SlideShare une entreprise Scribd logo

Naturbarnehagene

•
•
G
Gabrielle Lund

Årsplan 2017-2018

Formation
1  sur  52
N AT U R B A R N E H A G E N E LONGUM, EYDEHAVN, HISØY, ARENDAL Årsplan 2017-2018 En eventyrlig reise der verdens viktigste verdier får vokse
Velkommen til Naturbarnehagene arendal, hisøy, longum og eydehavn Naturbarnehagene er en del av Læringsverkstedet, en privat barne- hagekjede som eier og driver barnehager i store deler av Norge. I våre barnehager får barn et godt grunnlag for livslang læring – gjennom kunnskap, vennskap, trygghet og glede. Vårt pedago- giske arbeid med barna bygger på lekende læring, samspill og mestring. I vår visjon -en eventyrlig reise, der verdens viktigste verdier får vokse ser vi på barna som det mest verdifulle vi har. Barna er verdens framtid, og gjennom en eventyrlig reise skal vi vandre som Askeladden og fylle opp sekken vår med kunnskap, undring, fantasi, lek, læring og danning. Vi skal hylle fantasien og bringe eventyret inn i hverdagen. Naturen, estetikken og den estetiske dimensjonen er vårt helt spesielle utgangspunkt for denne reisen. Vi har ambisjoner på vegne av barna i våre barnehager. Vi legger til rette for at alle barn, uansett alder og utvikling, skal få det beste barnehagetilbudet vi kan gi. Vi lover og sier at «Jeg har hjerte for deg slik at du kan bli den beste utgaven av deg selv», og vi skal møte det enkelte barn med respekt, omsorg, åpenhet og raushet. Vår barnehage skal være et trygt, godt og anerkjennende sted,- en god arena for en fin barndom. Dette er vårt løfte til barna. Vi skal skape en sosial arena for lek og læring som setter gode spor hos barn. Et av våre sentrale arbeidsområder er å formidle grunn- leggende verdier og holdninger. Dette arbeider vi aktivt med hver dag, og «Hjerteprogrammet» er en del av det. Vi skal danne hele mennesker, og utvikle barnets evne til å se seg selv som medlem av et større demokratisk fellesskap. Lokalt, nasjonalt og globalt. Visjon
Det i seg selv innebærer en individuell reise der det gis rom for per- sonlig utvikling, egenart og mestring. Dette er vårt løfte til foreldre og foresatte. Videre skal vi være en god lagspiller, og skape et godt samarbeid med lokalsamfunnet for å gi barna varierte opplevelser og tilknytning til nærmiljøet. Et godt samarbeid med kommunen kan berike både barnehage og lokalmiljø, og bidra til å gi barnehagen en lokal fo- rankring. Dette er vårt løfte til kommunen og lokalsamfunnet. For de fleste barn er barnehagen det første trinnet i utdanningsløpet. Barnehagene våre skal bidra til å danne et godt grunnlag for livslang læring, og aktiv deltagelse for barna i et demokratisk samfunn. Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjen- nelse samt sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskap, er vik- tige verdier som skal gjenspeiles i barnehagehverdagen vår. Velkommen til oss, og nye magiske eventyr! Vennlig hilsen Fra venstre: Grete Mortensen, styrer Hisøy Slåbervik Eli Ann Tønnesen, styrer Eydehavn Elin G. Skjulestad, styrer Longum Rønnaug Vågslid Heggelund, styrer Hisøy Helsvika Anne Grete Vefald, styrer Arendal
I naturskjønne omgivelser bak Eydehavn skole, ligger barnehagen på Eydehavn. Barna drar ofte på turer i skogen som ligger i barnehagens nærområde. Det spesielle med barnehagen på Eydehavn er «huset i sk- ogen», nærheten til naturen og den roen dette gir, samt hvordan barne- hagen bruker naturens ressurser. På Eydehavn er det flere typer husdyr og vi har spesiell kompetanse på dyr og dyrehold. I år skal vi ta i bruk det flotte tilbygget med utvidet uteområde. Dette gir mange nye muligheter både pedagogisk og prak- tisk. Barnehagen vil i første omgang bli godkjent for ca 85 barn, fordelt på ulike grupper: Vetter, Troll,Småtroll, Alver og Tusser. Åpningstid: 6.30-17.00 Telefon: 37 01 55 95 Telefon styrer: 401 02 699 Fagarbeider Gunnvor Tønnessen Styrer Eli Ann Tønnessen Ped.Leder Martin Aslaksen Ped.Leder Stine-Iren Bjornes Christensen Renholder Sylwia Wieliczk Assistent Anne Lise Henriksen Assistent Therese Brattland Ped.Leder/ Barnev.ped. Monica Nyhaven Fagarbeider Ellen Solbergsengen Ped.leder Inga Lauvland Ped.Leder Sonia Thorbjørnsen Styrerassistent Tone Merete Hjelmseth Assistent/VO Kristin Walle Johanssen Assistent Trine Westvik Barneverns- pedagog Bjørunn Arnesen Assistent Eiri Stene Assistent Elisabeth Johnsen Ped.Leder Malene Lysell Jensen Fagarbeider Bjørn Harald Solbergsengen Assistent Marit Arnesen Ped.Leder/VO Marita Olsen Skyggedal Assistent Eli Ann Aasbø Personalet Eydehavn
Midt i sentrum ligger barnehagen i Arendal flott til i et ærverdig og el- egant gammelt hus. Vi har masse plass å boltre oss på, og de minste er skjermet i egen etasje. Det spesielle i Arendal er at barnehagen har egen barnehagbuss med alle fasiliteter som gjør oss mobile og muligheter til å ha fokus på uteliv og friluftsliv selv om vi ikke har uteområdet rett på utsiden av døren. Barnehagen ligger nær sentrum og har derfor også muligheten til å følge med på det som skjer, bruke biblioteket, kulturhuset osv. Beliggenheten barnehagen har ute på brygge kanten på Rådhusbrygga er også spesiell og gir oss kontakt med sjøen og en nydelig utsikt. Barnehagen er godkjent for 103 barn fordelt på ulike grupper: Vetter, Troll, Småtroll, Alver og Tusser. Åpningstid: 6.30-17.00 Telefon: 37 01 55 95 Telefon styrer: 452 87 728 Permisjon Stine T. Hagen Lærling Anne Lee Hinda Tvedt Permisjon Helene Tveit Assistent Solveig Launer Assistent Nina Maria Schive Fagarbeider Britt B. Jacobsen Assistent Maria Langfeldt Andersen Ped.Leder Camilla Røkke Ped.Leder Chris Carlsen Gundersen Assistent Jasmina Sistek Vikar Jonas Tobiasen Ped.Leder Harpa Brynjarsdottir Ped.Leder Therese Ravnå Evensen Ped.Leder Marte Bjelkemyr Ped.Leder Sarah M Lunde-Olsen Ped.Leder / Busssjåfør Vetle Danielsen Permisjon Elisabeth Fjeldsbø Styrerass. Steffen Årstad Høyland Styrer Anne Grete Vefald Førskolelærer Roberta Dahl Fagarbeider Anne Vedal Fagarbeider Kristin Trondal Fagarbeider Jarle Skyggedal Assistent Hilde Shahriari Personalet Arendal
Personalet I Helsviga på Hisøya ligger Naturbarnehagene Hisøy med sjøutsikt og stort uteområde. Hisøya består av to hus; Huset ved sjøen og Huset på toppen. Det spesielle med barnehagene på Hisøy er den flotte utsikten og nærheten dette gir til sjøen og dens ressurser. Barnehagen har båt som også gir mulighet til å utforske sjøen nærmere. I tillegg har barnehagen et saltvannsakvariet der de kan studere det de finner på turene til sjøen litt nærmere. På Hisøy har vi kaniner og hønsegård, og vi har eget keramikk- og snekkerverksted. Barnehagen er godkjent for 125 barn, fordelt på ulike grupper: Vetter, Troll, Småtroll og Tusser. Åpningstid: 6.30-17.00 Telefon: 37 01 55 95 Telefon styrer: 922 13 660 Styrer Rønnaug Vågslid Heggelund Assistent Bjørn G. Fiskvatn Ped.Leder Karoline Oveland Vimme Ped.Leder Helle Fosse Sykepleier Sissel Hauge Finstad Ped.Leder Eli Nilsen Permisjon Kristine M. Lynghaug Assistent / VO Nina Stene Ped.Leder Cathrine Salomonsen Gartner / Ass. Elin Mosand Pedagog Merethe R. Kjendlie Ped.Leder Henriette Sveum Nilsen Kontormed./ Assistent Kristin Bugge Søyland Fagarbeider Ewa Pawos- Furlepa Hisøya heslviga
Personalet Rett ved Slaabervig på Hisøy ligger barnehagen idyllisk til med sjøen på den ene siden og skogen på den andre. Barnehagen består av et hus med sjel fordelt over flere etasjer. Vi har dramastue, kunstakademi, lekerom og koselige lesekroker. Ute har vi et stort uteområde med variert terreng som gir barna mulighet til bevegelse og utfordringer etter mod- ningsnivå. Vi har også egen kjøkkenhage, opparbeidet hage og dyregård med kaniner. Ved bryggekanten har vi egen båt som brukes året rundt til blant annet å reise ut til sjarmerende Merdø, og hvis vi ønsker det kan vi ta den tradis- jonsrike ferje Kolbjørn inn til Arendal sentrum. Midt i skogen disponerer vi en lavvo i samarbeid med skolen. Her drar vi på tur året rundt og kan være under tak og brenne bål. Hisøy er en øy med mye flott natur og mange spennende turområder, og barnehagen prøver å være en synlig aktør i nærmiljøet. Barnehagen er godkjent for 125 barn, fordelt på ulike grupper: Vetter, Troll, Småtroll og Tusser. Åpningstid: 6.30-17.00 Telefon: 37 01 55 95 Telefon styrer: 922 12 484 Hisøya SLAABERVIG Assistent Elin Høgevoll- Garstad Assistent Jonatan Trondal Fagarbeider Christina Birgirsson Assistent/VO Anita Hovdenak Bjørgo Assistent/ Gartner Elin Mosand Assistent Nina Møllerstuen Ped.leder Bente Tjønntveit Svanholm Fagarbeider Ingvild Nordheim Fagarbeider Maria Ottersland Ped.Leder Anne Jorunn Øyna Klem Husebye Ped.Leder Marianne Herregården Styrer Grete Mortensen Ped.Leder Vigdis Lennström Ped.Leder Jan Lewi Evensen Assistent Lene Ottersland
Personalet Det spesielle med barnehagen på Longum er beliggenheten. Barneha- gen ligger i rolige omgivelser i skogkanten, samtidig sentralt ved E – 18 og Kunnskapsparken. Det er flere faste tur områder i nærmiljøet, noe som gir rom for friluftsopplevelser ved både skog og vann. Vi bruker de res- sursene naturen har og by på, og fletter fysisk aktivitet, estetikk og andre fagområder aktivt inn i bruken av naturen. Vårt store og flotte uteområde består av opparbeidet hage og naturtomt. Her kan barna erfare og oppleve hvordan naturen i seg selv fungerer som lekeunivers med uendelige muligheter, og også hvordan en ivaretatt hage kan være til glede og nytte. Våre dyrevenner har en stor og sentral plass, og når barna deltar i dyrestellet blir de kjent med geiter, høner og kaniner. Inne i huset vårt er det trivelige rom og oppholdssteder, og ute har vi to koselige koier. Åpningstid: 6.30-17.00 Telefon: 37 01 55 95 Telefon styrer: 994 43 075 Fagarbeider Jeanette Andersen Ped.Leder Cathrine Nygård Ped.Leder Mariann Finstad Assistent Ann Lisbeth Røed Styrer Elin G. Skjulestad Styrerass. Silje Hurv Tredal Assistent Elin Kristin Pedersen Ped.Leder Vivian Skåli Permisjon Jeanett Brimsøe Ass./Renhold Suphin Thaoya Dale Assistent Audhild Richter Assistent Elin Mortensen Permisjon Lise-Helén Fagerbakke Ped.Leder Ann Cecilie Olsen Assistent/VO Helga Myhren Lunde Longum
SATSNINGSOMRÅDER SATSNINGSOMRÅDER OG TEMA DETTE ÅRET Alle Læringsverkstedetets barnehager har dette barnehageåret fokus på «Lek og gode venne relasjoner». Leken skal være grunnstammen i det pedagogiske arbeidet og aktivitetene, og vi legger til rette for allsidig lek og varierte aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. Barn skal erfare at lek og læring er morsomt. Leken skal tildeles mest tid, og mest plass i barnehagen, -den har en egenverdi for barnet. I samspill med andre blir man en del av en sosial og kulturell kontekst, og barns relasjons kompetanse utvikles. Det vil være fokus på lekens betydning for barns vennskap. Terje Melaas, lektor i pedagogikk på høyskolen i Sørøst-Norge, er en- gasjert som Læringsverkstedet lekeombud. Lekeombudet vil ha fokus på voksne som gode rollemodeller for barna, og inspirere til spennende lek. Det vil også være fokus på å bruke leken til å forebygge mobbing, til inkludering og fellesskap. Hver barnehage utnevner sitt eget «Fanta- siombud» som får et spesielt ansvar for å inspirere til spennende lek i hverdagen. Naturbarnehagene som del av Arendal kommune vil også ha fokus på kommunens satsing innen «Realfag». Arendal kommune er realfags- kommune og følger regjeringens strategi om å forbedre barn og unges kompetanse innen realfag. Målet er at barn og unge på et lavt nivå i realfag skal reduseres. Som del av satsingen skal barnehagelærernes kompetanse innen realfag økes, og kommunen har utviklet et eget net- tverk for dette med jevnlige samlinger. Vitensenteret er involvert i forhold til aktiviteter knyttet direkte til barna, og barnehagene tar i bruk og lar seg inspirere av disse tilbudene. Med utgangspunkt i leken og mulighetene som ligger i den, vil barnas kompetanse innen realfag kunne utvikles gjennom aktiviteter både ute og inne. Spontant og i øyeblikket, eller som en mer planlagt og voksenstyrt aktivitet basert på barnas impulser og interesser. «Kulturarv og tradisjoner» er viktig for oss i Naturbarnehagene, og er nært knyttet opp til våre egne satsingsområder: • I valgte estetiske omgivelser danner vi hele mennesker • Arbeid med estetiske fag • Miljø, stell av dyr og hage • Utvikle et personlig forhold til, og ha kunnskap om naturen Estetikken vår, nærheten vår til naturen, den anerkjennende kommuni- kasjonen og de tradisjonelle feiringene våre vil som alltid ha fokus og danne rammen for barnehageåret og hverdagslivet vårt. Den estetiske dimensjonen vil stå sterkt, og bidra til at vi alle utvikler ferdigheter for å utvise det motsatte av likegyldighet med tanke på våre omgivelser og alt rundt oss. Det siste en prosess som innebærer veiledning, erfaring og et mangfold av opplevelser. Vi skal være et sted der verdens viktigste verdier får vokse gjennom nærhet til natur, eventyr og et hjerte for deg så du kan være deg i felleskap med andre.
Aktivitet Beskrivelse Ferdig Deltakere Kommentarer Evaluering (rapport) 1 Ny aktivitetsplan for 2017/2018 Styresamling 20.04.2017 Miljørådet + styrere 2 Grønt flagg rapport for Soria Moria Barnehagene Innen 1. mai 2017 Barnehagegruppen Pedagogene Styrerne Pedagogene + styrere 3 Nytt miljøråd settes Innen utgangen av august Barn og personale Hvert år er det de største barna + pedagog og assistent som sammen med styrere er miljørådet. 4 Utsmykking av barnehagens uteområde Aug. 2017 - juni 2018 Barn og personale Gjennom hele året har vi fokus på å utsmykke barnehagen ved å lage ulike installasjoner, apparater og utstillinger på uteområdet – inspirert av naturen og materialene er gjenbruk eller natur. Miljøreglene 5 Høsttakkefesten Sept. 2017 Barn og personalet I forberedelsene til høsttakkefesten; - plukke/sanke råvarer og delta i hele prosessen til ferdig produkt - vi lar oss inspirere av naturens farger og former og pynten finner vi i nærmiljøet - maisplukketur/epleplukketur/gårdsbesøk Barnas uttrykk henges opp i barnehagens uterom. 6 FN-dagen Okt. 2017 Barm og Personale Vi lager felles uttrykk i hele barnehagen Vi lager fuglekasser og fuglematstasjoner og følger med på fuglelivet i barnehagen. Handlingsplan 2017/2018 - Grønt Flagg Tema: «utsmykking av barnehagens uteområder» Virksomhetsplanen vår sier «at vi alltid har fokus på naturen og livet utendørs» Rammeplanen sier videre at ved rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenking og kommunikasjon, s.36 Det blir da naturlig at vi bruker sansene våre når vi er ute. Dette resulterer i skapende virksomhet med naturmaterialer vi finner i naturen. Dette kan være uttrykk som forsvinner med vær og vind, eller det kan være mer faste installasjoner, Virksomhetsplanen s.25 Da vi nå har blitt en del av Læringsverkstedet, har vi valgt å ha utsmykkingen av barnehagens uteområde som tema, for å ivareta vår egenart og iden- titet. Fokuset skal være kunst i natur knyttet opp mot tradisjonene våre. Samtidig skal vi flette inn gjenbruk og lære barna om bærekraftig utvikling.
Godkjent: Eier/styrer .....…………………………………. Dato………………………. Aktivitet Beskrivelse Ferdig Deltakere Kommentarer Evaluering (rapport) 7 Lyktefesten Nov. 2017 Barn og Personale Gjenbruk og natur Miljøreglene 8 Jul Des. 2017 Barn og personale -Vi møter fjøsnissen -Omvendt adventskalender: solidaritet og omtanke -julepynten er inspirert av naturmateriell og gjenbruk 9 Fest på Slottet Feb. 2018 Barn og personale Kostymer og kulisser er inspirert av tradisjoner og gjenbruk 10 Påske Mars/April 2018 Barn og personalet Vi lager insektfeller og følger småkrypenes liv i barnehagen. Miljøreglene 11 Sommerfest Juni 2018 Personalet, barna og foreldrene Vi lager blomster og planteherbarium – stilles ut på sommerfesten. 12 Juni 2018 Miljørådet Vi evaluerer årets handlingsplan og miljøreglene. Har vi klart å nå målene, er det nye momenter vi må fokusere mer på, hva er vi gode på, hvor kan vi bli bedre. Pedagogene Handlingsplan 2017/2018 - Grønt Flagg Tema: «utsmykking av barnehagens uteområder» Handlingsplan 2017/18 Grønt Flagg. Tema: «naturen» Virksomhetsplanen sier at «på veien til å bli hele mennesker mener vi at tradisjoner og kulturarv er viktige elementer i barns danning av identitet og tilhørighet» s. 24. Rammeplanen sier også; «barna skal utvikle forståelse for tradisjoner og levesett» s. 47. I vårt arbeid med Grønt flagg ser vi betydningen av å hjelpe barna å skape gode holdninger innenfor arbeidet med bærekraftig utvikling. Gjennom å bli kjent med tradisjoner og kulturarv mener vi at vi er med på å skape en gryende bevissthet hos barna, slik at de vil ønske, forstå, mestre og bidra til løsninger på dagens og framtidas mange miljøproblemer. Når vi arbeider med tradisjonene våre, har vi stort fokus på naturens mangfold og opplevelser, gjenbruk, og å gi barna kunnskap om naturen. Vi ønsker å bidra til å utvikle holdninger som; nysgjerrighet og kunnskap om natur og samfunn, bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos barna.
Barna elsker å være med å ”jobbe” i hagene våre! Det fremmer mye glede og mestringsfølelse i det å være med og vedlike- holde bed og planter. De store flotte uteområdene våre på Hisøy, Eydehavn og Longum krever vedlikehold og stell. Vi ser derfor ofte store og små med rive og trillebåre i full gang med å jobbe slik at vi får det fint rundt oss. Barna lærer mye av å delta i hagestellet. De lærer forskjell på hva som er hage kontra friareal, og de lærer seg navn på ulike planter, vekster, busker og trær. De deltar i sorteringsprosessen der vi komposterer og ser at av- fallet fra hagen omformes til ny fin jord som vi kan bruke på nytt i hagen vår. Barna erfarer også hvor viktig det er å ta ansvar for hagen vi har oppar- beidet, og at vi selv må bidra for å holde det pent rundt oss. For å være med må de også øve på å håndtere ulike redskaper og bruke forskjellige teknik- ker i håndteringen av disse. Hagens leveregler: 1. jord leker vi med ute i skogen - ikke med spader i blomsterbed eller i plen. 2. vann er å finne i dammene på området vårt, eller vi voksne henter bøtter til sandkassebruk. 3. trær kan vi klatre i, men vi lar de små få leve i fred (la trærne få beholde greinene sine) - vi voksne formidler respekt for både have og skog... 4. singel og sand har sine plasser å være. - Vi voksne deltar i leken og lærer barna om måtehold... 5. hageblomstene lukter vi på, og grønnsaks- hagen vår gleder vi oss over . de trenger stell og er en kilde til inspirasjon. 6. hagestell skal barna få delta i å ha glede av. Vanning og luking gjør vi til “barnas” oppgave. 7. redskapene til hagen vår brukes med glede og entusiasme i hagestellet, og settes tilbake på sin faste plass til glede for senere bruk. 8. vær i skogen! Der er det gøy å leke. Der vi voksne er, samler også barna seg... Hagene våre
Betydningen av dyr og hage I Naturbarnehagene våre Når vi konkret jobber med dyra våre kaller vi det dyrestell. Dyra våre er en viktig pedagogisk ressurs i arbeidet vårt. Vi har blitt bedre på dyrehold for hvert år. Dyrehold er et av de områdene vi evaluerer med jevne mellomrom og som har vært i stadig endring og utvikling. Det å ha dyr i barnehagen krever at vi plan- legger godt slik at vi tar godt vare på dyra. Alle barnehagene har utvidet dyrehold. Barna lærer å stelle forskjellige dyr og å ta vare på dem. Når vi baker, lager pannekaker eller ønsker oss egg til frokosten kan barna løpe ut i hønsehuset for å se om hønene har lagt egg. Dette er en nær opplevelse av dyreverdenen og er en konkret erfaring for barna i å benytte seg av ressursene dyrene kan tilby oss. Samtidig er det viktig at barna får en forståelse av at vi må bidra til at hønene har det godt for at de klarer å legge egg. Siden alle barnehagene har dyr i en eller form opparbeider barna seg god kompetanse på å omgås dyr. Kompetansen barna opparbeider seg i omgangen med dyra er verdifull. Barna får kunnskaper om natur, dyr og vekster og deres samspill i naturen. Det å øve seg på å være større enn dyra, sette seg inn i hvordan de har det og hva de trenger, det å tolke deres kroppsspråk og behandle dem på en god måte er bra for utviklingen av sosial kompetanse og det er godt for vår psykiske velvære. Det å ha ansvar for dyra gir barna mestringsfølelse, selvfølelse og ansvarsfølelse. Dyrestellet er en aktivitet som alle barna kan være med på i større eller mindre grad. Når barna får et personlig forhold til dyra opparbeider de seg også ans- varsfølelse for dem. Vi ser også at barna i samværet med dyra gir verdifulle ”her og nå” opplevelser og at det er en god innfallsvinkel i det å bli kjent med andre. I arbeidet med dyra glem- mer man at man er lei seg eller sjenert – og mange nye barn har i oppstartsfasen hatt stor hjelp av dyra for å bli trygge i nye omgivelse på andre barn og andre vok- sne. Innsikt og forståelse i store livsspørsmål som hører livet til er også noe som er lettere å formidle til barna når en har dyr. Dyra lever ikke evig, og det har hendt at et dyr har falt fra i løpet av barnehageåret. Barna får da på en veldig konkret måte en forståelse av hva liv og død er, og kan lettere møte situasjoner tilknyttet dette senere i livet. Ifølge professor i etologi Bjarne O. Braastad finnes et utall eksem- pler på hvordan dyr kan fremme menneskets fysiske og psykiske helse på en god måte samt i barns psykologiske utvikling . I Dyrestellet ønsker vi å gi barna rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler. Derfor har vi ofte samlings- stunder ute mens dyra beveger seg fritt rundt oss. Dyras leveregler Når vi er i «hjemmet til dyra» må vi huske på: 1. Dyra er mindre enn oss – vi må sette oss på huk og bruke lav, rolig stemme slik at de ikke blir redde når vi er sammen med dem. 2. Vi skal behandle dyra med respekt. Hva sier dyra med kroppen sin? 3. Vi skal vise takknemlighet for det dyra gir oss. 4. Vi har ansvaret for at dyra får det de trenger av vann, mat, omsorg og kos. 5. Når vi er inne hos dyra går vi inn 2 – 3 om gangen. 6. Dyra har rett på storrengjøring en gang pr. uke. 7. Dersom vi ser at et dyr ikke har det bra, må vi si i fra! 8. Husk å vaske hendene etter vi har vært med dyra! dyra våre
Alle Læringsverkstedetets barnehager har dette barnehageåret fokus på «Lek og gode venne relasjoner». Leken skal være grunnstammen i det ped- agogiske arbeidet og aktivitetene, og vi legger til rette for allsidig lek og varierte aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. Barn skal erfare at lek og læring er morsomt. Leken skal tildeles mest tid, og mest plass i barnehagen, -den har en egenverdi for barnet. I samspill med andre blir man en del av en sosial og kulturell kontekst, og barns relasjons kompetanse utvikles. Det vil være fokus på lekens betydning for barns vennskap. Terje Melaas, lektor i pedagogikk på høyskolen i Sørøst-Norge, er engasjert som Læringsverkstedet lekeombud. Lekeombudet vil ha fokus på voksne som gode rollemodeller for barna, og inspirere til spennende lek. Det vil også være fokus på å bruke leken til å forebygge mobbing, til inkludering og fellesskap. Hver barnehage utnevner sitt eget «Fantasiombud» som får et spesielt ansvar for å inspirere til spennende lek i hverdagen. Naturbarnehagene som del av Arendal kommune vil også ha fokus på kom- munens satsing innen «Realfag». Arendal kommune er realfagskommune og følger regjeringens strategi om å forbedre barn og unges kompetanse innen realfag. Målet er at barn og unge på et lavt nivå i realfag skal re- duseres. Som del av satsingen skal barnehagelærernes kompetanse innen realfag økes, og kommunen har utviklet et eget nettverk for dette med jevn- lige samlinger. Vitensenteret er involvert i forhold til aktiviteter knyttet direkte til barna, og barnehagene tar i bruk og lar seg inspirere av disse tilbudene. Med utgangspunkt i leken og mulighetene som ligger i den, vil barnas kom- petanse innen realfag kunne utvikles gjennom aktiviteter både ute og inne. Spontant og i øyeblikket, eller som en mer planlagt og voksenstyrt aktivitet basert på barnas impulser og interesser. «Kulturarv og tradisjoner» er viktig for oss i Naturbarnehagene, og er nært knyttet opp til våre egne satsingsområder: Kommunikasjon, Språk og Tekst Kunst, Kultur og Kreativitet Kropp, Bevegelse , mat og Helse Etikk, Religion og Filosofi Antall, rom og form Nærmiljø og Samfunn aktive voksne tilrettelagt miljø aktiv begrepslæring interaktive samlinger/ grupper repitisjons- prinsippet spiral- prinsippet I valgte estetiske omgivelser danner vi hele mennesker Miljø, stell av dyr og hage Arbeid med estetiske fag barns egenverd lek og bevegelse vårt pedagogiske tre natur, miljø og teknologi utvikle kunnskap og et personlig forhold til naturen Estetikken vår, nærheten vår til naturen, den anerkjennende kommunika- sjonen og de tradisjonelle feiringene våre vil som alltid ha fokus og danne rammen for barnehageåret og hverdagslivet vårt. Den estetiske dimen- sjonen vil stå sterkt, og bidra til at vi alle utvikler ferdigheter for å utvise det motsatte av likegyldighet med tanke på våre omgivelser og alt rundt oss. Det siste en prosess som innebærer veiledning, erfaring og et mangfold av opplevelser. Vi skal være et sted der verdens viktigste verdier får vokse gjennom nærhet til natur, eventyr og et hjerte for deg så du kan være deg i felleskap med andre. «Kulturarv og tradisjoner» er viktig for oss i Naturbarnehagene, og er nært knyttet opp til våre egne satsingsområder: Det pedagogiske treet viser særpreget i vår pedagogikk. Å styrke barns egenverd er kjernen i treet og i alt vårt pedagogiske arbeid. Røttene er fundamentet og bladene utgjør våre satsingsområder, og rammeplanens 7 fagområder. Lek og bevegelse er stammen som bærer satsingsom- rådene og fagområdene. Hjerteprogrammet gjennomsyrer hele virksom- heten vår og her jobber vi med at alle barn og voksne skal styrke sin opp- levelse av egenverd og evne til sosialt samspill med andre. Anerkjennende kommunikasjon som en grunnholdning hos personalet er særlig viktig i dette arbeidet. 1. I valgte estetiske omgivelser danner vi hele mennesker 2. Arbeid med estetiske fag 3. Miljø. stell av dyr og hage 4. Utvikle et persolig forhold til, og ha kunnskap om naturen hjerte- programmet
Barnehagens samfunnsmandat og årsplanens funksjon Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem (Barnehageloven, 2005, § 1 Formål). Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barnehagens pedagogiske arbeid skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Rammeplanen påpeker at årsplanen er et arbeidsredskap for personalet som skal dokumentere barnehagens valg og begrunnelser. Dette er årsplanens formål. Med utgangspunkt i rammeplanen skal barnehagens samarbeidsutvalg fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Årsplanen skal synliggjøre hvordan barnehagen omsetter barnehagelov i praksis, og ar- beider målrettet for å sikre det pedagogiske arbeidet. Ifølge rammeplanen har planlegging av barnehagens innhold og pedagogiske arbeid flere funksjoner: - Personalet får grunnlag til å tenke og handle systematisk i det pedagogiske arbeidet - Det gir kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen - Synliggjør barnehagens fortolkning og realisering av rammeplanen - Gir utgangspunkt for refleksjon og utvikling av virksomheten Barnehagens årsplan er også et viktig dokument for eier og myn- dighetenes oppfølging og tilsyn med barnehagen. De store linjene gjen- nom året presenteres i årsplanens kalender. Disse vil kunne endres noe, alt etter barnegruppas og personalgruppas behov. Planen skal gi rom for spontanitet og barns medvirkning.
løfte til barna Vårt løfte til barna; «jeg har hjerte for deg slik at du kan bli den beste utgaven av deg selv» Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse ru- tiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn. Når barnet beg- ynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet opplever tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. (Rammeplan for barnehagen 2017, s. 20) Barns tilknytning til sine foreldre danner den viktigste rammen rundt de- res utvikling – mens vi i barnehagen har nok en av verdens mest høy- thengende andreplasser. (Torsteinson, Brantzæg og Øiestad). Når barna begynner i barnehagen krever dette tid, stabilitet og voksne som har god kjennskap til tilknytningsteori. Tilknytning er det sterke affektive båndet som knyttes mellom barn og omsorgsperson. Bretherton I, Munholland KA (1999). tilknytning og tilvenning BETYDNINGEN AV OMSORG OG TILKNYTNING «Vi ser det som særdeles viktig at de voksne i barnehagen evner å være nær barna, gi dem følelsen av å høre til, vise glede og humor, være nær, ha samhørighet, kjærlighet og tilknytning» (Virksomhet- splanen, 7.1). Her støtter vi oss på trygghetssirkelen (Cirkel of Security) av Bert Powell. Figuren forstås som en tilnærming, en modell og en konkret metode for å utvikle trygg tilknytning; trygge relasjoner mellom barn og omsorgspersoner. Denne tilknytningsteorien tydeliggjør at hvis vi forsøker å støtte opp un- der barns utdanningsbehov uten å ta for oss deres behov for følelses- messig trygge relasjoner, vil vi mislykkes. Om ikke begge behov dekkes, vil ingen dekkes. (Torsteinson, Brantzæg og Øiestad). Trygghetssirkelen Jeg trenger at du... Jeg trenger at du... Jeg trenger at du... Jeg trenger at du... Tar i mot meg når jeg søker deg Beskytter meg Trøster meg Viser godhet for meg Organiserer følelsene mine Støtter min utforsking Passer på meg Fryder deg over meg Hjelper meg når jeg trenger det Har det gøy med meg Alltid: vær større, sterkere, kloker og god Så sant det er mulig: følge mitt barns behov Når det er nødvendig: ta ledelsen TRYGG BASE SIKKER HAVN Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin & Powell, 1999
Når barnet er ca ett år er tilknytningsmønstrene relativt etablerte, men fortsatt formbart i møtet med nye erfaringer. Barnet begynner i barnehagen med forventninger til de voksne basert på sine tidligere erfaringer og tilknytninger som er gjort fra de ble født og frem til barnet begynner i barnehagen.En god tilvenning i barnehagen er viktig for at barnet skal få en best mulig start i sin nye hverdag. En myk start gir et godt grunnlag for en god barnehagehverdag. Dette gjelder særskilt for de yngste barna, som ofte har sitt første møte med barnehagen utenfor hjemmet. Tilvenning i Naturbarnehagene våre Før barna begynner i barnehagen får alle nye barn tilbud om en opp- startsamtale og bli-kjent-dager i barnehagen. I bli kjent samtalen har vi fokus på å utveksle viktig informasjon om barnets første leveår, samt gi ut viktig informasjon til foreldrene. Dette er ofte det første møte med barnehagen og det personalet som skal jobbe med bar- net. Med ønske om å bidra til en myk oppstart, gir vi også alle nye barn og foreldre tilbud om å komme til barnehagen og leke flere ganger før barnet begynner selve tilvenningen barnehagen. Når ettåringene begynner i barnehagen er de avhengig av å etablere et nytt bånd til en trygg og stabil voksen. Dette krever at kontaktpersonen i barnehagen er villig og har mulighet til å investere mye tid i å bli kjent med barnet og vise barnet at hun er villig til å stille opp for barnet og gi trøst og trygghet. Det er selvsagt svært uheldig hvis ettåringen stadig blir møtt med nye voksne, ettersom de i denne alderen er helt avhengig av å ha noen få tilk- nytningspersoner som de kan stole på. For barn med utrygg tilknytning, er det særlig viktig med trygge voksne i barnehagen. Når barna begynner i barnehagen har de en tilvenningsperiode. I våre barnehager setter vi av mye tid til tilvenning. Vi vet av erfaring at nye barn ha ulike behov i tilvenningsperioden. Noen blir trygge etter få dager, mens andre trenger mer tid. Vi skal ha god dialog med foreldrene i hvert enkelt tilfelle, slik at vi sikrer barna en god start avhengig av barnets individuelle behov. Vi bruker en fast kontaktperson til hvert barn den første tiden i barnehagen. Dette for å skape trygghet, forutsigbarhet og stabilitet. Første dag i barnehagen er barna der ca 2 timer sammen med forel- drene/foresatte. Vi skjermer barnet og foreldrene/foresatte sammen med få andre barn. Dag to er barna også i barnehagen ca 2 timer sammen med foreldre/ foresatte. Vi skjermer barn og foreldre/foresatte med få andre barn. Dersom foreldrene synes det er greit og vi har fått litt kontakt med bar- net kan foreldre/foresatte gå en liten runde, 5-15 min. De må si «Ha- det» til barnet når de går. På denne måten bevisstgjør vi barnet på avskjeden slik at de ikke opplever at foreldre/foresatte plutselig forsvin- ner. Vi aktiviserer barnet til foreldre/foresatte kommer tilbake. Dersom det blir lei seg og ikke lar seg trøste, ringer vi foreldre/foresatte slik at de kommer raskt tilbake. Når foreldrene/foresatte kommer tilbake vil barna få erfaring med at foreldre/foresatte kommer tilbake etter en stund. De har også opplevd at kontaktpersonen tar vare på dem når foreldre/foresatte ikke er der. Tredje dagen er barna i barnehagen noe lengre, vi avtaler individuelt. Barna er i barnehagen uten foreldre/foresatte mellom en halv og en hel time. For mange barn kan dette være siste tilvenningsdag. Barnet del- tar i større grad i lek med de andre barna og i barnegruppens rutiner. Dersom barnet trenger å sove vil vi legge barnet ut fra vante rutiner. De neste dagene oppfordrer vi til at barna har kortere dager. Etter de første dagene gjør vi videre avtaler med foreldrene ut fra hvert enkelt barns behov. Det er barna som viser veien videre i sin tilvenningspros- ess sammen med de voksne de nå begynner å bli trygge på i barne- hagen.
verdier i barnehagen VIKTIGE VERDIER I BARNEHAGEN Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning: barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barne- hagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. BARNS MEDVIRKNING OG DEMOKRATI Berit Bae sier i temahefte om barns medvirkning fra UDIR, at det er fruktbart å gå til FNs Barnekonvensjon for å utdype forståelsen av barns rett til medvirkning. Uten kjennskap til prinsippene som § 3 er forankret i, kan det være lett å forenkle forståelsen og implementeringen av bestem- melsen. LIVSMESTRING OG HELSE Videre sier Berit Bae at en måte å oppfatte barns rett til medvirkning er å si at hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning i fellesskapet. En måte å forstå̊ medbestemmelse er at «med- bestemmelse handler om å delta i beslutnings- prosesser, være med å bestemme over hva som skal skje og hvordan det skal gjøres» (Seland 2004, s. 18). I denne forståelsen ledes oppmerksomheten både mot direkte innflytelse og «indirekte gjennom å bli lyttet til i forkant av beslut- ningsprosesser» (Seland 2004, s19). I dette ligger også barnehagens fremgangsmåte når det gjelder å fremme demokrati og være et inkluder- ende fellesskap.Vi skla gi barna muligheter til å prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Handlingsplanen mot mobbing er her et viktig arbeidsredskap for personalet sammen med foreldrene. I sammenligning kan begrepet medvirkning oppfattes mer generelt, forståes som å romme mer. En vid forståelse inkluderer barns rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlig og ha en virkning i sosial sammenheng. Det handler altså̊ om å gi barn et rom – både i fysisk og psykisk forstand – for å uttrykke seg og virke/handle sammen med andre. En slik fortolkning vil inkludere deltagelse i beslutningsprosesser; medbestemmelse vil inngå som en del av medvirkning. (Fra temahefte om barns medvirkning av Berit Ba, Brit Johanne Eide, Nina Winger og Aud Eli Kristoffersen) Verdier i barnehagen
MANGFOLD OG GJENSIDIG RESPEKT I Naturbarnehagene våre knyttes medbestemmelsesbegrepet sammen med vår viktigste arbeidsmåte; anerkjennende kommunikasjon. I vår virksom- hetsplan s. 21 står det at:”Anerkjennelse er et sentralt begrep i dialektisk relasjonsteori. Det betegner en likeverdig relasjon der man tilstreber seg på å forstå den andres perspektiv. Man bekrefter den andres oppfatning av virkeligheten som gyldig og har en åpenhet for de sider ved andres forståelse som er særlig avvikende fra ens egen. Anerkjennelse blir slik en holdning og et ideal man streber etter å oppnå, for å gi kraft og frihet til de andre”(Jensen og Ulleberg, 2011) Berit Bae sier at for å kunne møte barn slik at de erfarer at det er rom for medvirkning ut fra egne premisser, må barnehagepersonalet være støt- tende slik at de får uttrykke seg og ha innflytelse ut fra sin bakgrunn. Ved å ta et kritisk blikk på fordeling av oppmerksomhet og mønster for kontakt – både mellom voksne og barn og barna imellom – kan man bli klar over og ev. motvirke en urettferdig fordeling av barnas mulighet for medvirkning. LIKESTILLING OG LIKEVERD Medvirkning er basert på̊ et syn på barn som deltagende subjekter og at de skal møtes som likeverdige individer uavhengig av alder, kjønn, funk- sjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, kultur, sosial status, språk og religion. Dette innebærer at voksne må kunne lytte slik at alle barn kjenner at deres erfaring gjelder. Ikke minst ved uoverensstemmelser/konflikter barna imellom er det viktig å gi tid og plass slik at alle parters synspunkter får anledning til å komme fram. Her legges et grunnlag for at barn erfarer at egne opplevelser og perspektiv er verdt å komme med, også når de er ulike andres. På denne bakgrunn kan ikke barns medvirkning begrenses til en aktivitet som skjer i visse situasjoner eller på visse tidspunkter i uka, eller bare til å følge visse metoder/opplegg. Fra temahefte om barns medvirkning av Berit Ba, Brit Johanne Eide, Nina Winger og Aud Eli Kristoffersen) Det er personalets holdning, og dermed evnen til å praktisere anerkjennende kommunikasjon gjennom hele barnehagehverdagen som avgjør om hvorvidt vi ivaretar barns medvirkning gjennom barnehagehverdagen.
metodevalgmetodevalg i naturbarnehagene Metodebruk Barnehagen benytter ulike arbeidsmåter for å ivareta enkeltbarn, barne- gruppe og lokalmiljø: Prosjektarbeid – tar utgangspunkt i barns initiativ/interesser. Deres un- dring leder utvikling av innhold og prosess i prosjektet. Dette er en måte hvor barns medvirkning kan ses som praksis i barnehagen. Temaarbeid - styrer og pedagoger utarbeider innhold og prosess i sa- marbeid med barnehagens øvrige medarbeidere Repetisjon - repetering av innhold i rammeplanens fagområder Spiralprinsippet/progresjon– sikrer en systematisk, helhetlig og kon- tinuerlig utvikling av barns ferdigheter, kunnskap og læring innenfor alle fagtemaer. Prosjektarbeid er en pedagogisk ramme som kan romme mange muligheter, og i Naturbarnehagene velger vi hvert år å bringe inn årets tema som utgangspunkt for prosjektarbeid. Turid Thorsby Jansen sier at forskjellen i disse to ligger i tilnærmingen til barna. Mens et tema er overordnet og planlagt og gjerne baseres på formidling, tar prosjektformen utgangspunkt i barns spørsmål, undring og svar. I prosess sam- men med barna drives prosjektet frem, og sammenlignet med temaarbeid in- nbyr prosjektarbeid i større grad til en mer undersøkende tilnærming hos barn. Videre ser hun at det aktive deltagende barnet kan ivaretas bedre når prosjek- tarbeid blir valgt som arbeidsform. I Naturbarnehagene ønsker vi parallelt med temaarbeid og gitte rammer å gi rom for prosjektarbeid. Ved å føre disse to arbeidsformene sammen ser vi for oss en pedagogisk rød tråd gjennom året der vi både ivaretar barns medvirkning og barnehagens mål om felles tema og satsing. Ulla Fischer og Bent Leicht Madsen (2002) sier at: «Selv om barna skal ha medvirkning i prosjektarbeidet må likevel personalet ha hovedansvaret for at arbeidet kommer i gang og drives framover. Det er viktig at de voksne går ut av formidlingsrollen og lar barna bruke tid på å lure på ting. Vi voksne er så programmert til å formidle vår kunnskap og gode ideer, at vi lett glemmer barnas medvirkning. Likevel er det nødvendig at voksne har mye kunnskap, og er inspiratorer når tiden passer for det. Barna kan ha behov for innspill for å se nye retninger. Da kan voksne legge ut ny inspirasjon/spor, stille de forløsende spørsmålene, finne noe interessant å vise». Vårt utgangspunkt er at barna skal være hovedpersonene i prosjektet, og at det skal bidra til læring og utvikling på deres premisser. Videre ser vi for oss at vi gjennom prosjektet synliggjør det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og at det enkeltes barns behov og interesser ivaretas. For å kunne komme i mål med dette kreves det tid, kunnskap og valg. Da vet vi at det å velge også handler om å velge bort noe, og at noen planer og strukturer må være åpne slik at prosjek- tformen kan få et reelt utgangspunkt. Dette må den enkelte barnehage, og den enkelte gruppe ha i bakhodet og tilpasse. Som voksne må vi improvisere, og våge å la barna ta styring og vise vei. Det er viktig å sikre progresjon hos barna, og i arbeidet og repetisjonen av Rammeplanens fagtemaer har vi utarbeidet egne progresjonsskjema. Disse gir oss en pekepinn på hvor det enkelte barnet står i sin individuelle utvikling, sett opp mot det som kan forventes som aldersadekvat (se eget skjema). Progres- jon krever tilstedeværende voksne som ser enkeltbarnet og som gir de rette impulser.
et godt måltidet godt måltid Naturbarnehagene skal være en arena hvor barna får oppleve matglede og matkultur. Læringsverkstedet har i samarbeid med Ryfylkekokken Frode Selvaag og Arne Brimi utviklet konseptet «et godt måltid». Gjennom «et godt måltid» har vi fokus på et sunt og variert kosthold, norsk kulturtradisjon og en hyggelig atmosfære. Barna skal være aktive deltakere i hele prosessen med planleg- ging, tilberedning av maten, gjennomføring av selve måltidet og opprydding etterpå. Måltidet for oss skal handle om mer enn bare å spise. Måltidet er en arena for fellesskap og samspill, mestring, gode opplevelser og samtaler. Dette er en del av hvert enkelt barns danningsprosess og bidrar til utvikling av barnas sosiale kom- petanse. Hva vi spiser er ikke tilfeldig og vi ser det som viktig å gi barna gode holdninger, vaner og kunnskap knyttet til kost og ernæring. Slik ønsker vi å bidra til at barna får et balansert forhold til egen kropp og helse. Vi har valgt å ha fokus på et sunt og allsidig kosthold, der hovedingrediensene er frukt, grønnsaker, grove kornproduk- ter, rent kjøtt og ren fisk inspirert av norske mattradisjoner og gode råvarer. Et godt måltid er en viktig tradisjonsbærer og en stemn- ingsskaper. Vårt mål er at barna ikke bare skal bli glad i mat, men også glade av å spise den sammen med andre. Stemningen rundt måltidet skal være harmonisk med levende lys på bordet, maten serveres på en innbydende måte, den gode sam- talen rundt bordet, med tilstedeværende og deltakende voksne som gir rom for den gode samtalen rundt bordet. Måltidsituasjonen skal være et godt møtested for både barn og voksne.
ANTALL, ROM OG FORM Vi veier og måler mens vi baker. Vi sorterer bær og andre skatter. Mattelek. Realfagsaktiviteter. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Fisketur “En til den som fisken dro” Sanselig frukt, bær og grønnsaksturer. Oppdagelseesturer i nærmiljøet “Dette er barnehagen vår” KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Dyr og hage inspirerer oss til ulike uttrykk. “Med kniv og fantasi” Kunst på..... Voksne i rolle. I barnehagen kommer Findus og Askeladden på besøk. Prosjektarbeid. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Høste naturens skatter, frukt, bær og grønnsaker. Kjøkkenhagen høstes. Oppleve naturen med alle sanser. Bli kjent med nærmiljøet, ved bruk av IKT. Miljødetektiver på tur. Stelle og ta vare på dyr og hage. Kompstering og kildesortering. Miljøreglene. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Møtet mellom nye og gamle vetter, troll og tusser. Anerkjennende kommunikasjon Ro og tid til undring og samtale. Undring over det naturen gir oss. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Den gode samtalen med barna. Billedbok/lesestund ute og inne. Ulike språk. Spennende høytlesning, fortellinger, samtaler og sanger. “Dagen i dag” - med barna Samlingstund med kjente og kjære sanger, rim og regler. Høstmedley. Eventyrsamlinger. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Sprelske turer til nærmijløet. 100-meterskogen i nærmiljøet. Opp, ned, rundt omkring-lek på barnehagens område. Ball og Bevegelsesleker. Sansemotorisk lek. Et godt måltid med havets skatter. Håndvask og personlig hygiene. Lek, læring og dannelse Rammeplanen sier: «i danning inngår oppdragelse som en prosess, der voksne både leder og veileder neste generasjon. Gjennom opp- dragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks – og handlingsmåte. Personale skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Danning skal skje i tråd med barne- hagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltakelse i demokratisk samfunn. (s. 31.) I barnehagen jobber vi aktivt med å møte barna på en anerkjennende måte. Vi vil se enkeltindividet, men også gruppa, og samspillet dem i mellom. Vi er en pedagogisk institusjon som på en profesjonell måte skal formidle grunnleggende verdier til barna for å styrke deres evne til å møte samfunnets felles normer. Raushet, tydelighet, frihet, fred, toleranse, respekt, samhørighet, fel- lesskap og vennskap, glede, kjærlighet og harmoni er viktige verdier i arbeidet vårt. I virksomhetsplanen vår på s. 17 står det « i langsomt nærvær med barn(og voksne) kan vi bevare det gode fra og i barndommen. Lek- ende, aktive voksne som tør å leve seg inn – være tilstede i barnets perspektiv, i barnets lek, i barnets virkelighet er avgjørende for barnets utvikling og læring.» Leken har en fremtredende plass i barns liv i barnehagen, og i Soria Moria ser vi det som viktig at leken blir ivaretatt i planleggingen av ak- tiviteter. For mer informasjon om betydningen av omsorg, lek og læring i ar- beidet vårt; Se vår virksomhetsplan under satsingsområde 1.
august uke31 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke32uke33uke34uke36uke35 31 Vi ønsker alle nye barn og foreldre velkommen i barnehagen :) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 Planleggingsdag alle barnehager 25 26 27 28 Foreldremøte Hisøy, Slåbervik Longum 29 Foreldremøte Hisøy, Helsvika 30
september ANTALL, ROM OG FORM Vi veier det vi høster av frukt, bær og grønt. Utforsking av geometriske formene på frukt og grønt. Vi baker og måler. Realfagsaktiviteter. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Fisketur “En til den som fisken dro” Eventyrlige turer i skog og på bølgende hav. Oppdagelsesturer i nærmiljøet “Dette er barnehagen vår” KUNST, LITTERATUR OG KREATIVITET Vi maler brødposer og etiketter. Vi skaper i og med naturen. “Med kniv og fantasi” Prosjektarbeid. Kunst i natur av høstens skatter, på uteområdet vårt og på tur NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Vi steller og viser omsorg for dyr og hage. Vi høster skatter som bær, frukt og grønnsaker. Grønnsakshagen høstes og pleies. Kompostering/Kildesortering. IKT: Vi fanger kunstøyeblikkene. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Anerkjennende kommunikasjon Tid for undring og samtale i naturlige omgivelser. Ulike religioner representert i barnehagen KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Den gode samtalen med barna. Billedbok/lesestund ute og inne. “Dagen i dag” - med barna Fokus på høsttakkefesten. Lesende barnehage. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Sprelske turer i nærmiljøet. Allsidig bevegelse i ulikt terreng. Et godt måltid. Allsidig kost med havets skatter. Håndvask og personlig hygiene. Kroppen min. HØSTTAKKEFESTEN Foreldre inviteres til å komme og se våre utstillinger, og smake på Soria Morias “høsttakke- meny”. Vi selger produk- ter vi har laget av råvarer høstet i skog, hav og hage. Barnehagen er pyntet med naturens skatter. EVALUERINGER Barna evaluerer: Høsttakkefesten.
september uke35 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke36uke37uke38uke40uke39 1 2 3 4 5 SAU-møte Longum 6 7 8 9 10 11 12 Foreldremøte Eydehavn 13 14 15 Lærings- verkstedets årskonferanse 16 17 18 19 SAU-møte Eydehavn 20 21 22 23 24 25 26 27 Høsttakkefest Hisøy, Helsvika 28 Høsttakkefest Eydehavn Arendal Longum 29 Høsttakkefest Hisøy, Slåbervik 30
oktober ANTALL, ROM OG FORM Vi legger merke til antall, rom og form i omgivelsene våre, og leker og teller oss gjennom hverdagen. Fysikkeksperimenter. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Oppdagelsesturer i nærmiljøet. Barnekonvensjonen. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Vi lager symboler for fred, av naturmaterialer og ved hjelp av ulike teknikker. Prosjektarbeid. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Oppleve eventyrlig fargespill i naturen. Dyre- og hagestell sett med barnas blikk gjennom kamera. Sanke høstløv og sortere søppel. Stelle og ta vare på dyr og hage. Månedens fysikkeksperiment. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI “Alle barna har rett til...” SoriaMoria rettigheter. Ro til undring og samtale. Være sammen. Ulike land og religioner representert i barnehagen. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Den gode samtalen med barna. Eventyrstund under epletrærne, eller under furukrona i skogen. “Dagen i dag” - med barna Samlingsstund med sanger, rim og regler. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Sprelske turer i skogen. Allsidig lek på barnehagens område. Sang, ball og bevegelsesleker. Kroppen vår. VI MARKERER FN-DAGEN ! FN-dagen markeres i barnehagen ved å smake på mat fra andre land, lytte til musikk og synge sanger fra ulike land. Enkelte velger å ha stand med effekter fra andre land og kulturer. Vi pynter barnehagen med fredssymboler. EVALUERINGER Barnas Rettigheter
oktober uke39 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke40uke41uke42uke44uke43 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 FN-markering! 25 26 27 28 29 Vintertid! Klokka stilles en time tilbake... 30 31
november BARNA EVALUERER Lyktefesten NÆRMILJØ OG SAMFUNN Jeg fant, jeg fant! -oppdagelsestur i nærmiljøet Vi lager et godt måltid på bål ute. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Vi lager magiske lykter og pynter barnehagen til stemningsfull lyktefest. Kunst i 100-meterskogen. Barna dramatiserer fortellingen om St.Martin. Prosjektarbeid. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Dyrestell og omsorg for småfuglene. Oppleve naturen med alle sanser. Sortere søppel/”Grønt flagg” Sanke naturens skatter til juleverksted. Miljøreglene. Er skogen og dyra klare for vinteren? LYKTEFESTEN En stemningsfull feiring for barn, foreldre og ansatte i barnehagen. I skumringstimen går barna syn- gende i tog, med sine magiske, selvlagde lykter. Vi møter St.Martin og eselet hans, og det serveres sol, måne og stjernekaker. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Å være “hjelpsom og omtenksom” Ro til undring og samtale. Anerkjennende kommuniksajon. Ulike kulturer representert i barnehagen. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Fortellinger om St.Martin. Den gode samtalen med barna. Stemningsfulle samlingsstunder med lyktesanger. “Dagen i dag” -sammen med barna. “Bravoleken”,”Snakkepakken” KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Turer i nærmiljøet. Leker og bevegelse til musikk og rytmer. Håndvask og personlig hygiene. Allsidig kost med havets skatter. Et godt måltid. ANTALL, ROM OG FORM Vi baker sol, måne og stjernekaker. Lek med klosser og spill. Mattemeisen.
november uke44 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke45uke46uke47uke49uke48 1 2 3 4 5 6 Kommunal fagdag 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Lyktefest Longum 24 25 26 27 28 Lyktefest Hisøy, Helsvika Arendal 29 Lyktefest Eydehavn 30 Lyktefest Hisøy, Slåbervik HUSK PÅMELDING PÅ MAIL TIL STYRER OM DITT BARN KOMMER I ROMJULA
desember NÆRMILJØ OG SAMFUNN Omvendt adventskalender - gleden av å gi til noen i nærmiljøet. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Fargen er eventyrlig rød. Materialet er fra naturen: Ull, kongler, røtter mm. Prosjektarbeid. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Naturmateriale fra skogen. Dyrene våre og småfuglene trenger mat. Barna dokumenterer med digitalkamera/IKT fra nærmiljøet. Kildesortering. NISSEFEST! Lucia og fjøsnissefest for barna. Barna og personalet skaper julestemning ANTALL, ROM OG FORM Vi baker og veier. “Full / halvfull / tom” Mål og vekt. Hvor mye mat spiser dyra våre? Leker/Eksperimenterer med natur- materiell og skatter. Vi teller ned til jul. BARNA EVALUERER Gleden av å gi KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Et godt måltid: Fokus på julemat. Hvordan kler vi oss når det er kaldt og vått? På jakt etter nissespor. Julehopp og julesprett. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST “Juleevangeliet” dramatiseres. Undring og følelser. Vi gleder oss over julelitteratur. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Samlingstunder: Vi møter Fjøsnissen. Nissegleder og nissestreker. Juleevangeliet, julesanger: Felles sanghefte. Adventskalender: Gleden av å gi.
desember uke48 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke49uke50uke51uke1uke52 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Nissefest Longum 15 Nissefest Arendal Hisøy, Slåbervik 16 17 18 19 Nissefest Eydehavn Julebord Longum 20 Nissefest Hisøy, Helsvika Julebord Hisøy, begge avd. Arendal 21 22 23 24 25 1. juledag 26 2. juledag 27 28 29 30 31 Nyttårsaften
januar ANTALL, ROM OG FORM Geometriske former i is og snø i nærmiljøet. Vi måler og veier søppel til Miljøfyrtårn rapporten vår. NÆRMILJØ OG SAMFUNN De gode akebakkene i nærmiljøet. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Kittelsens skildringer av Soria Moria Slott. Barna er med og lager trollete og tussete kostymer. Musikk: Grieg “Dovregubbens Hall” Trollviser. Prosjektarbeid. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Dyrene våre. Småfuglene i skogen. Kildesortering. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Være sammen. Eventyret Soria Moria Slott, som utgangspunkt for filosofi og undring. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Litteratur: “Soria Moria Slott” Stemningsfulle lesestunder. Trollviser og regler. Språkgrupper. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Trollmat. Dramatisering av Soria Moria Slott. Trolldans / Dovregubbens Hall. Vetter og tusser i akebakken. Naturbarnehagenes eventyrlige vinterleker.
januar uke52 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke1uke2uke3uke5uke4 1 1.nyttårsdag 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31
februar ANTALL, ROM OG FORM Jakten på den mest eventyrlige istappen. Vi måler og sorterer etter størrelse. Realfagsaktiviteter. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Myter og Sagn. Samisk joik & samisk sang, kunst og mat 6. feb. Hva skjer i nærmiljøet? KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Barna dramatiserer eventyret om Soria Moria Slott. Kostymene er snart klare for den store dagen. Kittelsens illustras- joner er impulsen vår. Vi lytter til “Dovregubbens Hall”. Vi bruker ulike teknikker og skaper ulike uttrykk. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Dyrene våre / Dyrestell. Småfuglene, fryser de? Mystiske spor i skogen. Grønt flagg: Vi utsmykker utemiljøet ved bruk av snø- og isteknikker. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Eventyret Soria Moria Slott. Vi undrer oss og filosoferer sammen med barna. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Litteratur: “Soria Moria Slott” Trollviser og regler. Språkgrupper og språksamlinger. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Vi danser til “Dovregubbens Hall” Et godt måltid: Trollmat på bål og festmat på slottet. Naturbarnehagenes Eventyrlige vinterleker i nærmiljøet. FEST PÅ SLOTTET! Barna og personalet har fest på slottet. EVALUERINGER Faste turdager. Barna evaluerer turene våre.
februar uke5 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke6uke7uke8uke10uke9 1 2 3 4 5 6 Samenes Nasjonaldag 7 8 Fylkesmannens Dag 9 10 11 12 13 14 15 16 Fest på slottet Hisøy, Helsvika 17 18 19 20 21 22 23 Fest på slottet Arendal 24 25 26 27 28 Fest på slottet Longum 29 Fest på slottet Eydehavn HUSK SKRIFTLIG PÅMELDING PÅ MAIL TIL STYRER OM DITT BARN KOMMER I BARNEHAGEN 10 – 12 APRIL(PÅSKE)
mars ANTALL, ROM OG FORM Realfagsaktiviteter. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Kildesortering. Grønt flagg. Den store påskeeggjakten. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Fargen er gul og materialet er hentet fra naturen. Vi tover og maler på egg fra hønene. Med kniv og fantasi drar vi ut i skogen. Vi synger og dramatiserer. Prosjektarbeid. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Dyra våre, og hagen vår. Vi samler plast som vi finner på tur. Fuglene lager eventyr- stemning i skogen. Vi googler de og finner ut hvem noen er. Vi sår egne frø. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Påskefortellinger og budskap. 100-meterskogens magiske oppvåkning. Miljøreglene. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Barna lager egne fortellinger sammen med voksne. Den gode samtalen. Språkgrupper. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Vi dramatiserer barnas fortellinger Bevegelse til musikk og sangleker. PÅSKEAKTIVITETER Vi skaper tid og rom for hvert enkelt barn under påskeaktivitetene. Alle barna får tilbud om å lage og ta med seg hjem sin egen dekorasjon. EVALUERINGER Fritt emne.
mars uke9 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke10uke11uke12uke14uke13 1 Barnehagedagen 2 Fest på slottet Hisøy, Slåbervik 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Foreldermøte Hisøy, Slåbervik Longum 21 22 23 Påskelunsj Hisløy, Slåbervik Longum Hisøy, Helsvika 24 25 Palmesøndag 26 SAU-møte Longum 27 28 29 Skjærtorsdag 30 Langfredag 31 Påskeaften HUSK Å SENDE SKRIFTLIG PÅMELDING PÅ MAIL TIL STYRER INNEN 1. APRIL OM DU ØNSKER Å BENYTTE DEG AV ENKELTDAGER I JULI
ANTALL, ROM OG FORM Forskning på geometriske former i naturen. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Nytt liv og vårtegn i nærmiljøet. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Kunst i naturen. Maling, sprell, drama og musikk. Med “kniv og fantasi”. Prosjektarbeid. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Dyrestell og Hagestell. Søppelsortering / eksperimenter. Frø spirer og gror. Vi følger liv og røre i stubber og under steiner. Hvem gjemmer seg mellom tang og tare? ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Filosofi og undring over tema “sjø og skog”. Undring over nytt liv. Miljøgjennomgang. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Den magiske samlingsstunden. Rim, rytme og regler. Kims lek. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Kroppen min: Ansvar og kunnskap om kropp og følelser. Vi søker ro og hvile mellom aktivitetene. Vi er alle forskjellige. Aktuell litteratur. Et godt måltid. BARNA EVALUERER Hva er nytt liv? april
april uke13 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke14uke15uke16uke18uke17 1 1. påskedag 2 2. påskedag 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Foreldremøte Hisøy, Helsvika 13 14 15 16 17 18 SAU-møte Hisøy, Helsvika 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
ANTALL, ROM OG FORM Naturens former og materiell inspirerer til sortering og systematisering. Erfare og utforske ulike former og sette riktige matematiske begreper på former og figurer. Tallrekka. Vi bruker matematiske begreper på former og figurer. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Nærområdene med skog og sjø utforskes. Fokus på viktige verdier i forbin- delse med grunnlovsdagen. Vi lager utstilling i nærmiljøet. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Felles sanghefte med 17.mai sanger. Vi lager våre egne instrumenter. Barnekulturdagen. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Dyrestell og hagestell. Barna tar bilder. Små ting i linsa blir store når pc’n gjør spennende ting. Barnas dokumentasjon. Vi sår og steller i grønnsakshagen. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Hva er demokrati? Ro og trygghet gir rom for innlevelse med vennene våre. Undring: Hvem er jeg? Hvem er du? Sette ord på ulike følelser. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Rim og regler. Oppslagsverk på turer inspirerer til at barna erobrer kunnskap sammen med nysgjerrige voksne. Kor: Vi øver oss til sommerfesten. Språkgrupper. Sangleker/Rim og Regler. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Et godt måltid: Sammen med barna baker vi hjemmebakt brød og lager eventyrlige retter av frukt og grønt. Sjøen byr på hemmeligheter som ender på matfatet. Trivsel, glede og mestring. BARNAS EVALUERINGER Gurebo / IKT mai
mai uke18 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke19uke20uke21uke22 1 Offentlig høytidsdag 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Kristi Himmelfart 11 Planl.dag Alle barnehagene 12 13 14 15 16 17 17.mai Grunnlovsdagen 18 19 20 1. pinsedag 21 2. pinsedag 22 23 24 Foreldremøte Eydehavn 25 26 27 28 29 SAU-møte Eydehavn 30 31
juni ANTALL, ROM OG FORM Vi ser på geometriske former i skogen og ved sjøen. Vi sammenligner størrelser og leter etter like former. Fysikk i naturen. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Tur i nærmiljøet og artsbestemmelse. Barna får erfaringer og ser sammenhengen med høsting av naturens ressurser og matproduksjon. Skolevettene øver seg på å ferdes i trafikkbildet. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Med kniv og fantasi trylles musikkinstrumenter frem fra natur og gjenbruksmaterialer. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Nærmiljøet med skog og sjø har vi fortsatt stor glede av å utforske sammen. Kanskje har vi truffet på bittesmå trollske skapninger vi ikke visste fantes? Har de navn tro? ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Omtanke. Omtenksomhet. Vi under oss over likheter og ulikheter i barnegruppen.. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Utendørs leser vi eventyr sammen og skaper våre egne “eventyrhuler”. Lesende Barnehage: Sanger, rim og regler. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Sang- og ringleker. Vi danser oss inn i sommervarmen. Blir det bevegelse i vann også? Frukt og grønt skapes om til himmelske retter. SOMMERFEST! Barnehagen er sommerpyntet! Det er tid for sommerfesten med barn og foreldre. Vi har et godt måltid sammen og tar avskjed med 5 åringene. Koret gir oss tussete opplevelser! Skolebarna reiser på overnatting. BARNAS EVALUERINGER Fritt emne
juni uke22 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke23uke24uke25uke26 Utstilling 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Sommerfest Hisøy, Slåbervik 14 Sommerfest Hisøy, Helsvika 15 Sommerfest Eydehavn 16 17 18 19 20 Sommerfest Longum Arendal 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
JULI ANTALL, ROM OG FORM Kjøkkentjeneste. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Møte med en annen Soria Moria Barnehage. KUNST, LITTERATUR OG KREATIVITET Kunst i natur. Gi barna varierte inntrykk ved hjelp av sang, musikk og drama. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Mating, kos og stell av dyrene våre. Hagestell. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Høytlesning og gode samtaler. Musikk og eventyrstunder ute i sommersola. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Lek og stimulering av allsidige bevegelser. Sturkturerte sangleker, lek med ball og vann. SOMMERSPRELL PÅ LONGUM!! FERIEVEDTEKTENE Ferieavviklingen foregår slik at forel- drene setter opp ønske om ferie i minst tre uker sammenhengende i løpet av barnehageåret. (1.august-31.juli) Hele juli mnd. er stengt, men man kan kjøpe enkeltdager ved behov. Foreldrene må da henvende seg skriftlig til styrer innen fristen som er 1.april hvert år. Det må da komme tydelig frem hvilke dager en ønsker å benytte. Dagspris for enkeltdager er 250 kr pr. dag (vil indeksreguleres hvert år). For foreldre som har innvilget inntekts- gradert foreldrebetaling er det 150 kr. pr.dag (indeksreguleres hvert år). Det innvilges søskenmoderasjon på 30%. I juli mnd. er det barnehagen på Longum som er åpen. Åpningstid i juli mnd. er 07.00-16.30. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Undring over nye venner.
juli uke26 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke27uke28uke29uke31uke30 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31
Mål og rutiner for overgang fra barnehage til skole i naturbarnehagene. I våre barnehager har vi ikke avdelinger. Vi deler barna i grupper ut fra alder, modning- snivå og vennerelasjoner. Barnas modningsnivå og individuelle behov er utgangspunkt for hvilken gruppe de er på. I løpet av et barnehage år skjer det mye i et lite barns ut- vikling. Hver dag gjør vi vurderinger og barna blir delt i grupper ut fra en samlet vurdering og utfra enkeltbarnets behov. Når vi over tid ser at enkelt barn trenger nye utfordringer, så blir de tilvennet en ny gruppe ved at de er på besøk og blir med på turer, slik at over- gangen blir mer glidende. For barna som skal begynne på skolen har vi en intensjon om å gjøre det siste året litt spe- sielt. De skal oppleve den avsluttende tiden i barnehagen som spennende, utfordrende og en tid hvor iveren etter å erobre nye kunnskaper skyter fart. Vi ønsker å gjøre overgan- gen mellom barnehagen og skolestart så myk som mulig. Derfor bruker vi det siste året på å forberede barna på denne overgangen, som noen barn gleder seg til mens andre er mer spente og avventende. Vi skal få alle barna til å vokse på de viktige områdene og vi skal sende barna videre med god mestringsfølelse, lyst og vilje til å begynne skoleløpet sitt. Vårt løfte til barna, er at vi har hjerte for deg slik at du kan bli den beste utgaven av deg selv. Det betyr at vi ser hvert enkelt barn. Hva er styrkene og hva er utfordringene. Hvor trenger vi å ha fokus for at akkurat dette barnet opplever overgangen til skolen som starten på nye eventyr. Det betyr også at vi anerkjenner at ingen barn er like og ikke alle barn trenger det samme. Vårt løfte til foreldrene er å sammen å skape en sosial læringsarena som setter gode spor. Det betyr at vi ønsker at barna skal få grunnleggende ferdigheter innenfor alle 7 fagom- rådene. Samtidig skal vi pirre barnas nysgjerrighet og lyst til videre læring. Vi er med å legge grunnlaget så barna har de best mulige forutsetninger for tilegne seg ny læring når de begynner på skolen. Barna skal forberedes på det de vil møte i skolen og vi mener at en forutsetning for læring er å mestre dagliglivets aktiviteter. Da blir selvstendighet, hygiene, konsentrasjon over tid, hensyntaking, empati, refleksjon og sosial kompetanse viktige verdier å jobbe med. Når disse verdiene er på plass, da er grunnlaget for vi- derelæring på lang vei på plass. Vårt løfte til kommunen er at vi skal være en god lagspiller til beste for barna. Det betyr at vi samarbeider med skolen i nærmiljøet vårt. I nært samarbeid med hjemmet, og med foreldrenes samtykke, videreformidler vi informasjon om det enkelte barn til skolen. Barn med særskilte behov følges ekstra godt opp i over barnehage /skole. Dette samarbeidet med skolen starter i god tid før skolestart. Fra liten til stor avdeling Verdier i barnehagen
Samarbeid mellom barnehage, foreldre og andre instanser Foreldresamarbeidet skal alltid ha barnas beste som mål, og barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet. Samarbeidet skal skje både på individnivå med foreldrene til hvert enkelt barn, og på gruppenivå gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Samarbeidet skal sikre at foreldrene får innflytelse på barnehagens arbeid med å skape et helhetlig omsorgs-, leke- og læringsmiljø for barnegruppen. Naturbarnehagene og Læringsverkstedets barnehager generelt har både foreldreråd og samarbeidsutvalg, slik barnehageloven stiller krav om. Foreldrerådet består av foreldre/ foresatte til alle barna, og skal fremme deres fellesinter- esser. Rådet skal bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget (SU) skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og barnehagens samarbeidsutvalg. Naturbarnehagene innkaller til foreldremøter en til to ganger i året, dette er fellesmøter for hver barnehage. I tillegg kan det inviteres til temakvelder med aktuelle temaer. Vi har to foreldresamtaler i året for hvert enkelt barn, og tilrettelegger slik at disse kommer på mor- gen/ettermiddag. Samtalene skal bidra til å utfylle bildet av barnet, slik at vi i fellesskap og på best mulig måte kan tilrettelegge for det enkeltes barn trivsel og utvikling. Videre vil den daglige kontakten ved levering og henting være av betydning for samarbeidet. Vi ønsker at foreldrene skal føle seg frie til å snakke med oss om det de måtte ha på hjertet, og at de skal føle seg velkomne og ønsket. Fra foreldrene forventer vi at de deltar i utviklingen av et godt barnehagemiljø ved å møte opp på møter og fellesarrangement, og at de holder seg oppdaterte på skriv og informasjon gitt fra barnehagen. Videre ønsker vi at foreldrene skal ta direkte kontakt med personal/ ledelse ved barnehagen ved spørsmål eller bekymringer, og at de har en grunnleggende positiv holdning til barnehagen. Ledelsen er i førstelinje pedagogiske ledere, og videre styrer (daglig leder). Barnehage og foreldre må ha en felles forståelse for hverandres rolle i saker hvor barneha- gen skal, og må samarbeide med andre instanser. Barnehagen har plikt til å samarbeide med kommunen som barnehagemyndighet, skole, helsestasjon, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) og barnevern (BV).
Små Grupper og Relasjoner Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mel- lom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til hverandre. (Rammeplanen 2017) For å verne om og støtte opp om barns relasjoner er det viktig med observante og tilstedeværende voksne. Det handler om at vi ser barna og griper muligheten til å forsterke allerede eksisterende relasjoner samt bygge nye relasjoner. Det er i relasjon med andre at barn lærer, dermed blir barnas evner til å etablere og holde på trygge og gode relasjoner en forutsetning for læring og utvikling. (Roland/Størksen 2012) I våre barnehager deler vi derfor opp barnegruppene i små grupper så ofte det lar seg gjøre. Delingen skjer på grunnlag av hva som er fokuset denne dagen. Det kan være språkgrupper, der vi har aktiviteter som er rettet mot språkstimul- ering. Det kan være aktivitetsgruppe hvor barna holder på med ulike aktiviteter knyttet opp mot tradisjoner, årstid eller prosjekt. Det kan være lekegrupper, hvor barna får ro og plass til å fordype seg i lek over tid, og mulighet for å forsterke eller skape nye relasjoner. Alt etter hvilken gruppe det er, kan barna være med å påvirke gruppedelingen ut ifra ønsker og vennskapsrelasjoner. Vi ser også verdien av å dele i grupper på tvers av alder, da andre barn øver sterkere in- nflytelse på barnas utvikling enn voksne gjør. De større barna utvikler empati og opplever glede over å kunne hjelpe og lære bort kunnskaper, de minste barna tilegner nye ferdigheter og mottar omsorg. (Lamar 2007) Barn og unge danner seg ett bilde av sin egen verdi og betydning ut fra respon- sene og anerkjennelsen de får fra nære voksne. Små barn har ett grunnleggen- de behov for trygghet. Trygghet er forankret i det å være i en tilknytningsrelas- jon. Små og stabile grupper skaper tilhørighet og trygghet. Dette er basisen for en positiv utvikling hos barnet. Måten vi i barnehagen kommuniserer med barna og hvordan vi møter de, vil ha betydning for barnas selvfølelse. «Vårt mål er sammen å skape en sosial læringsarena som setter gode spor»
Fagområdene: 0-2 åringene: 2-3 åringene: Kommunikasjon, språk og tekst: Personalets observasjon og respons på barnets non-verbale/verbale språk. Benevning, bruk av konkreter. Lyder og rytmer i språket. Gjenta og bekre>e språk. Dialog og samtaler i hverdagssituasjoner. Ak;viteter: Bildebøker, eventyr, sang, rim og regler, «sanglig samspill». Turtaking. Samlingsstunder. Personalets observasjon og respons på barnets non-verbale og verbale språk. Benevning og gjentakelser. Lyder og rytmer i språket. AkGviteter: KnyJe ord Gl bilder og konkrete. Bildebøker, snakkepakka, sang, sangkort, rim og regler. Turtaking. Samlingsstund. Lære sangtekster. Barneskri>/lekeskri>. Kropp, bevegelse og helse: Rulle, krabbe, gå, siJe. Hvile og målGd. God plass Gl store bevegelser. Bli kjent med egen kropp. Grovmotorikk. Ak;viteter: Nærhet og støJe for sGmulering av grunnleggende bevegelser. Samspill. UQorskning av det fysiske rom. Grovmotoriske uQordringer utendørs. En gryende innføring av håndvask før målGd. Rulle, gå, hoppe, klatre, krype, åle, løpe, danse. Hvile og målGd. Gryende bordmanerer. God plass Gl store bevegelser. Bli kjent med egen kropp. Ak;viteter: Nærhet og støJe for sGmulering av bevegelse, hinderløype på ulike plan. Samspill. UQorskning av det fysiske rom. Mat og helse. Grovmotoriske uQordringer utendørs. Barna skal vaske hendene når de har vært på do og før målGdene. Kunst, kultur og krea;vitet: Dans og rytmiske bevegelser. Sanse, bli kjent med ulike materialer. SGmulere alle sansene ved ulike inntrykk og opplevelser Ak;viteter: Sang, musikk, drama, toving, baking, maling. Kunst i natur. Sanse og bli kjent med ulike materialer og bli kjent med ulike teknikker. SGmulere alle sansene ved ulike inntrykk. Begynne å gå i rolle. Ak;viteter: Sang, dramaGsere for- og med barna, musikk, bli kjent med primærfargene, dans, toving, maling, tegning, klippe og lime, kunst i natur, baking, modellering og plastelina. Natur, miljø og teknikk: Oppleve glede og uQordringer ved å være ute ved all slags vær. Nærhet og samspill med dyr. Ak;viteter: AkGve voksne i lek og samspill med barna. Turer rundt på barnehageområdet/nærmiljøet. Stell og kos med dyra. Dyrelyder. Oppleve gled og uQordringer ved å være ute i all slags vær. Nærhet og samspill med dyrene. Begynne å ta ansvar for og å seJe navn på dyreartene. Ak;viteter: AkGve voksne i lek og samspill med barna. Kortere turer ut av barnehageområdet. Stell, foring og kos med dyrene. E;kk, Religion og filosofi: Fokus på små barns eGkk, og veiledning i normer for godt samspill. En begynnende utvikling for toleranse og interesse for den andre. Ak;viteter: Sanger og GlreJelagt formidling av høyGdene. Lære om reJ og galt ut ifra verdier og normer. «Den gyldne regel». Undring og nysgjerrighet. En gryende forståelse av at det finnes ulike høyGder. Ak;viteter: Sanger, fortellinger og GlreJelagt formidling av høyGdene. Nærmiljø og samfunn: Bli kjent og trygg i barnehagens miljø. Ak;viteter: Gjøre seg kjent både ute og inne. Bli kjent og trygg i barnehagens miljø. AkGviteter: Gjøre seg kjent både ute og inne. Faste turdager. Antall, rom og form: Form, antall, farger og systemaGsering. Ak;viteter: PuJe boks, konstruksjonsleik, puslespill, telle. Form, farge, antall, mengder og systemaGsering. Ak;viteter: Konstruksjonslek, puslespill, matlaging, perling, innføring av geometriske former. Sosial kompetanse/ hjerteprogrammet: Samspill, parallell-lek, turtaking, Glknytning, ansiktsuJrykk, trygg base, gjentakelser, herming. Ak;vitet: SeJe ord på følelser, kjenne igjen og seJe ord på følelser hos andre, handlinger, stemninger. Trygg base, leike sammen med, egne behov, vennerelasjoner, selvhevdelse, en gryende empaG, seJe ord på egne og andres følelser. Ak;viteter: Hjerteprogrammet, bruke speil i akGviteter for å bli kjent med seg selv og egne uJrykk, fokus på hvem vi er. Progresjonsskjema
Evaluering og Dokumentasjon Evalueringer er et ledd i kvalitetssikringsprosessen, og er satt i et system der alle satsningsområdene våre blir evaluert. Ved hjelp av ulike delmål dokumenteres og evalueres driften og hverdagen. Både barn og voksne evaluerer. De voksne på sin måte,og barna på sin. Felles for dem alle er at vi reflekterer over det vi har gjort, og sammen gis mulighet til å sette oss nye mål om det er ønskelig. Slik videreutvikles til enhver tid barnehagen, og slik får vi oversikt over hva som gjør oss gode og hva som kan gjøres bedre eller annerledes. Når barna evaluerer selv får vi en unik sjanse til å se deres modell av verden. Hva de opplever og hvordan de tenker, og dette med- virker på hvordan de voksne planlegger aktivitetene videre fremover i tid. Dokumentasjon er en måte å vise alle rundt oss hvordan vi arbeider og hvordan vi tenker, og er et viktig ledd i samarbeidet mellom barnehage og hjem. Pedagogisk dokumentasjon, evalueringer, observasjoner satt i sys- tem, samtaler rundt enkeltbarn, den daglige praten og «Dagen i dag» er en del av vår dokumentasjon. Alle barn får en egen perm som følger deres liv og utvikling i barneha- gen, og en egen bildemappe med hverdagsglimt følger denne. Utstillinger, hjemmesiden vår og Facebook, også ment for allmenheten, er blitt en del av vårt varemerke og vår dokumentasjon. For å få oversikt over planlagte evalueringer dette barnehageåret se s. 40 i virksomhetsplanen.
Evalueringsskjema EVALUERINGSPLAN NATURBARNEHAGENE LONGUM, EYDEHAVN, HISØY, ARENDAL Hovedmål Delmål Evalueres 2017 - 2018 1. «i valgte esteLske omgivelser danner vi hele mennesker» - Dele barna i små grupper - Tid og rom for hvert enkelt barn - Barns medvirkning - Utøve anerkjennende kommunikasjonb X X X - Hjerteprogrammet - De minste barna opp mot COS(cirkle og security) - EsteLkk i det fysiske miljøet - Lekende læring og akLve voksne - Språk, tekst og kommunikasjon X X X X - Et godt målLd - Kropp og helse i harmoni - Våre tradisjoner og kultur X 2. «arbeid med esteLske fag» - Natur og miljøkunst X 3. miljø, stell av dyr og hage» - grønt flagg - hagestell - dyrestell: samspill og nærkontakt med dyra X X 4. utvikle et personlig forhold Ll – og kunnskap Ll naturen» - innhold på turene - undring/filosofi, møte med barnas nysgjerrighet - utvikle kunnskap om naturen - realfagsprosjektet - IKT X X 5. Annet - Medarbeiderundersøkelse - HMS - Foreldreundersøkelse - Barna evaluerer - Dokumentasjon/utsLlling X X X X
soria moria barnehage Eydehavn as Besøksadresse: Gartaveien 38, 4810 Eydehavn Telefon: 401 02 699 Org.nr.: 896 50 9942 Postadresse: Postboks 31, 4862 Eydehavn soria soria barnehage hisøy as Hellsvika: Sandvigveien 104/120, 4816 Kolbjørnsvik Telefon: 922 13 660 Slåbervik: Sandvigveien 104/120, 4816 Kolbjørnsvik Telefon: 922 12 484 soria moria barnehage arendal as Adresse: Rådhusgata 6, 4836 Arendal Telefon: 452 87 728 Org.nr.: 990 92 2659 soria moria barnehage longum as Adresse: Hans Thonesvei 10, 4849 Arendal Telefon: 994 43 075 Org.nr.: 995 06 3204 www.soriamoriabarnehage.no Følg oss på Facebook!

Recommandé

Soria Moria Årsplan 2012-2013
Soria Moria Årsplan 2012-2013Soria Moria Årsplan 2012-2013
Soria Moria Årsplan 2012-2013
AlexanderDagestad
 
Evaluering grønt flagg
Evaluering grønt flaggEvaluering grønt flagg
Evaluering grønt flagg
AlexanderDagestad
 
Virksomhetsplanen_2014
Virksomhetsplanen_2014Virksomhetsplanen_2014
Virksomhetsplanen_2014
Gabrielle Lund
 
Rådgivningstjenesten
RådgivningstjenestenRådgivningstjenesten
Rådgivningstjenesten
karmanen
 
Soria Moria Årsplan 2010-2011
Soria Moria Årsplan 2010-2011Soria Moria Årsplan 2010-2011
Soria Moria Årsplan 2010-2011
Celine Thommesen
 
Det Gode Tunet
Det Gode TunetDet Gode Tunet
Det Gode Tunet
guest7d7b2d
 
Evaluering av innhold på turene
Evaluering av innhold på tureneEvaluering av innhold på turene
Evaluering av innhold på turene
AlexanderDagestad
 
Myter, utfordringer og løsninger ved Lakkegata skole?
Myter, utfordringer og løsninger ved Lakkegata skole?Myter, utfordringer og løsninger ved Lakkegata skole?
Myter, utfordringer og løsninger ved Lakkegata skole?
Bystyrets Sekretariat
 

Recommandé

Soria Moria Årsplan 2012-2013
Soria Moria Årsplan 2012-2013Soria Moria Årsplan 2012-2013
Soria Moria Årsplan 2012-2013
AlexanderDagestad
 
Evaluering grønt flagg
Evaluering grønt flaggEvaluering grønt flagg
Evaluering grønt flagg
AlexanderDagestad
 
Virksomhetsplanen_2014
Virksomhetsplanen_2014Virksomhetsplanen_2014
Virksomhetsplanen_2014
Gabrielle Lund
 
Rådgivningstjenesten
RådgivningstjenestenRådgivningstjenesten
Rådgivningstjenesten
karmanen
 
Soria Moria Årsplan 2010-2011
Soria Moria Årsplan 2010-2011Soria Moria Årsplan 2010-2011
Soria Moria Årsplan 2010-2011
Celine Thommesen
 
Det Gode Tunet
Det Gode TunetDet Gode Tunet
Det Gode Tunet
guest7d7b2d
 
Evaluering av innhold på turene
Evaluering av innhold på tureneEvaluering av innhold på turene
Evaluering av innhold på turene
AlexanderDagestad
 
Myter, utfordringer og løsninger ved Lakkegata skole?
Myter, utfordringer og løsninger ved Lakkegata skole?Myter, utfordringer og løsninger ved Lakkegata skole?
Myter, utfordringer og løsninger ved Lakkegata skole?
Bystyrets Sekretariat
 
"Soria Moria Årsplan 2011-2012"
"Soria Moria Årsplan 2011-2012""Soria Moria Årsplan 2011-2012"
"Soria Moria Årsplan 2011-2012"
AlexanderDagestad
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...
Utdanningsdirektoratet
 
Bapp struktur 2012 norsk
Bapp struktur 2012 norskBapp struktur 2012 norsk
Bapp struktur 2012 norsk
RKBU Midt, NTNU
 
Bapp struktur 2012 norsk
Bapp struktur 2012 norskBapp struktur 2012 norsk
Bapp struktur 2012 norsk
RKBU Midt, NTNU
 
Evaluering dyrestell
Evaluering dyrestellEvaluering dyrestell
Evaluering dyrestell
AlexanderDagestad
 
Oppvekstvilkår i Bydel Alna
Oppvekstvilkår i Bydel Alna Oppvekstvilkår i Bydel Alna
Oppvekstvilkår i Bydel Alna
Bystyrets Sekretariat
 
Det Gode Tunet
Det Gode TunetDet Gode Tunet
Det Gode Tunet
Gamnes farm
 
Barnevern i et minoritetsperspektiv
Barnevern i et minoritetsperspektivBarnevern i et minoritetsperspektiv
Barnevern i et minoritetsperspektiv
Finnmarksfakultetet
 
Årsrapport Pinsekirken Sandvika 2015
Årsrapport Pinsekirken Sandvika 2015Årsrapport Pinsekirken Sandvika 2015
Årsrapport Pinsekirken Sandvika 2015
Rune Gulbrandsen
 
Foreldremøte 25.08.14
Foreldremøte 25.08.14Foreldremøte 25.08.14
Foreldremøte 25.08.14
Fredrik Dahl
 
Klepp Venstre 2015
Klepp Venstre 2015Klepp Venstre 2015
Klepp Venstre 2015
kleppvenstre
 
Lions Røde Fjær 2015_kampanjeavis
Lions Røde Fjær 2015_kampanjeavisLions Røde Fjær 2015_kampanjeavis
Lions Røde Fjær 2015_kampanjeavis
Lise Gulbransen
 
Vart_Barn
Vart_BarnVart_Barn
Vart_Barn
Karoline Wahl-Westreng
 
Evaluering måltider, kost og ernæring
Evaluering måltider, kost og ernæringEvaluering måltider, kost og ernæring
Evaluering måltider, kost og ernæring
AlexanderDagestad
 
Godhetsmagasinet 2014
Godhetsmagasinet 2014Godhetsmagasinet 2014
Godhetsmagasinet 2014
IMI Kirken
 
Slik treffer du hjertet - Ståle Gerhardsen
Slik treffer du hjertet - Ståle GerhardsenSlik treffer du hjertet - Ståle Gerhardsen
Slik treffer du hjertet - Ståle Gerhardsen
Norsk kommunikasjonsforening
 
Konferanse medvirkning og læring, 21.02.12 fysisk miljø
Konferanse medvirkning og læring, 21.02.12 fysisk miljøKonferanse medvirkning og læring, 21.02.12 fysisk miljø
Konferanse medvirkning og læring, 21.02.12 fysisk miljø
Barnehageetaten- Kristiansand kommune
 
Brosjyre Frogn vgs 2016
Brosjyre Frogn vgs 2016Brosjyre Frogn vgs 2016
Brosjyre Frogn vgs 2016
Inger Eide Nordseth
 
Bemanning av norsk smaksskule
Bemanning av norsk smaksskuleBemanning av norsk smaksskule
Bemanning av norsk smaksskule
Prospera
 
Foreldremøte 7kl-14
Foreldremøte 7kl-14Foreldremøte 7kl-14
Foreldremøte 7kl-14
Sven Brekke
 
GD Forever
GD ForeverGD Forever
GD Forever
Gabrielle Lund
 
Gulldia Design Profilkatalog
Gulldia Design ProfilkatalogGulldia Design Profilkatalog
Gulldia Design Profilkatalog
Gabrielle Lund
 

Contenu connexe

Similaire à Naturbarnehagene

"Soria Moria Årsplan 2011-2012"
"Soria Moria Årsplan 2011-2012""Soria Moria Årsplan 2011-2012"
"Soria Moria Årsplan 2011-2012"
AlexanderDagestad
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...
Utdanningsdirektoratet
 
Bapp struktur 2012 norsk
Bapp struktur 2012 norskBapp struktur 2012 norsk
Bapp struktur 2012 norsk
RKBU Midt, NTNU
 
Lions Røde Fjær 2015_kampanjeavis
Lions Røde Fjær 2015_kampanjeavisLions Røde Fjær 2015_kampanjeavis
Lions Røde Fjær 2015_kampanjeavis
Lise Gulbransen
 
Godhetsmagasinet 2014
Godhetsmagasinet 2014Godhetsmagasinet 2014
Godhetsmagasinet 2014
IMI Kirken
 

Similaire à Naturbarnehagene (20)

"Soria Moria Årsplan 2011-2012"
"Soria Moria Årsplan 2011-2012""Soria Moria Årsplan 2011-2012"
"Soria Moria Årsplan 2011-2012"
 
Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Kristin Nilsen - En helhetlig skoledag der SFO...
 
Bapp struktur 2012 norsk
Bapp struktur 2012 norskBapp struktur 2012 norsk
Bapp struktur 2012 norsk
 
Bapp struktur 2012 norsk
Bapp struktur 2012 norskBapp struktur 2012 norsk
Bapp struktur 2012 norsk
 
Evaluering dyrestell
Evaluering dyrestellEvaluering dyrestell
Evaluering dyrestell
 
Oppvekstvilkår i Bydel Alna
Oppvekstvilkår i Bydel Alna Oppvekstvilkår i Bydel Alna
Oppvekstvilkår i Bydel Alna
 
Det Gode Tunet
Det Gode TunetDet Gode Tunet
Det Gode Tunet
 
Barnevern i et minoritetsperspektiv
Barnevern i et minoritetsperspektivBarnevern i et minoritetsperspektiv
Barnevern i et minoritetsperspektiv
 
Årsrapport Pinsekirken Sandvika 2015
Årsrapport Pinsekirken Sandvika 2015Årsrapport Pinsekirken Sandvika 2015
Årsrapport Pinsekirken Sandvika 2015
 
Foreldremøte 25.08.14
Foreldremøte 25.08.14Foreldremøte 25.08.14
Foreldremøte 25.08.14
 
Klepp Venstre 2015
Klepp Venstre 2015Klepp Venstre 2015
Klepp Venstre 2015
 
Lions Røde Fjær 2015_kampanjeavis
Lions Røde Fjær 2015_kampanjeavisLions Røde Fjær 2015_kampanjeavis
Lions Røde Fjær 2015_kampanjeavis
 
Vart_Barn
Vart_BarnVart_Barn
Vart_Barn
 
Evaluering måltider, kost og ernæring
Evaluering måltider, kost og ernæringEvaluering måltider, kost og ernæring
Evaluering måltider, kost og ernæring
 
Godhetsmagasinet 2014
Godhetsmagasinet 2014Godhetsmagasinet 2014
Godhetsmagasinet 2014
 
Slik treffer du hjertet - Ståle Gerhardsen
Slik treffer du hjertet - Ståle GerhardsenSlik treffer du hjertet - Ståle Gerhardsen
Slik treffer du hjertet - Ståle Gerhardsen
 
Konferanse medvirkning og læring, 21.02.12 fysisk miljø
Konferanse medvirkning og læring, 21.02.12 fysisk miljøKonferanse medvirkning og læring, 21.02.12 fysisk miljø
Konferanse medvirkning og læring, 21.02.12 fysisk miljø
 
Brosjyre Frogn vgs 2016
Brosjyre Frogn vgs 2016Brosjyre Frogn vgs 2016
Brosjyre Frogn vgs 2016
 
Bemanning av norsk smaksskule
Bemanning av norsk smaksskuleBemanning av norsk smaksskule
Bemanning av norsk smaksskule
 
Foreldremøte 7kl-14
Foreldremøte 7kl-14Foreldremøte 7kl-14
Foreldremøte 7kl-14
 

Plus de Gabrielle Lund

Gulldia Design - Signatur
Gulldia Design - SignaturGulldia Design - Signatur
Gulldia Design - Signatur
Gabrielle Lund
 
Gulldia Design - presentasjon
Gulldia Design - presentasjonGulldia Design - presentasjon
Gulldia Design - presentasjon
Gabrielle Lund
 
SMBH Virksomhetsplan2013_18
SMBH Virksomhetsplan2013_18SMBH Virksomhetsplan2013_18
SMBH Virksomhetsplan2013_18
Gabrielle Lund
 

Plus de Gabrielle Lund (9)

GD Forever
GD ForeverGD Forever
GD Forever
 
Gulldia Design Profilkatalog
Gulldia Design ProfilkatalogGulldia Design Profilkatalog
Gulldia Design Profilkatalog
 
By Cathrine
By CathrineBy Cathrine
By Cathrine
 
Soria Moria Årsplan 2016-2017
Soria Moria Årsplan 2016-2017Soria Moria Årsplan 2016-2017
Soria Moria Årsplan 2016-2017
 
Gulldia Design - Signatur
Gulldia Design - SignaturGulldia Design - Signatur
Gulldia Design - Signatur
 
Gulldia Design - presentasjon
Gulldia Design - presentasjonGulldia Design - presentasjon
Gulldia Design - presentasjon
 
GET brosjyre
GET brosjyreGET brosjyre
GET brosjyre
 
Fotondryss Flyer
Fotondryss FlyerFotondryss Flyer
Fotondryss Flyer
 
SMBH Virksomhetsplan2013_18
SMBH Virksomhetsplan2013_18SMBH Virksomhetsplan2013_18
SMBH Virksomhetsplan2013_18
 

Naturbarnehagene

  • 1. N AT U R B A R N E H A G E N E LONGUM, EYDEHAVN, HISØY, ARENDAL Årsplan 2017-2018 En eventyrlig reise der verdens viktigste verdier får vokse
  • 2. Velkommen til Naturbarnehagene arendal, hisøy, longum og eydehavn Naturbarnehagene er en del av Læringsverkstedet, en privat barne- hagekjede som eier og driver barnehager i store deler av Norge. I våre barnehager får barn et godt grunnlag for livslang læring – gjennom kunnskap, vennskap, trygghet og glede. Vårt pedago- giske arbeid med barna bygger på lekende læring, samspill og mestring. I vår visjon -en eventyrlig reise, der verdens viktigste verdier får vokse ser vi på barna som det mest verdifulle vi har. Barna er verdens framtid, og gjennom en eventyrlig reise skal vi vandre som Askeladden og fylle opp sekken vår med kunnskap, undring, fantasi, lek, læring og danning. Vi skal hylle fantasien og bringe eventyret inn i hverdagen. Naturen, estetikken og den estetiske dimensjonen er vårt helt spesielle utgangspunkt for denne reisen. Vi har ambisjoner på vegne av barna i våre barnehager. Vi legger til rette for at alle barn, uansett alder og utvikling, skal få det beste barnehagetilbudet vi kan gi. Vi lover og sier at «Jeg har hjerte for deg slik at du kan bli den beste utgaven av deg selv», og vi skal møte det enkelte barn med respekt, omsorg, åpenhet og raushet. Vår barnehage skal være et trygt, godt og anerkjennende sted,- en god arena for en fin barndom. Dette er vårt løfte til barna. Vi skal skape en sosial arena for lek og læring som setter gode spor hos barn. Et av våre sentrale arbeidsområder er å formidle grunn- leggende verdier og holdninger. Dette arbeider vi aktivt med hver dag, og «Hjerteprogrammet» er en del av det. Vi skal danne hele mennesker, og utvikle barnets evne til å se seg selv som medlem av et større demokratisk fellesskap. Lokalt, nasjonalt og globalt. Visjon
  • 3. Det i seg selv innebærer en individuell reise der det gis rom for per- sonlig utvikling, egenart og mestring. Dette er vårt løfte til foreldre og foresatte. Videre skal vi være en god lagspiller, og skape et godt samarbeid med lokalsamfunnet for å gi barna varierte opplevelser og tilknytning til nærmiljøet. Et godt samarbeid med kommunen kan berike både barnehage og lokalmiljø, og bidra til å gi barnehagen en lokal fo- rankring. Dette er vårt løfte til kommunen og lokalsamfunnet. For de fleste barn er barnehagen det første trinnet i utdanningsløpet. Barnehagene våre skal bidra til å danne et godt grunnlag for livslang læring, og aktiv deltagelse for barna i et demokratisk samfunn. Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjen- nelse samt sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskap, er vik- tige verdier som skal gjenspeiles i barnehagehverdagen vår. Velkommen til oss, og nye magiske eventyr! Vennlig hilsen Fra venstre: Grete Mortensen, styrer Hisøy Slåbervik Eli Ann Tønnesen, styrer Eydehavn Elin G. Skjulestad, styrer Longum Rønnaug Vågslid Heggelund, styrer Hisøy Helsvika Anne Grete Vefald, styrer Arendal
  • 4. I naturskjønne omgivelser bak Eydehavn skole, ligger barnehagen på Eydehavn. Barna drar ofte på turer i skogen som ligger i barnehagens nærområde. Det spesielle med barnehagen på Eydehavn er «huset i sk- ogen», nærheten til naturen og den roen dette gir, samt hvordan barne- hagen bruker naturens ressurser. På Eydehavn er det flere typer husdyr og vi har spesiell kompetanse på dyr og dyrehold. I år skal vi ta i bruk det flotte tilbygget med utvidet uteområde. Dette gir mange nye muligheter både pedagogisk og prak- tisk. Barnehagen vil i første omgang bli godkjent for ca 85 barn, fordelt på ulike grupper: Vetter, Troll,Småtroll, Alver og Tusser. Åpningstid: 6.30-17.00 Telefon: 37 01 55 95 Telefon styrer: 401 02 699 Fagarbeider Gunnvor Tønnessen Styrer Eli Ann Tønnessen Ped.Leder Martin Aslaksen Ped.Leder Stine-Iren Bjornes Christensen Renholder Sylwia Wieliczk Assistent Anne Lise Henriksen Assistent Therese Brattland Ped.Leder/ Barnev.ped. Monica Nyhaven Fagarbeider Ellen Solbergsengen Ped.leder Inga Lauvland Ped.Leder Sonia Thorbjørnsen Styrerassistent Tone Merete Hjelmseth Assistent/VO Kristin Walle Johanssen Assistent Trine Westvik Barneverns- pedagog Bjørunn Arnesen Assistent Eiri Stene Assistent Elisabeth Johnsen Ped.Leder Malene Lysell Jensen Fagarbeider Bjørn Harald Solbergsengen Assistent Marit Arnesen Ped.Leder/VO Marita Olsen Skyggedal Assistent Eli Ann Aasbø Personalet Eydehavn
  • 5. Midt i sentrum ligger barnehagen i Arendal flott til i et ærverdig og el- egant gammelt hus. Vi har masse plass å boltre oss på, og de minste er skjermet i egen etasje. Det spesielle i Arendal er at barnehagen har egen barnehagbuss med alle fasiliteter som gjør oss mobile og muligheter til å ha fokus på uteliv og friluftsliv selv om vi ikke har uteområdet rett på utsiden av døren. Barnehagen ligger nær sentrum og har derfor også muligheten til å følge med på det som skjer, bruke biblioteket, kulturhuset osv. Beliggenheten barnehagen har ute på brygge kanten på Rådhusbrygga er også spesiell og gir oss kontakt med sjøen og en nydelig utsikt. Barnehagen er godkjent for 103 barn fordelt på ulike grupper: Vetter, Troll, Småtroll, Alver og Tusser. Åpningstid: 6.30-17.00 Telefon: 37 01 55 95 Telefon styrer: 452 87 728 Permisjon Stine T. Hagen Lærling Anne Lee Hinda Tvedt Permisjon Helene Tveit Assistent Solveig Launer Assistent Nina Maria Schive Fagarbeider Britt B. Jacobsen Assistent Maria Langfeldt Andersen Ped.Leder Camilla Røkke Ped.Leder Chris Carlsen Gundersen Assistent Jasmina Sistek Vikar Jonas Tobiasen Ped.Leder Harpa Brynjarsdottir Ped.Leder Therese Ravnå Evensen Ped.Leder Marte Bjelkemyr Ped.Leder Sarah M Lunde-Olsen Ped.Leder / Busssjåfør Vetle Danielsen Permisjon Elisabeth Fjeldsbø Styrerass. Steffen Årstad Høyland Styrer Anne Grete Vefald Førskolelærer Roberta Dahl Fagarbeider Anne Vedal Fagarbeider Kristin Trondal Fagarbeider Jarle Skyggedal Assistent Hilde Shahriari Personalet Arendal
  • 6. Personalet I Helsviga på Hisøya ligger Naturbarnehagene Hisøy med sjøutsikt og stort uteområde. Hisøya består av to hus; Huset ved sjøen og Huset på toppen. Det spesielle med barnehagene på Hisøy er den flotte utsikten og nærheten dette gir til sjøen og dens ressurser. Barnehagen har båt som også gir mulighet til å utforske sjøen nærmere. I tillegg har barnehagen et saltvannsakvariet der de kan studere det de finner på turene til sjøen litt nærmere. På Hisøy har vi kaniner og hønsegård, og vi har eget keramikk- og snekkerverksted. Barnehagen er godkjent for 125 barn, fordelt på ulike grupper: Vetter, Troll, Småtroll og Tusser. Åpningstid: 6.30-17.00 Telefon: 37 01 55 95 Telefon styrer: 922 13 660 Styrer Rønnaug Vågslid Heggelund Assistent Bjørn G. Fiskvatn Ped.Leder Karoline Oveland Vimme Ped.Leder Helle Fosse Sykepleier Sissel Hauge Finstad Ped.Leder Eli Nilsen Permisjon Kristine M. Lynghaug Assistent / VO Nina Stene Ped.Leder Cathrine Salomonsen Gartner / Ass. Elin Mosand Pedagog Merethe R. Kjendlie Ped.Leder Henriette Sveum Nilsen Kontormed./ Assistent Kristin Bugge Søyland Fagarbeider Ewa Pawos- Furlepa Hisøya heslviga
  • 7. Personalet Rett ved Slaabervig på Hisøy ligger barnehagen idyllisk til med sjøen på den ene siden og skogen på den andre. Barnehagen består av et hus med sjel fordelt over flere etasjer. Vi har dramastue, kunstakademi, lekerom og koselige lesekroker. Ute har vi et stort uteområde med variert terreng som gir barna mulighet til bevegelse og utfordringer etter mod- ningsnivå. Vi har også egen kjøkkenhage, opparbeidet hage og dyregård med kaniner. Ved bryggekanten har vi egen båt som brukes året rundt til blant annet å reise ut til sjarmerende Merdø, og hvis vi ønsker det kan vi ta den tradis- jonsrike ferje Kolbjørn inn til Arendal sentrum. Midt i skogen disponerer vi en lavvo i samarbeid med skolen. Her drar vi på tur året rundt og kan være under tak og brenne bål. Hisøy er en øy med mye flott natur og mange spennende turområder, og barnehagen prøver å være en synlig aktør i nærmiljøet. Barnehagen er godkjent for 125 barn, fordelt på ulike grupper: Vetter, Troll, Småtroll og Tusser. Åpningstid: 6.30-17.00 Telefon: 37 01 55 95 Telefon styrer: 922 12 484 Hisøya SLAABERVIG Assistent Elin Høgevoll- Garstad Assistent Jonatan Trondal Fagarbeider Christina Birgirsson Assistent/VO Anita Hovdenak Bjørgo Assistent/ Gartner Elin Mosand Assistent Nina Møllerstuen Ped.leder Bente Tjønntveit Svanholm Fagarbeider Ingvild Nordheim Fagarbeider Maria Ottersland Ped.Leder Anne Jorunn Øyna Klem Husebye Ped.Leder Marianne Herregården Styrer Grete Mortensen Ped.Leder Vigdis Lennström Ped.Leder Jan Lewi Evensen Assistent Lene Ottersland
  • 8. Personalet Det spesielle med barnehagen på Longum er beliggenheten. Barneha- gen ligger i rolige omgivelser i skogkanten, samtidig sentralt ved E – 18 og Kunnskapsparken. Det er flere faste tur områder i nærmiljøet, noe som gir rom for friluftsopplevelser ved både skog og vann. Vi bruker de res- sursene naturen har og by på, og fletter fysisk aktivitet, estetikk og andre fagområder aktivt inn i bruken av naturen. Vårt store og flotte uteområde består av opparbeidet hage og naturtomt. Her kan barna erfare og oppleve hvordan naturen i seg selv fungerer som lekeunivers med uendelige muligheter, og også hvordan en ivaretatt hage kan være til glede og nytte. Våre dyrevenner har en stor og sentral plass, og når barna deltar i dyrestellet blir de kjent med geiter, høner og kaniner. Inne i huset vårt er det trivelige rom og oppholdssteder, og ute har vi to koselige koier. Åpningstid: 6.30-17.00 Telefon: 37 01 55 95 Telefon styrer: 994 43 075 Fagarbeider Jeanette Andersen Ped.Leder Cathrine Nygård Ped.Leder Mariann Finstad Assistent Ann Lisbeth Røed Styrer Elin G. Skjulestad Styrerass. Silje Hurv Tredal Assistent Elin Kristin Pedersen Ped.Leder Vivian Skåli Permisjon Jeanett Brimsøe Ass./Renhold Suphin Thaoya Dale Assistent Audhild Richter Assistent Elin Mortensen Permisjon Lise-Helén Fagerbakke Ped.Leder Ann Cecilie Olsen Assistent/VO Helga Myhren Lunde Longum
  • 9. SATSNINGSOMRÅDER SATSNINGSOMRÅDER OG TEMA DETTE ÅRET Alle Læringsverkstedetets barnehager har dette barnehageåret fokus på «Lek og gode venne relasjoner». Leken skal være grunnstammen i det pedagogiske arbeidet og aktivitetene, og vi legger til rette for allsidig lek og varierte aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. Barn skal erfare at lek og læring er morsomt. Leken skal tildeles mest tid, og mest plass i barnehagen, -den har en egenverdi for barnet. I samspill med andre blir man en del av en sosial og kulturell kontekst, og barns relasjons kompetanse utvikles. Det vil være fokus på lekens betydning for barns vennskap. Terje Melaas, lektor i pedagogikk på høyskolen i Sørøst-Norge, er en- gasjert som Læringsverkstedet lekeombud. Lekeombudet vil ha fokus på voksne som gode rollemodeller for barna, og inspirere til spennende lek. Det vil også være fokus på å bruke leken til å forebygge mobbing, til inkludering og fellesskap. Hver barnehage utnevner sitt eget «Fanta- siombud» som får et spesielt ansvar for å inspirere til spennende lek i hverdagen. Naturbarnehagene som del av Arendal kommune vil også ha fokus på kommunens satsing innen «Realfag». Arendal kommune er realfags- kommune og følger regjeringens strategi om å forbedre barn og unges kompetanse innen realfag. Målet er at barn og unge på et lavt nivå i realfag skal reduseres. Som del av satsingen skal barnehagelærernes kompetanse innen realfag økes, og kommunen har utviklet et eget net- tverk for dette med jevnlige samlinger. Vitensenteret er involvert i forhold til aktiviteter knyttet direkte til barna, og barnehagene tar i bruk og lar seg inspirere av disse tilbudene. Med utgangspunkt i leken og mulighetene som ligger i den, vil barnas kompetanse innen realfag kunne utvikles gjennom aktiviteter både ute og inne. Spontant og i øyeblikket, eller som en mer planlagt og voksenstyrt aktivitet basert på barnas impulser og interesser. «Kulturarv og tradisjoner» er viktig for oss i Naturbarnehagene, og er nært knyttet opp til våre egne satsingsområder: • I valgte estetiske omgivelser danner vi hele mennesker • Arbeid med estetiske fag • Miljø, stell av dyr og hage • Utvikle et personlig forhold til, og ha kunnskap om naturen Estetikken vår, nærheten vår til naturen, den anerkjennende kommuni- kasjonen og de tradisjonelle feiringene våre vil som alltid ha fokus og danne rammen for barnehageåret og hverdagslivet vårt. Den estetiske dimensjonen vil stå sterkt, og bidra til at vi alle utvikler ferdigheter for å utvise det motsatte av likegyldighet med tanke på våre omgivelser og alt rundt oss. Det siste en prosess som innebærer veiledning, erfaring og et mangfold av opplevelser. Vi skal være et sted der verdens viktigste verdier får vokse gjennom nærhet til natur, eventyr og et hjerte for deg så du kan være deg i felleskap med andre.
  • 10. Aktivitet Beskrivelse Ferdig Deltakere Kommentarer Evaluering (rapport) 1 Ny aktivitetsplan for 2017/2018 Styresamling 20.04.2017 Miljørådet + styrere 2 Grønt flagg rapport for Soria Moria Barnehagene Innen 1. mai 2017 Barnehagegruppen Pedagogene Styrerne Pedagogene + styrere 3 Nytt miljøråd settes Innen utgangen av august Barn og personale Hvert år er det de største barna + pedagog og assistent som sammen med styrere er miljørådet. 4 Utsmykking av barnehagens uteområde Aug. 2017 - juni 2018 Barn og personale Gjennom hele året har vi fokus på å utsmykke barnehagen ved å lage ulike installasjoner, apparater og utstillinger på uteområdet – inspirert av naturen og materialene er gjenbruk eller natur. Miljøreglene 5 Høsttakkefesten Sept. 2017 Barn og personalet I forberedelsene til høsttakkefesten; - plukke/sanke råvarer og delta i hele prosessen til ferdig produkt - vi lar oss inspirere av naturens farger og former og pynten finner vi i nærmiljøet - maisplukketur/epleplukketur/gårdsbesøk Barnas uttrykk henges opp i barnehagens uterom. 6 FN-dagen Okt. 2017 Barm og Personale Vi lager felles uttrykk i hele barnehagen Vi lager fuglekasser og fuglematstasjoner og følger med på fuglelivet i barnehagen. Handlingsplan 2017/2018 - Grønt Flagg Tema: «utsmykking av barnehagens uteområder» Virksomhetsplanen vår sier «at vi alltid har fokus på naturen og livet utendørs» Rammeplanen sier videre at ved rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenking og kommunikasjon, s.36 Det blir da naturlig at vi bruker sansene våre når vi er ute. Dette resulterer i skapende virksomhet med naturmaterialer vi finner i naturen. Dette kan være uttrykk som forsvinner med vær og vind, eller det kan være mer faste installasjoner, Virksomhetsplanen s.25 Da vi nå har blitt en del av Læringsverkstedet, har vi valgt å ha utsmykkingen av barnehagens uteområde som tema, for å ivareta vår egenart og iden- titet. Fokuset skal være kunst i natur knyttet opp mot tradisjonene våre. Samtidig skal vi flette inn gjenbruk og lære barna om bærekraftig utvikling.
  • 11. Godkjent: Eier/styrer .....…………………………………. Dato………………………. Aktivitet Beskrivelse Ferdig Deltakere Kommentarer Evaluering (rapport) 7 Lyktefesten Nov. 2017 Barn og Personale Gjenbruk og natur Miljøreglene 8 Jul Des. 2017 Barn og personale -Vi møter fjøsnissen -Omvendt adventskalender: solidaritet og omtanke -julepynten er inspirert av naturmateriell og gjenbruk 9 Fest på Slottet Feb. 2018 Barn og personale Kostymer og kulisser er inspirert av tradisjoner og gjenbruk 10 Påske Mars/April 2018 Barn og personalet Vi lager insektfeller og følger småkrypenes liv i barnehagen. Miljøreglene 11 Sommerfest Juni 2018 Personalet, barna og foreldrene Vi lager blomster og planteherbarium – stilles ut på sommerfesten. 12 Juni 2018 Miljørådet Vi evaluerer årets handlingsplan og miljøreglene. Har vi klart å nå målene, er det nye momenter vi må fokusere mer på, hva er vi gode på, hvor kan vi bli bedre. Pedagogene Handlingsplan 2017/2018 - Grønt Flagg Tema: «utsmykking av barnehagens uteområder» Handlingsplan 2017/18 Grønt Flagg. Tema: «naturen» Virksomhetsplanen sier at «på veien til å bli hele mennesker mener vi at tradisjoner og kulturarv er viktige elementer i barns danning av identitet og tilhørighet» s. 24. Rammeplanen sier også; «barna skal utvikle forståelse for tradisjoner og levesett» s. 47. I vårt arbeid med Grønt flagg ser vi betydningen av å hjelpe barna å skape gode holdninger innenfor arbeidet med bærekraftig utvikling. Gjennom å bli kjent med tradisjoner og kulturarv mener vi at vi er med på å skape en gryende bevissthet hos barna, slik at de vil ønske, forstå, mestre og bidra til løsninger på dagens og framtidas mange miljøproblemer. Når vi arbeider med tradisjonene våre, har vi stort fokus på naturens mangfold og opplevelser, gjenbruk, og å gi barna kunnskap om naturen. Vi ønsker å bidra til å utvikle holdninger som; nysgjerrighet og kunnskap om natur og samfunn, bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos barna.
  • 12. Barna elsker å være med å ”jobbe” i hagene våre! Det fremmer mye glede og mestringsfølelse i det å være med og vedlike- holde bed og planter. De store flotte uteområdene våre på Hisøy, Eydehavn og Longum krever vedlikehold og stell. Vi ser derfor ofte store og små med rive og trillebåre i full gang med å jobbe slik at vi får det fint rundt oss. Barna lærer mye av å delta i hagestellet. De lærer forskjell på hva som er hage kontra friareal, og de lærer seg navn på ulike planter, vekster, busker og trær. De deltar i sorteringsprosessen der vi komposterer og ser at av- fallet fra hagen omformes til ny fin jord som vi kan bruke på nytt i hagen vår. Barna erfarer også hvor viktig det er å ta ansvar for hagen vi har oppar- beidet, og at vi selv må bidra for å holde det pent rundt oss. For å være med må de også øve på å håndtere ulike redskaper og bruke forskjellige teknik- ker i håndteringen av disse. Hagens leveregler: 1. jord leker vi med ute i skogen - ikke med spader i blomsterbed eller i plen. 2. vann er å finne i dammene på området vårt, eller vi voksne henter bøtter til sandkassebruk. 3. trær kan vi klatre i, men vi lar de små få leve i fred (la trærne få beholde greinene sine) - vi voksne formidler respekt for både have og skog... 4. singel og sand har sine plasser å være. - Vi voksne deltar i leken og lærer barna om måtehold... 5. hageblomstene lukter vi på, og grønnsaks- hagen vår gleder vi oss over . de trenger stell og er en kilde til inspirasjon. 6. hagestell skal barna få delta i å ha glede av. Vanning og luking gjør vi til “barnas” oppgave. 7. redskapene til hagen vår brukes med glede og entusiasme i hagestellet, og settes tilbake på sin faste plass til glede for senere bruk. 8. vær i skogen! Der er det gøy å leke. Der vi voksne er, samler også barna seg... Hagene våre
  • 13. Betydningen av dyr og hage I Naturbarnehagene våre Når vi konkret jobber med dyra våre kaller vi det dyrestell. Dyra våre er en viktig pedagogisk ressurs i arbeidet vårt. Vi har blitt bedre på dyrehold for hvert år. Dyrehold er et av de områdene vi evaluerer med jevne mellomrom og som har vært i stadig endring og utvikling. Det å ha dyr i barnehagen krever at vi plan- legger godt slik at vi tar godt vare på dyra. Alle barnehagene har utvidet dyrehold. Barna lærer å stelle forskjellige dyr og å ta vare på dem. Når vi baker, lager pannekaker eller ønsker oss egg til frokosten kan barna løpe ut i hønsehuset for å se om hønene har lagt egg. Dette er en nær opplevelse av dyreverdenen og er en konkret erfaring for barna i å benytte seg av ressursene dyrene kan tilby oss. Samtidig er det viktig at barna får en forståelse av at vi må bidra til at hønene har det godt for at de klarer å legge egg. Siden alle barnehagene har dyr i en eller form opparbeider barna seg god kompetanse på å omgås dyr. Kompetansen barna opparbeider seg i omgangen med dyra er verdifull. Barna får kunnskaper om natur, dyr og vekster og deres samspill i naturen. Det å øve seg på å være større enn dyra, sette seg inn i hvordan de har det og hva de trenger, det å tolke deres kroppsspråk og behandle dem på en god måte er bra for utviklingen av sosial kompetanse og det er godt for vår psykiske velvære. Det å ha ansvar for dyra gir barna mestringsfølelse, selvfølelse og ansvarsfølelse. Dyrestellet er en aktivitet som alle barna kan være med på i større eller mindre grad. Når barna får et personlig forhold til dyra opparbeider de seg også ans- varsfølelse for dem. Vi ser også at barna i samværet med dyra gir verdifulle ”her og nå” opplevelser og at det er en god innfallsvinkel i det å bli kjent med andre. I arbeidet med dyra glem- mer man at man er lei seg eller sjenert – og mange nye barn har i oppstartsfasen hatt stor hjelp av dyra for å bli trygge i nye omgivelse på andre barn og andre vok- sne. Innsikt og forståelse i store livsspørsmål som hører livet til er også noe som er lettere å formidle til barna når en har dyr. Dyra lever ikke evig, og det har hendt at et dyr har falt fra i løpet av barnehageåret. Barna får da på en veldig konkret måte en forståelse av hva liv og død er, og kan lettere møte situasjoner tilknyttet dette senere i livet. Ifølge professor i etologi Bjarne O. Braastad finnes et utall eksem- pler på hvordan dyr kan fremme menneskets fysiske og psykiske helse på en god måte samt i barns psykologiske utvikling . I Dyrestellet ønsker vi å gi barna rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler. Derfor har vi ofte samlings- stunder ute mens dyra beveger seg fritt rundt oss. Dyras leveregler Når vi er i «hjemmet til dyra» må vi huske på: 1. Dyra er mindre enn oss – vi må sette oss på huk og bruke lav, rolig stemme slik at de ikke blir redde når vi er sammen med dem. 2. Vi skal behandle dyra med respekt. Hva sier dyra med kroppen sin? 3. Vi skal vise takknemlighet for det dyra gir oss. 4. Vi har ansvaret for at dyra får det de trenger av vann, mat, omsorg og kos. 5. Når vi er inne hos dyra går vi inn 2 – 3 om gangen. 6. Dyra har rett på storrengjøring en gang pr. uke. 7. Dersom vi ser at et dyr ikke har det bra, må vi si i fra! 8. Husk å vaske hendene etter vi har vært med dyra! dyra våre
  • 14. Alle Læringsverkstedetets barnehager har dette barnehageåret fokus på «Lek og gode venne relasjoner». Leken skal være grunnstammen i det ped- agogiske arbeidet og aktivitetene, og vi legger til rette for allsidig lek og varierte aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. Barn skal erfare at lek og læring er morsomt. Leken skal tildeles mest tid, og mest plass i barnehagen, -den har en egenverdi for barnet. I samspill med andre blir man en del av en sosial og kulturell kontekst, og barns relasjons kompetanse utvikles. Det vil være fokus på lekens betydning for barns vennskap. Terje Melaas, lektor i pedagogikk på høyskolen i Sørøst-Norge, er engasjert som Læringsverkstedet lekeombud. Lekeombudet vil ha fokus på voksne som gode rollemodeller for barna, og inspirere til spennende lek. Det vil også være fokus på å bruke leken til å forebygge mobbing, til inkludering og fellesskap. Hver barnehage utnevner sitt eget «Fantasiombud» som får et spesielt ansvar for å inspirere til spennende lek i hverdagen. Naturbarnehagene som del av Arendal kommune vil også ha fokus på kom- munens satsing innen «Realfag». Arendal kommune er realfagskommune og følger regjeringens strategi om å forbedre barn og unges kompetanse innen realfag. Målet er at barn og unge på et lavt nivå i realfag skal re- duseres. Som del av satsingen skal barnehagelærernes kompetanse innen realfag økes, og kommunen har utviklet et eget nettverk for dette med jevn- lige samlinger. Vitensenteret er involvert i forhold til aktiviteter knyttet direkte til barna, og barnehagene tar i bruk og lar seg inspirere av disse tilbudene. Med utgangspunkt i leken og mulighetene som ligger i den, vil barnas kom- petanse innen realfag kunne utvikles gjennom aktiviteter både ute og inne. Spontant og i øyeblikket, eller som en mer planlagt og voksenstyrt aktivitet basert på barnas impulser og interesser. «Kulturarv og tradisjoner» er viktig for oss i Naturbarnehagene, og er nært knyttet opp til våre egne satsingsområder: Kommunikasjon, Språk og Tekst Kunst, Kultur og Kreativitet Kropp, Bevegelse , mat og Helse Etikk, Religion og Filosofi Antall, rom og form Nærmiljø og Samfunn aktive voksne tilrettelagt miljø aktiv begrepslæring interaktive samlinger/ grupper repitisjons- prinsippet spiral- prinsippet I valgte estetiske omgivelser danner vi hele mennesker Miljø, stell av dyr og hage Arbeid med estetiske fag barns egenverd lek og bevegelse vårt pedagogiske tre natur, miljø og teknologi utvikle kunnskap og et personlig forhold til naturen Estetikken vår, nærheten vår til naturen, den anerkjennende kommunika- sjonen og de tradisjonelle feiringene våre vil som alltid ha fokus og danne rammen for barnehageåret og hverdagslivet vårt. Den estetiske dimen- sjonen vil stå sterkt, og bidra til at vi alle utvikler ferdigheter for å utvise det motsatte av likegyldighet med tanke på våre omgivelser og alt rundt oss. Det siste en prosess som innebærer veiledning, erfaring og et mangfold av opplevelser. Vi skal være et sted der verdens viktigste verdier får vokse gjennom nærhet til natur, eventyr og et hjerte for deg så du kan være deg i felleskap med andre. «Kulturarv og tradisjoner» er viktig for oss i Naturbarnehagene, og er nært knyttet opp til våre egne satsingsområder: Det pedagogiske treet viser særpreget i vår pedagogikk. Å styrke barns egenverd er kjernen i treet og i alt vårt pedagogiske arbeid. Røttene er fundamentet og bladene utgjør våre satsingsområder, og rammeplanens 7 fagområder. Lek og bevegelse er stammen som bærer satsingsom- rådene og fagområdene. Hjerteprogrammet gjennomsyrer hele virksom- heten vår og her jobber vi med at alle barn og voksne skal styrke sin opp- levelse av egenverd og evne til sosialt samspill med andre. Anerkjennende kommunikasjon som en grunnholdning hos personalet er særlig viktig i dette arbeidet. 1. I valgte estetiske omgivelser danner vi hele mennesker 2. Arbeid med estetiske fag 3. Miljø. stell av dyr og hage 4. Utvikle et persolig forhold til, og ha kunnskap om naturen hjerte- programmet
  • 15. Barnehagens samfunnsmandat og årsplanens funksjon Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem (Barnehageloven, 2005, § 1 Formål). Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barnehagens pedagogiske arbeid skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Rammeplanen påpeker at årsplanen er et arbeidsredskap for personalet som skal dokumentere barnehagens valg og begrunnelser. Dette er årsplanens formål. Med utgangspunkt i rammeplanen skal barnehagens samarbeidsutvalg fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Årsplanen skal synliggjøre hvordan barnehagen omsetter barnehagelov i praksis, og ar- beider målrettet for å sikre det pedagogiske arbeidet. Ifølge rammeplanen har planlegging av barnehagens innhold og pedagogiske arbeid flere funksjoner: - Personalet får grunnlag til å tenke og handle systematisk i det pedagogiske arbeidet - Det gir kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen - Synliggjør barnehagens fortolkning og realisering av rammeplanen - Gir utgangspunkt for refleksjon og utvikling av virksomheten Barnehagens årsplan er også et viktig dokument for eier og myn- dighetenes oppfølging og tilsyn med barnehagen. De store linjene gjen- nom året presenteres i årsplanens kalender. Disse vil kunne endres noe, alt etter barnegruppas og personalgruppas behov. Planen skal gi rom for spontanitet og barns medvirkning.
  • 16. løfte til barna Vårt løfte til barna; «jeg har hjerte for deg slik at du kan bli den beste utgaven av deg selv» Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse ru- tiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn. Når barnet beg- ynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet opplever tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. (Rammeplan for barnehagen 2017, s. 20) Barns tilknytning til sine foreldre danner den viktigste rammen rundt de- res utvikling – mens vi i barnehagen har nok en av verdens mest høy- thengende andreplasser. (Torsteinson, Brantzæg og Øiestad). Når barna begynner i barnehagen krever dette tid, stabilitet og voksne som har god kjennskap til tilknytningsteori. Tilknytning er det sterke affektive båndet som knyttes mellom barn og omsorgsperson. Bretherton I, Munholland KA (1999). tilknytning og tilvenning BETYDNINGEN AV OMSORG OG TILKNYTNING «Vi ser det som særdeles viktig at de voksne i barnehagen evner å være nær barna, gi dem følelsen av å høre til, vise glede og humor, være nær, ha samhørighet, kjærlighet og tilknytning» (Virksomhet- splanen, 7.1). Her støtter vi oss på trygghetssirkelen (Cirkel of Security) av Bert Powell. Figuren forstås som en tilnærming, en modell og en konkret metode for å utvikle trygg tilknytning; trygge relasjoner mellom barn og omsorgspersoner. Denne tilknytningsteorien tydeliggjør at hvis vi forsøker å støtte opp un- der barns utdanningsbehov uten å ta for oss deres behov for følelses- messig trygge relasjoner, vil vi mislykkes. Om ikke begge behov dekkes, vil ingen dekkes. (Torsteinson, Brantzæg og Øiestad). Trygghetssirkelen Jeg trenger at du... Jeg trenger at du... Jeg trenger at du... Jeg trenger at du... Tar i mot meg når jeg søker deg Beskytter meg Trøster meg Viser godhet for meg Organiserer følelsene mine Støtter min utforsking Passer på meg Fryder deg over meg Hjelper meg når jeg trenger det Har det gøy med meg Alltid: vær større, sterkere, kloker og god Så sant det er mulig: følge mitt barns behov Når det er nødvendig: ta ledelsen TRYGG BASE SIKKER HAVN Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin & Powell, 1999
  • 17. Når barnet er ca ett år er tilknytningsmønstrene relativt etablerte, men fortsatt formbart i møtet med nye erfaringer. Barnet begynner i barnehagen med forventninger til de voksne basert på sine tidligere erfaringer og tilknytninger som er gjort fra de ble født og frem til barnet begynner i barnehagen.En god tilvenning i barnehagen er viktig for at barnet skal få en best mulig start i sin nye hverdag. En myk start gir et godt grunnlag for en god barnehagehverdag. Dette gjelder særskilt for de yngste barna, som ofte har sitt første møte med barnehagen utenfor hjemmet. Tilvenning i Naturbarnehagene våre Før barna begynner i barnehagen får alle nye barn tilbud om en opp- startsamtale og bli-kjent-dager i barnehagen. I bli kjent samtalen har vi fokus på å utveksle viktig informasjon om barnets første leveår, samt gi ut viktig informasjon til foreldrene. Dette er ofte det første møte med barnehagen og det personalet som skal jobbe med bar- net. Med ønske om å bidra til en myk oppstart, gir vi også alle nye barn og foreldre tilbud om å komme til barnehagen og leke flere ganger før barnet begynner selve tilvenningen barnehagen. Når ettåringene begynner i barnehagen er de avhengig av å etablere et nytt bånd til en trygg og stabil voksen. Dette krever at kontaktpersonen i barnehagen er villig og har mulighet til å investere mye tid i å bli kjent med barnet og vise barnet at hun er villig til å stille opp for barnet og gi trøst og trygghet. Det er selvsagt svært uheldig hvis ettåringen stadig blir møtt med nye voksne, ettersom de i denne alderen er helt avhengig av å ha noen få tilk- nytningspersoner som de kan stole på. For barn med utrygg tilknytning, er det særlig viktig med trygge voksne i barnehagen. Når barna begynner i barnehagen har de en tilvenningsperiode. I våre barnehager setter vi av mye tid til tilvenning. Vi vet av erfaring at nye barn ha ulike behov i tilvenningsperioden. Noen blir trygge etter få dager, mens andre trenger mer tid. Vi skal ha god dialog med foreldrene i hvert enkelt tilfelle, slik at vi sikrer barna en god start avhengig av barnets individuelle behov. Vi bruker en fast kontaktperson til hvert barn den første tiden i barnehagen. Dette for å skape trygghet, forutsigbarhet og stabilitet. Første dag i barnehagen er barna der ca 2 timer sammen med forel- drene/foresatte. Vi skjermer barnet og foreldrene/foresatte sammen med få andre barn. Dag to er barna også i barnehagen ca 2 timer sammen med foreldre/ foresatte. Vi skjermer barn og foreldre/foresatte med få andre barn. Dersom foreldrene synes det er greit og vi har fått litt kontakt med bar- net kan foreldre/foresatte gå en liten runde, 5-15 min. De må si «Ha- det» til barnet når de går. På denne måten bevisstgjør vi barnet på avskjeden slik at de ikke opplever at foreldre/foresatte plutselig forsvin- ner. Vi aktiviserer barnet til foreldre/foresatte kommer tilbake. Dersom det blir lei seg og ikke lar seg trøste, ringer vi foreldre/foresatte slik at de kommer raskt tilbake. Når foreldrene/foresatte kommer tilbake vil barna få erfaring med at foreldre/foresatte kommer tilbake etter en stund. De har også opplevd at kontaktpersonen tar vare på dem når foreldre/foresatte ikke er der. Tredje dagen er barna i barnehagen noe lengre, vi avtaler individuelt. Barna er i barnehagen uten foreldre/foresatte mellom en halv og en hel time. For mange barn kan dette være siste tilvenningsdag. Barnet del- tar i større grad i lek med de andre barna og i barnegruppens rutiner. Dersom barnet trenger å sove vil vi legge barnet ut fra vante rutiner. De neste dagene oppfordrer vi til at barna har kortere dager. Etter de første dagene gjør vi videre avtaler med foreldrene ut fra hvert enkelt barns behov. Det er barna som viser veien videre i sin tilvenningspros- ess sammen med de voksne de nå begynner å bli trygge på i barne- hagen.
  • 18. verdier i barnehagen VIKTIGE VERDIER I BARNEHAGEN Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning: barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barne- hagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. BARNS MEDVIRKNING OG DEMOKRATI Berit Bae sier i temahefte om barns medvirkning fra UDIR, at det er fruktbart å gå til FNs Barnekonvensjon for å utdype forståelsen av barns rett til medvirkning. Uten kjennskap til prinsippene som § 3 er forankret i, kan det være lett å forenkle forståelsen og implementeringen av bestem- melsen. LIVSMESTRING OG HELSE Videre sier Berit Bae at en måte å oppfatte barns rett til medvirkning er å si at hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning i fellesskapet. En måte å forstå̊ medbestemmelse er at «med- bestemmelse handler om å delta i beslutnings- prosesser, være med å bestemme over hva som skal skje og hvordan det skal gjøres» (Seland 2004, s. 18). I denne forståelsen ledes oppmerksomheten både mot direkte innflytelse og «indirekte gjennom å bli lyttet til i forkant av beslut- ningsprosesser» (Seland 2004, s19). I dette ligger også barnehagens fremgangsmåte når det gjelder å fremme demokrati og være et inkluder- ende fellesskap.Vi skla gi barna muligheter til å prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Handlingsplanen mot mobbing er her et viktig arbeidsredskap for personalet sammen med foreldrene. I sammenligning kan begrepet medvirkning oppfattes mer generelt, forståes som å romme mer. En vid forståelse inkluderer barns rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlig og ha en virkning i sosial sammenheng. Det handler altså̊ om å gi barn et rom – både i fysisk og psykisk forstand – for å uttrykke seg og virke/handle sammen med andre. En slik fortolkning vil inkludere deltagelse i beslutningsprosesser; medbestemmelse vil inngå som en del av medvirkning. (Fra temahefte om barns medvirkning av Berit Ba, Brit Johanne Eide, Nina Winger og Aud Eli Kristoffersen) Verdier i barnehagen
  • 19. MANGFOLD OG GJENSIDIG RESPEKT I Naturbarnehagene våre knyttes medbestemmelsesbegrepet sammen med vår viktigste arbeidsmåte; anerkjennende kommunikasjon. I vår virksom- hetsplan s. 21 står det at:”Anerkjennelse er et sentralt begrep i dialektisk relasjonsteori. Det betegner en likeverdig relasjon der man tilstreber seg på å forstå den andres perspektiv. Man bekrefter den andres oppfatning av virkeligheten som gyldig og har en åpenhet for de sider ved andres forståelse som er særlig avvikende fra ens egen. Anerkjennelse blir slik en holdning og et ideal man streber etter å oppnå, for å gi kraft og frihet til de andre”(Jensen og Ulleberg, 2011) Berit Bae sier at for å kunne møte barn slik at de erfarer at det er rom for medvirkning ut fra egne premisser, må barnehagepersonalet være støt- tende slik at de får uttrykke seg og ha innflytelse ut fra sin bakgrunn. Ved å ta et kritisk blikk på fordeling av oppmerksomhet og mønster for kontakt – både mellom voksne og barn og barna imellom – kan man bli klar over og ev. motvirke en urettferdig fordeling av barnas mulighet for medvirkning. LIKESTILLING OG LIKEVERD Medvirkning er basert på̊ et syn på barn som deltagende subjekter og at de skal møtes som likeverdige individer uavhengig av alder, kjønn, funk- sjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, kultur, sosial status, språk og religion. Dette innebærer at voksne må kunne lytte slik at alle barn kjenner at deres erfaring gjelder. Ikke minst ved uoverensstemmelser/konflikter barna imellom er det viktig å gi tid og plass slik at alle parters synspunkter får anledning til å komme fram. Her legges et grunnlag for at barn erfarer at egne opplevelser og perspektiv er verdt å komme med, også når de er ulike andres. På denne bakgrunn kan ikke barns medvirkning begrenses til en aktivitet som skjer i visse situasjoner eller på visse tidspunkter i uka, eller bare til å følge visse metoder/opplegg. Fra temahefte om barns medvirkning av Berit Ba, Brit Johanne Eide, Nina Winger og Aud Eli Kristoffersen) Det er personalets holdning, og dermed evnen til å praktisere anerkjennende kommunikasjon gjennom hele barnehagehverdagen som avgjør om hvorvidt vi ivaretar barns medvirkning gjennom barnehagehverdagen.
  • 20. metodevalgmetodevalg i naturbarnehagene Metodebruk Barnehagen benytter ulike arbeidsmåter for å ivareta enkeltbarn, barne- gruppe og lokalmiljø: Prosjektarbeid – tar utgangspunkt i barns initiativ/interesser. Deres un- dring leder utvikling av innhold og prosess i prosjektet. Dette er en måte hvor barns medvirkning kan ses som praksis i barnehagen. Temaarbeid - styrer og pedagoger utarbeider innhold og prosess i sa- marbeid med barnehagens øvrige medarbeidere Repetisjon - repetering av innhold i rammeplanens fagområder Spiralprinsippet/progresjon– sikrer en systematisk, helhetlig og kon- tinuerlig utvikling av barns ferdigheter, kunnskap og læring innenfor alle fagtemaer. Prosjektarbeid er en pedagogisk ramme som kan romme mange muligheter, og i Naturbarnehagene velger vi hvert år å bringe inn årets tema som utgangspunkt for prosjektarbeid. Turid Thorsby Jansen sier at forskjellen i disse to ligger i tilnærmingen til barna. Mens et tema er overordnet og planlagt og gjerne baseres på formidling, tar prosjektformen utgangspunkt i barns spørsmål, undring og svar. I prosess sam- men med barna drives prosjektet frem, og sammenlignet med temaarbeid in- nbyr prosjektarbeid i større grad til en mer undersøkende tilnærming hos barn. Videre ser hun at det aktive deltagende barnet kan ivaretas bedre når prosjek- tarbeid blir valgt som arbeidsform. I Naturbarnehagene ønsker vi parallelt med temaarbeid og gitte rammer å gi rom for prosjektarbeid. Ved å føre disse to arbeidsformene sammen ser vi for oss en pedagogisk rød tråd gjennom året der vi både ivaretar barns medvirkning og barnehagens mål om felles tema og satsing. Ulla Fischer og Bent Leicht Madsen (2002) sier at: «Selv om barna skal ha medvirkning i prosjektarbeidet må likevel personalet ha hovedansvaret for at arbeidet kommer i gang og drives framover. Det er viktig at de voksne går ut av formidlingsrollen og lar barna bruke tid på å lure på ting. Vi voksne er så programmert til å formidle vår kunnskap og gode ideer, at vi lett glemmer barnas medvirkning. Likevel er det nødvendig at voksne har mye kunnskap, og er inspiratorer når tiden passer for det. Barna kan ha behov for innspill for å se nye retninger. Da kan voksne legge ut ny inspirasjon/spor, stille de forløsende spørsmålene, finne noe interessant å vise». Vårt utgangspunkt er at barna skal være hovedpersonene i prosjektet, og at det skal bidra til læring og utvikling på deres premisser. Videre ser vi for oss at vi gjennom prosjektet synliggjør det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og at det enkeltes barns behov og interesser ivaretas. For å kunne komme i mål med dette kreves det tid, kunnskap og valg. Da vet vi at det å velge også handler om å velge bort noe, og at noen planer og strukturer må være åpne slik at prosjek- tformen kan få et reelt utgangspunkt. Dette må den enkelte barnehage, og den enkelte gruppe ha i bakhodet og tilpasse. Som voksne må vi improvisere, og våge å la barna ta styring og vise vei. Det er viktig å sikre progresjon hos barna, og i arbeidet og repetisjonen av Rammeplanens fagtemaer har vi utarbeidet egne progresjonsskjema. Disse gir oss en pekepinn på hvor det enkelte barnet står i sin individuelle utvikling, sett opp mot det som kan forventes som aldersadekvat (se eget skjema). Progres- jon krever tilstedeværende voksne som ser enkeltbarnet og som gir de rette impulser.
  • 21. et godt måltidet godt måltid Naturbarnehagene skal være en arena hvor barna får oppleve matglede og matkultur. Læringsverkstedet har i samarbeid med Ryfylkekokken Frode Selvaag og Arne Brimi utviklet konseptet «et godt måltid». Gjennom «et godt måltid» har vi fokus på et sunt og variert kosthold, norsk kulturtradisjon og en hyggelig atmosfære. Barna skal være aktive deltakere i hele prosessen med planleg- ging, tilberedning av maten, gjennomføring av selve måltidet og opprydding etterpå. Måltidet for oss skal handle om mer enn bare å spise. Måltidet er en arena for fellesskap og samspill, mestring, gode opplevelser og samtaler. Dette er en del av hvert enkelt barns danningsprosess og bidrar til utvikling av barnas sosiale kom- petanse. Hva vi spiser er ikke tilfeldig og vi ser det som viktig å gi barna gode holdninger, vaner og kunnskap knyttet til kost og ernæring. Slik ønsker vi å bidra til at barna får et balansert forhold til egen kropp og helse. Vi har valgt å ha fokus på et sunt og allsidig kosthold, der hovedingrediensene er frukt, grønnsaker, grove kornproduk- ter, rent kjøtt og ren fisk inspirert av norske mattradisjoner og gode råvarer. Et godt måltid er en viktig tradisjonsbærer og en stemn- ingsskaper. Vårt mål er at barna ikke bare skal bli glad i mat, men også glade av å spise den sammen med andre. Stemningen rundt måltidet skal være harmonisk med levende lys på bordet, maten serveres på en innbydende måte, den gode sam- talen rundt bordet, med tilstedeværende og deltakende voksne som gir rom for den gode samtalen rundt bordet. Måltidsituasjonen skal være et godt møtested for både barn og voksne.
  • 22. ANTALL, ROM OG FORM Vi veier og måler mens vi baker. Vi sorterer bær og andre skatter. Mattelek. Realfagsaktiviteter. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Fisketur “En til den som fisken dro” Sanselig frukt, bær og grønnsaksturer. Oppdagelseesturer i nærmiljøet “Dette er barnehagen vår” KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Dyr og hage inspirerer oss til ulike uttrykk. “Med kniv og fantasi” Kunst på..... Voksne i rolle. I barnehagen kommer Findus og Askeladden på besøk. Prosjektarbeid. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Høste naturens skatter, frukt, bær og grønnsaker. Kjøkkenhagen høstes. Oppleve naturen med alle sanser. Bli kjent med nærmiljøet, ved bruk av IKT. Miljødetektiver på tur. Stelle og ta vare på dyr og hage. Kompstering og kildesortering. Miljøreglene. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Møtet mellom nye og gamle vetter, troll og tusser. Anerkjennende kommunikasjon Ro og tid til undring og samtale. Undring over det naturen gir oss. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Den gode samtalen med barna. Billedbok/lesestund ute og inne. Ulike språk. Spennende høytlesning, fortellinger, samtaler og sanger. “Dagen i dag” - med barna Samlingstund med kjente og kjære sanger, rim og regler. Høstmedley. Eventyrsamlinger. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Sprelske turer til nærmijløet. 100-meterskogen i nærmiljøet. Opp, ned, rundt omkring-lek på barnehagens område. Ball og Bevegelsesleker. Sansemotorisk lek. Et godt måltid med havets skatter. Håndvask og personlig hygiene. Lek, læring og dannelse Rammeplanen sier: «i danning inngår oppdragelse som en prosess, der voksne både leder og veileder neste generasjon. Gjennom opp- dragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks – og handlingsmåte. Personale skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Danning skal skje i tråd med barne- hagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltakelse i demokratisk samfunn. (s. 31.) I barnehagen jobber vi aktivt med å møte barna på en anerkjennende måte. Vi vil se enkeltindividet, men også gruppa, og samspillet dem i mellom. Vi er en pedagogisk institusjon som på en profesjonell måte skal formidle grunnleggende verdier til barna for å styrke deres evne til å møte samfunnets felles normer. Raushet, tydelighet, frihet, fred, toleranse, respekt, samhørighet, fel- lesskap og vennskap, glede, kjærlighet og harmoni er viktige verdier i arbeidet vårt. I virksomhetsplanen vår på s. 17 står det « i langsomt nærvær med barn(og voksne) kan vi bevare det gode fra og i barndommen. Lek- ende, aktive voksne som tør å leve seg inn – være tilstede i barnets perspektiv, i barnets lek, i barnets virkelighet er avgjørende for barnets utvikling og læring.» Leken har en fremtredende plass i barns liv i barnehagen, og i Soria Moria ser vi det som viktig at leken blir ivaretatt i planleggingen av ak- tiviteter. For mer informasjon om betydningen av omsorg, lek og læring i ar- beidet vårt; Se vår virksomhetsplan under satsingsområde 1.
  • 23. august uke31 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke32uke33uke34uke36uke35 31 Vi ønsker alle nye barn og foreldre velkommen i barnehagen :) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 Planleggingsdag alle barnehager 25 26 27 28 Foreldremøte Hisøy, Slåbervik Longum 29 Foreldremøte Hisøy, Helsvika 30
  • 24. september ANTALL, ROM OG FORM Vi veier det vi høster av frukt, bær og grønt. Utforsking av geometriske formene på frukt og grønt. Vi baker og måler. Realfagsaktiviteter. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Fisketur “En til den som fisken dro” Eventyrlige turer i skog og på bølgende hav. Oppdagelsesturer i nærmiljøet “Dette er barnehagen vår” KUNST, LITTERATUR OG KREATIVITET Vi maler brødposer og etiketter. Vi skaper i og med naturen. “Med kniv og fantasi” Prosjektarbeid. Kunst i natur av høstens skatter, på uteområdet vårt og på tur NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Vi steller og viser omsorg for dyr og hage. Vi høster skatter som bær, frukt og grønnsaker. Grønnsakshagen høstes og pleies. Kompostering/Kildesortering. IKT: Vi fanger kunstøyeblikkene. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Anerkjennende kommunikasjon Tid for undring og samtale i naturlige omgivelser. Ulike religioner representert i barnehagen KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Den gode samtalen med barna. Billedbok/lesestund ute og inne. “Dagen i dag” - med barna Fokus på høsttakkefesten. Lesende barnehage. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Sprelske turer i nærmiljøet. Allsidig bevegelse i ulikt terreng. Et godt måltid. Allsidig kost med havets skatter. Håndvask og personlig hygiene. Kroppen min. HØSTTAKKEFESTEN Foreldre inviteres til å komme og se våre utstillinger, og smake på Soria Morias “høsttakke- meny”. Vi selger produk- ter vi har laget av råvarer høstet i skog, hav og hage. Barnehagen er pyntet med naturens skatter. EVALUERINGER Barna evaluerer: Høsttakkefesten.
  • 25. september uke35 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke36uke37uke38uke40uke39 1 2 3 4 5 SAU-møte Longum 6 7 8 9 10 11 12 Foreldremøte Eydehavn 13 14 15 Lærings- verkstedets årskonferanse 16 17 18 19 SAU-møte Eydehavn 20 21 22 23 24 25 26 27 Høsttakkefest Hisøy, Helsvika 28 Høsttakkefest Eydehavn Arendal Longum 29 Høsttakkefest Hisøy, Slåbervik 30
  • 26. oktober ANTALL, ROM OG FORM Vi legger merke til antall, rom og form i omgivelsene våre, og leker og teller oss gjennom hverdagen. Fysikkeksperimenter. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Oppdagelsesturer i nærmiljøet. Barnekonvensjonen. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Vi lager symboler for fred, av naturmaterialer og ved hjelp av ulike teknikker. Prosjektarbeid. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Oppleve eventyrlig fargespill i naturen. Dyre- og hagestell sett med barnas blikk gjennom kamera. Sanke høstløv og sortere søppel. Stelle og ta vare på dyr og hage. Månedens fysikkeksperiment. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI “Alle barna har rett til...” SoriaMoria rettigheter. Ro til undring og samtale. Være sammen. Ulike land og religioner representert i barnehagen. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Den gode samtalen med barna. Eventyrstund under epletrærne, eller under furukrona i skogen. “Dagen i dag” - med barna Samlingsstund med sanger, rim og regler. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Sprelske turer i skogen. Allsidig lek på barnehagens område. Sang, ball og bevegelsesleker. Kroppen vår. VI MARKERER FN-DAGEN ! FN-dagen markeres i barnehagen ved å smake på mat fra andre land, lytte til musikk og synge sanger fra ulike land. Enkelte velger å ha stand med effekter fra andre land og kulturer. Vi pynter barnehagen med fredssymboler. EVALUERINGER Barnas Rettigheter
  • 27. oktober uke39 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke40uke41uke42uke44uke43 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 FN-markering! 25 26 27 28 29 Vintertid! Klokka stilles en time tilbake... 30 31
  • 28. november BARNA EVALUERER Lyktefesten NÆRMILJØ OG SAMFUNN Jeg fant, jeg fant! -oppdagelsestur i nærmiljøet Vi lager et godt måltid på bål ute. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Vi lager magiske lykter og pynter barnehagen til stemningsfull lyktefest. Kunst i 100-meterskogen. Barna dramatiserer fortellingen om St.Martin. Prosjektarbeid. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Dyrestell og omsorg for småfuglene. Oppleve naturen med alle sanser. Sortere søppel/”Grønt flagg” Sanke naturens skatter til juleverksted. Miljøreglene. Er skogen og dyra klare for vinteren? LYKTEFESTEN En stemningsfull feiring for barn, foreldre og ansatte i barnehagen. I skumringstimen går barna syn- gende i tog, med sine magiske, selvlagde lykter. Vi møter St.Martin og eselet hans, og det serveres sol, måne og stjernekaker. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Å være “hjelpsom og omtenksom” Ro til undring og samtale. Anerkjennende kommuniksajon. Ulike kulturer representert i barnehagen. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Fortellinger om St.Martin. Den gode samtalen med barna. Stemningsfulle samlingsstunder med lyktesanger. “Dagen i dag” -sammen med barna. “Bravoleken”,”Snakkepakken” KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Turer i nærmiljøet. Leker og bevegelse til musikk og rytmer. Håndvask og personlig hygiene. Allsidig kost med havets skatter. Et godt måltid. ANTALL, ROM OG FORM Vi baker sol, måne og stjernekaker. Lek med klosser og spill. Mattemeisen.
  • 29. november uke44 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke45uke46uke47uke49uke48 1 2 3 4 5 6 Kommunal fagdag 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Lyktefest Longum 24 25 26 27 28 Lyktefest Hisøy, Helsvika Arendal 29 Lyktefest Eydehavn 30 Lyktefest Hisøy, Slåbervik HUSK PÅMELDING PÅ MAIL TIL STYRER OM DITT BARN KOMMER I ROMJULA
  • 30. desember NÆRMILJØ OG SAMFUNN Omvendt adventskalender - gleden av å gi til noen i nærmiljøet. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Fargen er eventyrlig rød. Materialet er fra naturen: Ull, kongler, røtter mm. Prosjektarbeid. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Naturmateriale fra skogen. Dyrene våre og småfuglene trenger mat. Barna dokumenterer med digitalkamera/IKT fra nærmiljøet. Kildesortering. NISSEFEST! Lucia og fjøsnissefest for barna. Barna og personalet skaper julestemning ANTALL, ROM OG FORM Vi baker og veier. “Full / halvfull / tom” Mål og vekt. Hvor mye mat spiser dyra våre? Leker/Eksperimenterer med natur- materiell og skatter. Vi teller ned til jul. BARNA EVALUERER Gleden av å gi KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Et godt måltid: Fokus på julemat. Hvordan kler vi oss når det er kaldt og vått? På jakt etter nissespor. Julehopp og julesprett. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST “Juleevangeliet” dramatiseres. Undring og følelser. Vi gleder oss over julelitteratur. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Samlingstunder: Vi møter Fjøsnissen. Nissegleder og nissestreker. Juleevangeliet, julesanger: Felles sanghefte. Adventskalender: Gleden av å gi.
  • 31. desember uke48 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke49uke50uke51uke1uke52 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Nissefest Longum 15 Nissefest Arendal Hisøy, Slåbervik 16 17 18 19 Nissefest Eydehavn Julebord Longum 20 Nissefest Hisøy, Helsvika Julebord Hisøy, begge avd. Arendal 21 22 23 24 25 1. juledag 26 2. juledag 27 28 29 30 31 Nyttårsaften
  • 32. januar ANTALL, ROM OG FORM Geometriske former i is og snø i nærmiljøet. Vi måler og veier søppel til Miljøfyrtårn rapporten vår. NÆRMILJØ OG SAMFUNN De gode akebakkene i nærmiljøet. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Kittelsens skildringer av Soria Moria Slott. Barna er med og lager trollete og tussete kostymer. Musikk: Grieg “Dovregubbens Hall” Trollviser. Prosjektarbeid. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Dyrene våre. Småfuglene i skogen. Kildesortering. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Være sammen. Eventyret Soria Moria Slott, som utgangspunkt for filosofi og undring. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Litteratur: “Soria Moria Slott” Stemningsfulle lesestunder. Trollviser og regler. Språkgrupper. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Trollmat. Dramatisering av Soria Moria Slott. Trolldans / Dovregubbens Hall. Vetter og tusser i akebakken. Naturbarnehagenes eventyrlige vinterleker.
  • 33. januar uke52 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke1uke2uke3uke5uke4 1 1.nyttårsdag 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31
  • 34. februar ANTALL, ROM OG FORM Jakten på den mest eventyrlige istappen. Vi måler og sorterer etter størrelse. Realfagsaktiviteter. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Myter og Sagn. Samisk joik & samisk sang, kunst og mat 6. feb. Hva skjer i nærmiljøet? KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Barna dramatiserer eventyret om Soria Moria Slott. Kostymene er snart klare for den store dagen. Kittelsens illustras- joner er impulsen vår. Vi lytter til “Dovregubbens Hall”. Vi bruker ulike teknikker og skaper ulike uttrykk. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Dyrene våre / Dyrestell. Småfuglene, fryser de? Mystiske spor i skogen. Grønt flagg: Vi utsmykker utemiljøet ved bruk av snø- og isteknikker. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Eventyret Soria Moria Slott. Vi undrer oss og filosoferer sammen med barna. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Litteratur: “Soria Moria Slott” Trollviser og regler. Språkgrupper og språksamlinger. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Vi danser til “Dovregubbens Hall” Et godt måltid: Trollmat på bål og festmat på slottet. Naturbarnehagenes Eventyrlige vinterleker i nærmiljøet. FEST PÅ SLOTTET! Barna og personalet har fest på slottet. EVALUERINGER Faste turdager. Barna evaluerer turene våre.
  • 35. februar uke5 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke6uke7uke8uke10uke9 1 2 3 4 5 6 Samenes Nasjonaldag 7 8 Fylkesmannens Dag 9 10 11 12 13 14 15 16 Fest på slottet Hisøy, Helsvika 17 18 19 20 21 22 23 Fest på slottet Arendal 24 25 26 27 28 Fest på slottet Longum 29 Fest på slottet Eydehavn HUSK SKRIFTLIG PÅMELDING PÅ MAIL TIL STYRER OM DITT BARN KOMMER I BARNEHAGEN 10 – 12 APRIL(PÅSKE)
  • 36. mars ANTALL, ROM OG FORM Realfagsaktiviteter. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Kildesortering. Grønt flagg. Den store påskeeggjakten. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Fargen er gul og materialet er hentet fra naturen. Vi tover og maler på egg fra hønene. Med kniv og fantasi drar vi ut i skogen. Vi synger og dramatiserer. Prosjektarbeid. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Dyra våre, og hagen vår. Vi samler plast som vi finner på tur. Fuglene lager eventyr- stemning i skogen. Vi googler de og finner ut hvem noen er. Vi sår egne frø. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Påskefortellinger og budskap. 100-meterskogens magiske oppvåkning. Miljøreglene. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Barna lager egne fortellinger sammen med voksne. Den gode samtalen. Språkgrupper. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Vi dramatiserer barnas fortellinger Bevegelse til musikk og sangleker. PÅSKEAKTIVITETER Vi skaper tid og rom for hvert enkelt barn under påskeaktivitetene. Alle barna får tilbud om å lage og ta med seg hjem sin egen dekorasjon. EVALUERINGER Fritt emne.
  • 37. mars uke9 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke10uke11uke12uke14uke13 1 Barnehagedagen 2 Fest på slottet Hisøy, Slåbervik 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Foreldermøte Hisøy, Slåbervik Longum 21 22 23 Påskelunsj Hisløy, Slåbervik Longum Hisøy, Helsvika 24 25 Palmesøndag 26 SAU-møte Longum 27 28 29 Skjærtorsdag 30 Langfredag 31 Påskeaften HUSK Å SENDE SKRIFTLIG PÅMELDING PÅ MAIL TIL STYRER INNEN 1. APRIL OM DU ØNSKER Å BENYTTE DEG AV ENKELTDAGER I JULI
  • 38. ANTALL, ROM OG FORM Forskning på geometriske former i naturen. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Nytt liv og vårtegn i nærmiljøet. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Kunst i naturen. Maling, sprell, drama og musikk. Med “kniv og fantasi”. Prosjektarbeid. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Dyrestell og Hagestell. Søppelsortering / eksperimenter. Frø spirer og gror. Vi følger liv og røre i stubber og under steiner. Hvem gjemmer seg mellom tang og tare? ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Filosofi og undring over tema “sjø og skog”. Undring over nytt liv. Miljøgjennomgang. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Den magiske samlingsstunden. Rim, rytme og regler. Kims lek. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Kroppen min: Ansvar og kunnskap om kropp og følelser. Vi søker ro og hvile mellom aktivitetene. Vi er alle forskjellige. Aktuell litteratur. Et godt måltid. BARNA EVALUERER Hva er nytt liv? april
  • 39. april uke13 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke14uke15uke16uke18uke17 1 1. påskedag 2 2. påskedag 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Foreldremøte Hisøy, Helsvika 13 14 15 16 17 18 SAU-møte Hisøy, Helsvika 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
  • 40. ANTALL, ROM OG FORM Naturens former og materiell inspirerer til sortering og systematisering. Erfare og utforske ulike former og sette riktige matematiske begreper på former og figurer. Tallrekka. Vi bruker matematiske begreper på former og figurer. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Nærområdene med skog og sjø utforskes. Fokus på viktige verdier i forbin- delse med grunnlovsdagen. Vi lager utstilling i nærmiljøet. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Felles sanghefte med 17.mai sanger. Vi lager våre egne instrumenter. Barnekulturdagen. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Dyrestell og hagestell. Barna tar bilder. Små ting i linsa blir store når pc’n gjør spennende ting. Barnas dokumentasjon. Vi sår og steller i grønnsakshagen. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Hva er demokrati? Ro og trygghet gir rom for innlevelse med vennene våre. Undring: Hvem er jeg? Hvem er du? Sette ord på ulike følelser. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Rim og regler. Oppslagsverk på turer inspirerer til at barna erobrer kunnskap sammen med nysgjerrige voksne. Kor: Vi øver oss til sommerfesten. Språkgrupper. Sangleker/Rim og Regler. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Et godt måltid: Sammen med barna baker vi hjemmebakt brød og lager eventyrlige retter av frukt og grønt. Sjøen byr på hemmeligheter som ender på matfatet. Trivsel, glede og mestring. BARNAS EVALUERINGER Gurebo / IKT mai
  • 41. mai uke18 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke19uke20uke21uke22 1 Offentlig høytidsdag 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Kristi Himmelfart 11 Planl.dag Alle barnehagene 12 13 14 15 16 17 17.mai Grunnlovsdagen 18 19 20 1. pinsedag 21 2. pinsedag 22 23 24 Foreldremøte Eydehavn 25 26 27 28 29 SAU-møte Eydehavn 30 31
  • 42. juni ANTALL, ROM OG FORM Vi ser på geometriske former i skogen og ved sjøen. Vi sammenligner størrelser og leter etter like former. Fysikk i naturen. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Tur i nærmiljøet og artsbestemmelse. Barna får erfaringer og ser sammenhengen med høsting av naturens ressurser og matproduksjon. Skolevettene øver seg på å ferdes i trafikkbildet. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Med kniv og fantasi trylles musikkinstrumenter frem fra natur og gjenbruksmaterialer. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Nærmiljøet med skog og sjø har vi fortsatt stor glede av å utforske sammen. Kanskje har vi truffet på bittesmå trollske skapninger vi ikke visste fantes? Har de navn tro? ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Omtanke. Omtenksomhet. Vi under oss over likheter og ulikheter i barnegruppen.. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Utendørs leser vi eventyr sammen og skaper våre egne “eventyrhuler”. Lesende Barnehage: Sanger, rim og regler. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Sang- og ringleker. Vi danser oss inn i sommervarmen. Blir det bevegelse i vann også? Frukt og grønt skapes om til himmelske retter. SOMMERFEST! Barnehagen er sommerpyntet! Det er tid for sommerfesten med barn og foreldre. Vi har et godt måltid sammen og tar avskjed med 5 åringene. Koret gir oss tussete opplevelser! Skolebarna reiser på overnatting. BARNAS EVALUERINGER Fritt emne
  • 43. juni uke22 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke23uke24uke25uke26 Utstilling 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Sommerfest Hisøy, Slåbervik 14 Sommerfest Hisøy, Helsvika 15 Sommerfest Eydehavn 16 17 18 19 20 Sommerfest Longum Arendal 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
  • 44. JULI ANTALL, ROM OG FORM Kjøkkentjeneste. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Møte med en annen Soria Moria Barnehage. KUNST, LITTERATUR OG KREATIVITET Kunst i natur. Gi barna varierte inntrykk ved hjelp av sang, musikk og drama. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Mating, kos og stell av dyrene våre. Hagestell. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Høytlesning og gode samtaler. Musikk og eventyrstunder ute i sommersola. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Lek og stimulering av allsidige bevegelser. Sturkturerte sangleker, lek med ball og vann. SOMMERSPRELL PÅ LONGUM!! FERIEVEDTEKTENE Ferieavviklingen foregår slik at forel- drene setter opp ønske om ferie i minst tre uker sammenhengende i løpet av barnehageåret. (1.august-31.juli) Hele juli mnd. er stengt, men man kan kjøpe enkeltdager ved behov. Foreldrene må da henvende seg skriftlig til styrer innen fristen som er 1.april hvert år. Det må da komme tydelig frem hvilke dager en ønsker å benytte. Dagspris for enkeltdager er 250 kr pr. dag (vil indeksreguleres hvert år). For foreldre som har innvilget inntekts- gradert foreldrebetaling er det 150 kr. pr.dag (indeksreguleres hvert år). Det innvilges søskenmoderasjon på 30%. I juli mnd. er det barnehagen på Longum som er åpen. Åpningstid i juli mnd. er 07.00-16.30. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Undring over nye venner.
  • 45. juli uke26 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag uke27uke28uke29uke31uke30 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31
  • 46. Mål og rutiner for overgang fra barnehage til skole i naturbarnehagene. I våre barnehager har vi ikke avdelinger. Vi deler barna i grupper ut fra alder, modning- snivå og vennerelasjoner. Barnas modningsnivå og individuelle behov er utgangspunkt for hvilken gruppe de er på. I løpet av et barnehage år skjer det mye i et lite barns ut- vikling. Hver dag gjør vi vurderinger og barna blir delt i grupper ut fra en samlet vurdering og utfra enkeltbarnets behov. Når vi over tid ser at enkelt barn trenger nye utfordringer, så blir de tilvennet en ny gruppe ved at de er på besøk og blir med på turer, slik at over- gangen blir mer glidende. For barna som skal begynne på skolen har vi en intensjon om å gjøre det siste året litt spe- sielt. De skal oppleve den avsluttende tiden i barnehagen som spennende, utfordrende og en tid hvor iveren etter å erobre nye kunnskaper skyter fart. Vi ønsker å gjøre overgan- gen mellom barnehagen og skolestart så myk som mulig. Derfor bruker vi det siste året på å forberede barna på denne overgangen, som noen barn gleder seg til mens andre er mer spente og avventende. Vi skal få alle barna til å vokse på de viktige områdene og vi skal sende barna videre med god mestringsfølelse, lyst og vilje til å begynne skoleløpet sitt. Vårt løfte til barna, er at vi har hjerte for deg slik at du kan bli den beste utgaven av deg selv. Det betyr at vi ser hvert enkelt barn. Hva er styrkene og hva er utfordringene. Hvor trenger vi å ha fokus for at akkurat dette barnet opplever overgangen til skolen som starten på nye eventyr. Det betyr også at vi anerkjenner at ingen barn er like og ikke alle barn trenger det samme. Vårt løfte til foreldrene er å sammen å skape en sosial læringsarena som setter gode spor. Det betyr at vi ønsker at barna skal få grunnleggende ferdigheter innenfor alle 7 fagom- rådene. Samtidig skal vi pirre barnas nysgjerrighet og lyst til videre læring. Vi er med å legge grunnlaget så barna har de best mulige forutsetninger for tilegne seg ny læring når de begynner på skolen. Barna skal forberedes på det de vil møte i skolen og vi mener at en forutsetning for læring er å mestre dagliglivets aktiviteter. Da blir selvstendighet, hygiene, konsentrasjon over tid, hensyntaking, empati, refleksjon og sosial kompetanse viktige verdier å jobbe med. Når disse verdiene er på plass, da er grunnlaget for vi- derelæring på lang vei på plass. Vårt løfte til kommunen er at vi skal være en god lagspiller til beste for barna. Det betyr at vi samarbeider med skolen i nærmiljøet vårt. I nært samarbeid med hjemmet, og med foreldrenes samtykke, videreformidler vi informasjon om det enkelte barn til skolen. Barn med særskilte behov følges ekstra godt opp i over barnehage /skole. Dette samarbeidet med skolen starter i god tid før skolestart. Fra liten til stor avdeling Verdier i barnehagen
  • 47. Samarbeid mellom barnehage, foreldre og andre instanser Foreldresamarbeidet skal alltid ha barnas beste som mål, og barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet. Samarbeidet skal skje både på individnivå med foreldrene til hvert enkelt barn, og på gruppenivå gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Samarbeidet skal sikre at foreldrene får innflytelse på barnehagens arbeid med å skape et helhetlig omsorgs-, leke- og læringsmiljø for barnegruppen. Naturbarnehagene og Læringsverkstedets barnehager generelt har både foreldreråd og samarbeidsutvalg, slik barnehageloven stiller krav om. Foreldrerådet består av foreldre/ foresatte til alle barna, og skal fremme deres fellesinter- esser. Rådet skal bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget (SU) skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og barnehagens samarbeidsutvalg. Naturbarnehagene innkaller til foreldremøter en til to ganger i året, dette er fellesmøter for hver barnehage. I tillegg kan det inviteres til temakvelder med aktuelle temaer. Vi har to foreldresamtaler i året for hvert enkelt barn, og tilrettelegger slik at disse kommer på mor- gen/ettermiddag. Samtalene skal bidra til å utfylle bildet av barnet, slik at vi i fellesskap og på best mulig måte kan tilrettelegge for det enkeltes barn trivsel og utvikling. Videre vil den daglige kontakten ved levering og henting være av betydning for samarbeidet. Vi ønsker at foreldrene skal føle seg frie til å snakke med oss om det de måtte ha på hjertet, og at de skal føle seg velkomne og ønsket. Fra foreldrene forventer vi at de deltar i utviklingen av et godt barnehagemiljø ved å møte opp på møter og fellesarrangement, og at de holder seg oppdaterte på skriv og informasjon gitt fra barnehagen. Videre ønsker vi at foreldrene skal ta direkte kontakt med personal/ ledelse ved barnehagen ved spørsmål eller bekymringer, og at de har en grunnleggende positiv holdning til barnehagen. Ledelsen er i førstelinje pedagogiske ledere, og videre styrer (daglig leder). Barnehage og foreldre må ha en felles forståelse for hverandres rolle i saker hvor barneha- gen skal, og må samarbeide med andre instanser. Barnehagen har plikt til å samarbeide med kommunen som barnehagemyndighet, skole, helsestasjon, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) og barnevern (BV).
  • 48. Små Grupper og Relasjoner Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne. Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mel- lom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til hverandre. (Rammeplanen 2017) For å verne om og støtte opp om barns relasjoner er det viktig med observante og tilstedeværende voksne. Det handler om at vi ser barna og griper muligheten til å forsterke allerede eksisterende relasjoner samt bygge nye relasjoner. Det er i relasjon med andre at barn lærer, dermed blir barnas evner til å etablere og holde på trygge og gode relasjoner en forutsetning for læring og utvikling. (Roland/Størksen 2012) I våre barnehager deler vi derfor opp barnegruppene i små grupper så ofte det lar seg gjøre. Delingen skjer på grunnlag av hva som er fokuset denne dagen. Det kan være språkgrupper, der vi har aktiviteter som er rettet mot språkstimul- ering. Det kan være aktivitetsgruppe hvor barna holder på med ulike aktiviteter knyttet opp mot tradisjoner, årstid eller prosjekt. Det kan være lekegrupper, hvor barna får ro og plass til å fordype seg i lek over tid, og mulighet for å forsterke eller skape nye relasjoner. Alt etter hvilken gruppe det er, kan barna være med å påvirke gruppedelingen ut ifra ønsker og vennskapsrelasjoner. Vi ser også verdien av å dele i grupper på tvers av alder, da andre barn øver sterkere in- nflytelse på barnas utvikling enn voksne gjør. De større barna utvikler empati og opplever glede over å kunne hjelpe og lære bort kunnskaper, de minste barna tilegner nye ferdigheter og mottar omsorg. (Lamar 2007) Barn og unge danner seg ett bilde av sin egen verdi og betydning ut fra respon- sene og anerkjennelsen de får fra nære voksne. Små barn har ett grunnleggen- de behov for trygghet. Trygghet er forankret i det å være i en tilknytningsrelas- jon. Små og stabile grupper skaper tilhørighet og trygghet. Dette er basisen for en positiv utvikling hos barnet. Måten vi i barnehagen kommuniserer med barna og hvordan vi møter de, vil ha betydning for barnas selvfølelse. «Vårt mål er sammen å skape en sosial læringsarena som setter gode spor»
  • 49. Fagområdene: 0-2 åringene: 2-3 åringene: Kommunikasjon, språk og tekst: Personalets observasjon og respons på barnets non-verbale/verbale språk. Benevning, bruk av konkreter. Lyder og rytmer i språket. Gjenta og bekre>e språk. Dialog og samtaler i hverdagssituasjoner. Ak;viteter: Bildebøker, eventyr, sang, rim og regler, «sanglig samspill». Turtaking. Samlingsstunder. Personalets observasjon og respons på barnets non-verbale og verbale språk. Benevning og gjentakelser. Lyder og rytmer i språket. AkGviteter: KnyJe ord Gl bilder og konkrete. Bildebøker, snakkepakka, sang, sangkort, rim og regler. Turtaking. Samlingsstund. Lære sangtekster. Barneskri>/lekeskri>. Kropp, bevegelse og helse: Rulle, krabbe, gå, siJe. Hvile og målGd. God plass Gl store bevegelser. Bli kjent med egen kropp. Grovmotorikk. Ak;viteter: Nærhet og støJe for sGmulering av grunnleggende bevegelser. Samspill. UQorskning av det fysiske rom. Grovmotoriske uQordringer utendørs. En gryende innføring av håndvask før målGd. Rulle, gå, hoppe, klatre, krype, åle, løpe, danse. Hvile og målGd. Gryende bordmanerer. God plass Gl store bevegelser. Bli kjent med egen kropp. Ak;viteter: Nærhet og støJe for sGmulering av bevegelse, hinderløype på ulike plan. Samspill. UQorskning av det fysiske rom. Mat og helse. Grovmotoriske uQordringer utendørs. Barna skal vaske hendene når de har vært på do og før målGdene. Kunst, kultur og krea;vitet: Dans og rytmiske bevegelser. Sanse, bli kjent med ulike materialer. SGmulere alle sansene ved ulike inntrykk og opplevelser Ak;viteter: Sang, musikk, drama, toving, baking, maling. Kunst i natur. Sanse og bli kjent med ulike materialer og bli kjent med ulike teknikker. SGmulere alle sansene ved ulike inntrykk. Begynne å gå i rolle. Ak;viteter: Sang, dramaGsere for- og med barna, musikk, bli kjent med primærfargene, dans, toving, maling, tegning, klippe og lime, kunst i natur, baking, modellering og plastelina. Natur, miljø og teknikk: Oppleve glede og uQordringer ved å være ute ved all slags vær. Nærhet og samspill med dyr. Ak;viteter: AkGve voksne i lek og samspill med barna. Turer rundt på barnehageområdet/nærmiljøet. Stell og kos med dyra. Dyrelyder. Oppleve gled og uQordringer ved å være ute i all slags vær. Nærhet og samspill med dyrene. Begynne å ta ansvar for og å seJe navn på dyreartene. Ak;viteter: AkGve voksne i lek og samspill med barna. Kortere turer ut av barnehageområdet. Stell, foring og kos med dyrene. E;kk, Religion og filosofi: Fokus på små barns eGkk, og veiledning i normer for godt samspill. En begynnende utvikling for toleranse og interesse for den andre. Ak;viteter: Sanger og GlreJelagt formidling av høyGdene. Lære om reJ og galt ut ifra verdier og normer. «Den gyldne regel». Undring og nysgjerrighet. En gryende forståelse av at det finnes ulike høyGder. Ak;viteter: Sanger, fortellinger og GlreJelagt formidling av høyGdene. Nærmiljø og samfunn: Bli kjent og trygg i barnehagens miljø. Ak;viteter: Gjøre seg kjent både ute og inne. Bli kjent og trygg i barnehagens miljø. AkGviteter: Gjøre seg kjent både ute og inne. Faste turdager. Antall, rom og form: Form, antall, farger og systemaGsering. Ak;viteter: PuJe boks, konstruksjonsleik, puslespill, telle. Form, farge, antall, mengder og systemaGsering. Ak;viteter: Konstruksjonslek, puslespill, matlaging, perling, innføring av geometriske former. Sosial kompetanse/ hjerteprogrammet: Samspill, parallell-lek, turtaking, Glknytning, ansiktsuJrykk, trygg base, gjentakelser, herming. Ak;vitet: SeJe ord på følelser, kjenne igjen og seJe ord på følelser hos andre, handlinger, stemninger. Trygg base, leike sammen med, egne behov, vennerelasjoner, selvhevdelse, en gryende empaG, seJe ord på egne og andres følelser. Ak;viteter: Hjerteprogrammet, bruke speil i akGviteter for å bli kjent med seg selv og egne uJrykk, fokus på hvem vi er. Progresjonsskjema
  • 50. Evaluering og Dokumentasjon Evalueringer er et ledd i kvalitetssikringsprosessen, og er satt i et system der alle satsningsområdene våre blir evaluert. Ved hjelp av ulike delmål dokumenteres og evalueres driften og hverdagen. Både barn og voksne evaluerer. De voksne på sin måte,og barna på sin. Felles for dem alle er at vi reflekterer over det vi har gjort, og sammen gis mulighet til å sette oss nye mål om det er ønskelig. Slik videreutvikles til enhver tid barnehagen, og slik får vi oversikt over hva som gjør oss gode og hva som kan gjøres bedre eller annerledes. Når barna evaluerer selv får vi en unik sjanse til å se deres modell av verden. Hva de opplever og hvordan de tenker, og dette med- virker på hvordan de voksne planlegger aktivitetene videre fremover i tid. Dokumentasjon er en måte å vise alle rundt oss hvordan vi arbeider og hvordan vi tenker, og er et viktig ledd i samarbeidet mellom barnehage og hjem. Pedagogisk dokumentasjon, evalueringer, observasjoner satt i sys- tem, samtaler rundt enkeltbarn, den daglige praten og «Dagen i dag» er en del av vår dokumentasjon. Alle barn får en egen perm som følger deres liv og utvikling i barneha- gen, og en egen bildemappe med hverdagsglimt følger denne. Utstillinger, hjemmesiden vår og Facebook, også ment for allmenheten, er blitt en del av vårt varemerke og vår dokumentasjon. For å få oversikt over planlagte evalueringer dette barnehageåret se s. 40 i virksomhetsplanen.
  • 51. Evalueringsskjema EVALUERINGSPLAN NATURBARNEHAGENE LONGUM, EYDEHAVN, HISØY, ARENDAL Hovedmål Delmål Evalueres 2017 - 2018 1. «i valgte esteLske omgivelser danner vi hele mennesker» - Dele barna i små grupper - Tid og rom for hvert enkelt barn - Barns medvirkning - Utøve anerkjennende kommunikasjonb X X X - Hjerteprogrammet - De minste barna opp mot COS(cirkle og security) - EsteLkk i det fysiske miljøet - Lekende læring og akLve voksne - Språk, tekst og kommunikasjon X X X X - Et godt målLd - Kropp og helse i harmoni - Våre tradisjoner og kultur X 2. «arbeid med esteLske fag» - Natur og miljøkunst X 3. miljø, stell av dyr og hage» - grønt flagg - hagestell - dyrestell: samspill og nærkontakt med dyra X X 4. utvikle et personlig forhold Ll – og kunnskap Ll naturen» - innhold på turene - undring/filosofi, møte med barnas nysgjerrighet - utvikle kunnskap om naturen - realfagsprosjektet - IKT X X 5. Annet - Medarbeiderundersøkelse - HMS - Foreldreundersøkelse - Barna evaluerer - Dokumentasjon/utsLlling X X X X
  • 52. soria moria barnehage Eydehavn as Besøksadresse: Gartaveien 38, 4810 Eydehavn Telefon: 401 02 699 Org.nr.: 896 50 9942 Postadresse: Postboks 31, 4862 Eydehavn soria soria barnehage hisøy as Hellsvika: Sandvigveien 104/120, 4816 Kolbjørnsvik Telefon: 922 13 660 Slåbervik: Sandvigveien 104/120, 4816 Kolbjørnsvik Telefon: 922 12 484 soria moria barnehage arendal as Adresse: Rådhusgata 6, 4836 Arendal Telefon: 452 87 728 Org.nr.: 990 92 2659 soria moria barnehage longum as Adresse: Hans Thonesvei 10, 4849 Arendal Telefon: 994 43 075 Org.nr.: 995 06 3204 www.soriamoriabarnehage.no Følg oss på Facebook!