Otto Andreassen fra NOFIMA sin presentasjon fra Havbrukskonferansen 2013. Tema er hva som må til for å kunne øke produksjonen av norsk laks frem mot 2030.

1. Hva må til for å løfte
produksjonen fram mot 2030?
Havbrukskonferansen 2013
Oslo 28. november 2013
Otto Andreassen, Nofima
Bjørn Hersoug , UiT
Roy Robertsen, Nofima
Jahn Petter Johnsen, UiT

2. Store ambisjoner for havbruksnæringen
Forrige regjering:
"Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon"
Ny regjering:
"Regjeringen vil følge opp visjonen om en flerdobling av
verdiskapingen i næringen de neste tiårene.."
"Jeg kaller laksen Norges Ikea. Oppdrett er en
fantastisk næring." (Erna Solberg).
FHL:
− 2,7 millioner tonn laks og ørret i 2025 (FHL)
NTVA, DKNVS, SINTEF:
− 5 millioner tonn laks og ørret i 2050
2

3. Havbruksnæringens løft avgjøres av
• Hvordan nasjonale- og lokale
myndigheter agerer i spenningsfeltet
mellom ulike samfunnsinteresser
Tidobling!
• Forvaltningsregimet
˗ Innhold og krav til bærekraft
˗ Tilgang til lokalitetsressursene
• Næringens tilpasninger
Halvering!

5. 07.06.2012
5

6. Har havbruksnæringen et arealproblem ?
Fysisk arealbeslag
Havoverflate
59 km2
Inkl. ferdselsforbud 82 km2
Inkl. fiskeforbud
194 km2
Sjøbunn
420 km2
1990: 1400 lok.
2000: 1806 lok.
2010: 996 lok.
2013: 943 lok.
6

7. Havbruksnæringas lokalitetsbruk endres
• Større og dypere lokaliteter, bedre resipienter
• Antall lokaliteter reduseres betydelig, men samlet
arealbeslag relativt stabilt
• Mer industrielle lokalitetstruktur
• Områdedrift med synkroniserte helse- og
miljøtiltak og branngater
• Kampen om superlokalitetene skjerpes
Tredjegenerasjons lokaliseringsstruktur
7

8. Havbruksnæringens lokalitetstilgang begrenses
•
Biofysiske forhold
•
Andre bruks- og verneinteresser
•
Skjerpede statlige regimer
- Dokumentasjon og forundersøkelser
- Naturmangfoldlov, vannforskrift, matlov,
akvakulturlov, etc.
- Konsekvensutredninger
- Økosystemforvaltning
•
Manglende helhetlig planlegging
•
Varierende kommunal motivasjon for tilrettelegging
8

9. Kommunal lokalitetstilgang avhenger av
ringvirkninger fra næringen
Utviklingstrekk i næringen:
• Økt industrialisering og betydelige endringer i nærings- og eierstruktu
• Produksjon konsentreres om færre og større lokaliteter - 3 G
• Aktiviteter flyttes på tvers av kommune og regiongrenser
• Færre og større slakterier
• Røkter- og nye oppgaver overtas av spesialiserte leverandører
Et viktig spørsmål for kommunene er hvor ringvirkningene genereres
•
•
•
•
Sysselsetting flyttes fra primærleddet og økes i avledet virksomhet
Fordelingen av ringvirkninger endrer geografi og nedslagsfelt
Kommuner uten matfiskproduksjon kan ha store ringvirkninger
Ringvirkningene blir ikke like lett synlig som tidligere
9

10. Stor variasjon i ringvirkninger fra havbruk
Eksempel fra Troms: Årsverk i primær og avledet virksomhet, 2011
40
Lenvik
Skjervøy 5
Skånland
60
Tromsø
58
Nordreisa
63
Harstad
52
Balsfjord
30
13
Ibestad
38
Torsken 3
32
Salangen 3
7
28
Lyngen
32
Kvænangen 2
29
Tranøy
24
Kvæfjord 1
22
Gratangen 2
21
Dyrøy 1
22
Karlsøy
14
Bjarkøy
13
Berg
Gáivuotna… 12
10
Sørreisa
Storfjord 5
Lavangen 2
Målselv 1
0
20
101
122
19
75
29
19
9
Leverandører
Havbruksaktører
Antall
40
60 10
80
100
120
140
160

11. Stor variasjon i forutsetninger og muligheter
11

12. Uttak av laks og ørret forutsatt samme
utnyttelse av sjøareal som i Hordaland
0
200 000
400 000
600 000
800 000
Nordland
1 000 000
1 200 000
1 400 000
1 176 432
Finnmark
863 087
Tonn
Troms
671 014
Sør-Trøndelag
429 180
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland og Agder
370 612
295 261
267 838
4,5 millioner tonn
233 974
208 384
12

13. Arealbeslag med avstandskrav på 5 km
20 600 km2
13

14. Hva må til for å løfte produksjonen mot 2030?
• Motivasjon for at kommunene avsetter
nødvendig havbruksareal
• Økt samarbeid i næringen for å sikre optimal
tilgang og utnyttelse av arealressursene
• Politisk tåleevne

15. Takk for oppmerksomheten