SlideShare une entreprise Scribd logo
1  sur  20
NYNORSK
3 PBTA Nynorsk 1
Lytte
 Are Kalvø i Dagsrevyens «Svart/hvitt» 1
GRAMMATIKK
Grammatikk er læra om korleis språk er
oppbygd. Grammatikken høyrer med til
lingvistikken (språkvitskapen).
3 PBTA Nynorsk 3
…HANDLER OM…
 Morfologi: Læra om korleis ord er bygde opp, kallar
vi morfologi.
 Du kan for eksempel lage eit nytt ord av to andre: søle +
vatn = sølevatn.
 Syntaks: Syntaks er læra om korleis ord kan bli
sette saman til frasar og setningar.
 Fonologi: Fonologi handlar om korleis lydar
fungerer i språket.
 Semantikk: Semantikk er vitskapen om kva orda
betyr.
 Eksempel: Substantivet gang kan i følgje nynorskordboka
ha heile elleve forskjellige tydingar.
3 PBTA Nynorsk 4
ORDKLASSER
 Alle ord i språket vårt høyrar til ei ordklasse
 Vi deler orda innafor ti ordklasser:
ORDKLASSER
SUBSTANTIV ADVERB
ADJEKTIV PREPOSISJONER
VERB KONJUNKSJONER
PRONOMEN SUBJUNKSJONER
DETERMINATIVER INTERJEKSJONER
3 PBTA Nynorsk 5
FØR VI GÅR I GANG…
Nynorsk
LÆRING
STRATEGI
EFFEKTIVITET
3 PBTA Nynorsk 6
SUBSTANTIV
 Namn på ting, fenomen og personar
 Færre substantiv i nynorsk, meir bruk av verb
 Dei same kjønna som på bokmål
Hankjønn
• -ar og -ane
• Omlyd = -
er og-ene
Hokjønn
• -er og -ene
• -ing = -ar
og –ane
Inkjekjønn
• - og -a
EINTAL FLEIRTAL
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
3 PBTA Nynorsk 7
«An-be-het-else»-ord
 Ord som byrjar med perfiksa an- og be- eller sluttar
på
–het og –else, er lånord som vi har fått frå tysk
 Bokmålsord på –else blir ofte –ing
 Bokmålsord på –het blir –leik/-semd/-skap
 Få av desse orda er i bruk på nynorsk
 Du bør prøve å bruke mest mogleg nynorske
uttrykksmåtar
3 PBTA Nynorsk 8
NN-LISTE
3 PBTA Nynorsk 9
Klikk på bildet
ARBEIDSØKT
 Les s. 348-349 og gjer oppg. 1 og 2 s. 349
 Les s. 349 og gjer oppg. 1-3 s. 350
 Les s. 350 og gjer oppg. 1-2 s. 350
Test ventar…
3 PBTA Nynorsk 10
GENITIV-S
 Fortel om eigedomsforholdet mellom personar
(namn), ting og fenomen
 Døme: Gunnars bil (BM) - Bilen til Gunnar (NN)
3 PBTA Nynorsk 11
ADJEKTIV
 Fortel korleis substantiva ser ut, altså eigenskapar,
nyansar og kvalitetar ved substantiva
 Gradbøying:
 Dei fleste adjektiva får endingane –are og –ast. Nokre
må ha hjelp av orda ”meir” og ”mest”.
Positiv Komparativ Superlativ
3 PBTA Nynorsk 12
ARBEIDSØKT
 Gjør utdelt blekke
 Les ss. 366-367 og gjer oppg. 1-2 s. 367
3 PBTA Nynorsk 13
VERB
 Ord som fortel kva som skjer, hva for handlingar som
blir utførte, i nåtid eller fortid.
 Bruk fleire verb enn du er van med!
 Verbtider:
Infinitiv – presens – preteritum - presens perfektum
å gå går gikk har gått
Svake verb
(sml. i preteritum)
• E-verb = -te (som BM)
• A-verb = -a (-et/-a i BM)
Sterke verb
• Inga ending i presens
• Skiftar vokal, men har inga ending i
preteritum
• Står bøygd i ordlista
3 PBTA Nynorsk 14
Verbtider
VERBTIDER
Infinitiv Presens Preteritum Presens
perfektum
Preteritum
perfektum
å gå går gikk har gått hadde gått
3 PBTA Nynorsk 15
Presens
futurum
Presens
futurum
perfektum
Preteritum
futurum
Preteritum
futurum
perfektum
Presens
partisipp
skal/vil
gå
skal/vil ha
gått
skulle/ville
gå
skulle/ville ha
gått gående
ARBEIDSØKT
 Les ss. 367-370 og gjer oppg. 1-3 s. 370
3 PBTA Nynorsk 16
PRONOMEN
 Står i staden for eller viser til andre ord i teksten, er
småord.
 Mange er annleis enn på bokmål.
PERSONLEGE PRONOMEN
Subjektsfor
m
Objektsform
1. person eg meg
2. person du deg
3. person han/ho/det han/ho/henne/d
et
1. person
fleirtal
vi oss
2. person
fleirtal
de dykk
3. person dei dei
SPØRJEORD
-Alle begynner på
k
Kva
Kven
Kor
Kvifor
Kvar
Korleis
3 PBTA Nynorsk 17
DETERMINATIV (BESTEMMARORD)
 Bestemmer kva substantivet viser til
Determinativ
(bestemmarord)
Eigedom
sord
Peikeor
d
Mengde
ord
EINTAL FLEIRTA
L
1.pers min,,
mi,
mitt
vår, vårt,
våre
2. pers din,
di,
ditt
dykkar
3. pers hans,
hennar
deira
Desse, den, denne
Ein/ ei/ eit, fire, sju, femten, ingen, alle, kvar m.fl.
3 PBTA Nynorsk 18
ARBEIDSØKT
 Les ss. 370-371 og gjer oppg. 1 a og b s.
372
 Gjer utdelt blekke
3 PBTA Nynorsk 19
TIL SLUTT
 Nynorsk har alltid dobbelt bestemt form
 Døme: Denne tanken, og dei fleste
tankane
 Skriv slik du snakkar, altså plassér
subjekt og verbet så langt fram i
setninga som råd er.
3 PBTA Nynorsk 20

Contenu connexe

En vedette

Kartiskolen Skolelaboratoriet Univ. i Bergen april 2012
Kartiskolen Skolelaboratoriet Univ. i Bergen april 2012Kartiskolen Skolelaboratoriet Univ. i Bergen april 2012
Kartiskolen Skolelaboratoriet Univ. i Bergen april 2012Terje Kristensen
 
Ferder briefing 2011
Ferder briefing 2011Ferder briefing 2011
Ferder briefing 2011videometno
 
Hva er lyd dig10
Hva er lyd   dig10Hva er lyd   dig10
Hva er lyd dig10hkvidal
 
Slides fra foredraget "Hvordan få drømmejobben?"
Slides fra foredraget "Hvordan få drømmejobben?"   Slides fra foredraget "Hvordan få drømmejobben?"
Slides fra foredraget "Hvordan få drømmejobben?" Sverre Weldingh
 
Det moderne gjennombrotet elevpresentasjon
Det moderne gjennombrotet elevpresentasjonDet moderne gjennombrotet elevpresentasjon
Det moderne gjennombrotet elevpresentasjonmettek
 
Med nynorsk i den digitale verktøykassa
Med nynorsk i den digitale verktøykassaMed nynorsk i den digitale verktøykassa
Med nynorsk i den digitale verktøykassakongsberg2007
 
Utvikling Av Kongemakten Og Rikssamlingen
Utvikling Av Kongemakten Og RikssamlingenUtvikling Av Kongemakten Og Rikssamlingen
Utvikling Av Kongemakten Og RikssamlingenKirsti
 
Reklame som virker hvordan lage kommunikasjon som endrer adferd
Reklame som virker   hvordan lage kommunikasjon som endrer adferdReklame som virker   hvordan lage kommunikasjon som endrer adferd
Reklame som virker hvordan lage kommunikasjon som endrer adferdEspen Haugen
 
Forfatterne og den realistiske romanen
Forfatterne og den realistiske romanenForfatterne og den realistiske romanen
Forfatterne og den realistiske romanenmettek
 

En vedette (13)

Kartiskolen Skolelaboratoriet Univ. i Bergen april 2012
Kartiskolen Skolelaboratoriet Univ. i Bergen april 2012Kartiskolen Skolelaboratoriet Univ. i Bergen april 2012
Kartiskolen Skolelaboratoriet Univ. i Bergen april 2012
 
Ferder briefing 2011
Ferder briefing 2011Ferder briefing 2011
Ferder briefing 2011
 
Hva er lyd dig10
Hva er lyd   dig10Hva er lyd   dig10
Hva er lyd dig10
 
Sosial kommunikasjon
Sosial kommunikasjonSosial kommunikasjon
Sosial kommunikasjon
 
Slides fra foredraget "Hvordan få drømmejobben?"
Slides fra foredraget "Hvordan få drømmejobben?"   Slides fra foredraget "Hvordan få drømmejobben?"
Slides fra foredraget "Hvordan få drømmejobben?"
 
Sosial kommunikasjon i kirken
Sosial kommunikasjon i kirkenSosial kommunikasjon i kirken
Sosial kommunikasjon i kirken
 
Det moderne gjennombrotet elevpresentasjon
Det moderne gjennombrotet elevpresentasjonDet moderne gjennombrotet elevpresentasjon
Det moderne gjennombrotet elevpresentasjon
 
Med nynorsk i den digitale verktøykassa
Med nynorsk i den digitale verktøykassaMed nynorsk i den digitale verktøykassa
Med nynorsk i den digitale verktøykassa
 
Nettbrett i undervisningen, Hennummarka skole
Nettbrett i undervisningen, Hennummarka skoleNettbrett i undervisningen, Hennummarka skole
Nettbrett i undervisningen, Hennummarka skole
 
Utvikling Av Kongemakten Og Rikssamlingen
Utvikling Av Kongemakten Og RikssamlingenUtvikling Av Kongemakten Og Rikssamlingen
Utvikling Av Kongemakten Og Rikssamlingen
 
Reklame som virker hvordan lage kommunikasjon som endrer adferd
Reklame som virker   hvordan lage kommunikasjon som endrer adferdReklame som virker   hvordan lage kommunikasjon som endrer adferd
Reklame som virker hvordan lage kommunikasjon som endrer adferd
 
Forfatterne og den realistiske romanen
Forfatterne og den realistiske romanenForfatterne og den realistiske romanen
Forfatterne og den realistiske romanen
 
Realisme/Naturalisme
Realisme/NaturalismeRealisme/Naturalisme
Realisme/Naturalisme
 

Plus de Katrine Hoff

B Undervisning norsk språkdebatt
B Undervisning norsk språkdebattB Undervisning norsk språkdebatt
B Undervisning norsk språkdebattKatrine Hoff
 
A Undervisning norrønt språk
A Undervisning norrønt språkA Undervisning norrønt språk
A Undervisning norrønt språkKatrine Hoff
 
A - Undervisning 1
A  - Undervisning 1A  - Undervisning 1
A - Undervisning 1Katrine Hoff
 
A undervisning opplysningstiden
A   undervisning opplysningstidenA   undervisning opplysningstiden
A undervisning opplysningstidenKatrine Hoff
 
Undervisning renessanse og reformasjon
Undervisning renessanse og reformasjonUndervisning renessanse og reformasjon
Undervisning renessanse og reformasjonKatrine Hoff
 
Velkommen 3 PBTA 2015-16
Velkommen 3 PBTA 2015-16Velkommen 3 PBTA 2015-16
Velkommen 3 PBTA 2015-16Katrine Hoff
 

Plus de Katrine Hoff (11)

B Undervisning norsk språkdebatt
B Undervisning norsk språkdebattB Undervisning norsk språkdebatt
B Undervisning norsk språkdebatt
 
A Undervisning norrønt språk
A Undervisning norrønt språkA Undervisning norrønt språk
A Undervisning norrønt språk
 
A - Undervisning 1
A  - Undervisning 1A  - Undervisning 1
A - Undervisning 1
 
A undervisning opplysningstiden
A   undervisning opplysningstidenA   undervisning opplysningstiden
A undervisning opplysningstiden
 
Barokken
BarokkenBarokken
Barokken
 
Folkediktning
FolkediktningFolkediktning
Folkediktning
 
Undervisning renessanse og reformasjon
Undervisning renessanse og reformasjonUndervisning renessanse og reformasjon
Undervisning renessanse og reformasjon
 
8 - 1 Norrøn tid
8 - 1 Norrøn tid8 - 1 Norrøn tid
8 - 1 Norrøn tid
 
Talemål
TalemålTalemål
Talemål
 
Lær lettere - 1
Lær lettere - 1Lær lettere - 1
Lær lettere - 1
 
Velkommen 3 PBTA 2015-16
Velkommen 3 PBTA 2015-16Velkommen 3 PBTA 2015-16
Velkommen 3 PBTA 2015-16
 

Undervisning i hovedreglene

  • 2. Lytte  Are Kalvø i Dagsrevyens «Svart/hvitt» 1
  • 3. GRAMMATIKK Grammatikk er læra om korleis språk er oppbygd. Grammatikken høyrer med til lingvistikken (språkvitskapen). 3 PBTA Nynorsk 3
  • 4. …HANDLER OM…  Morfologi: Læra om korleis ord er bygde opp, kallar vi morfologi.  Du kan for eksempel lage eit nytt ord av to andre: søle + vatn = sølevatn.  Syntaks: Syntaks er læra om korleis ord kan bli sette saman til frasar og setningar.  Fonologi: Fonologi handlar om korleis lydar fungerer i språket.  Semantikk: Semantikk er vitskapen om kva orda betyr.  Eksempel: Substantivet gang kan i følgje nynorskordboka ha heile elleve forskjellige tydingar. 3 PBTA Nynorsk 4
  • 5. ORDKLASSER  Alle ord i språket vårt høyrar til ei ordklasse  Vi deler orda innafor ti ordklasser: ORDKLASSER SUBSTANTIV ADVERB ADJEKTIV PREPOSISJONER VERB KONJUNKSJONER PRONOMEN SUBJUNKSJONER DETERMINATIVER INTERJEKSJONER 3 PBTA Nynorsk 5
  • 6. FØR VI GÅR I GANG… Nynorsk LÆRING STRATEGI EFFEKTIVITET 3 PBTA Nynorsk 6
  • 7. SUBSTANTIV  Namn på ting, fenomen og personar  Færre substantiv i nynorsk, meir bruk av verb  Dei same kjønna som på bokmål Hankjønn • -ar og -ane • Omlyd = - er og-ene Hokjønn • -er og -ene • -ing = -ar og –ane Inkjekjønn • - og -a EINTAL FLEIRTAL Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form 3 PBTA Nynorsk 7
  • 8. «An-be-het-else»-ord  Ord som byrjar med perfiksa an- og be- eller sluttar på –het og –else, er lånord som vi har fått frå tysk  Bokmålsord på –else blir ofte –ing  Bokmålsord på –het blir –leik/-semd/-skap  Få av desse orda er i bruk på nynorsk  Du bør prøve å bruke mest mogleg nynorske uttrykksmåtar 3 PBTA Nynorsk 8
  • 9. NN-LISTE 3 PBTA Nynorsk 9 Klikk på bildet
  • 10. ARBEIDSØKT  Les s. 348-349 og gjer oppg. 1 og 2 s. 349  Les s. 349 og gjer oppg. 1-3 s. 350  Les s. 350 og gjer oppg. 1-2 s. 350 Test ventar… 3 PBTA Nynorsk 10
  • 11. GENITIV-S  Fortel om eigedomsforholdet mellom personar (namn), ting og fenomen  Døme: Gunnars bil (BM) - Bilen til Gunnar (NN) 3 PBTA Nynorsk 11
  • 12. ADJEKTIV  Fortel korleis substantiva ser ut, altså eigenskapar, nyansar og kvalitetar ved substantiva  Gradbøying:  Dei fleste adjektiva får endingane –are og –ast. Nokre må ha hjelp av orda ”meir” og ”mest”. Positiv Komparativ Superlativ 3 PBTA Nynorsk 12
  • 13. ARBEIDSØKT  Gjør utdelt blekke  Les ss. 366-367 og gjer oppg. 1-2 s. 367 3 PBTA Nynorsk 13
  • 14. VERB  Ord som fortel kva som skjer, hva for handlingar som blir utførte, i nåtid eller fortid.  Bruk fleire verb enn du er van med!  Verbtider: Infinitiv – presens – preteritum - presens perfektum å gå går gikk har gått Svake verb (sml. i preteritum) • E-verb = -te (som BM) • A-verb = -a (-et/-a i BM) Sterke verb • Inga ending i presens • Skiftar vokal, men har inga ending i preteritum • Står bøygd i ordlista 3 PBTA Nynorsk 14 Verbtider
  • 15. VERBTIDER Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum Preteritum perfektum å gå går gikk har gått hadde gått 3 PBTA Nynorsk 15 Presens futurum Presens futurum perfektum Preteritum futurum Preteritum futurum perfektum Presens partisipp skal/vil gå skal/vil ha gått skulle/ville gå skulle/ville ha gått gående
  • 16. ARBEIDSØKT  Les ss. 367-370 og gjer oppg. 1-3 s. 370 3 PBTA Nynorsk 16
  • 17. PRONOMEN  Står i staden for eller viser til andre ord i teksten, er småord.  Mange er annleis enn på bokmål. PERSONLEGE PRONOMEN Subjektsfor m Objektsform 1. person eg meg 2. person du deg 3. person han/ho/det han/ho/henne/d et 1. person fleirtal vi oss 2. person fleirtal de dykk 3. person dei dei SPØRJEORD -Alle begynner på k Kva Kven Kor Kvifor Kvar Korleis 3 PBTA Nynorsk 17
  • 18. DETERMINATIV (BESTEMMARORD)  Bestemmer kva substantivet viser til Determinativ (bestemmarord) Eigedom sord Peikeor d Mengde ord EINTAL FLEIRTA L 1.pers min,, mi, mitt vår, vårt, våre 2. pers din, di, ditt dykkar 3. pers hans, hennar deira Desse, den, denne Ein/ ei/ eit, fire, sju, femten, ingen, alle, kvar m.fl. 3 PBTA Nynorsk 18
  • 19. ARBEIDSØKT  Les ss. 370-371 og gjer oppg. 1 a og b s. 372  Gjer utdelt blekke 3 PBTA Nynorsk 19
  • 20. TIL SLUTT  Nynorsk har alltid dobbelt bestemt form  Døme: Denne tanken, og dei fleste tankane  Skriv slik du snakkar, altså plassér subjekt og verbet så langt fram i setninga som råd er. 3 PBTA Nynorsk 20