Risikoanalyse som beslutningsgrunnlag. Hensynssoner rundt storulykkevirksomhetene. Eksisterende virksomheter, industriområder, sikringsfelt og arealplanlegging. Risikokonturer, ISO risk kurver og individuell risiko.

1. Sikkerheten rundt
anlegg som håndterer
farlig stoff
Temadag storulykker og
tredjeparts risiko
Jan G. Røed 29. Oktober 2014

2. «Oppgaven til et direktorat er å oversette
fag til politikk»,
Tian Sørhaug, leder for Senter for Teknologi, Innovasjon og
Kultur ved UiO.

3. Risikoanalyse som beslutningsgrunnlag
En risikoanalyse for en eksisterende
storulykkevirksomhet kan gi grunnlag for:
• Vurdering av risikoreduserende tiltak
• Beredskapsplanlegging
• Arealplanlegging

4. Noen utviklingstrekk som berører
sikkerheten rundt eksisterende
virksomheter
• Utvikling fra industriområder til næringsparker
• Transformasjonsområder; fra lavt utnyttede
næringsområder til byutviklingsområder
• Uklar status og til dels liten utstrekning for de gamle
sikringsfeltene
• Mangelfull dialog mellom arealplanmyndighetene i
kommunene og virksomhetene om samfunnssikkerhet
i kommuneplanprosessen

6. Risikokonturer
 Den individuelle risikoen uttrykkes ved hjelp av iso-risk kurver
og omtales som risikokonturer
 Risikokonturer beregnes ved at man kombinerer mulige
ulykkeshendelser med tilhørende sannsynlighet for å
omkomme
 Risikokonturene viser således den geografiske distribusjon
av individuell risiko, ved å vise den forventede frekvens til
hendelser som er i stand til å forårsake fatalitet (død) på et
gitt sted (24/365), uavhengig av om det faktisk befinner seg
personer på det aktuelle stedet
Oslo kommune
Temakart T6 Storulykke

7. Denne presentasjonen knytter seg til
arealplanlegging og behovet for å
fastsette hensynssoner rundt
storulykkevirksomhetene

8. Brann- og eksplosjonsvernloven
§ 20.Sikkerhetsnivå i virksomhet med farlig stoff m.m.
• Risikoen skal være redusert til et nivå som med
rimelighet kan oppnås.
• Sikkerhetsnivået skal etableres gjennom tekniske og
organisatoriske tiltak i virksomheten, eventuelt i
kombinasjon med arealmessige begrensninger i
området rundt denne.
• Arealmessige begrensninger fastsettes etter
bestemmelsene i plan- og bygningsloven.
• Departementet kan fastsette forskrifter om nivåer og
kriterier for akseptabel risiko.

9. Litt historikk;
Sikringsfelt – et eksempel
Reguleringsplan for Melkøya
2001:
«Fareområder, sikringsfelt.
I samråd med Direktoratet for
brann- og eksplosjonsvern
(DBE) har Statoil definert et
sikringsfelt omkring LNG-anlegget,
som i planen
avsettes som fareområde.»

10. Eksempel industrivirksomhet Ålesund
Eksempel fra industrivirksomhet
i Ålesund kommune med et
tidligere sikringsfelt i
eiendomsgrensen
Et trygt og
10
robust samfunn
- der alle tar
ansvar

11. Eksempel Ålesund
Eksempel fra industrivirksomhet
i Ålesund kommune med et
tidligere sikringsfelt i eiendomsgrensen
Nærmeste nabo har gått fra å være en
møbelfabrikk til å bli interiørbutikk, kontorlokaler og
salg av plasskrevende varer.
Det var også forslag om å etablere innendørs
lekeland for barn.
Et trygt og
11
robust samfunn
- der alle tar
ansvar

12. Eksplosjon på West Fertilizer Company i Texas i april 2013
• En brann førte til detonasjon av ammoniumnitratgjødsel
• 15 mennesker drept
• Over 160 mennesker skadd
• Mer enn 150 bygninger ble ødelagt eller skadet, inkludert
Et trygt og
12
robust samfunn
- der alle tar
ansvar
pleiehjem, skoler, boliger, lekeplass

13. Hensynssoner
 Bruk av hensynssoner er systemet i pbl for fastsettelse av
arealmessige begrensninger
 Kommunene trenger et grunnlag for å fastsette
hensynssoner i sine arealplaner
 Et (av flere) resultat av virksomhetenes risikoanalyser må
være en presentasjon av risikokonturene rundt anlegget

14. Risikokonturer
 Den individuelle risikoen uttrykkes ved hjelp av iso-risk
kurver og omtales som risikokonturer
 Risikokonturer beregnes ved at man kombinerer
mulige ulykkeshendelser med tilhørende sannsynlighet
for å omkomme (frekvenstabell)
 Risikokonturene viser således en geografiske
distribusjon av individuell risiko

15. Risikopresentasjon
 Risikokonturene må være påtegnet i kart (gjerne kartfiler)
 Til kartet må det følge en beskrivelse av hvilke farer som
ligger til grunn for beregningen av de enkelte
risikokonturene
 Risikokonturer / farebeskrivelser er kommunens primære
grunnlag for å ivareta hensynet til storulykkerisiko i sine
arealplaner (plankart med tilhørende planbestemmelser)
 Kommunene bør kunne hente denne informasjonen fra
virksomhetenes sikkerhetsrapporter

17. Hensyns-sone
Utstrekning av
hensynssone
Bestemmelser for hensynssonene
(objekter og aktiviteter)
Indre sone Til risikokontur 10-5 Dette er i utgangspunktet virksomhetens eget område.
I tillegg kan for eksempel LNF- område inngå i indre sone.
Kun kortvarig opphold for tredjeperson (turveier etc.).
Midtre sone Til risikokontur 10-6 I denne sonen skal det ikke være overnatting eller boliger.
Offentlig ferdsel kan inngå i midtre sone.
Faste arbeidsplasser innen for industri- og kontorvirksomhet
kan inngå i midtre sone
Ytre sone Til risikokontur 10-7 Områder regulert for boligformål og annen bruk av den
allmenne befolkningen kan inngå i ytre sone
Utenfor ytre
sone
Ingen hensynssone
utenfor ytre sone
Skoler, barnehager, sykehjem, sykehus og lignende
institusjoner eller store publikumsarenaer skal plasseres utenfor
ytre sone.

18. Risikoanalyser
 Det foreligger internasjonalt anerkjente metodeverk for beregning av
risikokonturer
 I tillegg er det behov for kriterier for bruk av risikokonturene i
arealplanlegging
– Tallene (kriteriene) ligger i det området som andre land bruker, og er slik
at den ufrivillige risiko fra risikovirksomheter ikke er vesentlig i forhold til
uhell man kan utsettes for i dagliglivet
– Kriteriene ivaretar effekter som følge av eventuelle risikoreduserende
tiltak i virksomhetene
 Resultatene fra risikoanalyser kan variere med metodene og
verktøyene som anvendes
– Krav til transparente, godt dokumenterte og etterprøvbare analyser
– Aktørene oppfordres til å diskutere usikkerheter ved risikoanalysene