Det sosialdemokratiske skoleprosjektet

1. Det sosialdemokratiske
skoleprosjektet
Av Bente Bratvold og Kenneth Damgaard Solli

2. Minstekravsplanen
 N39
 Anna Sethne var en viktig samtidspedagog

3. Arbeidsskole
pedagogikken
 Fremme barnets vekst og utvikling
 Viktig for
 etisk danning
 estetisk produktive
 Oppdragelse gjennom det sosiale
 Intellektuell utvikling
 Redskap for kunnskapsinnvinning
 Elevaktivitet var viktigere enn faktiske kunnskaper

4. Arbeidsskole
pedagogikken
 Kritikk for å ha en overdreven vekt på det formelle
 Lærerene fikk ikke nok informasjon om hvordan å bryte
tradisjonelle undervisningsmønster

5. Det Norske
Arbeiderparti
 Ideologisk transformasjon – ble et popoulært parti med ideer om
storstilt modernisering
 Hadde en hemogenisk stilling gjennom 1960-tallet.
 Det norske samfunn ble formet etter en tydelig nordisk
sosialdemokratisk modell. Stor vekt på:
 Økonomisk vekst
 Sosial utjevning
 Utvikling av velferdsstaten
 Utviklingen av offentlig skolesystem

6. Skolen endres -
Folkeskoleloven
 Folkeskoleloven kom i 1959.
 7 års obligatorisk grunnskole.
 Tilbud for alle

7. Skolen endres -
Folkeskoleloven
 Forskjellige spor:
 Yrkesrettet – Framhaldsskolen
 Akademisk – Realskolen
 Kun det akademiske spor kunne gå på videregående skole
(gymnas), og videre til høyere utdanning.
 1969 – 9 års utdanning
 Etter år 9 kunne man:
 Gå ut i jobb
 Velge det yrkesrettede spor
 Velge det akademiske spor

8. Enhetsskolen
 Skole for alle
 Bryte med det vanlige skolemønster
 La alle barn få en lik mulighet til utdanning
 Ikke «alle» inngikk i «Skole for alle»
 Abnormskoleloven (1881) omfattet blinde, døve og
evneretarderte
 Varte til 1975

9. Rammeplan
M74 og M87
 M74:
 Innhold i større grad styrt av læreren
 Kritikken var at det ble mindre rom for nasjonale tester, og-
 Læreren unngikk det han/hun ikke kunne så godt
 M87
 Større krav om minimumskravene
 Fastere kunnskapsstrukturer
 Større krav til undervisningsteknologi

10. Modernisering
 Den sosialdemokratiske modellen har holdt sitt særpreg i Norge
 Skole som instrument for å fremme sosial rettferdighet
 Læreplanene måtte moderniseres – de var ikke presise nok.

11. Gudmund
Hernes og nye
reformer
 Sa at skoler ikke var i stand til å møte behovene i samfunnet
 Særlig behovet for den økonomiske utviklingen i samfunnet
 Nye reformer på alle nivåer over en syvårsperiode
 Barn startet tidligere
 Utdanningen ble utvidet fra 9 til 10 år
 3 år på videregående skole ble en lovfestet rett
 Høyere utdanning ble mer strømlinjeformet

12. Kilder
 Engelsen, Britt Elstrup (2006): Kan læring planlegges? Gyldendal
Akademiske.
 Engelsen, Britt Ulstrup (2003): Ideer som formet vår skole? Læreplanen
som idèbærer- et historisk pespektiv. Oslo: Gyldendal
 Gundem, Bjørg B. (1993) Mot en ny skolevirkelighet? Læreplanen i et
sentraliserings- og desentraliseringsperspektiv. Ad Notam Gyldendal
 Volckmar, N. (2008) Knowledge and solidarity –The Norwegian social-
democratic school project in a period of change, 1945-2000
 Volckmar, N.,Wiborg, S., (2014) A Social Democratic Response to
market-Led Education Policies:Concession or Rejection?
 Telhaug, Alfred O. (1992): Norsk og internasjonal skoleutvikling: Studier
i 1980-årenes restaurative bevegelse. Ad Notam Gyldendal.
 Telhaug, Alfred O. (1997): Utdanningsreformene. Oversikt og analyse.
Didakta Norsk Forlag.
 Wikibooks, Skolens styringsdokumenter [Internett]Tilgjengelig fra:
https://no.wikibooks.org/wiki/Skolens_styringsdokumenter#Det_sosiald
emokratiske_kunnskapsregimet