SlideShare une entreprise Scribd logo
1  sur  30
INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET
   ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR
       FREMTIDENS KLIMA” (AREALKLIM)
                     Carlo Aall
                 Vestlandsforsking
Overordna tematikk
Overordna tematikk




  Arealplanlegging
Overordna tematikk




  Arealplanlegging

   Fysisk infrastruktur
Overordna tematikk

Klimaendringer


    Klima



 Naturskade



         Arealplanlegging

            Fysisk infrastruktur
Overordna tematikk

Klimaendringer
                        Endringsprosesser i
                            samfunnet
    Klima


                        Offentlig forvaltning
 Naturskade             og private aktører



         Arealplanlegging

            Fysisk infrastruktur
Politisk bakgrunn




                    ?
Politisk bakgrunn

   NOU om klimatilpasning (2010)
        Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene
         gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig
         ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke
         kunnskapsgrunnlaget




                                                                        ?
Politisk bakgrunn

   NOU om klimatilpasning (2010)
        Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene
         gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig
         ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke
         kunnskapsgrunnlaget
   Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet
    (2012)
        Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for
         klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet




                                                                        ?
Politisk bakgrunn

   NOU om klimatilpasning (2010)
        Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene
         gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig
         ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke
         kunnskapsgrunnlaget
   Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet
    (2012)
        Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for
         klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet
   Stortingsmelding om flom og skred (2012)
        Mindre lov- og forskriftsendringer varsles men ingen endring
         av ansvar eller organisering i forvaltningen
        Overordnede sider ved klimatilpasning og forvaltning av
         overvann og stormflo/havnivå utsatt til stortingsmelding om
         klimatilpasning
                                                                        ?
Politisk bakgrunn

   NOU om klimatilpasning (2010)
        Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene
         gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig
         ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke
         kunnskapsgrunnlaget
   Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet
    (2012)
        Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for
         klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet
   Stortingsmelding om flom og skred (2012)
        Mindre lov- og forskriftsendringer varsles men ingen endring
         av ansvar eller organisering i forvaltningen
        Overordnede sider ved klimatilpasning og forvaltning av
         overvann og stormflo/havnivå utsatt til stortingsmelding om


         klimatilpasning
    Stortingsmelding om klimatilpasning (2012)
                                                                        ?
        Ikke framlagt ennå
Noen viktige avklaringer i Stortingsmelding om
flom og skred (1)
Noen viktige avklaringer i Stortingsmelding om
flom og skred (1)
 Kartlegging av fare og risiko
       Effekter av klimaendring skal inngå i risikovurdering
       Faresonekartlegging
        NVE skal i samspill med kommunene gjennomføre detaljert faresonekartlegging for snøskred,
        steinsprang og jordskred. Videreføre kartlegging på kvikkleire og fjellskred, oppdatere
        flomsonekart bl.a for å fange opp effekter av klimaendringer

       Lokale nedbørsflommer
        ”Kommunene bør kartlegge flomforholdene knyttet til bekker og overvann i tettbebyggelse som
        grunnlag for planlegging av framtidsrettede løsninger for flom- og overvannshåndtering”
Noen viktige avklaringer i Stortingsmelding om
flom og skred (1)
 Kartlegging av fare og risiko
       Effekter av klimaendring skal inngå i risikovurdering
       Faresonekartlegging
        NVE skal i samspill med kommunene gjennomføre detaljert faresonekartlegging for snøskred,
        steinsprang og jordskred. Videreføre kartlegging på kvikkleire og fjellskred, oppdatere
        flomsonekart bl.a for å fange opp effekter av klimaendringer

       Lokale nedbørsflommer
        ”Kommunene bør kartlegge flomforholdene knyttet til bekker og overvann i tettbebyggelse som
        grunnlag for planlegging av framtidsrettede løsninger for flom- og overvannshåndtering”

 Arealplanlegging
       Vil lempe sikkerhetskrav for skred
        Forslag om forskriftshjemmel i PBL som vil åpne for lemping av kravene ved mindre tiltak

       Statlig planretningslinje (i tråd med NVEs retn.linjer nr 2-2011)
        Avklaring på planstadiet om (evt. på hvilke vilkår) et utbyggingsområde tilfredsstiller kravene til
        sikkerhet
Noen viktige avklaringer i Stortingsmelding om
flom og skred (2)
 Sikringstiltak
       Varsler lovarbeid for å klarlegge ansvar rundt sikring
        Klart definert ansvar for ny bebyggelse og infrastruktur, men uklarhet rundt ansvar for sikring av
        eksisterende bebyggelse der det avdekkes naturfare i etterkant av utbyggingen og ingen kan
        lastes for at sikring ikke var gjennomført

        OED vil revidere naturskadeloven kap. 3 om sikring mot naturskader bl.a for å klarlegge
        kommunenes ansvar for sikring.

       Viderefører distriktsandel
        Ved sikringstiltak i NVEs regi vil man videreføre krav om lokal medfinansiering (distriktsandel) på
        20% og kommunalt tilsyn med anleggene

 Overvåkning og varsling
       Bedre flomvarsling i små vassdrag som er særlig utsatt som følge av
        klimaendringer
       Utvikling av regionale skredvarsler, men opp til lokale aktører å vurdere
        overvåking og varsling av konkrete dalsider og skredbaner
Viktige erfaringer (1)
Viktige erfaringer (1)

   KS klimaendring og naturskade (utredningsprosjekt for KS FoU, 2008)
        Ansvaret for forebygging og sikring er definert, men fragmentert (særlig for skred) og blir
         etterlevd i varierende grad. Skadefenomener som opptrer med økt intensitet, på nye
         steder eller til uvante tider av året, framstår som ”nye” naturskadeutfordringer. I slike
         tilfeller kan manglende kunnskap og oppmerksomhet skape uklarhet.
        Dagens todelte naturskadeerstatning gir stor grad av sikkerhet for publikum og bør
         opprettholdes. Tilskuddsordningene for sikringstiltak (Statens naturskadefond og NVE)
         fungerer tilfredsstillende, men har for små rammer til å møte behovet. Sikring mot økt
         havnivå bør innlemmes i NVEs tilskuddsordning.
        Mer info: http://www.vestforsk.no/rapport/naturskade-i-kommunene-sluttrapport-fra-prosjekt-for-ks
Viktige erfaringer (1)

   KS klimaendring og naturskade (utredningsprosjekt for KS FoU, 2008)
        Ansvaret for forebygging og sikring er definert, men fragmentert (særlig for skred) og blir
         etterlevd i varierende grad. Skadefenomener som opptrer med økt intensitet, på nye
         steder eller til uvante tider av året, framstår som ”nye” naturskadeutfordringer. I slike
         tilfeller kan manglende kunnskap og oppmerksomhet skape uklarhet.
        Dagens todelte naturskadeerstatning gir stor grad av sikkerhet for publikum og bør
         opprettholdes. Tilskuddsordningene for sikringstiltak (Statens naturskadefond og NVE)
         fungerer tilfredsstillende, men har for små rammer til å møte behovet. Sikring mot økt
         havnivå bør innlemmes i NVEs tilskuddsordning.
        Mer info: http://www.vestforsk.no/rapport/naturskade-i-kommunene-sluttrapport-fra-prosjekt-for-ks


   Noradapt (forskningsprosjekt for forskningsprogrammet NORKLIMA, 2011)
        Norske kommuner kan sette klima på dagsorden og lokale scenarioer for både klima og
         samfunnsutvikling er til god hjelp. Men fortsatt er personlig engasjement i
         administrasjonen en nøkkelfaktor. Og uten finansiering av virksomme virkemidler kan
         tilpasningen utebli. De små kommunene har imidlertid problemer med å skaffe ressurser
         til dette arbeidet.
        Mer info: http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11616&lang=no
Viktige erfaringer (2)

   Civilclim (forskningsprosjekt for forskningsprogrammet NORKLIMA, 2011)
        For lite samarbeid mellom og innen relevante forvaltningsnivå på temaet klimatilpasning
         og beredskap, og tilgjengelig kunnskap om klimaendringer er fortsatt ikke innarbeidet i
         eksisterende nasjonale kartleggingssystem for vurdering av skred- og flomfare.
        Den lokale kunnskapen om lokale forhold som kan være kritisk i forhold til konsekvenser
         av ekstremvær er i ferd med å forvitre.
        Fylkesmannens beredskapsavdelinger mangler kunnskap om atypiske
         ekstremværhendelser, har for liten kapasitet til å arbeide med tilpasning til
         klimaendringer og harr for stort fokus på krisehåndtering sett i forhold til -forebygging.
        Mer info: http://www.vestforsk.no/prosjekt/sivil-beredskap-og-klimasaarbarheit-civilclim


   KS klimaendring og infrastruktur (utredningsprosjekt for KS FoU, 2011)
        Beskrevet en metode å begynne arbeide lokalt med klimatilpasning innenfor temaene
         arealforvaltning, vannforsyning, avløps- og overvannshåndtering, offentlige bygg,
         offentlig transport, transportinfrastruktur og kraftoverføring og elektronisk
         kommunikasjon.
        Mer info: http://www.ks.no/tema/Samfunn-og-demokrati/Klima-og-miljo/Nye-rad-om-hvordan-komme-i-gang-
         med-klimatilpasning/ og http://www.ks.no/PageFiles/22580/klimatilpasning_hefte2012_EV.pdf
Hva vil skal prøve å finne ut
Hva vil skal prøve å finne ut
   Hvorfor gikk det som det gikk?
        Lovgrunnlag?
        Arealplanlegging (ROS-analyse, selve planleggingen, iverksetting av planene)?
        Drift og vedlikehold av fysisk infrastruktur?
        Individers risikoadferd?
        Endret klima?
        ”Act of good” – en risiko man ikke kan planlegge seg vekk fra…
Hva vil skal prøve å finne ut
   Hvorfor gikk det som det gikk?
        Lovgrunnlag?
        Arealplanlegging (ROS-analyse, selve planleggingen, iverksetting av planene)?
        Drift og vedlikehold av fysisk infrastruktur?
        Individers risikoadferd?
        Endret klima?
        ”Act of good” – en risiko man ikke kan planlegge seg vekk fra…
   Hva kan vi lære av hendelsene?
        Endre lovverket?
        Klargjøre roller?
        Øke plankompetanse og –kapasitet?
        Bedre innhold og prosess i arealplanleggingen?
        Endret individadferd?
        Annet?
Hva vil skal prøve å finne ut
   Hvorfor gikk det som det gikk?
        Lovgrunnlag?
        Arealplanlegging (ROS-analyse, selve planleggingen, iverksetting av planene)?
        Drift og vedlikehold av fysisk infrastruktur?
        Individers risikoadferd?
        Endret klima?
        ”Act of good” – en risiko man ikke kan planlegge seg vekk fra…
   Hva kan vi lære av hendelsene?
        Endre lovverket?
        Klargjøre roller?
        Øke plankompetanse og –kapasitet?
        Bedre innhold og prosess i arealplanleggingen?
        Endret individadferd?
        Annet?
   Hvordan følger kommunene opp ”nye” råd?
Hva vil skal prøve å finne ut
   Hvorfor gikk det som det gikk?
        Lovgrunnlag?
        Arealplanlegging (ROS-analyse, selve planleggingen, iverksetting av planene)?
        Drift og vedlikehold av fysisk infrastruktur?
        Individers risikoadferd?
        Endret klima?
        ”Act of good” – en risiko man ikke kan planlegge seg vekk fra…
   Hva kan vi lære av hendelsene?
        Endre lovverket?
        Klargjøre roller?
        Øke plankompetanse og –kapasitet?
        Bedre innhold og prosess i arealplanleggingen?
        Endret individadferd?
        Annet?
   Hvordan følger kommunene opp ”nye” råd?
   Hvordan styrke planundervisningen?
Hvordan vi skal finne dette ut




01.01.2012                       31.12.2014
Hvordan vi skal finne dette ut



    Historiske
      case
       Historiske
         case
          Historiske
            case
             Historiske
               case
                Historiske
                  case
                   Historiske
                     case




   Arbeidspakke 2:
   Utvikle lærdommer




01.01.2012                       31.12.2014
Hvordan vi skal finne dette ut



    Historiske                  Arealplanlegging i
      case
       Historiske               utvalgte kommuner i
                                   Arealplanlegging
         case
          Historiske               utvalgte kommuner i
                                      Arealplanlegging
            case
             Historiske               utvalgte kommuner i
                                         Arealplanlegging
               case
                Historiske               utvalgte kommuner
                  case
                   Historiske
                     case




   Arbeidspakke 2:                Arbeidspakke 3:
   Utvikle lærdommer             Spille inn lærdommer




01.01.2012                                                   31.12.2014
Hvordan vi skal finne dette ut

                                                             Annen input




    Historiske                  Arealplanlegging i                         Arealplanlegging i
      case
       Historiske               utvalgte kommuner i
                                   Arealplanlegging                        utvalgte kommuner i
                                                                              Arealplanlegging
         case
          Historiske               utvalgte kommuner i
                                      Arealplanlegging                        utvalgte kommuner i
                                                                                 Arealplanlegging
            case
             Historiske               utvalgte kommuner i
                                         Arealplanlegging                        utvalgte kommuner i
                                                                                    Arealplanlegging
               case
                Historiske               utvalgte kommuner                          utvalgte kommuner
                  case
                   Historiske
                     case




   Arbeidspakke 2:                Arbeidspakke 3:
   Utvikle lærdommer             Spille inn lærdommer




01.01.2012                                                                              31.12.2014
Hvordan vi skal finne dette ut

                                                             Annen input




    Historiske                  Arealplanlegging i                         Arealplanlegging i
      case
       Historiske               utvalgte kommuner i
                                   Arealplanlegging                        utvalgte kommuner i
                                                                              Arealplanlegging
         case
          Historiske               utvalgte kommuner i
                                      Arealplanlegging                        utvalgte kommuner i
                                                                                 Arealplanlegging
            case
             Historiske               utvalgte kommuner i
                                         Arealplanlegging                        utvalgte kommuner i
                                                                                    Arealplanlegging
               case
                Historiske               utvalgte kommuner                          utvalgte kommuner
                  case
                   Historiske
                     case




   Arbeidspakke 2:                Arbeidspakke 3:                            Arbeidspakke 4:
   Utvikle lærdommer             Spille inn lærdommer                           Evaluering




01.01.2012                                                                              31.12.2014
Hvordan vi skal finne dette ut

  Arbeidspakke 1:                                                       Annen input
    Velge case



    Historiske                             Arealplanlegging i                                    Arealplanlegging i
      case
       Historiske                          utvalgte kommuner i
                                              Arealplanlegging                                   utvalgte kommuner i
                                                                                                    Arealplanlegging
         case
          Historiske                          utvalgte kommuner i
                                                 Arealplanlegging                                   utvalgte kommuner i
                                                                                                       Arealplanlegging
            case
             Historiske                          utvalgte kommuner i
                                                    Arealplanlegging                                   utvalgte kommuner i
                                                                                                          Arealplanlegging
               case
                Historiske                          utvalgte kommuner                                     utvalgte kommuner
                  case
                   Historiske
                     case




   Arbeidspakke 2:                           Arbeidspakke 3:                                       Arbeidspakke 4:
   Utvikle lærdommer                        Spille inn lærdommer                                      Evaluering



                                                      Arbeidspakke 5:
                                Vitenskapelige artikler, læremateriell og rådgivningsmateriell


01.01.2012                                                                                                    31.12.2014

Contenu connexe

En vedette

Online Training Resource for Climate Adaptation: Implementing Adaptation - Im...
Online Training Resource for Climate Adaptation: Implementing Adaptation - Im...Online Training Resource for Climate Adaptation: Implementing Adaptation - Im...
Online Training Resource for Climate Adaptation: Implementing Adaptation - Im...Deborah Davies
 
Online Training Resource for Climate Adaptation: Introduction
Online Training Resource for Climate Adaptation: IntroductionOnline Training Resource for Climate Adaptation: Introduction
Online Training Resource for Climate Adaptation: IntroductionDeborah Davies
 
Hatlestad pres. oppstarseminar
Hatlestad pres. oppstarseminarHatlestad pres. oppstarseminar
Hatlestad pres. oppstarseminarDeborah Davies
 
Klimalære summary of responses
Klimalære  summary of responsesKlimalære  summary of responses
Klimalære summary of responsesDeborah Davies
 
Case Utvikling Arealklim
Case Utvikling ArealklimCase Utvikling Arealklim
Case Utvikling ArealklimDeborah Davies
 
Online Training Resource for Climate Adaptation: Evaluation Techniques- Avoid...
Online Training Resource for Climate Adaptation: Evaluation Techniques- Avoid...Online Training Resource for Climate Adaptation: Evaluation Techniques- Avoid...
Online Training Resource for Climate Adaptation: Evaluation Techniques- Avoid...Deborah Davies
 

En vedette (8)

Klimalære: ...
Klimalære:                                                                   ...Klimalære:                                                                   ...
Klimalære: ...
 
Online Training Resource for Climate Adaptation: Implementing Adaptation - Im...
Online Training Resource for Climate Adaptation: Implementing Adaptation - Im...Online Training Resource for Climate Adaptation: Implementing Adaptation - Im...
Online Training Resource for Climate Adaptation: Implementing Adaptation - Im...
 
Klimalære: ...
Klimalære:                                                                   ...Klimalære:                                                                   ...
Klimalære: ...
 
Online Training Resource for Climate Adaptation: Introduction
Online Training Resource for Climate Adaptation: IntroductionOnline Training Resource for Climate Adaptation: Introduction
Online Training Resource for Climate Adaptation: Introduction
 
Hatlestad pres. oppstarseminar
Hatlestad pres. oppstarseminarHatlestad pres. oppstarseminar
Hatlestad pres. oppstarseminar
 
Klimalære summary of responses
Klimalære  summary of responsesKlimalære  summary of responses
Klimalære summary of responses
 
Case Utvikling Arealklim
Case Utvikling ArealklimCase Utvikling Arealklim
Case Utvikling Arealklim
 
Online Training Resource for Climate Adaptation: Evaluation Techniques- Avoid...
Online Training Resource for Climate Adaptation: Evaluation Techniques- Avoid...Online Training Resource for Climate Adaptation: Evaluation Techniques- Avoid...
Online Training Resource for Climate Adaptation: Evaluation Techniques- Avoid...
 

Similaire à INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA” (AREALKLIM)

Forvaltningsreformen - De nye fylkesveiene, Landbruk og Miljø - Tore Kiste
Forvaltningsreformen - De nye fylkesveiene, Landbruk og Miljø - Tore KisteForvaltningsreformen - De nye fylkesveiene, Landbruk og Miljø - Tore Kiste
Forvaltningsreformen - De nye fylkesveiene, Landbruk og Miljø - Tore KisteSør-Trøndelag fylkeskommune
 
Masteroppgave i Vann- og miljøteknikk - Are Skytterholm
Masteroppgave i Vann- og miljøteknikk  - Are SkytterholmMasteroppgave i Vann- og miljøteknikk  - Are Skytterholm
Masteroppgave i Vann- og miljøteknikk - Are SkytterholmAre Skytterholm
 
Hvorfor Miljø Nå?
Hvorfor Miljø Nå?Hvorfor Miljø Nå?
Hvorfor Miljø Nå?Gamnes farm
 
Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klima
Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klimaArealplanlegging og beredskap for fremtidens klima
Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klimaVestlandsforsking WRNI
 
Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klima
Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klimaArealplanlegging og beredskap for fremtidens klima
Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klimaDeborah Davies
 
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet - tolke klimadata
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet - tolke klimadataProsessfase 1 Analysere klimasårbarhet - tolke klimadata
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet - tolke klimadataVestlandsforsking WRNI
 
Oslo Green City Forum 2013: Pål Prestruds presentasjon
Oslo Green City Forum 2013: Pål Prestruds presentasjonOslo Green City Forum 2013: Pål Prestruds presentasjon
Oslo Green City Forum 2013: Pål Prestruds presentasjonUrbanRegionalResearch
 

Similaire à INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA” (AREALKLIM) (8)

Forvaltningsreformen - De nye fylkesveiene, Landbruk og Miljø - Tore Kiste
Forvaltningsreformen - De nye fylkesveiene, Landbruk og Miljø - Tore KisteForvaltningsreformen - De nye fylkesveiene, Landbruk og Miljø - Tore Kiste
Forvaltningsreformen - De nye fylkesveiene, Landbruk og Miljø - Tore Kiste
 
Årsmelding 2010
Årsmelding  2010Årsmelding  2010
Årsmelding 2010
 
Masteroppgave i Vann- og miljøteknikk - Are Skytterholm
Masteroppgave i Vann- og miljøteknikk  - Are SkytterholmMasteroppgave i Vann- og miljøteknikk  - Are Skytterholm
Masteroppgave i Vann- og miljøteknikk - Are Skytterholm
 
Hvorfor Miljø Nå?
Hvorfor Miljø Nå?Hvorfor Miljø Nå?
Hvorfor Miljø Nå?
 
Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klima
Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klimaArealplanlegging og beredskap for fremtidens klima
Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klima
 
Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klima
Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klimaArealplanlegging og beredskap for fremtidens klima
Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klima
 
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet - tolke klimadata
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet - tolke klimadataProsessfase 1 Analysere klimasårbarhet - tolke klimadata
Prosessfase 1 Analysere klimasårbarhet - tolke klimadata
 
Oslo Green City Forum 2013: Pål Prestruds presentasjon
Oslo Green City Forum 2013: Pål Prestruds presentasjonOslo Green City Forum 2013: Pål Prestruds presentasjon
Oslo Green City Forum 2013: Pål Prestruds presentasjon
 

INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA” (AREALKLIM)

  • 1. INNLEDNING TIL OPPSTARTSAMLING I PROSJEKTET ”AREALPLANLEGGING OG BEREDSKAP FOR FREMTIDENS KLIMA” (AREALKLIM) Carlo Aall Vestlandsforsking
  • 3. Overordna tematikk Arealplanlegging
  • 4. Overordna tematikk Arealplanlegging Fysisk infrastruktur
  • 5. Overordna tematikk Klimaendringer Klima Naturskade Arealplanlegging Fysisk infrastruktur
  • 6. Overordna tematikk Klimaendringer Endringsprosesser i samfunnet Klima Offentlig forvaltning Naturskade og private aktører Arealplanlegging Fysisk infrastruktur
  • 8. Politisk bakgrunn  NOU om klimatilpasning (2010)  Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke kunnskapsgrunnlaget ?
  • 9. Politisk bakgrunn  NOU om klimatilpasning (2010)  Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke kunnskapsgrunnlaget  Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet (2012)  Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet ?
  • 10. Politisk bakgrunn  NOU om klimatilpasning (2010)  Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke kunnskapsgrunnlaget  Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet (2012)  Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet  Stortingsmelding om flom og skred (2012)  Mindre lov- og forskriftsendringer varsles men ingen endring av ansvar eller organisering i forvaltningen  Overordnede sider ved klimatilpasning og forvaltning av overvann og stormflo/havnivå utsatt til stortingsmelding om klimatilpasning ?
  • 11. Politisk bakgrunn  NOU om klimatilpasning (2010)  Påpeker behov for å styrke plankapasiteten i kommunene gjennom øremerkede midler, behovet for å avklare statlig ansvarsforhold innen bl.a. overflatevannhåndtering og styrke kunnskapsgrunnlaget  Stortingsmelding om utbyggings av strømnettet (2012)  Gir (overraskende) liten omtale av sårbarhet for klimaendringer og behov for klimatilpasning for strømnettet  Stortingsmelding om flom og skred (2012)  Mindre lov- og forskriftsendringer varsles men ingen endring av ansvar eller organisering i forvaltningen  Overordnede sider ved klimatilpasning og forvaltning av overvann og stormflo/havnivå utsatt til stortingsmelding om  klimatilpasning Stortingsmelding om klimatilpasning (2012) ?  Ikke framlagt ennå
  • 12. Noen viktige avklaringer i Stortingsmelding om flom og skred (1)
  • 13. Noen viktige avklaringer i Stortingsmelding om flom og skred (1)  Kartlegging av fare og risiko  Effekter av klimaendring skal inngå i risikovurdering  Faresonekartlegging NVE skal i samspill med kommunene gjennomføre detaljert faresonekartlegging for snøskred, steinsprang og jordskred. Videreføre kartlegging på kvikkleire og fjellskred, oppdatere flomsonekart bl.a for å fange opp effekter av klimaendringer  Lokale nedbørsflommer ”Kommunene bør kartlegge flomforholdene knyttet til bekker og overvann i tettbebyggelse som grunnlag for planlegging av framtidsrettede løsninger for flom- og overvannshåndtering”
  • 14. Noen viktige avklaringer i Stortingsmelding om flom og skred (1)  Kartlegging av fare og risiko  Effekter av klimaendring skal inngå i risikovurdering  Faresonekartlegging NVE skal i samspill med kommunene gjennomføre detaljert faresonekartlegging for snøskred, steinsprang og jordskred. Videreføre kartlegging på kvikkleire og fjellskred, oppdatere flomsonekart bl.a for å fange opp effekter av klimaendringer  Lokale nedbørsflommer ”Kommunene bør kartlegge flomforholdene knyttet til bekker og overvann i tettbebyggelse som grunnlag for planlegging av framtidsrettede løsninger for flom- og overvannshåndtering”  Arealplanlegging  Vil lempe sikkerhetskrav for skred Forslag om forskriftshjemmel i PBL som vil åpne for lemping av kravene ved mindre tiltak  Statlig planretningslinje (i tråd med NVEs retn.linjer nr 2-2011) Avklaring på planstadiet om (evt. på hvilke vilkår) et utbyggingsområde tilfredsstiller kravene til sikkerhet
  • 15. Noen viktige avklaringer i Stortingsmelding om flom og skred (2)  Sikringstiltak  Varsler lovarbeid for å klarlegge ansvar rundt sikring Klart definert ansvar for ny bebyggelse og infrastruktur, men uklarhet rundt ansvar for sikring av eksisterende bebyggelse der det avdekkes naturfare i etterkant av utbyggingen og ingen kan lastes for at sikring ikke var gjennomført OED vil revidere naturskadeloven kap. 3 om sikring mot naturskader bl.a for å klarlegge kommunenes ansvar for sikring.  Viderefører distriktsandel Ved sikringstiltak i NVEs regi vil man videreføre krav om lokal medfinansiering (distriktsandel) på 20% og kommunalt tilsyn med anleggene  Overvåkning og varsling  Bedre flomvarsling i små vassdrag som er særlig utsatt som følge av klimaendringer  Utvikling av regionale skredvarsler, men opp til lokale aktører å vurdere overvåking og varsling av konkrete dalsider og skredbaner
  • 17. Viktige erfaringer (1)  KS klimaendring og naturskade (utredningsprosjekt for KS FoU, 2008)  Ansvaret for forebygging og sikring er definert, men fragmentert (særlig for skred) og blir etterlevd i varierende grad. Skadefenomener som opptrer med økt intensitet, på nye steder eller til uvante tider av året, framstår som ”nye” naturskadeutfordringer. I slike tilfeller kan manglende kunnskap og oppmerksomhet skape uklarhet.  Dagens todelte naturskadeerstatning gir stor grad av sikkerhet for publikum og bør opprettholdes. Tilskuddsordningene for sikringstiltak (Statens naturskadefond og NVE) fungerer tilfredsstillende, men har for små rammer til å møte behovet. Sikring mot økt havnivå bør innlemmes i NVEs tilskuddsordning.  Mer info: http://www.vestforsk.no/rapport/naturskade-i-kommunene-sluttrapport-fra-prosjekt-for-ks
  • 18. Viktige erfaringer (1)  KS klimaendring og naturskade (utredningsprosjekt for KS FoU, 2008)  Ansvaret for forebygging og sikring er definert, men fragmentert (særlig for skred) og blir etterlevd i varierende grad. Skadefenomener som opptrer med økt intensitet, på nye steder eller til uvante tider av året, framstår som ”nye” naturskadeutfordringer. I slike tilfeller kan manglende kunnskap og oppmerksomhet skape uklarhet.  Dagens todelte naturskadeerstatning gir stor grad av sikkerhet for publikum og bør opprettholdes. Tilskuddsordningene for sikringstiltak (Statens naturskadefond og NVE) fungerer tilfredsstillende, men har for små rammer til å møte behovet. Sikring mot økt havnivå bør innlemmes i NVEs tilskuddsordning.  Mer info: http://www.vestforsk.no/rapport/naturskade-i-kommunene-sluttrapport-fra-prosjekt-for-ks  Noradapt (forskningsprosjekt for forskningsprogrammet NORKLIMA, 2011)  Norske kommuner kan sette klima på dagsorden og lokale scenarioer for både klima og samfunnsutvikling er til god hjelp. Men fortsatt er personlig engasjement i administrasjonen en nøkkelfaktor. Og uten finansiering av virksomme virkemidler kan tilpasningen utebli. De små kommunene har imidlertid problemer med å skaffe ressurser til dette arbeidet.  Mer info: http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=11616&lang=no
  • 19. Viktige erfaringer (2)  Civilclim (forskningsprosjekt for forskningsprogrammet NORKLIMA, 2011)  For lite samarbeid mellom og innen relevante forvaltningsnivå på temaet klimatilpasning og beredskap, og tilgjengelig kunnskap om klimaendringer er fortsatt ikke innarbeidet i eksisterende nasjonale kartleggingssystem for vurdering av skred- og flomfare.  Den lokale kunnskapen om lokale forhold som kan være kritisk i forhold til konsekvenser av ekstremvær er i ferd med å forvitre.  Fylkesmannens beredskapsavdelinger mangler kunnskap om atypiske ekstremværhendelser, har for liten kapasitet til å arbeide med tilpasning til klimaendringer og harr for stort fokus på krisehåndtering sett i forhold til -forebygging.  Mer info: http://www.vestforsk.no/prosjekt/sivil-beredskap-og-klimasaarbarheit-civilclim  KS klimaendring og infrastruktur (utredningsprosjekt for KS FoU, 2011)  Beskrevet en metode å begynne arbeide lokalt med klimatilpasning innenfor temaene arealforvaltning, vannforsyning, avløps- og overvannshåndtering, offentlige bygg, offentlig transport, transportinfrastruktur og kraftoverføring og elektronisk kommunikasjon.  Mer info: http://www.ks.no/tema/Samfunn-og-demokrati/Klima-og-miljo/Nye-rad-om-hvordan-komme-i-gang- med-klimatilpasning/ og http://www.ks.no/PageFiles/22580/klimatilpasning_hefte2012_EV.pdf
  • 20. Hva vil skal prøve å finne ut
  • 21. Hva vil skal prøve å finne ut  Hvorfor gikk det som det gikk?  Lovgrunnlag?  Arealplanlegging (ROS-analyse, selve planleggingen, iverksetting av planene)?  Drift og vedlikehold av fysisk infrastruktur?  Individers risikoadferd?  Endret klima?  ”Act of good” – en risiko man ikke kan planlegge seg vekk fra…
  • 22. Hva vil skal prøve å finne ut  Hvorfor gikk det som det gikk?  Lovgrunnlag?  Arealplanlegging (ROS-analyse, selve planleggingen, iverksetting av planene)?  Drift og vedlikehold av fysisk infrastruktur?  Individers risikoadferd?  Endret klima?  ”Act of good” – en risiko man ikke kan planlegge seg vekk fra…  Hva kan vi lære av hendelsene?  Endre lovverket?  Klargjøre roller?  Øke plankompetanse og –kapasitet?  Bedre innhold og prosess i arealplanleggingen?  Endret individadferd?  Annet?
  • 23. Hva vil skal prøve å finne ut  Hvorfor gikk det som det gikk?  Lovgrunnlag?  Arealplanlegging (ROS-analyse, selve planleggingen, iverksetting av planene)?  Drift og vedlikehold av fysisk infrastruktur?  Individers risikoadferd?  Endret klima?  ”Act of good” – en risiko man ikke kan planlegge seg vekk fra…  Hva kan vi lære av hendelsene?  Endre lovverket?  Klargjøre roller?  Øke plankompetanse og –kapasitet?  Bedre innhold og prosess i arealplanleggingen?  Endret individadferd?  Annet?  Hvordan følger kommunene opp ”nye” råd?
  • 24. Hva vil skal prøve å finne ut  Hvorfor gikk det som det gikk?  Lovgrunnlag?  Arealplanlegging (ROS-analyse, selve planleggingen, iverksetting av planene)?  Drift og vedlikehold av fysisk infrastruktur?  Individers risikoadferd?  Endret klima?  ”Act of good” – en risiko man ikke kan planlegge seg vekk fra…  Hva kan vi lære av hendelsene?  Endre lovverket?  Klargjøre roller?  Øke plankompetanse og –kapasitet?  Bedre innhold og prosess i arealplanleggingen?  Endret individadferd?  Annet?  Hvordan følger kommunene opp ”nye” råd?  Hvordan styrke planundervisningen?
  • 25. Hvordan vi skal finne dette ut 01.01.2012 31.12.2014
  • 26. Hvordan vi skal finne dette ut Historiske case Historiske case Historiske case Historiske case Historiske case Historiske case Arbeidspakke 2: Utvikle lærdommer 01.01.2012 31.12.2014
  • 27. Hvordan vi skal finne dette ut Historiske Arealplanlegging i case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner case Historiske case Arbeidspakke 2: Arbeidspakke 3: Utvikle lærdommer Spille inn lærdommer 01.01.2012 31.12.2014
  • 28. Hvordan vi skal finne dette ut Annen input Historiske Arealplanlegging i Arealplanlegging i case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner utvalgte kommuner case Historiske case Arbeidspakke 2: Arbeidspakke 3: Utvikle lærdommer Spille inn lærdommer 01.01.2012 31.12.2014
  • 29. Hvordan vi skal finne dette ut Annen input Historiske Arealplanlegging i Arealplanlegging i case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner utvalgte kommuner case Historiske case Arbeidspakke 2: Arbeidspakke 3: Arbeidspakke 4: Utvikle lærdommer Spille inn lærdommer Evaluering 01.01.2012 31.12.2014
  • 30. Hvordan vi skal finne dette ut Arbeidspakke 1: Annen input Velge case Historiske Arealplanlegging i Arealplanlegging i case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner i Arealplanlegging utvalgte kommuner i Arealplanlegging case Historiske utvalgte kommuner utvalgte kommuner case Historiske case Arbeidspakke 2: Arbeidspakke 3: Arbeidspakke 4: Utvikle lærdommer Spille inn lærdommer Evaluering Arbeidspakke 5: Vitenskapelige artikler, læremateriell og rådgivningsmateriell 01.01.2012 31.12.2014

Notes de l'éditeur

  1. forside\n
  2. \n
  3. \n
  4. \n
  5. \n
  6. \n
  7. \n
  8. \n
  9. \n
  10. \n
  11. \n
  12. \n
  13. \n
  14. \n
  15. \n
  16. \n
  17. \n
  18. \n
  19. \n
  20. \n
  21. \n
  22. \n
  23. \n
  24. \n
  25. \n
  26. \n
  27. \n
  28. \n
  29. \n
  30. \n
  31. \n
  32. \n
  33. \n
  34. \n
  35. \n
  36. \n
  37. \n
  38. \n
  39. \n
  40. \n
  41. \n
  42. \n
  43. \n
  44. \n
  45. \n
  46. \n
  47. \n
  48. \n
  49. \n
  50. \n
  51. \n
  52. \n
  53. \n
  54. \n
  55. \n
  56. \n
  57. \n
  58. \n