Kreutzer Finansnæringen og den digitale revolusjon IKT-Norge FinTech

IKT-Norge
IKT-NorgeIKT-Norge
FINANSNÆRINGEN
OG
DEN DIGITALE REVOLUSJON
Idar Kreutzer, Finans Norge
FinTech 25. februar 2015
Finansbedriftene har erfaring med digitalisering og nødvendig
samordning for å få effekt i hele næringen
• Høy produktivitetsvekst
• På verdenstoppen i effektiv betalingsformidling
Samfunnsøkonomiske kostnader
for betalingsformidling i prosent av BNP:
 13 EU-land:0,96 %
 Sverige: 0,68 %
 Danmark: 1,00 %
 Norge: 0,49 %
Kilde: ECB, Norges Bank
En høyproduktiv næring
2
0
200
400
600
800
1000
1200
1990
1992
1994
1996
1998
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
Bruttoprodukt per timeverk
2005-priser. 1990-2014
Finansierings- og
forsikringsvirksomhet
Fastlands-Norge ekskl.
finansiell sektor
Gevinstene har
kommet kundene til gode
• Rentemarginen 1990 – 2014: Fra 5,3 til 2,1
prosentenheter (banker og kredittforetak)
• 1995 – 2014:
• Reduksjon i rentemarginen på 1,6
prosentpoeng
• Fordelt like mye på innskuddsrenter og
lånerenter (0,8 prosentpoeng hver)
• Dagens innskudds- og lånevolumer
(desember 2014)
• Gir følgende grovt beregnede årlige
gevinster:
0
1
2
3
4
5
6
1990K1
1991K3
1993K1
1994K3
1996K1
1997K3
1999K1
2000K3
2002K1
2003K3
2005K1
2006K3
2008K1
2009K3
2011K1
2012K3
2014K1
Bankenes rentemargin. Prosent.
1990K1-2014K4
Banker og kredittforetak Banker
Rente-
inntekter
Rente-
utgifter
Sum gevinst
Husholdninger + 8,2 mrd. kr. - 18,6 mrd. kr. + 26,8 mrd. kr.
Ikke finansielle
foretak
+ 5,1 mrd. kr. - 9,1 mrd. kr. + 14,2 mrd. kr.
Sum + 13,3 mrd. kr. - 27,7 mrd. kr. + 41,0 mrd. kr.
3
Finansnæringen tok tidlig i bruk IT
• i egen produksjon
• i samhandling mellom banker
• i kundedialog
Vellykket teknologiutvikling og anvendelse
Papirbasert boliglånsprosess
• Tar 16 dager
• Omfatter 70 papirark
• Genererer 9 postforsendelser
Digitalisert boliglånsprosess
• Tar 1-2 dager
• Ingen papirer
• Ingen postforsendelser
Forbedring for kunde og bank
4
Alle vil ”eie” kunden
• Samle kundedata
• Bygge kundeinnsikt
• Benytte kundedata i egen virksomhet
eller levere/selge kundedata til andre
Finansbransjen er digital
Kundenes bruk av finansielle tjenester
er en attraktiv innfallsport for nye
virksomheters innsamling av kundedata
5
Finansbedrift
Nye virksomheter etablerer også
”finansbedrifter”/kunde”innskudd” for å komme
inn i informasjonsstrømmen og sikre lojalitet
Finansbedriftenes tjenesteleveranse til egne kunder utfordres
Privatpersoners kanal til
finanssystemet
Forretnings-
muligheter
Teknologiske
muligheter
Endringer i
offentlig
regulering
Formuesoppbevaring
Betalingsformidling
6
7
Økte kundeverdier
The safe choice
The simple choice
Hele landet
Enklere hverdag
Bedre oversiktØkt effektivitet
Sikker netthandel
Mobile plattformer
Elektronisk tinglysing
• Dagens løsning har mangler
• Lovproposisjonen om elektronisk tinglysing var en nedtur
• Vil Kartverket klare å få løsningen på plass i 2016?
Digitale kundemeldinger som førstevalg
• Forvaltningen har gitt seg selv lovhjemmel
• Kundedialog i nettbank – fordi kunden ønsker det
• Når ”alle” får digitale postkasser, bør de brukes for mer
enn post fra forvaltningen
Utfordringer med norsk lovgivning
8
IT-kriminalitet
IT-kriminalitet er økende
Finans Norge har etablert FinansCERT
(Computer Emergency Response Team)
FinansCERT overvåker og håndterer IT-
sikkerhetshendelser i finansnæringen
Effektiv innsats gir trygghet for kunder og
lave tap for institusjonene
9
Klare prioriteringer
• Ønsket digitalisering i finansnæringen – hvilke
tiltak gir raskt effekt med kontrollerbar
ressursbruk?
Samspill med andre næringer
• Hvordan kan finansnæringen samhandle
med andre næringer? For eksempel innenfor
e-faktura
• Deltar i bredt initiativ for standarder innen IT-
sikkerhet og personvern
Samspill med myndighetene
• Forvaltningens digitaliseringsprosjekt
– hvordan kan finansnæringen bidra?
Strategi for digitalisering
10
Lysneutvalget
Regjeringsoppnevnt – digital sårbarhetsutvalg
11
Finans Norge ser gjerne at Lysneutvalget vurderer:
 Økt tverrfaglig samarbeid på IT-sikkerhetsområdet
Privat-offentlig samarbeid på likeverdige vilkår
 Sterkt engasjement for å påvike internasjonal regulering (EU)
Norge ligger langt fremme og har gode digitale løsninger
EU-regulering har sitt utgangspunkt i en annen virkelighet
Våre løsninger må ikke bli svekket/regulert bort
 Økt kapasitet for etterforskning og påtale av datarelatert kriminalitet
Utviklingen vil stille store krav også til internasjonalt samarbeide
Hva skal til for å lykkes i virksomheten?
12
Digitalisering
lykkes
Teknologi Forretnings-
modell
Kompetanse/
arbeidsprosesser
TAKK FOR
OPPMERKSOMHETEN!
1 sur 13

Contenu connexe

Tendances(12)

BankID - Utfordringer, trender og nye løsningerBankID - Utfordringer, trender og nye løsninger
BankID - Utfordringer, trender og nye løsninger
Reaktor (Banking/Financial Services Team)496 vues
Retail Payment Allan LudvigsenRetail Payment Allan Ludvigsen
Retail Payment Allan Ludvigsen
Bjørn Sloth281 vues
Vipps: Hva betyr PSD2 for oss?Vipps: Hva betyr PSD2 for oss?
Vipps: Hva betyr PSD2 for oss?
Christian Løverås915 vues
Hyttnes, FNOHyttnes, FNO
Hyttnes, FNO
Finansforbundet206 vues
Seminar hvl04119 nbSeminar hvl04119 nb
Seminar hvl04119 nb
Vestforsk.no524 vues
DNB 22.03.12DNB 22.03.12
DNB 22.03.12
Stiftelsen Soria Moria550 vues

Similaire à Kreutzer Finansnæringen og den digitale revolusjon IKT-Norge FinTech(20)

Plus de IKT-Norge

Lars Johan Bjørkevoll, XenetaLars Johan Bjørkevoll, Xeneta
Lars Johan Bjørkevoll, XenetaIKT-Norge
384 vues10 diapositives
Erik Stokkeland Erik Stokkeland
Erik Stokkeland IKT-Norge
283 vues15 diapositives
Ketil WiderbergKetil Widerberg
Ketil WiderbergIKT-Norge
280 vues10 diapositives
Roar Olsen Roar Olsen
Roar Olsen IKT-Norge
416 vues10 diapositives
Eirik Norman Hansen Eirik Norman Hansen
Eirik Norman Hansen IKT-Norge
248 vues20 diapositives

Plus de IKT-Norge(20)

Lars Johan Bjørkevoll, XenetaLars Johan Bjørkevoll, Xeneta
Lars Johan Bjørkevoll, Xeneta
IKT-Norge384 vues
Erik Stokkeland Erik Stokkeland
Erik Stokkeland
IKT-Norge283 vues
Ketil WiderbergKetil Widerberg
Ketil Widerberg
IKT-Norge280 vues
Roar Olsen Roar Olsen
Roar Olsen
IKT-Norge416 vues
Eirik Norman Hansen Eirik Norman Hansen
Eirik Norman Hansen
IKT-Norge248 vues
NEO2015: ZwipeNEO2015: Zwipe
NEO2015: Zwipe
IKT-Norge1.1K vues
NEO2015: CryphoNEO2015: Crypho
NEO2015: Crypho
IKT-Norge611 vues
NEO2015: Bartec PixaviNEO2015: Bartec Pixavi
NEO2015: Bartec Pixavi
IKT-Norge940 vues
NEO2015: FilmgrailNEO2015: Filmgrail
NEO2015: Filmgrail
IKT-Norge490 vues
NEO2015: Home ControlNEO2015: Home Control
NEO2015: Home Control
IKT-Norge823 vues
NEO2015: XenetaNEO2015: Xeneta
NEO2015: Xeneta
IKT-Norge921 vues
NEO2015: HattelandNEO2015: Hatteland
NEO2015: Hatteland
IKT-Norge539 vues
NEO2015: ImatisNEO2015: Imatis
NEO2015: Imatis
IKT-Norge605 vues
NEO2015: UnacastNEO2015: Unacast
NEO2015: Unacast
IKT-Norge639 vues

Kreutzer Finansnæringen og den digitale revolusjon IKT-Norge FinTech

  • 1. FINANSNÆRINGEN OG DEN DIGITALE REVOLUSJON Idar Kreutzer, Finans Norge FinTech 25. februar 2015
  • 2. Finansbedriftene har erfaring med digitalisering og nødvendig samordning for å få effekt i hele næringen • Høy produktivitetsvekst • På verdenstoppen i effektiv betalingsformidling Samfunnsøkonomiske kostnader for betalingsformidling i prosent av BNP:  13 EU-land:0,96 %  Sverige: 0,68 %  Danmark: 1,00 %  Norge: 0,49 % Kilde: ECB, Norges Bank En høyproduktiv næring 2 0 200 400 600 800 1000 1200 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Bruttoprodukt per timeverk 2005-priser. 1990-2014 Finansierings- og forsikringsvirksomhet Fastlands-Norge ekskl. finansiell sektor
  • 3. Gevinstene har kommet kundene til gode • Rentemarginen 1990 – 2014: Fra 5,3 til 2,1 prosentenheter (banker og kredittforetak) • 1995 – 2014: • Reduksjon i rentemarginen på 1,6 prosentpoeng • Fordelt like mye på innskuddsrenter og lånerenter (0,8 prosentpoeng hver) • Dagens innskudds- og lånevolumer (desember 2014) • Gir følgende grovt beregnede årlige gevinster: 0 1 2 3 4 5 6 1990K1 1991K3 1993K1 1994K3 1996K1 1997K3 1999K1 2000K3 2002K1 2003K3 2005K1 2006K3 2008K1 2009K3 2011K1 2012K3 2014K1 Bankenes rentemargin. Prosent. 1990K1-2014K4 Banker og kredittforetak Banker Rente- inntekter Rente- utgifter Sum gevinst Husholdninger + 8,2 mrd. kr. - 18,6 mrd. kr. + 26,8 mrd. kr. Ikke finansielle foretak + 5,1 mrd. kr. - 9,1 mrd. kr. + 14,2 mrd. kr. Sum + 13,3 mrd. kr. - 27,7 mrd. kr. + 41,0 mrd. kr. 3
  • 4. Finansnæringen tok tidlig i bruk IT • i egen produksjon • i samhandling mellom banker • i kundedialog Vellykket teknologiutvikling og anvendelse Papirbasert boliglånsprosess • Tar 16 dager • Omfatter 70 papirark • Genererer 9 postforsendelser Digitalisert boliglånsprosess • Tar 1-2 dager • Ingen papirer • Ingen postforsendelser Forbedring for kunde og bank 4
  • 5. Alle vil ”eie” kunden • Samle kundedata • Bygge kundeinnsikt • Benytte kundedata i egen virksomhet eller levere/selge kundedata til andre Finansbransjen er digital Kundenes bruk av finansielle tjenester er en attraktiv innfallsport for nye virksomheters innsamling av kundedata 5 Finansbedrift Nye virksomheter etablerer også ”finansbedrifter”/kunde”innskudd” for å komme inn i informasjonsstrømmen og sikre lojalitet
  • 6. Finansbedriftenes tjenesteleveranse til egne kunder utfordres Privatpersoners kanal til finanssystemet Forretnings- muligheter Teknologiske muligheter Endringer i offentlig regulering Formuesoppbevaring Betalingsformidling 6
  • 7. 7 Økte kundeverdier The safe choice The simple choice Hele landet Enklere hverdag Bedre oversiktØkt effektivitet Sikker netthandel Mobile plattformer
  • 8. Elektronisk tinglysing • Dagens løsning har mangler • Lovproposisjonen om elektronisk tinglysing var en nedtur • Vil Kartverket klare å få løsningen på plass i 2016? Digitale kundemeldinger som førstevalg • Forvaltningen har gitt seg selv lovhjemmel • Kundedialog i nettbank – fordi kunden ønsker det • Når ”alle” får digitale postkasser, bør de brukes for mer enn post fra forvaltningen Utfordringer med norsk lovgivning 8
  • 9. IT-kriminalitet IT-kriminalitet er økende Finans Norge har etablert FinansCERT (Computer Emergency Response Team) FinansCERT overvåker og håndterer IT- sikkerhetshendelser i finansnæringen Effektiv innsats gir trygghet for kunder og lave tap for institusjonene 9
  • 10. Klare prioriteringer • Ønsket digitalisering i finansnæringen – hvilke tiltak gir raskt effekt med kontrollerbar ressursbruk? Samspill med andre næringer • Hvordan kan finansnæringen samhandle med andre næringer? For eksempel innenfor e-faktura • Deltar i bredt initiativ for standarder innen IT- sikkerhet og personvern Samspill med myndighetene • Forvaltningens digitaliseringsprosjekt – hvordan kan finansnæringen bidra? Strategi for digitalisering 10
  • 11. Lysneutvalget Regjeringsoppnevnt – digital sårbarhetsutvalg 11 Finans Norge ser gjerne at Lysneutvalget vurderer:  Økt tverrfaglig samarbeid på IT-sikkerhetsområdet Privat-offentlig samarbeid på likeverdige vilkår  Sterkt engasjement for å påvike internasjonal regulering (EU) Norge ligger langt fremme og har gode digitale løsninger EU-regulering har sitt utgangspunkt i en annen virkelighet Våre løsninger må ikke bli svekket/regulert bort  Økt kapasitet for etterforskning og påtale av datarelatert kriminalitet Utviklingen vil stille store krav også til internasjonalt samarbeide
  • 12. Hva skal til for å lykkes i virksomheten? 12 Digitalisering lykkes Teknologi Forretnings- modell Kompetanse/ arbeidsprosesser