2. Struktura e periodontit
• Periodonciumi: eshte nje organ kompleks qe perbehet nga gingiva,
ligamenti periodontal,cementi, kocka alveolare si dhe tufat
neurovaskulare.
• Procesi alveolar: perbehet nga tre struktura: lamina dura, kocka
trabekulare, dhe kocka kompakte
• Lamina dura mbulohet nga kocka kompakte dhe sherben per fiksimin e
fijeve te ligamentit periodontal
• Vaskularizimi: me gjak sigurohet nga arteria alveolaris superior per
nofullen e siperme dhe arteria alveolaris inferior per nofullen e poshtme.
• Nofulla e Siperme: nga deget terminale te arteries dentale, arteria
alveolare posteriore, arteries infraorbitale dhe asaj palatinale major.
• Nofulla e Poshtme: nga deget e arteries faciale, a. mentale, a.bukale, dhe
sublinguale.
3. Semundjet periodontale
• Ndahen ne dy grupe:
1. Gingivitet
2. Periodontitet
• Shkaktohet nga prania e pllakes bakteriale qe lokalizohet vetem ne indin gingivar qe
do te thote se eshte nje inflamacion i kthyeshem ( reversibel)
• Perbehet nga mikroorganizmat Gram-pozitive: Actinomycetet, Lactobacillus dhe
Streptococcus si dhe nga mikroorganizmat Gram-negative: Porphyromans,
Prevotella, Aggregatibacter dhe Bacteroidet
• Ne gingivat e inflamuar konstatohet prania e Triponema
• Gjakderdhja e gingivave shkaktohet nga Actinomycetet
• Simptomat klinike te inflamacionit gingivar:
1. Rubor (ngjyre)
2. Tumor (ejntje)
3. Kalor (temperature lokale)
4. Dolor (dhimbje)
5. Gjakosje spontane
4. Etiologjia e semundjeve periodontale
• Semundja periodontale perfshin jo vetem inflamacionin e gingivave por
edhe te ligamentit periodontal dhe te kockes alveolare
• Kemi dy faktor kryesore:
• Faktoret Lokale: ndikon ne ecurin e infalmacionit sasia e mases mikrobiale
si dhe cilesia e tyre.
• Jane identifikuar 3 lloje bakteriesh qe ndikojn ne semundjet e preiodontitit
dhe quhen ndryshe edhe si “Kompleksi i kuq” te tille si :
1. Porphyromonas gingivalis
2. Bacteriodes Forsythus
3. A.Actinomycetemcomitans ( me pare Agreggati-
bacteractinomycetemcomitans)
5. • Aggregatibacter-actinomycetemcomitans: shkakton periodontitin Juvenil
( qe shfaqet ne moshat e adoleshences).
• Grumbullimi i pllakes ne nivelin e sulkusit gingivar favorizon produktet
bakteriale te shkaktojne inflamacionin e gingivave ku lokalisht verehen
ndryshime ne fluidin gingivar krevikula.
• Ky fluid eshte eksudad seroz qe grumbullohet ne nivelin e sulkusit
gingivar-ndikon ne formimin e fluidit krevikular qe mund te prodhoje
mediatore te inflamacionit.
• Ky mekanizem eshte pergjigje inflamatore me predominimin e
neutrofileve makrofageve dhe limfociteve qe migrojne dhe shkaterrojn
enzimat dhe mediatoret e inflamacionit.
• Mediatore si : citokina, metaloproteinaza favorizojne shkaterrimin e
indeve te periodontit.
• Pergjigja imunitare qe shprehet me prodhimin e proteinave citotoksite do
te ndikjon ne ne humbjen e strukturave periodontale.
• Guret e dhembeve: veprojne ne bordin e gingives marginale duke prishur
strukturen e atashmentit lidhor.
6. • Faktoret Ambiental: perdorimi i duhanit eshte nje faktore risku per
semundjet periodontale dhe rrite per 4here prevalencen e semundjes
periodontale.
• Faktoret e pergjithshem:
• Mosha- me rritjen e moshes rritet prevalenca e semundjes periodontale
• Seksi- meshkujt preken me shume se sa femrat
• Gjenetika-ne binjaket monozigote prekshmeria eshte e njejte ndersa ne
binjaket heterozigote nuk eshte e njejt prekshmeria ndaj semundjeve
periodontale.
• Gingiviti i shtatzanise:
– prek 30-100% te femrave ne muajin e dyte te shtatzanise.
– Shoqerohet me skuqje dhe gjakderdhje te gingivave
– Prania e tumoreve granulare ( enjtje te gingivave)
– Verehet rritje flores mikrobiale ne pllaken dhembore subgingivare
– Problemet e gingivave normalizohen mbas lindjes
7. • Gingiviti Gravidar: lokalizohet ne nivelin subgingivar dhe perbehet nga
mikoorganizma aerob, anaerob, si dhe Bacteroides melaninogenicus
(Prevotella melaninogica) dhe Prevotella intermedia.
• Stresi- ndikon ne c’rregullimin hormonal qe normalisht con ne rritje riskun per
semundje periodontale.
• Divorci- problemet financiare dhe depresioni ndikojn ne semundjet
periodontale.
• Dieta dhe menyra e ushqyerjes- ndikojne ne zhvillimin e pllakes dhembore.
Disa vitamina kane veprim antiimflamator dhe ndikojne pozitivisht ne gjendjen
e periodontit.
• Njerezit mbipeshe- jane faktore risku per semundje periodontale
• Semundjet imunodeficitare: AIDS – eshte faktore risku per semundjet
periodontale dhe kane nje prevalenc te lart.
• Tek paciente me HIV seropozitiv verehet shpesh prania e periodontitit ulcero-
nekrotik.
• Ndikimi i semundjeve sistemike: Diabeti Melitus tipi 1 dhe 2 jane faktore risku
per semundjet periodontale.
• Faktoret social-ekonomik: eshte nje faktore risk per semundjet periodontale
mirpo kombinohet me shume me faktoret e tjere.
8. Vleresimi i rrezikut per semundje periodontale
• Bazohet ne rezultatet mikrobiologjike te pllakes subgingivare.
• Analiza e Pllakes Subgingivare:
– Ka te beje me ekzaminimin e llojit dhe sasis se pllakes bakteriale
– Prania e patogjeneve periodontal hidrolizojne enzimen BANA ( qe ndikon ne
lindjen e periodontopative)
– Mikroorganizmat qe jane te afte te kolonizojne pllaken subgingivare jane:
Treptonema denticola, Bacteroides forsythus dhe Porphyromonas gingivalis.
• Temperatura e regjionit subgingivare:
– Eshte tregues per gjendjen e inflamacionit te gingivave
– Rritja e temperatures eshte pergjigje inflamatore per periodontitet
– Temperatura matet ne 6 vende per cdo dhemb.
• Analiza gjenetike per riskun e semundjes periodontale:
– Perdoret testi PST, Boston,MA-qe percakton pranin e dy geneve interleukin 1 qe
sipas te dhenave eshte nje faktore risku per semundjet periodontale kronike.
– Per te percaktuar polimorfizmin e genit perdoret analiza e gjakut e marre ne
gisht.
9. • Fluidi Gingivar Crevikular (G.C.F):
– Eshte djerse e lengshme, qe me nje mekanizem aktiv ndikon ne ruajtjen e homeostazes ne
regjionin e gingivave.
– Gjate inflamacionit gingivare shendrohet ne leng duke cliruar qeliza imune dhe citokin.
– Ekzaminimi i fluidit gingivar eshte nje element shume i rendesishem per diagnostifikimin e
hereshem te semundjeve periodontale.
• Kanceri i gojes:
– Diagnostifikimi i peshtymes eshte metoda kryesore ne zbulimin e hershem te kancerit te
gojes.
– Ne kancerin e gojes kemi nje numer te madh proteinash si dhe acik nukleik.
• Semundjet e pergjithshme :
– Shume semundje kronike manifestimet e pare i shfaqin ne zgavren e gojes.
– Mendohet se flora mikrobiale e pllakes dhembore mund te hyje ne gjake e te paraqes rrezik
per semundjet kardiovaskulare, diabeitit mellitus.
– Diabeti Mellitus: rrit riskun per semundje periodontale, eshte theksuar se hemaglobina e
glikolizuar konsiderohet si faktor risku per semundjet periodontale.
– Si dhe mjekimi medikamentoz i zgjatur ne vite per keto semundje si diabeti,
hipertensioni,semundjet e zemres,renale,pulmonare ndikojne ne menyre direkte ose
indirekte ne zgavren e gojes.
10. Sistemet matese te semundjes periodontale
• Gingiviti diagnostifikohet nga gjakrrejdhja, skuqja, edema, ulceracioni ose
rritja e trashesise se indit gingival.
• Indeksi per matjen e prevalences se gingivitit eshte gjakrrjedhja dhe gingivat
• -Indeksi Gingival (GI)-
– Vleresohet nga 0-3,
– 0 eshte gjendja normale
– 3 inflamacion i rende i karakterizuar me edeme,skuqje,zbutje dhe gjakrrjedhje spontane
– Bazohet gjate nje sondimi te lehte
• Indeksi i gjakosjes Interdentale Eastman (EIB)-
– Gjithashtu perdore gjakosjen gingivare per matjen e inflamacionit te tyre.
– Vleresohet me ane te nje kunji interdentar te drejte qe futet ne hapsiren interproksimale
paralele me planin e okluzionit: 1-2mm nen gingive.
• Indeksi Gingival i Modifikuar (MGI):
– Vleresimi bazohet ne ngjyren, edemen dhe gjakosjen spontane te gingivave ne 4 shkalle(nga
0-4)
11. • Indeksi i pllakes (Pll):
– Vleresohet pllaka subgingivare ne trashesine e saj gjate buzes se gingives
– Perdoren sonda periodontale
– Vleresohet nga 0-3 shkalle
• Indeksi peridontal (PI):
– Percakton shtrirjen dhe shkallen e avancimit te semundjes periodontale
– Realizohet me ane te nje sonde periodontale ne dhembe te vecante te tille si:
1. Incizivi Central maxilar majtas ICSM
2. Incizivi Central maxilar djathtas ICSD
3. Molar I maxilar djathtas M1SD
4. Molari I mandibular majtas M1PM
5. Premolari I maxilar majtas P1MS
6. Premolari I mandibular djathtas P1DP
• Niveli Klinik i Fiksimit (CAL-Clinical Atachment Level):
– Vleresohet duke matur thellesin e xhepit dhe terheqjen gingivare ne nivelin
smalt-cement me sonde periodontale.
– Thellesia e sondimit behet per cdo dhemb ne 6pika : Mezio-bukal, disdo-
bukal, mezio-lingual, disto-lingual, lingual dhe buko-facial
12. Strategjite parandaluese per semundjet periodontale
• Pllaka dhembore: eshte faktori kryesor etiologjik i semundjeve periodontale
qe perbehet nga flora bakeriale komplekse e vendosur ne siperfaqen e
dhembeve.
– Fillimisht formohet pelikula e cila mundeson adezionin e bakterieve te kavitetit
te gojes ku me von pllaka maturohet gradualisht , shtohen baktieriet formohen
kolonit bakteriale, vendosen mikrobet Gram-negative dhe aerobet te cilat jane
pergjegjes per fillimin e periodontopative.
– Per te menaxhuar periodontitet eshte e domosdoshme eleminimi i pllakes
subgingivare, qe eshte objekti primar per parandalimin e semundjes
periodontale.
– Si dhe lajra e dhembeve,shplaresat e gojes si dhe perdorimi i flloseve dentare
kane nje rendesi te madhe ne parandalimin e semundjeve periodontale.
– Nje rendesi te vecant ka edhe koha e larjes se dhembeve e cila nuk duhet te jete
me pak se 1minute per cdo cerek nofulle.
13. • ADA ( Shoqata e Dentistrise Amerikane) ka aprovuar dy antiseptike per
shpelarjen e gojes: chlorexsidine (CHX) dhe vajrat esencial (EO)
– Chlorexidina:
• Vepron kunder fungeve dhe viruseve
• Ndikon ne uljen e pllakes dhemborene mase 50-60% per 12-14ore, duke
ndikuar ne uljen e inflamacionit te gingivave ne mase 45%
• Perdoret ne perqendrim 0.12% dy here ne dite para gjumit per 30sec per
14dite rrjesht
• Duhet te perdoret 30min para dhe mbas “larjes se dhembeve”
• Ul nivelin e Streptococcut Mutans ne peshtymen e njeriut.
• Chlorexidina(CHX) 0.05% me fluorur natriumin(NaF) 0.05% ndikon ne
permisimin e gjakderdhjes se gingivave dhe inflamacionit te tyre.
• Efektet anesore:
1. Irritim i mukozes dhe gojes
2. Deskuamimi siperfaqesore i ketyre indeve
3. Hipersensibilitet i dhembeve
4. Formim i njollave ne siperaqen e dhembeve
– Vajrat esencial (EO):
• Ndikon ne eleminimin e flores mikrobike te pllakes subgingivare dhe ne
inflamacionin e gingivave.
14. • Listerina:
– Parandalon formimin e pllakes dhembore supra dhe subgingivare qe ndikojne ne
inflamacionin e gingivave
– Perdoret dy here ne dite me nje sasi 20ml per 30sec.
– Permban fluoride qe parandalojne prishjen e dhembeve.
• Pastat e dhembeve duhet te permbajne:
– Triklosan
– Fluorur Staniumi
• Triklosani:
– Konsiderohet si agjent antipllake
– Pastat e dhembeve qe permbajne 0.3% triklosan dhe 2% kopolimer konsiderohen pastat me
veprim te lart antibakterial qe ndikojn ne inflamacionin e gingivave.
• Fluorur Staniumi:
– Ka veprim te lart antibakterial
– Pasta qe permbajne pirofosfate frenojne formimin e gureve te dhembeve
• Vlene te theksohet fakti qe strategjite parandaluese duhen te bazohen edhe
ne faktoret riskant te semundjeve periodontale te tille si :faktoret
gjenik,menyra e te ushqyerit,diabeti dhe perdorimi i duhanit.