Recommandé
Recommandé
Contenu connexe
Similaire à Kompetansemål drivledd
Similaire à Kompetansemål drivledd (20)
Kompetansemål drivledd
- 1. KOMPETANSEMÅL Knyttet til det å skifte drivledd
- 2. LÆREPLAN I KJØRETØY VG2 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar 6l utvikling av og er en del av fagkompetansen. I kjøretøyfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne u'rykke seg muntlig og skri1lig i kjøretøyfaget innebærer å diskutere faglige løsninger og dokumentere u?ørt arbeid. Å kunne lese i kjøretøyfaget innebærer å innhente aktuelle opplysninger, lese verkstedhåndbøker, logis6kkrelaterte dokumenter og HMS-‐forskriEer på flere språk. Å kunne regne i kjøretøyfaget innebærer utregning og omregning av kreEer, elektriske størrelser og 6ltrekkingsmomenter. Regneferdigheter inngår også i ak6v feilsøking og reparasjon samt i beregninger innen verksted-‐ og lagerdriE. Å kunne bruke digitale verktøy i kjøretøyfaget innebærer å søke i digitale dokumenter som forskriEer og tekniske data. Videre innebærer det å kunne bruke digitale hjelpemidler 6l feilsøking, reparasjon og dokumentasjon. Digitale verktøy brukes også 6l registrering og ajourføring av lagerbeholdninger og 6l bes6lling av deler og materiell.
- 3. LÆREPLAN I KJØRETØY VG2 Verkstedarbeid Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • planlegge og u?øre arbeid i henhold 6l arbeidsordre og 6dsforbruk • velge verktøy og utstyr, komponenter og arbeidsmetoder ut fra arbeidsoppgave • forklare egenskaper ved og bruksområder for oljer og væsker som brukes i kjøretøy • finne fram i gjeldende lover og forskriEer for arbeidsoppdraget • ivareta helse, miljø og sikkerhet ved arbeid på kjøretøy • velge og bruke verneutstyr eLer type arbeidsoperasjon • forklare oppbygning av og virkemåten 6l girsystemer, mellomaksler, drivaksler, differensialer og drev • feilsøke og skiEe mellomaksler, drivaksler og lager • forklare oppbygningen av og virkemåten 6l hjul og hjuloppheng • demontere og montere komponenter på hjul og hjuloppheng • beskrive ulike materialtyper som brukes i kjøretøy
- 4. LÆREPLAN I KJØRETØY VG2 Dokumentasjon og kvalitet Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • behandle kunder og forklare prinsippene for god kundebehandling • beregne kostnader knyLet 6l reparasjoner • forklare vareflyten fra leverandør 6l gjenvinning eller destruksjon, ved hjelp av prinsipper for logis6kk • forklare hovedprinsippene i et kvalitetssikringssystem • finne fram i nødvendige lover og reguleringer som gjelder for verksteder • innhente tekniske opplysninger 6l feilsøking, reparasjon og lagerhold • utarbeide rapporter og skjemaer knyLet 6l arbeidsoppgavene og kvalitetssystemet • risikovurdere arbeidsoppdrag • u?øre produksjonsoppgaver eLer giLe krav 6l kvalitet og HMS • behandle spesialavfall i verkstedet og redegjøre for krav 6l slik avfallshåndtering
- 5. DEN GENERELLE DELEN AV LÆREPLANEN Kristne og humanis9ske verdier Oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig. Den skal befeste troen på at alle er unike: enhver kan komme videre i sin egen vokster, og individuell egenart gjør samfunnet rikt og mangfoldig. Oppfostringen skal fremme likes6lling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Den skal vise kunnskap som en skapende og omformende kraE, både 6l personlig utvikling og humane samkvemsformer. Barn og unge må både forstå moralske krav og la dem bli ledende for sin vandel. Normene som gjelder i samfunnet -‐ i yrkese6kk, arbeidsmoral og forretningsskikk -‐ har avgjørende innvirkning på samfunnets kvalitet. om oppgaver løses med fagkunnskap 6l gagn for andre, om arbeidet organiseres slik at det hindrer skade og fremmer helse, om teknologien er sikker, om produktene holder mål og om avtaler er åpne og ærlige. Vårt velferdssamfunn selv bygger på en moralsk kontrakt: på den ene side ved at alle skal bidra 6l ordninger som løEer og hjelper oss selv når vi behøver det, og på den annen side ved å utvikle andre eLer deres evner og støLe dem når de blir rammet. Oppforstringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne 6l å søke det som er sant og gjøre det som er reL. Men mennesket kan også handle destruk6vt: i strid med sin samviQghet, på tvers av normer og mot bedre vitende, 6l skade for egen og andres tarv.
- 6. DEN GENERELLE DELEN AV LÆREPLANEN Kulturarv og iden9tet Utdanningen skal oppøve evnen 6l samarbeid mellom personer og grupper som er forskjellige. Men den må også gjøre tydelig de konflikter som kan ligge i møtet mellom ulike kulturer. ATndsfrihet innebærer ikke bare romslighet for andre syn, men også mot 6l å ta personlig standpunkt, trygghet 6l å stå alene og karakterstyrke 6l å tenke og handle eLer egen overbevisning. Toleranse er ikke det samme som holdningsløshet og likegyldighet. Oppfostringen skal utvikle personlig fasthet 6l å hevde egne og andres reQgheter og 6l å reise seg mot overgrep.
- 7. DEN GENERELLE DELEN AV LÆREPLANEN Kri9sk sans og skjønn På alle livsfelter kreves kri6sk skjønn, som også utvikles i møtet med disse tradisjonene. DømmekraE utvikles ved å vurdere ytringer og ytelser mot standarder. AT gi s6lkarakter i sport krever et trenet blikk; å bedømme kvaliteten på et arbeid krever faginnsikt. Forstandig vurdering -‐ evne 6l å fastslå kvalitet, karakter eller brukelighet -‐ forutseLer modning ved gjentaL øvelse i bruk og problema6sering av velprøvde standarder. I møtet med både kunstneriske uLrykk og arbeidslivets normer for godt håndverk og god form, må inntrykkene gis 6d 6l å felle seg ned, slik at de kan vokse fram som selvstendige holdninger . I mange virksomheter og yrker koples alle tre tradisjoner: En tømrer må f.eks. ikke bare være nevenyQg og neLhendt, men også vite hva en bjelke tåler av trykk og strekk, og ha standarder for en godt u?ørt jobb og for et vakkert utseende arbeid.
- 8. DEN GENERELLE DELEN AV LÆREPLANEN Vitenskapelig arbeidsmåte og den ak9ve elev Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom -‐ den skal også gi elevene kompetanse 6l å skaffe seg og vinne ny kunnskap. Oppfinnsom tenking innebærer å kombinere det en vet, 6l å løse nye og kanskje uventede prak6ske oppgaver. Kri6sk tenking innebærer å prøve om forutsetningene for og de enkelte ledd i en tankerekke holder. Undervisningens mål er å trene elevene både 6l å kombinere og analysere -‐ å utvikle både fantasi og skepsis slik at erfaring kan omseLes 6l innsikt. Øvelse i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte krever trening av tre egenskaper: • evnen 6l undring og å s6lle nye spørsmål, • evnen 6l å finne mulige forklaringer på det en har observert, og • evnen 6l gjennom kildegranskning, eksperiment eller observasjon å kontrollere om forklaringene holder.
- 9. DEN GENERELLE DELEN AV LÆREPLANEN Det arbeidende menneske Arbeid er ikke bare et middel 6l å skaffe seg utkomme. Det er et særtrekk ved mennesket at det både utprøver, uLrykker og utvikler sine evner i arbeid. Opplæringen skal gi elever og lærlinger innsyn i variasjonen og bredden i vårt arbeidsliv og formidle kunnskaper og ferdigheter for ak6v deltakelse i det. I deler av arbeidslivet beror innsatsen i særlig grad på medmenneskelig innsikt og omsorg, i andre deler er bruken av ulike teknologiske hjelpemidler avgjørende.
- 10. DEN GENERELLE DELEN AV LÆREPLANEN Læring og arbeid God læring er også avhengig av driv og vilje hos den enkelte 6l å ta på seg og gjennomføre et arbeid. Det er godt dokumentert at elevenes ytelser tydelig påvirkes av arbeidsvanene de legger seg 6l på 6dlige skoletrinn. Gode arbeidsvaner som utvikles i skolen, har nyLe langt ut over skolens rammer. Opplæringen har ikke bare egenverdi for eleven, men har også som mål å forberede de unge 6l å påta seg arbeidslivets og samfunnslivets oppgaver. Skolen må derfor stå i teL utveksling med samfunnet rundt og gradvis gi elever og lærlinger innsyn i og forberedelse for ak6vt virke i yrkesliv, kulturliv og poli6kk.
- 11. DEN GENERELLE DELEN AV LÆREPLANEN Undervisning og egen læring Elevene bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, opparbeider sine ferdigheter og utvikler sine holdninger. DeLe arbeidet kan oppmuntres og påskyndes -‐ eller hemmes og hindres -‐ av andre. Vellykket læring krever en dobbelt mo6vering: både hos eleven og hos læreren. Opplæringen må derfor fremme evnen 6l flid og 6l å gjøre seg umak. Den må nøre utholdenhet ved å la de unge oppleve at erfaringer, kunnskaper og anlegg gir bedre mestring og blir verdsaL. God undervisning skal gi elevene erfaringer i å lykkes i siL arbeid, gi tro på egne evner og utvikle ansvar for egen læring og eget liv.
- 12. DEN GENERELLE DELEN AV LÆREPLANEN Formidlingsevne og ak9v læring Men fagkunnskap er ikke nok for å være en god lærer -‐ det kreves også engasjement og formidlingsevne. En god lærer kan siL stoff, og vet hvordan det skal formidles for å vekke nysgjerrighet, tenne interesse og gi respekt for faget. En autoritær, ironisk og nega6v lærer kan slokke interessen for faget og skade elevenes selvoppfatning. En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreEende 6lbakemeldinger om vekst. Trygghet er en vesentlig forutsetning for læring. Den vik6gste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle 6l barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får 6llit 6l egne evner. En god lærer øker også deres utholdenhet 6l å orke anstrengelse og motbakker, og ikke straks vike unna om de ikke får det 6l med en gang. En lærer er derfor både igangseLer, reLleder, samtalepartner og regissør.
- 13. DEN GENERELLE DELEN AV LÆREPLANEN Læring som lagarbeid Lærere er ledere av elevenes arbeidsfellesskap. I klasserom og verksted må det være ro og ryddighet nok 6l at de kan fungere som seriøse arbeidsplasser. Og rammene må være faste nok 6l at de viltre eller vimsete får sjanse 6l å konsentrere seg.
- 14. DEN GENERELLE DELEN AV LÆREPLANEN Det samarbeidende menneske En persons evner og iden6tet utvikles i samspillet med andre -‐ mennesket formes av sine omgivelser sam6dig som det er med på å forme dem.
- 15. LÆRINGSPLAKATEN Skolen og lærebedriBen skal: ✹ gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter 6l å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre (Oppl.l. § 1-‐2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) ✹ s6mulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet (Oppl.l. § 1-‐2 og læreplanverkets generelle del) ✹ s6mulere elevene og lærlingene/lærekandidatene 6l å utvikle egne læringsstrategier og evne 6l kri6sk tenkning (Oppl.l. § 1-‐2 og læreplanverkets generelle del) ✹ s6mulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og iden6tet, i det å utvikle e6sk, sosial og kulturell kompetanse og evne 6l demokra6forståelse og demokra6sk deltakelse (Oppl.l. § 1-‐2 og læreplanverkets generelle del) ✹ legge 6l reLe for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/ lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og frem6dig arbeid (Oppl.l. § 1-‐2, forskriE kap. 22 og læreplanverkets generelle del)
- 16. LÆRINGSPLAKATEN Skolen og lærebedriBen skal: ✹fremme 6lpasset opplæring og varierte arbeidsmåter (Oppl.l. § 1-‐2 og kap. 5, og læreplanverkets generelle del) ✹s6mulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse (Oppl.l. kap. 10) ✹ bidra 6l at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge (Læreplanverkets generelle del) ✹ sikre at det fysiske og psykososiale arbeids og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring (Oppl.l. kap. 9a) ✹legge 6l reLe for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte