2. Framtids-
muligheter
• Millennium-prosjektet har
spurt framtidsforskere om hva
slags muligheter de ser for seg
i år 2030. Kan vi allerede i dag
trekke fordeler av dette?
Samtidig vet vi at det å
implementere disse ideene
kan slå ut både positivt og
negativt – så man må tenke
seg godt om.
• Hvis vi ikke vet at noe er
mulig, vil vi heller ikke prøve å
få det til å skje
3. Hva
forskerne
ser for seg
Nasjonale satsinger forå øke/
forbedre kollektiv intelligens
Kunnskap og læring når du
trenger det (just in time)
Individualisert utdanning
Bruk av simuleringer
Kontinuerlig evaluering av den
enkeltes læringsprosess,
designet for å hinder
mennesker fra å bli ustabile
eller få psykiske problemer
Forbedret individuell ernæring Genetisk forbedret intelligens
Bruk av globale online
simuleringer som primært
forskningsverktøy
Bruk av offentlig
kommunikasjon til å forsterke
jakten på kunnskap
Bærbare enheter med kunstig
intelligens
Fullstendig kartlegging av
menneskelige synapser for å
oppdage hvordan læring
foregår – for å utvikle
strategier for forbedret læring
Midler for å holde voksne
hjerner sunnere for lengre
perioder
Kjemi for å forbedre hjernen Web 17.0
Integrerte systemer for
livslang læring
Programmer for å eliminere
fordommer og hat
E-læring
Smartere enn menneskelige
datamaskiner
Kunstige mikrober forbedrer
intelligens
5. Og hva sier den
norske regjeringen?
• Regjeringen har høye
ambisjoner for Norge som
kunnskapsnasjon
• Utdanningssystemet er
samfunnets viktigste bidrag til
utvikling av barn og unges
kunnskaper, ferdigheter og
holdninger som grunnlag for å
mestre eget liv i et demokratisk
og mangfoldig samfunn
• Alle barn og unge skal gis gode
muligheter til å utvikle seg og ta
i bruk sine evner og anlegg i
videre utdanning og arbeid som
grunnlag for et godt liv
• Utdanning er nøkkelen til
utvikling av et inkluderende
kunnskapssamfunn
• Utdanning er det viktigste
virkemidlet for sosial utjevning
6. Om kunnskap
• Kunnskap, og evnen til å
anvende kunnskap, er det
norske samfunnets
viktigste konkurransekraft
• Avgjørende for arbeidslivet
og for å håndtere de
viktigste utfordringene
samfunnet har
• Utvikling i arbeidslivet vil i
stor grad avhenge av evnen
til å utnytte ny teknologi
som skapes utenfor landets
grenser
7. Om skolen
• Barn og unge har rett til å bli
møtt med tillit og respekt, og har
rett til medvirkning
• De skal delta i det sosiale
fellesskapet som skolen er,
preget av respekt for den
enkelte, likeverd, likestilling,
ytringsfrihet, solidaritet og
toleranse
• De skal få kunnskap om
demokrati og trening i
demokratiske prosesser i praksis
• De skal anspores og støttes i
utviklingen av sin identitet
• De skal også møtes med tydelige
krav og forventninger
8. Om fag
• Elevenes grunnleggende ferdigheter
er svært viktig, og det skal komme
tydeligere fram hvordan de
grunnleggende ferdighetene er en
del av det faglige innholdet og en
forutsetning for elevenes læring i
faget
• Vekselvirking mellom hva som
vurderes som betydningsfull
kunnskap i fagdisiplinenes perspektiv
og hva som er betydningsfull
kunnskap for elevene og for
samfunnet
• Læreplan i fag skal gi tydelig retning
for skolens arbeid
• Skolefag skal videreutvikles slik at det
legges enda bedre til rette for
elevenes dybdelæring og
grunnleggende kompetanse i fagene
• Læreplaner skal bli enklere gjennom
at kompetansemål blir færre og
tydeligere, og at det går klart frem
hva som er fagets kjerneelementer.
9. Tverrfaglighet
• Noen temaer skal
vektlegges i flere fag
• Arbeid med tverrfaglighet
skal bidra til læring i hvert
enkelt fag og samtidig gi en
helhetlig forståelse av
temaene
• Tema skal være knyttet til
samfunnsutfordringer som
er aktuelle over tid, være
overordnede og reflektere
innholdet i
formålsparagrafen
• Følgende temaer vil bli
prioritert; folkehelse og
livsmestring, demokrati og
medborgerskap – samt
bærekraftig utvikling
10. Education 2030
• Stortingsmeldingen viser til
prosjektet Education 2030
• Prosjektet har som mål å
utforske hvilke
læreplanmodeller og
undervisningsmetoder som vil
fremme læring av de
kompetansene som defineres
i rammeverket (neste slide)
• På lengre sikt vil rammeverket
ha betydning for
videreutvikling av PISA og
PIAAC
11. Education 2030
• Hovedkomponenter som er lagt til
grunn i pågående utviklingsarbeid
• Kunnskaper (fag og
fagovergripende kunnskap og
begreper, innhold, metoder og
fremgangsmåter)
• Kognitive kompetanser
(problemløsning, kreativitet
og kritisk tenking)
• Sosiale kompetanser
(samarbeidsevner,
kommunikasjon og
flerkulturelle ferdigheter)
• Fysisk og mentalt velvære
• Emosjonelle kvaliteter
(utholdenhet, nysgjerrighet,
empati og lederskap)
• Metakompetanser
(selvrefleksjon og effektive
læringsstrategier)
• Skolen har også en rolle i å
formidle verdier
12. Elevenes læring
• Elevenes læringsutbytte øker når de
gjennom dybdelæring utvikler
helhetlig forståelse av fag og ser
sammenhengen mellom fag, samt
greier å anvende det de har lært til å
løse problemer og oppgaver i nye
sammenhenger
• Når undervisningen stimulerer
elevenes refleksjon over egen læring,
og elevene ser verdien av, og lærer å
bruke relevante læringsstrategier,
bidrar det til elevenes motivasjon og
faglige læring
• Flerdimensjonal tilnærming til læring
(samspill mellom kognitive, sosiale
og emosjonelle ferdigheter som
utholdenhet, målrettet arbeid, takle
motstand, nysgjerrighet, kreativitet
og samarbeidsevne).
• Et godt læringsmiljø er viktig (de
samlede kulturelle, relasjonelle og
fysiske forholdene på skolen som har
betydning for elevenes læring, helse
og trivsel)
13. Vurdering av
dagens K06
• Ingen store endringer i praksis i
perioden 2007-2010
• Sammenheng mellom ulike deler
av læreplanverket er mangelfull,
generell del og læreplan for fag
reflekterer ikke
formålsparagrafen på en
systematisk måte
• I lokalt arbeid med læreplaner
blir ikke helheten tillagt nok vekt,
mange skoler legger hovedvekt
på kompetansemål i fag i
planlegging og gjennomføring av
opplæring
• Dybdelæring kan føre til et behov
for større fleksibilitet i fordeling
av timeantall på den enkelte
skole
14. Innhold i ny
generell del
• Ny generell del skal henge
tettere sammen med læreplaner
i fag og beskrive elementer
fagene har felles (tverrfaglige
temaer, grunnleggende
ferdigheter og forutsetninger for
læring)
• Sentrale forutsetninger for godt
samarbeid mellom hjem og skole
• Tematisk utgangspunkt for
ivaretakelse av
formålsparagrafens tre forhold
• Samfunnets verdigrunnlag
• Elevenes læring og utvikling
som mennesker,
samfunnsborgere og
fremtidige yrkesutøvere
• Skolens pedagogiske arbeid
15. Verdigrunnlaget
• Felles verdier (Respekt for
menneskeverdet og
naturen, ytringsfrihet,
åndsfrihet, nestekjærlighet,
tilgivelse, likeverd og
solidaritet)
• Åpne dører mot verden og
gi historisk og kulturell
innsikt
• Kulturelt mangfold og
gjensidig respekt
• Demokrati og likestilling
16. Læring og
utvikling
• Kunnskaper, ferdigheter og
holdninger
• Kritisk tenking og
vitenskapelig tenkemåte
• Etisk handling
• Ansvarlighet overfor klima-
og miljøutfordringene
• Medansvar og medvirkning
• Sosial kompetanse og
ansvarlighet
17. Kompetanse-
begrepet
• I retningslinjer for utforming av
læreplaner for fag forstås
kompetanse som «Kompetanse er å
tilegne seg og anvende kunnskaper
og ferdigheter til å mestre
utfordringer og løse oppgaver i
kjente og ukjente sammenhenger og
situasjoner. Kompetanse innebærer
forståelse og evne til refleksjon og
kritisk tenking.»
• Alternativ definisjon; «kompetanse
betyr å kunne mestre utfordringer
og løse oppgaver i ulike
sammenhenger og omfatter både
kognitiv, praktisk, sosial og
emosjonell læring og utvikling,
inkludert holdninger, verdier og
etiske vurderinger. Kompetanse kan
utvikles og læres og kommer til
uttrykk gjennom hva personer gjør i
ulike aktiviteter og situasjoner»
18. De grunnleggende
ferdighetene
• Det foreslås å endre ferdigheter
til kompetanser
• Spesielt behov for å videreutvikle
regning og digitale ferdigheter
• Lesing, skriving og muntlige
ferdigheter bør sees i
sammenheng med
samhandlingskompetanse
• Digitale og teknologisk utvikling
skaper endringer i skolefagene,
og det er viktig å vurdere
hvordan denne utviklingen
påvirker innholdet i hvert fag –
framfor å legge vekt på
fellestrekk ved digitale
ferdigheter på tvers av fag
• Det digitale bør integreres bedre
i det faglige innholdet i
læreplanene
19. Fagfornyelse
• Mer vekt på dybdelæring
• Problem med tydelige
prioriteringer, blant annet
grunnet stofftrengsel. Definering
av kjerneelementer vil bli viktig.
• Fagfornyelsen skal derfor ta
utgangspunkt i fagenes
«byggesteiner», f.eks. sentrale
metoder, tenkemåter, begreper,
prinsipper og sammenhenger i
fag. Spesielt viktig å kunne tenke
kritisk og løse praktiske og
teoretiske problemer, faglige
problemer og
hverdagsproblemer – alene og
sammen med andre
• Styrking av praktiske og estetiske
fag
• Ikke innføring av obligatorisk
fremmedspråk på barnetrinn
20. Fire fagområder
• En mulig inndeling
• Matematikk, naturfag og
teknologi
• Språkfag
• Samfunnsfag og etikkfag
• Praktiske og estetiske fag
• Gir noen praktiske utfordringer,
samtidig som det kan bidra til å
skape større sammenheng
21. Læringsstrategier
• Skolen har ansvar for å bidra til
at elevene utvikler
læringsstrategier
• Det skal komme tydeligere fram
at skolen har ansvar for at
elevene utvikler relevante
læringsstrategier i alle fag, og
for at elevene får trening i å
reflektere over eget arbeid og
egen læring
• At det i undervisning og
vurdering legges til rette for at
elevene er aktivt involvert og
forstår egne læringsprosesser
er viktig for å oppnå
dybdelæring
• Dette betyr ikke at arbeid for å
fremme læringsstrategier,
metakognisjon og selvregulert
læring betyr at elevene skal ta
ansvar for egen læring.
23. Vurdering
• Grunnopplæringen preges i større grad av
læringsfremmende vurderingskultur
• Lokalt utviklingsarbeid skal fortsette
• Mål å bidra til mer lik vurderingspraksis.
Klagesaker viser at flere skoler har mangelfulle
vurderingssystemer, at vurderinger ofte er
mangelfullt eller feilaktig begrunnet og at
elevene ikke er kjent med hva som blir vektlagt
i vurderingen
• Krav om mekanismer for å sikre kvalitet for en
pålitelig og relevant standpunktvurdering.
Kjennetegn på måloppnåelse i fag kan bidra til
dette og samtidig støtte det øvrige
vurderingsarbeidet. Kjennetegn skal utformes
på et overordnet nivå for å opprettholde
intensjoner om profesjonelt skjønn og lokalt
handlingsrom.
• En utfordring med kjennetegn er at de blir
benyttet som vurderingsgrunnlag i stedet for
kompetansemålene i læreplanen. Dette kan
føre til at kun en avgrenset del av elevens
kompetanse blir vurdert.
• Elevene må få bedre veiledende
progresjonsbeskrivelser for å synliggjøre
elevens utvikling i faget og hva eleven må gjøre
for å utvikle sin faglige forståelse
• Elevundersøkelsen viser at elevene i relativt
liten grad involveres i vurderingen
24. Eksamen
• Eksamens- og standpunk-
tkarakter er to ulike uttrykk for
kompetanse, og kan derfor ikke
uten videre sammenlignes.
Normalt ligger
eksamenskarakter under
standpunktkarakter.
• Gode argumenter for å erstatte
trekkordning etter 10. trinn
med obligatorisk sentralt gitt
skriftlig eksamen for alle elever
i engelsk, matematikk og norsk.
• Skoleeier bør aktivt og
systematisk bygge opp
sensorkompetanse i sine skoler
• Tilgang til bruk av Internett på
eksamen skal knyttes til fagets
eksamensordning og dermed
besluttes nasjonalt
