Innlegg på samling 2 i "Den gode barnehage- og skoleeier i Sør-Trøndelag" 18.09.14. Om hvordan tilstandsrapporten kan brukes som et prosessverktøy for god samhandling mellom skoler, rådmannsnivået og lokalpolitikerne.

1. Kravet om årlig tilstandsrapport – en mulighet for god eierstyring!
18. september 2014
Lasse Arntsen
Utdanningsdirektør
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

3. (Roald, 2010)

4. Skoleeiers styring
Kjerneområder for en kommunes eierstyring kan sentrere rundt hovedstikkordene:
1.Hvor vil vi? Om betydningen av felles mål.
2.På hvilken måte skal vi komme dit? Om kulturbyggingog relasjoner.
3.Hvilke verktøy og redskaper vil gjøre det enklere for oss å nå fram? Om bygging av dynamiske strukturer og system.
4.Hvordan vet vi om vi lykkes? Om evaluering og analyse

5. Kravet: Opplæringsloven §13-10 Ansvarsomfang
Krav om internkontroll:
–«…eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte.»
–«…eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar»
Som del av plikten: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.»

6. Eksempler fra Sør-Trøndelag
«Vedtak i Kommunestyret -10.12.2013: Tilstandsrapporten for grunnskolene i ..... kommune skoleåret 2012-2013 tas til orientering.»
«Det er gode faglige utfordringer for elevene i ..... kommune ved siste måling.»
«Resultatene fra regning på 9. trinn er ikke fullt så gode som tidligere år.»
Mål: «Elevdemokratiet skal ivaretas og videreutvikles.»
«Fortsatt fokus på mobbing.»

7. Tilstandsrapporter -betraktninger
Primærmålgruppe er Kommunestyret. Mottakerbevissthet!
Kvalitet i skolen består av både målbare og ikke- målbare elementer
«Vi har gode skoler»: Hva er kommunenes lokale overordnede mål for skolen?
–Fotavtrykk og egenart
–«Landsgjennomsnitt» som spøkelse
–Skolestrukturdebattene
Ikke skyld på elevene!
Medvirkningsprosessen før og etter kommunestyrebehandlingen er helt avgjørende, inkluder skolene!

8. Eksempel på lokal tilpasning av rapporten: Midtre Gauldal
2.2 Fysisk miljø
Nasjonale krav: Opplæringslovens §9-5.
Kvalitetsstandarden om fysisk miljø: Enheten oppfyller krav til helse, miljø og sikkerhet, renholdet er tilfredsstillende, det arbeides systematisk for at bygg og rom tilpasses varierte pedagogiske aktiviteter, elever og ansatte har tilgang på det utstyret som planverket forutsetter, elevene har trygg skolevei, ute-og innearealerer tilpasset alle typer brukere og er innbydende og utfordrende.
Kommunale krav: Midtre Gauldal kommune skal ha godkjente skolebygg.
Status og tilstand
Rapport og vurdering (hvordan tilstanden måles/vurderes)
Tiltak for oppfølging og nye mål

9. Resultat nasjonale prøver
Hvordan gjenskape gode resultater?

10. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning (grunnskole)
6 %
20 %
•Definert som en sikringsmekanisme
•Ingen sammenheng med sosioøkonomiske forhold
•Ressursbruk

11. Kravet om årlig tilstandsrapport (oppl.l §13-10)
Utdanningsspeilet2013: «Ein årleg tilstandsrapport som gir godt grunnlag for skoleutvikling, har desse kjenneteikna:
er forankra hos politikarane, utdanningsadministrasjonen og skoleleiingai kommunen og fylkeskommunen.
er resultatet av ein felles prosess.
analyserer resultata frå skolane i lys av lokale føresetnader. I innleiinga til rapporten kan særtrekka ved kommunen kommenterast for å setje resultata inn i ein kontekst.
gir gode og utfyllande vurderingar av resultata ved skolane.

12. Kravet om årlig tilstandsrapport (oppl.l §13-10)
legg fram data og informasjon på ein lettfatteleg og forståeleg måte.
formulerer mål og tiltak som er funderte i lokale føresetnader, eller viser til andre planar i kommunen/fylkeskommunen der det er utforma mål og tiltak som er relevante for rapporten.
argumenterer for kva som er relevante tiltak ut frå resultata som ligg føre, og ut frå forsking og faglitteratur på områda.
konkretiserer og prioriterer tiltak, slik at det blir lettare å behandle rapporten politisk og følgje han opp etter at vedtak er gjorde i kommunestyret/fylkestinget.»

13. «Får man til en felles retning,
skaper man ny energi og
da blir det lettere å ta gode valg
og å få til noe sammen.»
(Rennebu kommune i lokalavisa Opdalingen, 10.09.14)