er ikke et spørsmål om hva vi utsettes for, men hvordan
vi møter det som skjer i livet
 En grunnleggende forståelse i salutogenese er at spenning
og belastning er potensielt helsefremmende
 En salutogen tilnærming fokuserer på menneskets opplevelse
av sammenheng, helse og velvære

15. 15
Innsatsområder for
helsefremmende arbeid
 Bygge opp en helsefremmende politikk
 Skape et støttende miljø
 Styrke lokalsamfunnets muligheter for handling
 Utvikle personlige ferdigheter
 Reorientere helsetjenesten mot forebyggende helsearbeid

16. + 16
Diskusjonsoppgave
 Har
sykepleiere en rolle i å bidra til
mobilisering mot forhold som gjør at
personer med kroniske vansker
utestenges fra deltakelse i
samfunnet?

17. LOV 2011-06-17 nr 64: Lov om
folkehelsearbeid (folkehelseloven)
 Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode
sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge
psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til
utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte
befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på
helsen
 Loven gjelder for helsepersonell, offentlige tjenestemenn og
private der dette fastsettes i medhold av §§ 28 og 29.

18. Overskudd og trivsel for ALLE
- helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge
med funksjonsnedsettelser
- Jan.2011, Helsedirektoratet, avd. Minoritetshelse og
rehabilitering

19. St.meld.nr.47 (2008.2009)
Samhandlingsreformen
 Forebygge framfor bare å reparere
 Tidlig innsats framfor sen innsats
 Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen
 Flytte tjenester nærmere der folk bor
 Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem.
 Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok
 Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning
Kommuner, helseforetak og utdanningsinstitusjoner har
hovedansvaret for å gjennomføre samhandlingsreformen.

20. + 20
Reorientere helsetjenesten mot
forebyggende helsearbeid

21. + 21
Utvikle personlige
ferdigheter
 Frisklivsentraler i kommunene
 Salutogene samtalegrupper
 SMIL - «Mindre alene sammen» - et forebyggende og
helsefremmende tiltak basert på familie- og
systemperspektiv
 Oppmerksomhetstrening (mindfulness)

22. HELSEKOMMUNIKASJON ER:
“…bruken av ulike
kommunikasjonsstrategier for å informere og
påvirke enkeltpersoner, grupper og
samfunnsborgere til positiv helseatferd”.
( Sletteland & Donovan, 2012:147)

23. + 23
Barn med astma -
helsefremmende dialog
 Bearbeide opplevelsene
 Lære seg å kjenne igjen tegn
 Lære å sette ord på det
 Hvordan de mestrer hverdagen
 Få frem om de deltar i lek og aktiviteter
 Få frem om de snakker med andre om at de har astma

24. Bestemmelser om barns rett til å si
sin mening og bli hørt:
 Er nedfelt i sosial- tjenesteloven § 8-3, pasientrettighetsloven §§ 3-4,
jfr. 4-3 og 4-4, jfr. § 4-3 og barnevernloven § 6-3.
 Informasjon til barn og foreldre er grunnleggende for at brukeren
skal kunne medvirke til og gjøre bruk av sine rettigheter.
 Retten til informasjon fremgår blant annet av for- valtningsloven §
11, sosialtjenesteloven § 4-1 pasientrettighetsloven § 3-2 og § 3-4.

25. Helsefremmende og
forebyggende tilrettelegging:
 Gruppekurs for barn
 Gruppekurs for foreldre
 Repetisjon og oppfølgin
 Flerfaglig og tverrsektorielt samarbeid i tråd med
samhandlingsreformen

26. Psykisk helse
avgjørende faktorer for god
intervensjon
 Å lytte til barn, unge og foreldre
 Gode metoder og kartleggingsverktøy ved bekymring eller
debuterende symptomer
 Tidlig utredning og diagnostikk
 Tilstrekkelig kompetanse på kartlegging og utredning
 Tiltak for å forebygge at psykiske vansker utvikler seg til alvorlig
psykisk lidelse
 Individuell tilpasset behandling

27. + 27
Ungdom og
verdibasert
helseveiledning
 Invitasjon til menings- og erfaringsutveksling
 Ungdommens egne verdier og prioriteringer i den situasjonen
hun/han er i, er grunnlaget for veiledningen
 Ikke noe helsepersonell ut fra helsefaglige vurderinger har
ansvaret for at blir gjennomført - men ungdommens eget
«prosjekt»
 Makten til å definere hvilke verdier og prioriteringer som skal
legges til grunn, skal helt og fullt ligge hos ungdommen

28. Skam i ny forkledning:
Fedme – ensomhet – opplevelse av manglende mestring

29. «Empowerment handler også i stor grad om å vri
skamfølelsen over til en positiv følelse av egenverd og tro
på egne krefter. Først når dette skjer, vil grunnlaget for
endring være tilstede»
(Brataas, mfl.:82)

30. + 30
Helsefremmende
kommunikasjonsteknologiske
muligheter
 Web-basert informasjon/veiledning/livsstilsendring
 Bruk av sms/chatveiledning
 Online-veiledning/e-terapi

31. Anerkjenn
begrensningene
&
fokuser på
mulighetene

32. +
Aktuell lesning og referanser:
32
 Aktivitetshåndboken, 2008: Fysisk aktivitet i forebygging og behandling,
Helsedirektoratet
 Antonovsky, A, 2000: Helbredets mysterium. Hans Reitzels Forlag
 Brataas, H. 2011: Sykepleiepedagogisk praksis, Oslo Gyldendal Akademisk
 Lerdal, A. & Fagermoen, M.S. 2011: Læring og mestring- et helsefremmende
perspektiv i praksis og forskning, Gyldendal, Akademisk
 Lunde, E. Lerdsal, B. & Stubrud, L.H. 2011: Habilitering av barn og unge - tiltak
for helsefremming og mestring Oslo, Universitetsforlaget
 Naidoo J & Wills J (2009): Health promotion: Foundation for health. 3. ed.
London: Balliere Tindell.
 Sletteland, N & Donovan, R. 2012: Helsefremmende lokalsamfunn, Oslo,
Gyldendal Akademisk (in press)
 WHO (1998): Health PromotionGlossary. [
http://www.who.int/healthpromotion/about/HPG/en/]