1. Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene:Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Innlegg basert på UHR-rapport 2010: ”Fokus på praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene” http://www.uhr.no/ressurser/utredninger_og_rapporter/rapporter v/ Trine Grønn, seniorrådgiver, UHR

2. Enheter i UHR-undersøkelsen: Studieprogram

7. utfordringene knyttet til praksisdelen av utdanningeneOgså sett på: Er det variasjon mellom studieprogrammene i samme profesjonsgruppe i bruken av registrerte praksisarenaer? Er det variasjon mellom studieprogrammene i samme profesjonsgruppe mht hvor mange uker studentene har praksis på samme praksisarena?

8. Fagmiljøenes begrunnelser for å ha ekstern, veiledet praksis som del av utdanningsløpet: Utdanningene skal gi en akademisk grad, men også kvalifisere til yrkesutøvelse (”kunne et håndverk”) Praksis gir studentene yrkesidentitet, evt tidlig avklaring om (riktig) valg av yrke Praksis bidrar til rekruttering av nyutdannete til arbeidsplasser som ikke nødvendigvis er så synlige i arbeidsmarkedet Praksis vesentlig for arbeidet med utdanningenes relevans Utdanningene har ikke ressurser til å ha det utstyr eller de lokaliteter alternativ ”intern praksis” ville forutsatt I sum: Praksisstudier oppfattes av fagmiljøene som en absolutt forutsetning for at disse utdanningene skal være yrkeskvalifiserende

10. Praksisstudier åpner muligheter for faglig oppdatering begge veierI sum: Gode og stabile praksisplasser og veiledere/ veiledergrupper over tid = år, gjør utdanningene bedre

11. Målet er kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av praksisdelen av utdanningene. Da handler det om TO TYPER AV VIRKELIG STORE UTFORDRINGER: 1) VOLUMET , i betydning VOLUMET STUDENTER som skal ha praksis til enhver tid, året rundt, hvert år – og: VOLUMET STUDENTUKEVERK VEILEDET PRAKSIS, og fordelingen av dette i ulike deler av praksisfeltet 2) PARTENES RELATIVE MAKT OG AVMAKT mht mulighet for å kvalitetssikre praksisstudiene – og dermed utdanningenes kvalitet og relevans

12. 21 profesjonsutdanningsgrupper, med 115 studieprogram: Praksisstudienes andel av studieforløpet, per profesjonsgruppe

13. Praksisstudienes omfang ved utdanning av ett kull fra hvert studieprogram Regnestykket: Per utdanningsprogram: Antall DBH-registrerte 1.årsstudenter høsten 2008 x det antall uker (omregnet fra studiepoeng) hver student skal ha ekstern, veiledet praksis i løpet av studiet (2,3,5 eller 6 år) Summering av resultatet over 21 utdanningsgrupper Resultatet: 9.307 studenter skal utføre til sammen 330.971 studentukeverk i praksisfeltet før grunnutdanningen for alle er over, og de er klar for innsats i yrkesfeltet. Tilsvarer 8.275 studentårsverk tilbrakt i praksisfeltet – og de skal være veiledet.

14. Noen overordnete spørsmål ut fra denne store variasjonen i mengde praksis per utdanningstype: Hvorfor så stor VARIASJON mellom utdanningene i mengde praksisstudier? Hva ER ekstern praksis? Hvilke typer aktiviteter defineres som praksis ved utdanningene? Hva er BEGRUNNELSER for ekstern praksis? Hvilken betydning har TID i ekstern veiledet praksis for KVALITET i praksis? Kan noen utdanninger ha FOR MYE praksis? Eller FOR LITE praksis?

15. HVOR ER STUDENTENE UTE I PRAKSIS?Totalt antall studenter i ekstern praksis, fordelt på hovedarenaer for praksis studieåret 2007-2008

16. Praksisvolum i spesialisthelsetj. og i kommunehelsetj

17. Et innspill til utdanningenes oppfølging av samhandlingsreformen: Studentvolumet per studieår i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten= over 12.000 studenter hvert sted Ukevolumtallene, derimot, tyder på at spesialisthelsetjenesten skal betjene et nesten 3 ganger så høyt volum praksisstudier. Slik tallene er tolket her, tyder det på at praksisperiodene per student i sykehus er lengre og/eller flere enn i kommunehelsetjenesten. Dette gir grunnlag for noen refleksjoner: Når i studieforløpet er spesialisthelsetjenesten riktig praksisarena for hvilke studenter, og for hvor lenge? Hvorfor brukes ikke kommunehelsetjenesten og kommunal sektor som praksisarena i samme omfang? Hva skal til for å få endret dette bildet?

18. Så litt om utdanningenes handlingsrom, og om temaet makt – avmakt …

19. Variasjon i grad av rammeplanstyring

20. Antall praksisarenaer - av 36 inkludert i denne u.s.

21. Nevnt av utdanningene som de aller viktigste innsats- og prosessfaktorene: Riktig type praksisplass, på riktig sted og til riktig tid, i forhold til progresjon i læringsmål over studieforløpet Oppnevnt veileder i yrkesfeltet, med tid, kompetanse og interesse for å delta i utdanning av framtidige kollegaer Stabilitet og forutsigbarhet over tid, helst år, ifht både antall praksisplasser og tilgang på kompetent veileder/veiledning OG: Tid og midler - hos begge parter - til aktivt og tett samarbeid om planlegging, gjennomføring ogutvikling av praksisstudiene, både faglig, pedagogisk og forskningsmessig

23. Billedlig sagt er situasjonen slikat utdanningene har ansvaret for å drive fram og videreutvikle et stort og variert blomsterbed,

24. men bedet skal opparbeides på naboens tomt…

26. Hvorfor er dette så vanskelig??Det finns jo ikke noe nytt i noe av det UHR-undersøkelsenviser… De fagstrategiske organene i UHR og referansegruppen som fulgte prosessen, var tilslutt unisont enige om behovet for et gjennombrudd for følgende typer av oppfølgingstiltak: At det samarbeides med praksisfeltet om å få utviklet et sett av kvalitetskriterier for praksisstudier OG for hva som er gode praksissteder og –plasser. En helhetlig ”kvalitetspakke” som kan angi en nasjonal standard At det utvikles et bedre og mer samordnet lov- og avtaleverk på tvers av alle aktuelle sektordepartement og typer og nivåer av velferdstjenester At det utredes muligheter for et sektoransvar for utdanning At partene tar sin del av ansvaret for at kvalitet koster - Og gjerne også at de er enige omat kostnader knyttet til gode praksisstudier, er en god investering

27. Hva er alternativene til endrete og bedre rammebetingelser? Business as usual ? – som vil si fortsatt masfra UH-sektorens siden, og motstand fra praksisstedenes side – særlig i kommunal og privat sektor, men også mange steder i spesialisthelsetjenesten, på kvantitet og kroner Kutte ut all ekstern, veiledet praksis? – heller bruke mer tid til profesjonsfaglig basal- og kjernefagundervisning mer tid til fellesemner av betydning for å forstå og fungere som fagperson i velferdstjenestene mer tid til lærerstyrt ferdighetstrening mer tid til grunnleggende forskningsforståelse og deltakelse i FoU under utdanningen mer tid til danning, og til ”å lære å lære” osv I sum = være klar for å lære håndverket gjennom yrkespraksis og opplegg for livslang læring først ettergrunnutdanningen?

28. Gitt at det fortsatt skal være ekstern, veiledet praksis i profesjonsutdanningene: Strategiene og løsningene som velges, må bidra til en gjensidig opplevelse av en VINN-VINN-situasjon: Alle parter må oppleve at de blir bedre til å løse sine primæroppgaver enn de ville vært utensamarbeidet om praksisstudier!

30. Takk for oppmerksomheten!