Digital Skilting ved NTNU - Rapport fra pilot prosjekt
1. RAPPORT – PILOTPROSJEKT, DIGITAL SKILTING
NTNU, 23. juni 2011
Jan Erik Kaarø, Pernille Feilberg Langeland, Magnus Sæternes Lian, Frank Børø
2. INNLEDNING
Bakgrunnen for pilotprosjektet var at NTNU v/Studieavdelingen (SA) i 2009 fikk tildelt
penger til oppgradering av AV-utstyr i auditoriene. I mange år har det vært tema å
plassere informasjonsskjermer utenfor auditoriene, dette for å gi en enklere
visning/oppdatering av timeplaner samt visning av studierelatert informasjon. SA
besluttet å øremerke 1,1 mill kr til informasjonsskjermer. Det ble besluttet å plassere
skjermene i Realfagbygget, da vi vurderte det som en fordel å ha skjermene i
geografisk nærhet til NTNUs multimediesenter (MMS) som administrerer prosjektet.
I tillegg til tekniske løsninger har vi også hatt fokus på redaksjonelle utfordringer i
forhold til hva skal vises, hvor lenge, hvem får vise, ressursbruk osv.
Vedrørende plassering av skjermene var dette i nær dialog med byggets arkitekt.
Han ga oss tydelige føringer for hvordan skjermene skulle plasseres.
Tidlig i prosessen hadde vi et erfaringsmøte med Handelshøyskolen BI som hadde
valgt Scala, og dette ga oss nyttig bakgrunn i vårt videre arbeid.
PROSJEKTGRUPPAS SAMMENSETNING
• Magnus S Lian, MMS, teknisk ansvarlig
• Frank Børø, MMS, prosjektleder
• Jan Erik Kaarø, Informasjonsavdelingen, ansvarlig redaktør
• Pernille Feilberg Langeland, Informasjonsseksjonen, NT-fakultetet, utøvende
redaktør
• Sissel Merethe Berge, NTNU Universitetsbiblioteket, innholdsprodusent
• Jo Forthun, NTNU Universitetsbiblioteket, innholdsprodusent
• Dagfinn Refseth, Studieavdelingen, innholdsprodusent
• Synnøve Ressem, Informasjonsavdelingen, innholdsprodusent
• Osiak Ludwika, Informasjonsseksjonen, NT-fakultetet, innholdsprodusent
• Synnøve Sterten, Studieavdelingen, innholdsprodusent
• Liv Aspaas, NTNU Universitetsbiblioteket, innholdsprodusent
• Joakim Kålås, SiT, innholdsprodusent
FORMÅL
I tillegg til å benytte skjermene som informasjonskanal til studenter og ansatte var
også formålet med prosjektet å få til en NTNU-standard både i forhold til teknisk
løsning samt grafisk profil. Vi har tidligere sett tendenser til at skjermer/ulike
løsninger har blitt utplassert uten at det har vært en helhetlig NTNU-vurdering i
forhold til teknisk løsning og profil. I pilotprosjektet er grafisk profil utført i nært
samarbeid med NTNU Informasjonsavdelingen. Bestillers ansvar blir å
produsere/administrere innhold i henhold til NTNUs grafiske profil. NTNUs
multimediesenter sørger for bestilling og igangkjøring av teknisk løsning.
1
3. REDAKSJONELLE RETNINGSLINJER SOM REDAKSJONSGRUPPA
UTARBEIDET
Eksempler på informasjon som kan formidles;
• Ledelses- og organisasjonsinformasjon. (Ansvarlige: Info.avd. og NT)
• Kriseinformasjon (Informasjon må klarereres med lokal el. sentral kriseledelse
i hht. beredskapsplan, som er lagt ut på Innsida)
• Konferanser og andre begivenheter i bygget - Kalenderinfo (Studieavdelingen
og NT)
• Viktige frister f.eks om eksamener (Studieavdelingen)
• Tilbud fra UBiT og SiT.
• Utvalgte nyheter fra Studieavdelingen, Innsida og Oppslagstavla (Studieavd.,
Info.avd., NT)
• Nyheter fra Universitetsavisa (Pres. som tickerinfo)
• Promotering av nye videoer på nett eller iTunes U (Studieavd.-MMS, Info.avd.)
Eksempler på informasjon som ikke kan formidles:
• Kommersiell reklame og annonser fra eksterne virksomheter.
• Andre meldinger fra bedrifter, organisasjoner eller personer som ikke er
tilknyttet NTNU.
• Ren underholdningsinfo uten nytteverdi, f.eks videoklipp fra YouTube og
værmeldinger.
Nærmere beskrivelse av redaksjonsgruppas retningslinjer sees i vedlegg 1.
REDAKSJONELT TIDSBRUK
Her er det vanskelig å tidsette hvor mye tid som går med. Dette er avhengig av
kompleksiteten av meldingene, antall bilder, mengde tekst etc. I oppstarten må man
regne med å bruke noe tid på å lære seg systemet. Kvalitetetsikringsmessig er det
viktig at minimum 2 personer fra hver enhet kan systemet.
Nærmere beskrivelse om tidsbruk kan leses i vedlegg 2
2
4. BRUKERUNDERSØKELSER
I perioden har vi foretatt to brukerundersøkelser:
- Brukerundersøkelse etter en konferanse (NKUL) med 800 deltakere, se
resultat i vedlegg nr 3.
- Til sammen 101 tilfeldig utvalgte personer ble intervjuet. Disse svarte på et
spørreskjema med 13 spørsmål (vedlagt). Av de som ble intervjuet var 47
studenter og 14 ansatte i Realfagbygget, 33 kom fra andre enheter på NTNU
og 7 var eksterne besøkende. Se resultat i vedlegg nr 4.
Konklusjoner på disse leses under ”oppsummering og anbefaling fra
redaksjonsgruppa” s.6
TEKNISK LØSNING OG ERFARINGER
I pilotfasen har vi testet ut flere forskjellige systemer for levering av innhold til
skjermene. Disse systemene har alle vært basert på en modell hvor det er en sentral
server som sender innholdet ut til avspillingsenheter eller ”Players” som er lokalisert i
eller ved skjermene. Innholdet blir så lagret lokalt på enheten som da spiller av
innholdet på skjermen. En alternativ modell til dette baserer seg på kablet coax
nettverk mellom avspillerne. Denne modellen ville gjort systemet mer stabilt, men
kostnadene og arbeidet rundt utbygging hadde blitt mye dyrere og mer omfattende.
Da vi hadde bestemt oss for hvilken modell vi ønsket å gå for, gjorde vi en god del
research på relevante nettsamfunn og gjennom bekjente som jobber innen området.
Vi tok også kontakt med Handelshøyskolen BI som hadde satt opp et slikt system
året før for å sette oss inn i hva som bør være med i en kravspec til et slikt system.
Etter disse undersøkelsene og et besøk på IBC messen i Amsterdam hvor vi besøkte
flere leverandører kom vi fram til følgende kravspec til systemet:
- Systemet må benytte seg av en lokal Player for hver skjerm som laster ned
innholdet lokalt. (Dette for å spare nettverksressurser)
- Når systemet oppdateres skal bare nytt innhold lastes ned til player Slik at det
ikke genereres unødig trafikk.
- Det må være mulighet for generering av kalender for hvert auditorium via XML
feed
- Visning av Nettsider med Silverlight og Flash
- Innmating av RSS feed
- Systemet må vise flere innholdstyper på en gang (bruk av flere soner på
skjermen)
- Enkel generering av reklamer/annet innhold
- Hver skjerm må kunne inneholde unik informasjon
- Systemet må kunne styres sentralt av flere brukere/admins...
- Systemet må ha mulighet til å slå av/på skjermer via RS-232 kontroll..
- Systemet må ha mulighet for scheduling dvs innholdet må kunne programeres
til enkelte tidspunkt.. .
- Enkel infovarsling via SMS eller web for hver skjerm.. slik at foreleser enkelt
kan gi melding til rett skjerm ved feks sykdom...
- Avspilling av Streaming WMV samt Ogg
3
5. - Avspilling av H.264 med MOV eller MP4 container, WMV
- Interaksjon med skjerm via Touch eller mus/tastatur
- uttak av Lyd ved minijack/phono
- Avspilling av HD video
- Systemet må være ferdigutviklet. alle nødvendige funksjoner må ha vært
testet og vært i drift over tid.
- Systemet må være tilrettelagt for større utvidelser.
- Enkel trigging av "Varslingsmodus" feks at du kan enkelt via SMS/Web trigge
alle skjermer i et bygg til å varsle brann..
- enkel overvåking av Playere. dvs mulighet for å ping hver player eller ha en
oversikt som viser hvilke playere som er aktive.
- Mere enn 4 GB lagringskapasitet
- logging av visninger / innhold
- Tjenesten bør være en engangsavgift. minimale etterkostnader..
- Mulighet for integrering av brannalarmanlegg
Etter gjennomgang av spec og sjekket den opp mot tolv forskjellige potensielle
løsninger satt vi igjen med disse fire systemer som vi ønsket å ta en grundig
evaluering på:
- Omnivex (YiT og Nordic Arena)
- QuickInfo YiT (webPro)
- Spinetix, (video4)
- Scala, (YiT)
Disse systemene untatt QuickInfo ble koblet opp mot en testskjerm på NTNUs
Multimediesenter hvor vi i først omgang testet hvor stabile de var. Dette da vi mener
at stabilitet er en svært viktig egenskap for en system som skal være så synlig i
arkitekturen på bygget. Her viste det seg relativt kjapt at det var store forskjeller
mellom systemene på hvor lenge en avspiller kunne spille av innhold før det dukket
opp en feilmelding på skjermen. Spinetix systemet som var det første vi testet holdt i
snitt bare en til to dager før vi fysisk måtte reboote playeren, og etter 14 dagers test
så var spilleren korrupt og ny firmware måtte installeres. Vi rådførte oss med
importør uten at de fant noen god løsning, og vi bestemte oss derfor for ikke å
fortsette testingen av systemet. QuikInfo ble ikke installert på vårt kontor, men vi var
på en omfattende test hos produsenten. Etter denne testen ble det klart at dette
systemet ikke dekket våre behov. Produsent sa seg villig til å utvikle de løsningene
som vi mente manglet i systemet. Men siden vi ønsket et ferdig og utprøvd system
så valgte vi å ikke fortsette testingen av dette.
Vi sto da igjen med Omnivex og Scala, som også er markedslederne på digitalskilting
i Norden. Begge disse systemene ble brukt over langere tid og satt opp som om at
de skulle vært i daglig bruk ved NTNU. Vi gikk gjennom punktene på kravspecen
med begge systemene, og kunne bekrefte at begge systemer kunne levere på de
aller fleste punkte. Men dette er likevel to ganske forskjellige løsninger. Omnivex er
hovedsakelig utviklet for å håntere store mengder data og formidle disse enkelt på
skjermene, og er mye brukt til børser og store informasjonstavler. Mens Scala har
hovedfokus på reklameskilter og håntering av hele plakater med data i stedet for hver
enkelt datakilde.
Hovedgrunnen til evt. å velge Omnivex var at vi ved å bruke dette systemet veldig
enkelt kunne integrere data fra andre systemer som f.eks. rominformasjonen som
4
6. skulle integreres. For å gjøre dette i Scala kreves det at noen lager et
importeringsskript, noe som ville føre til ekstra utgifter.
Hovedgrunnene til å velge Scala var at systemet ble svært mye enklere å håndtere
for brukerne og at grafikken så mye bedre ut på skjermene.
Begge disse systeme kunne som sagt ha dekket våre behov i kravspessifikasjonen
for publisering av innhold til skjermer. Da vi fikk tilbud fra leverandørene av de to
systemene hadde pris mye å si for valg av system.
Ut fra dette så ble Scala valgt som løsning for NTNU.
OMNIVEX:
25 skjermer koster : 409000 i innkjøp + 72642 I årlige utgifte
100 skjermer koster 1.319,600 i innkjøp + 23400 I årlige utgifter
SCALA:
25 skjermer koster: 205000 I innkjøp + 31000 I årlige utgifter
100 Skjermer koster 632500 I innkjøp + 94890 I årlige utgifter
Skjermer:
Vi har her testet skjermer fra NEC og Samsung som er de to eneste som leverer
kvalitets industriskjermer til dette bruket som er ment for å være i bruk 24/7. Disse
skiller seg fra vanlige skjermer ved at de har mye bedre lufting og de er godt skjermet
mot støv. Dette gjør at man får svært driftsikre skjermer som fungerer slik de skal. Vi
har også valgt å teste skjermene med innebygd PC som står for avspillingen. Dette
for å slippe å gjøre plass til en ekstern pc i taket ved hver skjerm samt for å gjøre det
lettere for skjermen å komunise med pcen.
Vi testet først en Samsung DXN2 skjerm med følgende spec på innebyget PC : Built-
in Athlon X2 Dual-Core 4450e 1GB RAM 40 GB HD. Denne fungerte svært bra i
begynnelsen og playeren hadde et custom image til scala slik at hver player kom
ferdig med moddet winXP Embedded. Skjermen leverte også veldig bra bilde, men
den klarte ikke å spille av videoer i Full HD uten at det ble hakking. Dette
sansynligvis pga for lite RAM. Vi oppdaget også at Samsung ikke kunne levere
skjermer med HD over 4 GB på flere av modellene, og dette førte til at denne ikke
dekket våre behov til plass.
NEC skjermen som vi testet var i P serien den hadde følgende spec:
Slot-In PC 1,86 Ghz Core2Du, 3GB RAM og 120 GB HD. Denne ble testet noe
senere enn Samsungskjermen da vi ventet på at den skulle komme med bedre
spesifikasjoner. Når den kom fungerte den svært mye bedre enn hva
samsungskjermen hadde gjort. Disse skjermene støttet også større hardisk på alle
størrelsene. Etter at skjermen hatte gått feilfritt i 3 måneder bestemte vi oss for å gå
for denne typen.
I ettertid er vi fornøyd med dette når man ser på hvor lav nedetiden skjermene har
hatt. Skjermene har vært nede ca seks ganger på seks måneder og dette har
hovedsakelig skyldtes software. Kun en pc har vært byttet ut.
5
7. Valg av leverandør av Scala ble YiT. YiT hadde produktet i sitt sortiment og YiT er
rammeavtaleleverandør med NTNU så derfor trengte vi ikke å gå en ekstra runde i
forhold til anbudsprosess. Dette ble avklart med NTNUs innkjøpsseksjon.
PRIS FOR FREMTIDIGE BRUKERE
Vi har satt sammen pakkeløsninger ut i fra alternative størrelser på skjermene, se
vedlegg nr 5. Ved bestilling henvender kunden seg til multimedie@adm.ntnu.no og vi
tar kontakt med bestiller for å avklare detaljer. YiT som er NTNUs
rammeavtaleleverandør på AV-utstyr sørger for installasjon.
Multimediesenteret (MMS) blir bestiller mot YiT og etter installasjon sender MMS en
“intern handel” til bestiller.
Prisliste sees i vedlegg nr 5.
OPPSUMMERING OG ANBEFALING FRA REDAKSJONSGRUPPA
Tilbakemeldingene fra innholdsprodusentene, se vedlegg 6, viser at de er litt usikre
på hvor stor nytte infoskjermene i Realfagbygget egentlig gjør. Vi ser at det krever en
del arbeid å samle inn og produsere innhold. Samtidig viser spørreundersøkelsen, se
vedlegg 4, blant tilfeldig besøkende at halvparten (49 prosent) av dem som hadde
lagt merke til skjermene ikke syntes at de dekket noe informasjonsbehov. 29 prosent
syntes at de dekket et behov. Dette er tall som bør bekymre.
Spørsmålene til deltagerne på NKUL-konferansen ga et langt mer positivt resultat, se
vedlegg 3. Her var det 63 prosent av de spurte som mente at skjermene ga stor, eller
svært stor merverdi. NKUL-deltagerne fikk imidlertid skreddersydd informasjon om
timeplan og program. Skjermen ved administrasjonen til NT-fakultetet synes også å
dekke et behov, ettersom man her finner mer statiske fakta og organisasjonsinfo om
fakultetet.
Samlet vil vi summere opp våre anbefalinger på denne måten;
1. Den fysiske plasseringen av skjermene bør revurderes. Mange oppdager ikke
skjermen som henger over trappa ved hovedinngangen, og skjermene over
inngangspartiet til kantina henger for høyt. Fordi vi forsøker å fange
oppmerksomheten til folk som passerer (og som ikke vet at de har et
informasjonsbehov) bør skjermene henge i hodehøyde og så synlig som
overhode mulig i vrimleområder.
2. Det bør stilles krav til leverandøren av Scala om å legge inn mulighet for
forhåndsvisning av plakater. Samtidig bør malene endres slik at det blir større
muligheter til tekstformattering. Det gjelder f.eks fordeling av tekst på flere
linjer, muligheter for å lage skrift i bold, kursiv eller farge.
3. Infoskjermene er en kanal som brukerne ikke vet at de trenger, og ikke har
bedt om å få. Skal kanalen oppfattes som nyttig er det relevans, relevans og
6
8. relevans i innholdet som gjelder. I prøveperioden har vi lagt ut for mange
generelle meldinger med uklar målgruppe. Innholdet må strammes opp og
målstyres i større grad. Det kan f.eks skje ved at;
a. Innholdet på hver skjerm skreddersys. F.eks kan innholdet på skjermen
ved hovedinngangsdøra innrettes mot besøkende, mens skjermene
ved kantina bør preges mer av kantinemeny etc. Vi kan også lage
samlemeldinger med dagsplaner over viktige begivenheter i bygget.
b. Vi bør ha færre meldinger og høyere omløpshastighet. Evt. bør det
vurderes å gruppere meldingene i ulike looper, f.eks dele opp i
nyhetsmeldinger og mer tidløse infoplakater.
c. Mer informasjon bør produseres på engelsk.
KONKLUSJON
Erfaringene fra prøveperioden er såvidt blandet at vi er i tvil om vi vil anbefale
en videre utbygging på NTNU. En alternativ vei kan være å justere plassering,
brukergrensesnitt i Scala og innholdsproduksjon i tråd med de tre punktene
over, og så evaluere resultatene igjen i Realfagbygget om et halvt år.
Før en eventuell utvidelse med skjermer utenfor auditorier må automatisk
uttrekk av timeplandata være mulig. Dette er enda ikke på plass, dette er noe
NTNU it og Studieavdelingen fortsatt jobber med.
Et viktig moment fra spørreundersøkelsen er at plasseringen av skjermene er
for høyt. Her hadde vi tydelige føringer fra byggets arkitekt å forholde oss til.
Per i dag vil en videreføring være for enheter som ønsker skjermer for lokal
visning men med mulighet for fellesinfo for NTNU. Vi vil gi support til disse
hvis de benytter seg av vårt standardoppsett i henhold til vårt pakketilbud.
7
11. Vedlegg 2
Ang. tidsbruk på info.skjermene:
Akkurat i oppstartsfasen går det litt tid på å lære seg systemet, finne ut hvilke bilder
som skal brukes i malene, hva slags type saker som skal ut, hva
kildene skal være o.l., men daglig drift tar ikke så mye tid. I snitt en time i uka
kanskje. Men vi bruker ikke mye tid på å finne fancy bilder til sakene. Det
blir standard bildemal eller saker med kun tekst.
Jeg spurte Liv Aspaas ved Universitetsbiblioteket hvor mye tid de bruker på
skjermene, for de bruker flere meldinger med bilder o.l. enn vi gjør.
Liv estimerte at det er ca. en halvtimes jobb per melding som legges ut. Vanligvis vil
man nok ikke legge ut mer enn max en melding per dag i snitt.
Det er forresten en fordel å være to stykker som kjenner systemet og som har tilgang
til å legge ut saker.
På grunn av redaktørrollen bruker jeg nok en del mer tid på infoskjermene enn de
som kun legger ut meldinger.
Jeg bruker tid på å svare på div. henvendelser angående info.skjermene , kalle inn til
møter, skrive referater,
bidra f.eks til gjennomføring av evalueringer ++. Har ikke noe eksakt timeantall her,
men det kjennes ut som om det tar en del fokus i forhold til andre oppgaver ihvertfall
10
13. Vedlegg 4
Spørreundersøkelse om infoskjermene i Realfagbygget
Gjennomført 24 – 26.5.2011 av Inga Trengereid Kaarø
Til sammen 101 tilfeldig utvalgte personer ble intervjuet. Disse svarte på et spørreskjema
med 13 spørsmål (vedlagt). Av de som ble intervjuet var 47 studenter og 14 ansatte i
Realfagbygget, 33 kom fra andre enheter på NTNU og 7 var eksterne besøkende.
82 personer (81 prosent) hadde lagt merke til skjermene, mens 19 personer (19 prosent)
ikke hadde lagt merke til dem.
Studenter og ansatte i Realfagbygget var omtrent like oppmerksomme på skjermene.
Besøkende fra andre enheter og eksterne gjester la mindre merke til dem. Flere av dem som
ikke hadde lagt merke til skjermene oppga at de var mest fokusert på å få gjennomført sine
ærend i bygget. Dermed var de ikke så opptatt av å se seg rundt i omgivelsene.
Ikke overraskende så viser det seg at skjermene i større grad har fanget oppmerksomheten til
dem som oppholder mye i Realfagbygget, enn dem som er der sjelden. En tredjedel av alle
studenter og ansatte fra andre enheter (11 av 33) hadde ikke lagt merke til skjermene.
Av de som hadde lagt merke til skjermene var det 23 prosent som leste innholdet daglig,
eller flere ganger daglig. Nesten halvparten (46 prosent) leste innholdet sjeldnere enn en
gang i uka.
Det lave tallet her kan ha noe med plasseringen av skjermene å gjøre. Mange mente at
skjermene er vanskelig å oppdage. Det gjelder spesielt skjermen ved hovedinngangen, over
trappa, som er lett å overse når du kommer inn i bygget. Ved kantina var det flere som
kommenterte at blikket først går til oppslagstavla, og ikke til skjermene som henger oppunder
taket. Flere kommenterte at det vil være lettere å se skjermene om de plasseres langs gangen
gjennom bygget.
Ca. en fjerdedel (23) av alle som har lagt merke til skjermene har også fulgt med på
nyhetstickeren fra Universitetsavisa.
Noen sa at denne teksten går for fort over skjermen, slik at de ikke får tid til å lese ferdig.
Andre var overrasket over at dette var nyhetsoppdateringer fra Universitetsavisa. De hadde
ikke oppfattet teksten i den grå stripa.
Nesten halvparten (49 prosent) av dem som hadde lagt merke til skjermene syntes ikke
at de dekket noe informasjonsbehov hos dem. 29 prosent syntes at de dekket et behov.
Her var det imidlertid en ganske stor vet ikke-gruppe (22 prosent). Andelen ”likegyldige”
fordelte seg jevnt i alle grupper som svarte på undersøkelsen. .
På spørsmålet om hva slags informasjon de spurte helst vil lese på infoskjermer spriket
svarene. Her er noen gjengangere blant innspillene;
• Informasjon om hva som skjer i Realfagbyget.
• Konferanser og kurs.
• Brannøvelser.
• Åpningstider og meny i kantina.
• Kulturarrangement.
12
14. • Værmelding.
• Nasjonale og internasjonale nyheter.
• Kontaktinfo til sentrale avdelinger og personer.
Nesten alle de spurte syntes det var ok om informasjon blir presentert på engelsk. En del
studenter og ansatte som bare forstår engelsk, påpekte at de i dag ikke har mulighet til å
skjønne innholdet på skjermene.
Tall fra undersøkelsen;
Student Ansatt Andre enheter Besøkende Sum:
Lagt merke til skjermene 44 12 22 4 82
Ikke lagt merke til 3 2 11 3 19
Vet ikke 1 1
Daglig i bygget 40 13 13 66
En eller flere ganger i uka 7 1 13 2 23
Sjeldnere 7 3 10
Første gangsbesøkende 3 3
0
Leser flere ganger daglig 2 2
Daglig 10 5 1 1 17
Ukentlig 13 1 7 1 22
Sjeldnere 19 4 14 1 38
Følger UA 9 6 7 1 23
Følger ikke UA 34 5 16 3 58
Vet ikke 1 1
Dekker behov 11 4 8 1 24
Dekker ikke behov 20 6 11 3 40
Vet ikke 13 1 4 18
0
Engelsk 39 12 23 4 78
Ikke engelsk 3 3
Vet ikke 2 1 3
Sum: 47 14 33 7 101
13
17. Vedlegg 6
Innholdsleverandørenes evaluering av infoskjermene
Innholdsleverandørene ble bedt om å svare på følgende spørsmål:
- Opplevd nytteverdi av skjermene ift. tidsbruk og typer saker som publiseres
- Antall meldinger som hver innholdsleverandør kan publisere per dag
- Scala som publiseringsverktøy
- Redaksjonsgruppa - sammensetning, størrelse og funksjon
- Synspunkter ift å utvide prosjekter til å omfatte flere
innholdsleverandører / lokasjoner
- Annet?
Hver innholdsleverandør kunne velge om de ville komme med ett felles svar eller én for
hver av leverandørens deltagere i redaksjonsgruppa.
Opplevd nytteverdi av skjermene ift. tidsbruk og typer saker som publiseres
Tilbakemeldingene tyder på at ikke alle innholdsleverandørene er helt sikre på hva slags
type informasjon som skal ut på skjermene, men at de stort sett ikke synes det er så mye
arbeid i det å legge ut meldinger. Utøvende redaktør (fra NT‐fakultetet) synes det går
med for mye ressurser totalt sett på arbeidet med skjermene, uten at fakultetet får
spesielt mye igjen for det.
NT‐fakultetet er fornøyde med den NT‐spesifikke skjermen som henger ved deres
ekspedisjon. Den har mye mer statisk informasjon enn de generelle skjermene.
Universitetsavisa er svært fornøyde med å kunne ha informasjon om deres nyhetssaker
på skjermene.
Antall meldinger som hver innholdsleverandør kan publisere per dag (for tiden 3)
Innholdsleverandørene synes ikke begrensningene på antall meldinger per dag gjør noe.
Scala som publiseringsverktøy
Systemet fungerer greit nok, selv om det ikke er helt intuitivt. Har en del begrensninger
(antall tegn, mulighet for å fordele tekst på flere linjer og lignende) som gjør arbeidet
mer å lage meldinger litt mer tidkrevende, og spesielt mangelen på en preview‐funksjon
kommenterers.
Redaksjonsgruppa - sammensetning, størrelse og funksjon
Redaksjonsgruppa fungerer greit, men er muligens litt for stor.
16
18. Synspunkter ift å utvide prosjekter til å omfatte flere innholdsleverandører / lokasjoner
For en del av innholdsleverandørene som formidler informasjon som skal nå så bredt
som mulig, vil info.skjermer spredt over campus være positivt. Kvaliteten på
meldingene, plassering av skjermene og fokus på mottagere heller enn avsender av
informasjon er derimot av avgjørende betydning. Dette gjelder også for skjermene i
Realfagbygget.
Biblioteket
Opplevd nytteverdi av skjermene ift. tidsbruk og typer saker som publiseres
Svar:
1. Vi har fått utviklet ny kompetanse mht produksjon av plakater, og vi synes ikke at det
går med mye produksjon av plakater.
2. Vi har fått et mer skjerpet blikk på det biblioteket har å tilby. Dvs økt fokus på nyheter
og informasjon som skal løftes frem.
3. I biblioteket har vi ikke mottatt noen kommentarer/tilbakemeldinger fra brukerne.
Antall meldinger som hver innholdsleverandør kan publisere per dag (for tiden 3)
Vi synes det er helt OK med 3 meldinger per dag.
Scala som publiseringsverktøy
Litt rigit og "krøkkat". Mangler en del funksjoner, som f.eks. forhåndsvisning. Det er også
nesten håpløst å fordele tekst på flere linjer. Litt mer muligheter for å lage fet skrift,
avsnitt... (til dels farge)... kursiv...
Redaksjonsgruppa sammensetning, størrelse og funksjon
Vi synes det er nokså OK. Det er på mange måter ‐ sett fra vår side ‐ nesten sjølgående,
korte greie møter og et OK forum.
Synspunkter ift å utvide prosjekter til å omfatte flere innholdsleverandører /
lokasjoner
Vi er i utgangspunktet positiv, men ‐ jo flere leverandører, jo mer informasjon skal ut,
med fare for at det som er der drukner. Viktig med en relevans for studentenes
læringsmiljø.
Annet?
Det er veldig morsomt med det samarbeidet som vi har med de andre aktørene i dette.
17
21. Scala som publiseringsverktøy
Helt ok, men når du sjelden bruker systemet er du avhengig av å ha en jukselapp med
fremgangsmåten tilgjengelig hver gang.
Redaksjonsgruppa - sammensetning, størrelse og funksjon
Muligens er den litt for stor. Den bør bare bestå av personer som er hands on brukere av
Scala, og møtene bør brukes til å diskutere praktiske spørsmål knyttet til innhold og teknikk.
Synspunkter ift å utvide prosjekter til å omfatte flere innholdsleverandører / lokasjoner
For Info.avdelingen vil skjermene bli mer interessant som kanal hvis de monteres i flere
bygg og campuser. Vi formidler primært informasjon som gjelder hele NTNU og derfor er det
viktig å nå ut så bredt som mulig. Når det gjelder antall innholdsleverandører så bør
representanter for fakulteter / bygg som får nye skjermer også få mulighet til å publisere
innhold. Samtidig tror jeg det er viktig å trimme kvaliteten i meldingsproduksjonen. I denne
kanalen er det tre ting som gjelder (skjønner jeg etter å ha sett gjennom spørreundersøkelsen
fra Realfagbygget). Det er relevans, relevans og relevans.
Annet?
Nei.
SiT
1) Nytteverdien er vanskelig å måle, men har fått flere henvendelser fra enheter og personer
som ønsker å benytte denne kanalen far vår side. Vi kan nok bli flinkere til å finne riktig
budskap for denne kanalen, noe som også må sees i lys av hvor skjermene blir plassert.
Intensjonen med å vise menyene til SiT Kafe er en god og langsiktig idè som vil ha stor
nytteverdi tror vi.
2) Antall meldinger må også sees i lys av kvalitet og vedlikehold. Jeg synes at noen enheter
har mer nyttig å si enn andre, derfor kan det være hensiktsmessig å dele opp etter relevans for
studentene istedenfor å fokusere på vår interne struktur.
3) Scala som verktøy er litt uferdig, både brukervennlighet og design kan forbedres. Jeg
savner spesielt muligheten for en forhåndsvisning av de plakatene jeg skal publisere.
4) Her har ikke jeg bidratt like lenge som dere andre, men synes at sammensetningen er bra,
og at folk kommer med gode og konstruktive innspill.
5) Det er mange potensielle innholdsleverandører rundt på campus, men vi må passe på at
budskapet ikke drukner. Tror det er viktig at vi ser på selve kanalen og hvilke muligheter, og
ikke minst begrensninger som ligger der. Hva er maks antall sider som bør ligge ute?
Antall lokasjoner må helt klart utvides hvis vi skal gå videre med dette. Tekniske utfordringer
vi kan møte på her er hva som skal vises hvor, for eksempel vil menyene for realfag være
annerledes enn menyen på Dragvoll!
6) Etter hvert som det blir flere og flere som skal delta og levere innhold vil det nærmest
tvinge seg fram en type redaktørrolle som påser at innholdet holder nødvendig kvalitet. Ellers
tror jeg det meste er nevnt ovenfor :)
20
