2. Med loven i hånd
Før 1.1.2014:
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell
virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til
disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge
vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal
gjøres kjent.
Fra 1.1.2014:
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å
fremme opplysning, utdanning og annen
kulturell virksomhet, gjennom aktiv
formidling og ved å stille bøker og andre
medier gratis til disposisjon for alle som bor i
landet.
Folkebibliotekene skal være en uavhengig
møteplass og arena for offentlig samtale og
debatt.
Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn
og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet
og aktualitet.
Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres
kjent.
Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt
biblioteksystem.
Forslag:
Folkebibliotekene skal ha til
oppgave å fremme opplysning,
utdanning og annen kulturell
virksomhet, gjennom aktiv
formidling og ved å stille bøker
og andre medier gratis til
disposisjon for alle som bor i
landet. Folkebibliotekene skal
være en møteplass og arena
for offentlig samtale og debatt.
4. Bibliotekene
Samarbeidet mellom biblioteksjef/kultursjef og plansjef
– og ordfører som debattleder, fungerte fint, med klar
rolle- og ansvarsfordeling. Min bekymring for at
biblioteket kunne bli talerør for administrasjon og/eller
politikere, var faktisk grunnløs. Biblioteket framsto som
en uavhengig debattarena, med samfunnsansvar. Det
var et solid arrangement, hvor alt var på stell!
Biblioteket satte dagsorden!
Notes de l'éditeur
Mitt ståsted
Jobber ved fylkesbiblioteket som har et lovpålagt ansvar:
Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål.
Fylkeskommunen kan opprette avtaler om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner.
Det vil i praksis si at vi jobber mye i prosjekter sammen med bibliotekene, vil holder kurs, konferanser og av og til studier og vi veileder på litt ulikt vis – blant annet i forhold til søknader til Nasjonalbiblioteket, når noen skal ansette ny biblioteksjef eller når bibliotekene trenger faglige erfaringer og kunnskap som vi kan hjelpe med å hente inn.
Dette er mitt ståsted for innledningen i dag. Jeg kan si noe om hvilke føringer folkebibliotekene i Norge jobber etter, hva de føringene har å si og jeg kan si noe om hvordan bibliotekene svarer på sitt oppdrag i dag. Og kanskje kan jeg drive litt analytisk synsing når det gjelder framtidas bibliotek ;-)
Lovendring
Skal si noe om lovendringen når det gjelder formålsparagrafen. Det kom noen andre endringer også, disse tar jeg ikke for meg. I dag er tema biblioteket som framtidig møteplass og kulturarena.
Lov om folkebibliotek
Før revidering av loven:
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent.
Kort om arbeidet med ny biblioteklov:
Våren 2012 ble forslag til ny lov om folkebibliotek sendt ut på høring fra Kulturdepartementet. Forslaget følger opp både Bibliotekreform 2014 (ABM-utvikling, 2006) og Stortingsmelding 23 (Kulturdepartementet , 2008) om bibliotek, hvor det er et økt fokus på aktiv formidling, samt biblioteket som en sosial møteplass og som en arena for debatt. Formålsparagrafen er i forslaget endret slik at bibliotekenes rolle som aktive bidragsytere og aktører i samfunnsdebatten styrkes og synliggjøres i større grad i loven enn før (endringer satt i kursiv).
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.
Da Kulturdepartementet etter endt høringsrunde la fram tilråding til ny lov den 26. april 2013, var formålsparagrafen ytterligere endret. Endringen er gjort på grunnlag av innkomne høringssvar. Alle høringsinstanser støttet departementets forslag til endring av formålsparagrafen. Flere argumenterte for ytterligere endringer og utvidelser.
Tilrådingen består dermed i en formålsparagraf som lyder (ytterligere endringer satt i kursiv):
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem (Kulturdepartementet, 2013, s. 20).
Kulturdepartementet mener de i sitt høringsnotat og i tilrådingen har fulgt opp de føringer som ble gitt i bibliotekmeldingen og den påfølgende stortingsmeldingen. Departementet mener en ytterligere justering av formålet er hensiktsmessig, slik at «den også reflekterer bibliotekenes funksjon som møteplass og deres ansvar for aktiv formidling av kunnskap og kultur» (Kulturdepartementet, 2013, s. 8).
Denne endringen og styrkingen av lovens formuleringer rundt bibliotekenes ansvar kan være en del av et skifte i vår oppfattelse og bruk av bibliotek. De skal ikke bare være tilbydere av opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, de skal aktivt formidle sitt innhold og være uavhengige møteplasser og arenaer. Deres rolle i offentlig samtale og debatt tydeliggjøres og med det også kravet til at de må ta del i samtalene og debatten. Jeg mener arbeidet med å vedta en ny lov var et godt bilde på de endringer som har foregått og foregår i bibliotekene. De formuleringer som nå ligger i lovteksten sier noe om hvilken forståelse av bibliotek samfunnet og demokratiet ønsker å formidle.
Bibliotekloven er en særlov. Derfor har vi i Norge i dag en lov som sier at biblioteksjefen står fritt i sin programmering av for eksempel tema og deltakere for og i debatter eller diskusjoner.
Det jeg har sagt til nå, bli da utgangspunktet for det jeg skal si litt om videre.
Det er altså to viktige endringer i den reviderte loven. Begge henger sammen når vi snakker om bibliotekene som debatt- og kulturarena.
Kravet og forventningen til folkebibliotekene som arenaer for debatt, arrangementer og aktiviteter har vært uttalt i både Bibliotekreform 2014 (2006) og Stortingsmelding 23 om bibliotek (2008). Bibliotekene har kjent til disse dokumentene og vært aktive i de offentlige diskusjonene både i forkant og etterkant av publiseringer. Mange bibliotek har de siste årene økt aktivitet på alle disse områdene. Kravet og forventningene til aktiv deltakelse på nett og tilgang til digitale ressurser som aviser, bøker, musikk, film og dataspill har også økt. Det har på mange måter vært en selvfølge at bibliotekene skal klare dette skiftet. Mange bibliotek har i forkant av brukernes forventninger tatt innover seg det skiftet som har blitt beskrevet.
Bibliotekets kjerne er litteraturen. Å gi tilgang til kunnskap gjennom skjønnlitteratur og faglitteratur er kjent for både bibliotekene og brukerne. Men hvordan bibliotekene gir tilgang har endra seg. Fra å gi deg tilgangen via skranken, får du nå kanskje hjelp fordi bibliotekaren oppsøker deg og spør, gjennom lesesirkler, fredagstips eller anbefalinger på bibliotekets blogg. Kanskje går bibliotekaren rundt med ipaden og kan hjelpe deg med boksøk, eller utlån.
Vegen til kulturopplevelsen, mestringsfølelsen eller nærdemokratiet er for mange biblioteket:- Perfomance i biblioteket, kunstutstilling på turne- Strikkekafe for innvandrerkvinner, leksehjelp- Valg, debatten om kirka
Det folkebibliotekene gjør er som alltid å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, forskjellen er at nå er de gjennom loven pålagt å aktivt formidle. Eksemplene jeg har brukt er alle tatt fra Hedmark, og ikke alle er helt nye eksempler.
Det samme gjelder for bibliotekene som debattarena. Bibliotekene er møteplass i sitt lokalsamfunn, de er nøytrale og skal fungere som et nærdemokrati. Her skal du få det faglige kunnskapstilfanget du trenger for å kunne delta i de offentlige diskurser som pågår til enhver tid. Det er en ganske formidabel oppgave. Det å skulle programmere en kalender med debatter, samtaler og andre arrangementer, krever kompetanse og øvelse.
Bibliotekene er på vei inn i framtida allerede både når det gjelder å være kultur- og debattarena. Men utvikling og endring skjer samtidig med at de øver seg på framtida – nå. I Hedmark samarbeider vi med fylkesbibliotekene i Oppland og Sør-Trøndelag om et prosjekt som nettopp har som formål å styrke bibliotekenes kompetanse på det å være en arena og møteplass for den offentlige debatten. Det gjør vi på den måten at tretti bibliotek (ti i hvert fylke) i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark har vært med på to arbeidssamlinger og skal gjennomføre et debattarrangement i løpet av vår og høst 2015. Temaene og målgruppene for debattene er opp til hvert enkelt bibliotek som kjenner sitt lokalsamfunn best.
Da er vi framme ved den analytiske synsinga. Den er tufta til dels på de erfaringene bibliotekene i dette prosjektet har gjort seg. Det som skjer på biblioteket må ha en lokal forankring. Biblioteket må klare å svare både på befolkningens behov og være i forkant som kulturarena.