2. Innledning
For å kunne gi en best mulig evaluering av Grønt Flagg må man få frem hva det er
og hvordan Soria Moria barnehage jobber med det. Fokuset på denne evaluering
vil ligge på hvordan avdelingen på Eydehavn har jobbet med prosjekt grønt flagg
2013/2014, «Livet i hundremeterskogen».
Grønt Flagg er en internasjonal miljøsertifiseringsordning rettet mot
barnehager, grunnskoler, videregående skoler og folkehøgskoler.
Formålet med Grønt Flagg er å sikre bærekraftig utvikling gjennom
miljøopplæring.
Grønt Flagg er et virkemiddel for å innføre miljøledelse, og en drivkraft for
miljøundervisning (Education for sustainable Development - ESD).
Skolene og barnehagene organiserer miljøarbeidet og jobber med
miljøprosjekter innen ulike miljøtemaer i henhold til miljøhandlingsplaner
utarbeidet av enheten.
Sertifiserte skoler og barnehager får rett til å heise det grønne flagget og får
et miljøsertifikat til å henge på veggen.
Sertifiseringen gjelder for ett år av gangen. Hvert år må det derfor sendes inn
søknad om fornyet sertifisering. Dette sikrer kontinuitet i miljøarbeidet.
3. Hva jobber vi med?
Soria Moria barnehager viser i virksomhetsplan og årsplan at det er et klart
miljøfokus. I virksomhetsplanen kan vi finne satsningsområdene til barnehagene
våre, og de er:
Miljø, stell av dyr og hage
Utvikle et personlig forhold til/ kunnskap om naturen
I valgte estetiske omgivelser danner vi hele mennesker
Arbeid med estetiske fag
Dette året er det hage- og dyrestell som er teamet for barnehagene, og sammen
med prosjekt Grønt flagg, har barnehagene flere aktiviteter som gir barn
kunnskap og erfaringer om miljø og natur.
I prosjekt grønt flagg er det utarbeidet en handlingsplan for 2013/2014, som
omhandler livet i Hundemeterskogen vår. Handlingsplanen gir oss aktiviteter vi
kan ha med barn, og hvilke fremgangsmetoder som kan brukes. Eksempel på
dette kan være når vi skal bli kjent med løvtrær kan vi bruke oppslagsverk,
internett, studere bark, knapper og blader.
Hva skjer utenfor gjerdet?
Skogen utenfor barnehagen tilbyr mange muligheter, her har flere av gruppene
sin egen «Hundremeterskog», som de besøker flere ganger i uka. Det er ofte
prosjekter på hver Hundremeterskog og på vei til Hundremeterskogene er det
mye som kan ses!
4. Følg ett tre:
Barna følger et tre og lærer hvordan det forandrer seg i løpet av tiden. Hva
skjer med treet når det blir høst? Hvordan overlever det vinteren?
Treet som disse barna følger, er et eiketre.
Barna får kunnskap om hva som skjer med treet sitt gjennom de fire årstidene,
hva som skjer visuelt, at bladene blir brune og faller ned, det vi ikke kan se, at
treet trekker vannet fra bladene inn i stammen, at treet lever, det vokser og at
vi mennesker kan skade det.
Barna tilegner seg kunnskap om å ta vare på trær og treet sitt, de får kunnskap
som hjelper dem til å klatre mer sikkert og ta godt vare på trær. De lærer at
man ikke skal klatre på tynne greiner, for å unngå at greinene skal knekke og at
de faller ned. De lærer seg å vise respekt for den flotte naturen vi har, ved at vi
unngår best mulig å skade den på alle mulige måter og tar godt vare på den.
5. Lære om løv- og bartrær.
Handlingsplanen sier at barna skal få muligheten til å lære om løv- og bartrær.
Her er det valgt å se på eik og bjørk, furu og gran.
Store deler av skogen er barskog, men det er ikke vanskelig å finne både bjørk
og eik i skogen. Barna lærer seg å kjenne igjen særpregene til de forskjellige
trærne, som at bjørken er hvit, eikebladene er store, furuen har lange barnåler
og granen har mindre barnåler, men i motsetningen til furuen vokser greinene på
granen langs hele stammen. Dette er kunnskap barna ofte øver på vei til sine
hundremeterskoger, slik at de kan kjenne igjen de «mest typiske» trærne vi har.
Bildet viser to gutter som har funnet et stort eikeblad når de var ute og plukket
blåbær i hundremeterskogen.
6. For å bli bedre kjent med furu og gran går vi nærmere inn på trærne og ser på
detaljene. Hvordan ser barken ut på furuen/granen? Hva er forskjellen?
Hvordan er barnålene og hvordan vokser trærne? Dette er spørsmål som man
kan finne ut av ved bare å betrakte trærne.
På furu kan man se at barnålene vokser to og to, og at de er lengre enn de som
vokser på granen. På granen vokser barnålene en og en langs hele kvisten og er
kortere.
7. Videre skulle barna få velge seg et tre de skulle tegne, enten en furu eller en
gran. De voksne snakket med barna om treet barna valgte, hvilke farger de
kunne se på treet, hvordan så bark, greiner og barnålene ut? Hvor vokste
greinene?
Barna svarte og tegnet underveis mens de hadde en samtale med de voksne.
Barna sitter foran treet de fant på Hundremeterskogen de ønsket å tegne og
illustrere. Her får de muligheten til å studere treet så mye de ønsker, og tegne
ned det de ser.
8. Hvilke insekter lever under stubber og stein?
Det er liv i skogen, det er det ikke tvil om, både større dyr og mindre insekter. I
Hundremeterskogene har barna vært flere ganger med å lete etter insekter.
Hvor finner man insekter? Hvor liker insektene å være? Dette er kunnskap som
både er lett å formidle til barn, og som er nyttig å vite før man går og leter
etter dem.
9. Fugler og fuglesang
Barna skal få muligheten til å bli kjent med fuglearter og fuglesang.
I skogen til barnehagen er det mye fugleliv, det er flere fuglekasser som barna
kan sitte ved å observere, barnegruppa valgte å bli nærmere kjent med
Svarthvit fluesnapper og Kjøttmeis.
Svarthvit fluesnapper Kjøttmeis
10. Søppel skogen?!
At barna finner søppel i skogen skjer ganske så ofte, og da puttes det rett i
søppelposen og blir med tilbake til barnehagen.
Kommer søppel fra skogen? Vokser det der? Eller hvem er det som legger søppel
i skogen? Dette er noe barna fra Eydehavn vet svarene på! Det er mennesker
som legger igjen søppel i skogen, den vokser ikke der, men at de ikke tar med seg
søppel de har tatt ut i skogen, og det er ikke spesielt fint. Så når enten barn
eller voksne finner søppel tar man det med og kaster det!
11. Når barna er på tur og utenfor gjerdet, er det mange muligheter og barna lærer
mye når de er på tur og i Hundremeterskogen sin. De voksne har via
handlingsplanen til Grønt flagg, mange ideer til hva man kan gjøre ute på tur, hva
man kan se etter eller høre etter.
Når barna er tilbake fra tur og kommer seg innenfor gjerdet er det også fokus
på miljø og natur. Det er dyr i barnehagen, to geiter og seks høns, som barna er
med å ta vare på. De mater, koser og tilbringer tid sammen med dyra hver
eneste dag. Barna tilegner seg god kunnskap om hvordan man skal ta vare på dyr
og hvordan man oppfører seg rundt dyr.
I barnehagen drives det med kildesortering på daglig basis, og dette skal også
barna følge når de kaster ting. Barna er med når søpla skal ut fra barnehagen og
legges i de større søppelkonteinerne, slik får barna førstehåndserfaring av alle
stegene som bli tatt av barnehagen for å kildesortere, og det er alltid populært
å se søppelbilen hente søpla.
12. Natursti
Nå i vår har vi lagd en natursti, som vi skal bruke sammen med barna ute på tur
og i barnehagen. Naturstien tar opp temaer vi har jobbet med gjennom
årstidene. Her kommer noen eksempler på spørsmål som er brukt i naturstien.
1. Hva slags tresort er dette?
Gran
Eik
Furu
13. Hvilke treslag kommer denne konglen fra?
Gran
Furu
Bjørk
Hva slag fugel er dette?
Blåmeis
Kjøttmeis
Dompap
14. Fra skog til matfat
I Soria Moria er vi så heldig at vår nærmeste nabo er skogen. Vi er på tur i
skogen flere ganger i uka. Om høsten har vi høsttakkefest i barnehagen, til
denne høster vi inn blåbær på turene våre. Både barn og voksne bidrar. Vi høster
fra naturen og putter i mage og på fat.
BLÅBÆRVISE
«Blåbær opp og blåbær ned,
og blåbær i min mage.
Hvis jeg ikke blåbær får,
så lager jeg ballade.»
15. Blåbæra vi plukker skal det lages syltetøy av. Barna er aktivt med på dette. Vi
må veie bæra, det skal brukes sukker og stivelse og alt skal kokes sammen til
deilig hjemmelaget syltetøy.
I barnehagen får vi smake litt syltetøy på skiva. Det smaker deilig når vi får
hjemmelaget brød med hjemmelaget blåbærsyltetøy. Ekstra godt er det når vi
har vært med å plukke bæra selv… Mesteparten av syltetøyet blir solgt til
foreldrene på høsttakkefesten. Dette er et populært syltetøy!!
«Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles,
bidrar til samhørighet» (Rammeplanen s.25)
16. «Skape rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler» (Rammeplanen s.27)
BLÅBÆRTUREN av Alf Prøysen
«Det var en deilig sommerdag at Pelle sa til Kari
Nå går vi ut i skauen for det er så mye bær
Så får vi med oss Lillebror og Kjellemann og Mari
For det er nok å ta av, det er mange tuer der
Men vi må ha en plukkekopp og den må være stor
Så stormet alle sammen inn i kjøkkenet til mor
Og Pelle fikk et melkespann og Kari fikk et krus
og Mari fikk en melkekopp og Kjell et kremmerhus
Så fløy de opp i skauen i en glad og vilter flokk
Og Lillebror fløy sist og skulle plukke i et lokk»
17. Konklusjon
Prosjekt Grønt flagg, med tema «Livet i Hundremeter skogen», er et prosjekt
som passer avd. Eydehavn godt. Det jobbes daglig med det på flere måter, og
det er godt implementert i hverdagen. Barna er på tur tre dager i uka, og mange
av turene går til Hundremeterskogene. Det jobbes gjerne med prosjekter som
barna finner interessant, og som har inspirasjon fra handlingsplanen for Grønt
flagg. For personalet virker det som at Grønt flagg er blitt godt implementert.
Vi jobber med det hver dag, enten det er små aktiviteter med en liten
barnegruppe, eller større prosjekter med flere barn. Grønt flagg ligger alltid i
bakhodet.
Prosjekt Grønt flagg viser seg å passe avd. Eydehavn veldig godt, og vil fortsette
å være en stor del av barnehagehverdagen fremover også.
