Konseptvalgutredning hovseterdalen

Konseptvalgutredning
Gjenåpning av Mærradalsbekken gjennom Hovseterdalen
og rehabilitering av vann- og avløpsledningene
Foto: Norconsult
Dato: 31.3.2016
Versjon: 1.0
Oslo kommune
Vann- og avløpsetaten
Avdeling plan og prosjekt

Gjenåpning av Mærradalsbekken gjennom Hovseterdalen og rehabilitering av vann- og
avløpsledningene
Side 2 av 41 Sammendrag
Forord til malen
Denne konseptvalgutredningen (KVU) er utarbeidet på bestilling av Vann- og avløpsetaten
(VAV) ved prosjektutvikler for Vann i by prosjekter, Tharan Fergus. Prosjektleder for KVU-
fasen har vært Anne Siri Haddeland.
Den tekniske utredningen for alternativer for gjenåpning av Mærradalsbekken gjennom
Hovseterdalen er utført av Norconsult. Oppdragsleder har vært Kathrine Ruud.
Prosessen med denne KVU har vært et samarbeidsprosjekt mellom Bymiljøetaten (BYM),
Bydel Vestre Aker (BVA), Vestre Aker bydelsutvalg, Oslo Elveforum, Røa Vel,
Hovseterdalens Venner (HV) og Vann- og avløpsetaten (VAV).
Prosjektet har vært organisert med en prosjektgruppe med deltakere fra de aktuelle aktørene
og interessentene, samt Norconsult (NO). I tillegg har det vært avholdt særmøter mellom NO
og VAV, og interne møter i VAV med ressurser på plansiden og drift. Det har videre vært
avholdt to folkemøter. Første i forkant av prosjektarbeidet for å informere om arbeidet med
konseptvalgutredningen, og det neste for å presentere den tekniske utredningen og de mulige
alternative løsningene.
KVU-rapporten er utarbeidet i tråd med Oslo kommunes veileder, Konseptvalgutredning
(KVU) i Oslo kommune – krav og veiledning, og mal, Mal konseptvalgutredning V090.
Rapporten skal fremlegges for en ekstern kvalitetssikring (KS1) prosess i løpet av 2.kvartal av
2016.
VAV, Oslo 31.mars 2016

avløpsledningene
Sammendrag Side 3 av 41
Innholdsfortegnelse
Forord til malen........................................................................................................................ 2
1 Sammendrag...................................................................................................................... 8
2 Grunnlag for konseptvalgutredningen ......................................................................... 11
2.1 Rammebetingelser for investeringen......................................................................... 11
2.2 Føringer for investeringen ......................................................................................... 12
2.3 Forutsetninger for investeringen................................................................................ 13
3 Behovsanalyse.................................................................................................................. 14
3.1 Dagens situasjon og forventet utvikling .................................................................... 14
3.2 Interessent- og aktøranalyse ...................................................................................... 18
3.3 Et klart uttrykt behov................................................................................................. 20
4 Målanalysen..................................................................................................................... 21
4.1 Relevans for investeringen ........................................................................................ 21
4.2 Kommunemål og effektmål....................................................................................... 21
5 Overordnet kravdokument ............................................................................................ 24
5.1 Absolutte minimumskrav (skal-krav)........................................................................ 24
5.2 Vurderingskriterier (bør-krav)................................................................................... 25
6 Alternativanalyse ............................................................................................................ 26
6.1 Identifikasjon av potensielle alternative konsepter ................................................... 26
6.2 Grovsortering av alternative konsepter...................................................................... 26
6.3 Analyse av gjenværende konsepter ........................................................................... 32
7 Sammenstilling og tilrådning......................................................................................... 38
7.1 Anbefaling av konsept............................................................................................... 38
7.2 Føringer for forprosjektfasen..................................................................................... 39
8 Vedlegg............................................................................................................................. 41
Tabelloversikt
Tabell 1 Rammebetingelser...................................................................................................... 12
Tabell 2 Føringer...................................................................................................................... 12
Tabell 3 Forutsetninger ............................................................................................................ 13
Tabell 4 Interessentanalyse……………………...……………………………………………19
Tabell 5 Behovskonflikter……………………………………………………………………20
Tabell 6 Effektmål……………………………………………………………………………23
Tabell 7 Skal-krav…………………………………………………………………………….24

avløpsledningene
Tabell 8 Bør-krav………………………………………..……………………………………25
Tabell 9 Mulige konsepter……………………………………………………………………26
Tabell 10 Grovsortering av konseptene ut i fra skal-krav…………………………………….27
Tabell 11 Vurdering av konseptene basert på skal-krav…………...…………………………32
Tabell 12 Vurdering av de gjenværende konseptene ut i fra vurderingskriterier…………….33
Tabell 13 Totale kostnader alternativ 2……………………………………………………….33
Tabell 14 Totale kostnader alternativ 3……………………………………………………….34
Tabell 15 Driftskostnader for tekniske installasjoner………………………………………...35
Tabell 16 Driftskostnader for grøntstrukturen………………………………………………..35
Tabell 17 Alternativanalyse…………………………………………………………………..36
Figuroversikt
Figur 1 Prosjektomfanget……………………………………………………………………..15
Figur 2 Aktivitetsbruk for friområdet i Hovseterdalen……………………………………….17
Figur 3 Beregnet bredde og dybde for alternativ 2…………………………………….……..29
Figur 4 Arealet som går med til etablering av alternativ 2…………………………………...30
Figur 5 Beregnet bredde og dybde for alternativ 3……………………………...……………31
Figur 6 Arealet som går med til etablering av alternativ 3……………………………...……31

avløpsledningene
Dokumentinformasjon
Dette styringsdokumentet er basert på byrådsavdeling for finans sin mal for
konseptvalgutredninger, versjon 0.9.0.
Distribusjonsliste
Enhet / navn Rolle
VAV/ Tharan Fergus Prosjektutvikler vann i by (bestiller)
VAV/ Stein Magne Hegge Prosjektutvikler vann
VAV/ Kari Briseid Thingnes Prosjektutvikler avløp
VAV/ Julia Kvitsjøen Seksjonsleder Utredningsseksjonen
BYM/ Elin Lindal Prosjektgruppen
BVA/ Ragnhild Lorentzen Prosjektgruppen
Oslo Elveforum/ Ida Fossum Tønnessen Prosjektgruppen
Vestre Aker bydelsutvalg/ Lars Asbjørn Hanssen Leder BU Vestre Aker
Røa Vel/ Anne Bjørnebye Vik Prosjektgruppen
Hovseterdalens Venner/ Nicolay Bruusgaard Prosjektgruppen
VAV/ Kebebe Tefera Prosjektgruppen, tiltaksplanlegging
vann
VAV/ Martin Kortegaard Prosjektgruppen, tiltaksplanlegging
avløp
VAV/ Syed Shahid Raza Drift vann
VAV/ Erik Sandberg Drift avløp
Styrende dokumenter
Nr Dokumentnavn Dok.id. Versjon av dato
S1 Bestilling av konseptvalgutredning: Gjenåpning av
Mærradalsbekken gjennom Hovseterdalen og
rehabilitering av vann- og avløpsledninger
13/02250-1 1 4.4.2014
S2 Kommuneplan 2015 – Oslo mot 2030: Smart, trygg og
grønn.
Bystyresak
262/15
1 23.9.2015
S3 Byøkologisk program 2011 – 2026 23.3.2011
S4 Grøntplan for Oslo – Kommunedelplan for den
blågrønne strukturen i Oslos byggesone
Saksnr.
2007 11655
i PBE
Forslag
til
revidert
utgave
til pol.
Mars 2010

avløpsledningene
Beh.
S5 Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 – 2030 1 21.11.2013
S6 Hovedplan avløp og vannmiljø 2014 – 2030 1 28.2.2014
S7 Hovedplan vannforsyning 2015- 2030 1 19.8.2015
S8 Retningslinjer for biologisk tilrettelegging i
bekkeåpningsprosjekter
Mars 2015
Vedlegg
V1 Bestilling av konseptvalgutredning: Gjenåpning av
Mærradalsbekken gjennom Hovseterdalen og
rehabilitering av vann- og avløpsledninger
13/02250-
1
1 4.4.2014
V2 Norconsults rapport: Mærradalsbekken – utredning for
rehabilitering av ledninger og gjenåpning av
Mærradalsbekken gjennom Hovseterdalen
1 1.6.2015
V3 Skisseprosjekt vann – Hovseterdalen – ny 200 mm
vannledning
11/06521 1 4.11.2011
V4 Kart over tiltak vann – Ø300 og målekummer KET 1 5.6.2015
V5 Tilstøtende vann- og avløpsprosjekt Jarbakken –
Sørkedalsveien
1 23.1.2015
V6 Undersøkelse i regi av Hovseterdalens Venner: Brukernes
holdning til en gjenåpning av bekken i Hovseterdalen
1 August 2015
V7 Innspill fra SU v/Hov og Meklenborg barnehager på
alternativene vurdert i Norconsult sin tekniske utredning
4.5.2015
Innspill fra SU v/Hamborg barnehage på alternativene
vurdert i Norconsult sin tekniske utredning
4.5.2015
Innspill fra SU v/Vestjordet barnehage på alternativene
vurdert i Norconsult sin tekniske utredning
30.4.2015
Innspill fra SU v/Landingsveien og Orebakken barnehager
på alternativene vurdert i Norconsult sin tekniske utredning
28.4.2015
V8 Norconsults presentasjon på folkemøtet 27.august 2015 1 August 2015
V9 Høringsinnspill fra BYM til utkastet av den tekniske
utredningen fra Norconsult
15/05973-
6
1 11.6.2015
V10 Samlede høringsinnspill til høringsutkastet til KVUen fra
BYM, BVA, Vestre Aker bydelsutvalg, Oslo Elveforum og
Hovseterdalens Venner
1 kv. 2016

avløpsledningene
Endringshistorikk
Dato Endringsbeskrivelse Sign Versjon
17.12.2015 Høringsutkast ASH 0.1
31.3.2016 Endelig KVU ASH 1.0
Utarbeidet av
Enhet / navn e-post Telefon
VAV / Anne Siri Haddeland annesiri.haddeland@vav.oslo.kommune.no 23440263

avløpsledningene
1 Sammendrag
Bestillingen for konseptvalgutredningen (KVU) var å skaffe godt nok teknisk underlag og få
tilbakemelding fra interessentene til å kunne gi en anbefaling om Mærradalsbekken bør
gjenåpnes gjennom Hovseterdalen, og hvordan bekkeløpet i så fall bør utformes. Norconsult
ble gitt oppdraget om å utrede tre alternativer for gjenåpning av bekken. Utredningsrapporten
deres inneholder beskrivelse og kostnadsberegning av to alternative løsninger for åpning av
Mærradalsbekken sammen med rehabilitering av vann- og avløpsledningene, og et alternativ
for rehabilitering av ledningene uten bekkeåpning. KVUen er basert på Norconsults utredning
både på det tekniske og økonomiske. Det lå til grunn for utredningen til Norconsult at det må
graves for rehabilitering av VA-ledningene, da det er behov for økt kapasitet på både vann- og
spillvannsledningene.
Et klart uttrykt behov
 Sørge for forsvarlig fornying av vann- og avløpsledningene gjennom Hovseterdalen,
og oppnå bedre overvannshåndtering.
 Gjenåpne den lukkede strekningen av Mærradalsbekken for å oppnå sammenheng med
eksisterende hovedløp som går åpent oppstrøms og nedstrøms prosjektområdet.
 Oppnå god kjemisk og økologisk tilstand i vassdraget.
 Tilrettelegge for biologisk mangfold.
 Tilrettelegge for at flere skal gå på tur / bidra til rekreasjon.
Alternativene
Navn på konseptet Kort beskrivelse av hovedkonseptet
Alternativ 0 Ingen rehabilitering av vann- og avløpsledningene. Ingen
gjenåpning av Mærradalsbekken.
Alternativ 1 Rehabilitering av vann- og avløpsledningene. Ingen gjenåpning av
Mærradalsbekken.
Alternativ 2 Rehabilitering av vann- og avløpsledningene. Gjenåpning av
Mærradalsbekken som grunnvannsmatet bekk.
naturlikt, urbant bekkeløp
Grovsortering av alternativene
Navn på konseptet Vurdering, herunder oppfyllelse av krav Konklusjon
Alternativ 0 Medfører ingen rehabilitering av vann- og
avløpsnettet, og ingen gjenåpning av
bekken. Alternativet oppfyller ikke skal-
kravene.
Vurderes ikke videre
Alternativ 1 Medfører rehabilitering av vann- og
avløpsnettet, men ingen gjenåpning av
bekken. Alternativet oppfyller ikke skal-

avløpsledningene
Navn på konseptet Vurdering, herunder oppfyllelse av krav Konklusjon
kravene.
avløpsnettet, og gjenåpning av bekken.
Alternativet oppfyller alle skal-krav.
Vurderes videre
Vurderes videre
Oppsummering av alternativanalysen
Rent faglig er det alternativ 2 med grunnvannsmatet bekk som anbefales, da dette alternativet
gir et sammenhengende, naturlig bekkedrag med den mest optimale ytelsen og kvaliteten i
løsningen.
Men alternativ 3 vurderes helhetlig best ut i fra vurderingskriteriene (bør-krav),
investeringskostnadene, geotekniske forhold, og av hensyn til omgivelsene. Beboerne
nærmest Hovseterdalen, særlig familiene med små barn, er kritiske til en gjenåpning av
bekken. De som bor lengre unna Hovseterdalen er positive til en gjenåpning.
Anbefaling av konsept
Alternativ 3 anbefales: Rehabilitering av vann- og avløpsledningene. Gjenåpning av naturlikt,
konstruert bekkeløp.
Leveranse og ytelse fra dette konseptet
Alternativet medfører at vann- og avløpsledningene rehabiliteres, og Mærradalsbekken
gjenåpnes gjennom dalen.
Det er anbefalt full oppgraving for rehabilitering av VA-ledningene. Dette gir best kvalitet på
det nye VA-anlegget. VAV vil kunne sørge for en sikker og robust drikkevannsforsyning, og
avløpshåndteringen vil kunne bidra til god kjemisk og økologisk tilstand og bedre hygieniske
forhold i vassdraget og fjorden.
Bekken blir ikke gjenåpnet som grunnvannsmatet bekk. Den gamle overvannskulverten blir
liggende som et flomløp under det nye konstruerte bekkeløpet, for å håndtere store
nedbørshendelser. Tørrværsvannføringen og moderate nedbørshendelser vil håndteres i det
nye bekkeløpet.
Alternativet vil medføre at det blir en sammenhengende blågrønn struktur fra starten av
bekken og nesten helt ned til utløpet i fjorden. Dette kan bidra til bedre folkehelse, og videre
vil det bidra til økt biologisk mangfold, bedre vannkvalitet og bedre klimatilpasning.
Alternativet gir et grunt og konstruert bekkeløp som best kan tilpasses dagens bruk av
friområdet, og dermed hensyntar beboernes urolighet for å få et åpent bekkeløp i dalen.
Bekkeløpet dimensjoneres for inntil 200 l/s, og vannføring over dette vil føres til eksisterende
rørkulvert under bekken. Bekketraséen er beregnet til å bli omkring 3 m bredt og 60 cm dypt.
Gjennomsnittet av to målinger av vannføringen i eksisterende kulvert viser 52 l/s.
Vanndybden ved estimert normalvannføring vil da være på 10 – 20 cm.

avløpsledningene
Konsulentens utredning viser at skal det kunne etableres et bekkeløp med 60 cm dybde, må
fallet hentes inn oppstrøms prosjektområdet. Bekkebunnen vil da fylles opp med et slakt fall
fra ca 70 m oppstrøms bekkeinntaket.

avløpsledningene
Grunnlag for konseptvalgutredningen Side 11 av 41
2 Grunnlag for konseptvalgutredningen
2.1 Rammebetingelser for investeringen
Hvilke rammebetingelser
Hvor kommer
rammebetingelsene fra, evt.
med referanse
Eventuelle kommentarer,
som for eksempel om
virkning etc.
Bystyret har vedtatt
prinsipptrasé for fremtidig
gjenåpning av Mærradalsbekken
gjennom Hovseterdalen
Kommuneplan 2015 – Oslo mot
2030, temakart T7 blågrønn
struktur
Gjeldende regulering for
området
Plan- og bygningsloven
Føringer for bekkeåpning og
kantvegetasjon. Helhetlig
beskyttelse og bærekraftig bruk
av vannforekomstene. Alle
vannforekomster i Vannområde
Oslo skal oppnå god kjemisk og
økologisk tilstand/potensiale
innen 2021 (2030).
Vannforskriften § 4 (miljømål for
overflatevann)
 Oslo skal bevare og styrke
sin blågrønne struktur
 Oslo skal gjenåpne elver og
bekker og skape blågrønne
korridorer
Byøkologisk program 2011 –
2026
Vassdragstiltak skal planlegges
og gjennomføres slik at de er til
minst mulig skade og ulempe
for allmenne eller private
interesser. Vassdragstiltak skal
fylle alle krav som med
rimelighet kan stilles til sikring
mot fare for mennesker, miljø
eller eiendom.
Vannressursloven § 5
 Skader som følge av
overvann og urban flom skal
unngås. Dette innebærer å ha
identifiserte og tilrettelagte
flomveier og
fordrøyningsområder.
 Alt overvann som tilføres en
resipient skal ha kvalitet
som resipienten tåler slik at
vannforskriftens mål nås.
Dette innebærer å begrense
forurensing fra veivann og
Strategi for overvannshåndtering i
Oslo kommune 2013 - 2030

avløpsledningene
Side 12 av 41 Grunnlag for konseptvalgutredningen
Hvilke rammebetingelser
Hvor kommer
rammebetingelsene fra, evt.
med referanse
Eventuelle kommentarer,
som for eksempel om
virkning etc.
anleggsvirksomhet, samt
åpne flest mulig
bekkelukkinger.
 Overvann skal infiltreres,
fordrøyes og brukes lokalt i
åpne fordrøyningssystemer.
Alle i hele byen skal i sin
hverdag ha gode muligheter til å
utøve friluftsliv, idrett og fysisk
aktivitet
Nasjonal strategi for et aktivt
friluftsliv 2014 – 2020 og St.meld.
nr.26 – Den norske
idrettsmodellen
Langs bredden av vassdrag med
årssikker vannføring skal det
opprettholdes et begrenset
naturlig vegetasjonsbelte som
motvirker avrenning og gir
levested for planter og dyr.
Vannressursloven § 11
Erstatningskrav for trær som
felles på kommunal grunn
Bystyrevedtak om trær
Universell utforming Diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven
Tabell 1 Rammebetingelser
2.2 Føringer for investeringen
Hvilke føringer
Hvor kommer føringene fra,
evt. med referanse
Evt. kommentarer/
begrunnelse etc.
Graving benyttes som
rehabiliteringsmetode for
vann- og avløpsledningene
Skisseprosjekt vann –
Hovseterdalen – ny 200 mm
vannledning (saksnr 11/06521)
Pga mange påkoblinger
vil det være behov for 20
gravepunkt. Da er det
ikke lenger lønnsomt
med utblokking av
vannledningen, og
graving vil benyttes.
De to parallelle
spillvannsledningene i
Hovseterdalen legges om til én
spillvannsledning
VAV
Siden graving benyttes
fremfor utblokking av
vannledningene, er det
hensiktsmessig å bytte ut
de to parallelle
spillvannsledningene til
én ledning. Dette gir mer
kostnadseffektiv drift og
vedlikehold.
Tabell 2 Føringer

avløpsledningene
Grunnlag for konseptvalgutredningen Side 13 av 41
2.3 Forutsetninger for investeringen
Hva slags forutsetninger
Hvor kommer forutsetningen
fra, evt. med referanse
Evt. kommentarer/
begrunnelse etc.
Gjenåpne bekker og elver der
dette er mulig. VAV sitt tildelingsbrev fra MOS
Abonnentenes behov for nok
og rent drikkevann skal
dekkes.
Hovedplan vannforsyning 2015-
2030
Avløpsvann skal håndteres slik
at byens miljø, fjorden,
vassdrag og biologiske
mangfold blir ivaretatt.
Hovedplan avløp og vannmiljø
2013 - 2030
VAV skal bidra til at overvann
håndteres åpent og lokalt
Hovedplan avløp og vannmiljø
2013 - 2030
Tabell 3 Forutsetninger

avløpsledningene
Side 14 av 41 Behovsanalyse
3 Behovsanalyse
3.1 Dagens situasjon og forventet utvikling
Prosjektomfang
Prosjektområdet er avgrenset i nord av Hovseterdalen ved snuplassen i enden av Røahagan,
hvor Mærradalsbekken har sitt innløp til kulverten, og i sør like ovenfor hvor t-banen krysser
Sørkedalsveien. Dette er en strekning på ca 900 m. Se omfanget markert gult i figur 1. Gul
markering er gjort langs eksisterende trasé for VA-ledningene. Prosjektet vil ikke se på
muligheter for gjenåpning av bekken gjennom gangkulverten under t-banen og
Sørkedalsveien.
VAV har vann- og avløpsledninger (VA-ledninger/nett) gjennom Hovseterdalen som ligger
parallelt med det lukkede bekkeløpet langs med strekningen. Det eksisterende VA-nettet
består av en 200 mm vannledning som strekker seg ca 250 m ned i dalen, og en 150 mm
vannledning det resterende strekket. Det går to parallelle spillvannsledninger langs med
vannledningen, en 500 mm og en 200 mm. De siste ca 200 meterne ligger det en 600 SP
istedenfor 500 SP. Vannledningene gjennom dalen er ved dårlig tilstand, og er det
prosjektutløsende behovet. Det har vært gjentatte brudd på ledningsstrekket, der nye lekkasjer
oppstår etter reparasjon når ledningene settes under trykk. Uavhengig om det blir
bekkeåpning eller ikke, så vil rehabiliteringstiltaket av VA-ledningene bety full oppgraving av
hele dalens lengde.

avløpsledningene
Behovsanalyse Side 15 av 41
Figur 1 Prosjektomfanget
Beskrivelse av vassdraget og Hovseterdalen
Mærradalsbekken er et byvassdrag uten utspring i noen vannkilde fra Marka. Dens opphav er
små bekker av overflateavrenning, i stor grad fra Voksenlia, som tilsammen utgjør
hovedløpet. Tilførselsbekker som kan nevnes er Voksenbekken, Grinibekken og
Jarbakkbekken. Mer enn 50 % av tilrenningen kommer fra tette flater. Det er ikke foretatt
noen kontinuerlig måleserie av vannføringen i overvannskulverten, men en stikkmåling viser
49 l/s ved tørrvær.
Mærradalsbekken strekker seg fra Bogstad camping og ned til sitt utløp ved Bestumkilen. Den
renner åpent i naturlig leie gjennom et skogsområde i den øverste delen ned til Voksen kirke
ved starten av Røahagan, hvor den så går i rør frem til den krysser Sørkedalsveien og igjen
renner åpent ned til Radiumhospitalet. Herfra går den lukket under Ring 3 og videre stort sett
åpent frem til utløpet, med unntak av noen kulverter under veikryssinger. Statens Vegvesen
tilrettela i 2015 med fisketrapp i kulverten under Ring 3. Fisk er nylig observert oppstrøms
denne kulverten. Fisken har mulighet til å vandre oppover i elva til der hvor denne krysser
Gangkulverten under T-banen ved Sørkedalsveien
Bekkens innløp på kulverten ved snuplassen i Røahagan

avløpsledningene
Sørkedalsveien. Like før kryssingen er det et naturlig vandringshinder som gjør at fisken ikke
vil komme høyere opp i bekken.
Vannkvaliteten i selve overvannskulverten har p.t. potensiale for å oppnå bedre kvalitet, da
VAV har påvist forurensningskilder av spillvann til den lukkede bekken. Det er sendt pålegg
til abonnentene om utbedring av de private feilene som er funnet. Av feilene på offentlig nett
er noen ferdig utbedret og noen gjenstår. Verdien av termotolerante koliforme bakterier
(TKB) i overvannet er p.t. målt til 9 600 TKB/100 ml vannprøve. For å forklare verdien, så
har EUs badevannsdirektiv følgende grenseverdier for badevannskvalitet:
<500 TKB = utmerket badevannskvalitet
500 – 1000 TKB = god badevannskvalitet
>1000 TKB = dårlig badevannskvalitet
Oslo kommune er ansvarlig for gjennomføringen av vannforskriftsarbeidet i Vannområde
Oslo som omfatter alle Oslo sine vassdrag. Mærradalsbekken er i dette arbeidet definert som
en sterkt modifisert vannforekomst pga. at over halvparten av vanntilførselen kommer fra
tette flater - i motsetning til å ha en ren vannkilde fra Marka som opphav. Dette betyr høy
grad av forurensning til vassdraget. Målet for Mærradalsbekken er å oppnå Vannforskriftens §
4 om god kjemisk og økologisk tilstand i vassdraget. Dette er ikke ensbetydende med
badevannskvalitet.
Friområdet som strekker seg gjennom Hovseterdalen består i stor del av et åpnet langstrakt
gressdekt område med noen sporadiske treklynger. På østsiden midt i prosjektområdet ligger
det en liten hoppbakke. Turvei A4 går gjennom dalen. Denne er asfaltert og har belysning. I
den øverste delen av friområdet ligger en grusbane og en ballbinge.
Dagens bruk av Hovseterdalen
Friområdet benyttes i dag til både organiserte og uorganiserte aktiviteter som ballspill,
løpetrening, fotball, sykling til og fra jobb/skole/marka, turgåing, hundelufting og daglig
benytter de 8 nærliggende barnehagene i området dalen til dagsutflukter med barna både
sommer og vinter, til læringsformål, sommeravslutninger, bursdagsfeiringer og ski-vm. Fordi
dalen er bilfri oppleves friområdet som et svært trygt område å la barna få bevege seg fritt
rundt.
Om vinteren preppes skispor gjennom dalen og hoppbakken er i bruk, og området rundt denne
og området nord for denne er daglig i bruk til aking. Skråningene er bratte, slik at barna får
stor fart, og flere steder aker de langt ut over sletta og krysser turveien.
I regi av Hovseterdalens Venner er det blitt utarbeidet en spørreundersøkelse av Eirik Friberg
Ekrann som er ansatt ved TNS Gallup og er en av nærmeste naboer til dalen. Undersøkelsen
ble sendt ut på e-post til beboere i Røahagan, Lilleveien og Meklenborg og Orebakken
borettslag. Videre ble den sendt på e-post til medlemmer av Røa Vel, til e-post-lister av
foreldre i områdets barnehager, oppslag i dalen, utdeling av lapper i dalen og
tilgjengeliggjøring av undersøkelsen via Facebookgruppa til Hovseterdalens Venner.

avløpsledningene
Figur 2 Aktivitetsbruk for friområdet i Hovseterdalen
Spørreundersøkelsen omhandler bruken av friområdet og holdninger til gjenåpning av
bekken. Resultatet av undersøkelsen viser at 7 av 10 av de 683 personene som svarte er imot
en gjenåpning av bekken, mens de resterende fordeler seg om lag likt mellom gjenåpning av
en dyp, grunnvannsmatet bekk og et grunnere, konstruert bekkeløp. Det er særlig familier
med små barn og de som bor nærmest friområdet som er kritiske til en gjenåpning av bekken,
mens de som bor lengst unna Hovseterdalen er mest positive til en gjenåpning. Se vedlegg 5
for presentasjon av resultatet av undersøkelsen.
Fremtidig utvikling og behov
Uten en rehabilitering av vannledningene i Hovseterdalen vil det fortsette å oppstå gjentatte
brudd på ledningsstrekket. Tidligere akutte reparasjoner har vist seg nytteløse fordi det etter
kort tid igjen oppstår brudd etter at trykket settes på. Det er ikke kostnadseffektivt med flere
slike ad hoc reparasjoner. VAV skal levere helsemessig trygt og godt drikkevann, og dekke
abonnentenes behov for forsyningssikkerhet og regularitet. Abonnentene skal ikke være uten
vann i mer enn 6 timer og ikke uten trykkvann i mer enn 12 timer. Dette gir et klart behov for
fornyelse av vannledningsnettet.
Det er et samfunnsmål å samordne alle tiltak innenfor og tilstøtende prosjektområdet. Med
bakgrunn i dette vil det være kostnadsnyttig at de gamle avløpsledningene rehabiliteres
samtidig med vannledningene da full oppgraving av hele dalens lengde likevel er nødvendig.
Videre eksisterer det tilstøtende vann- og avløpsprosjekter som med fordel kan samkjøres
tidsmessig i gjennomføringsfasen for at beboerne skal slippe et nytt anleggsarbeid rett etter at
foregående er ferdig. Dette gjelder utblokking av vannledninger og strømpekjøring av
avløpsledninger langs Jarbakken fra Voksen skole og ned mot snuplassen i Røahagan og
langs med den åpne delen av Mærradalsbekken fra snuplassen i Røahagan og oppstrøms. Se
omfang av de tilstøtende VA-prosjektene i vedlegg 4.
I temakart T7 i den nylig vedtatte kommuneplanen er det skissert en prinsipptrasé for
gjenåpning av Hoffseterbekken langs eksisterende turvei A3 fra Voksen skole idrettsplass i

avløpsledningene
nord og ned gjennom dalføret til nedstrøms Stasjonsveien, hvor Hoffseterbekken samløper
med Makrellbekken. Det er på planen for 2016 at VAV skal se på muligheter for gjenåpning
av denne bekketraséen. Med det eksisterende turveinettet, A3, vil en gjenåpning av
Mærradalsbekken og Hoffseterbekken tilføre dette eksisterende rundløypenettet flotte
blågrønne opplevelser.
3.2 Interessent- og aktøranalyse
Interessent- og aktøranalysen tar utgangspunkt i møtevirksomhet med de nevnte aktører og
interessenter i understående tabell. Det har blitt avholdt folkemøter og felles møter for
aktørene og interessentene i denne fasen av prosjektet, for å samle deres holdninger og
innspill til prosjektet.
Aktør/interessent Rolle ift investeringen Holdning/forventning til
investeringen
Aktører
Vann- og avløpsetaten Behov for rehabilitering av vann- og
avløpsledninger.
Koordineringsansvar for
tilrettelegging av bekkeåpning.
Behov for samordning av va-ledninger og
en eventuell gjenåpning av bekketrasé.
Forventning om gjenåpning av bekk for å
ivareta Vannforskriften og de politiske
føringene.
Bymiljøetaten Faglig rådgivning ift
parkopparbeiding, biologisk
mangfold, bekkeåpning o.l.
Forventning om gjenåpning av bekk for å
ivareta Vannforskriften og de politiske
føringene.
Krav om å ta hensyn til trevegetasjonen i
friområdet.
Plan- og bygningsetaten Ansvarlig for reguleringsplaner. Det
er ikke behov for omregulering av
eksisterende reguleringsformål.
Sikre gode planprosesser som ivaretar og
balanserer byens ulike behov
Vestre Aker bydelsutvalg Ivareta bydelens interesser Har forventning om at bekken gjenåpnes i
tråd med de politiske føringene.
BU forutsetter at det forvalter og
driftsansvar BYM er pålagt blir aktivt fylt
opp og at midler til vedlikehold inngår i det
totale regnskap for hele prosjektet.
Interessenter
Naboer til dalen Benytter det eksisterende
grøntområdet til uorganiserte
aktiviteter, aking, skigåing og
hopping i hoppbakken.
Beboerne nærmest dalen er negative til en
gjenåpning av bekken, da de frykter at dette
vil begrense muligheten til utfoldelse av
deres nåværende fritidsaktiviteter, og at et
åpent bekkeløp vil gjøre barneleken utrygg.
Har forventning om at bekken forblir lukket.
Brukere av friområdet i
Hovseterdalen /
befolkningen i bydelen
Brukere av friområdet/ turveien
gjennom dalen
En andel brukere vil omfatte den gruppen
som er i mot gjenåpning (se interessenten
under, Naboer til dalen, samt vedlagt
brukerundersøkelse), mens andre brukere
har ringt inn og meldt sin begeistring for

avløpsledningene
Aktør/interessent Rolle ift investeringen Holdning/forventning til
investeringen
gjenåpning av bekken.
Antatt forventning om et bekkeløp som
begrenser dagens bruk av dalen i minst
mulig grad.
Røa Vel Har ønske om at bekken forblir lukket, men
om den skal gjenåpnes, så er kravet at den
tilpasses dagens bruk av dalen.
Hovseterdalens Venner Hovseterdalens Venner er negative
til en gjenåpning av bekken, da de
frykter at dette vil begrense
muligheten til utfoldelse av deres
nåværende fritidsaktiviteter, og at et
åpent bekkeløp vil gjøre barneleken
utrygg.
Har forventning/krav om at bekken forblir
lukket.
Bydel Vestre Aker Ivareta bydelens interesser.
Tilrettelegge for rekreasjon som
bidrar til fysisk aktivitet med økt
folkehelse som gevinst.
Har forventning om at bekken gjenåpnes i
Oslo Elveforum Ivareta og videreutvikle byens blå
struktur
Har forventning om at bekken gjenåpnes i
SU Hamborg, Vestjordet,
Landingsveien og
Orebakken barnehager
Ukentlig/daglig bruker av
Hovseterdalen både sommer og
vinter
Har forventning om at bekken forblir lukket.
SU Hov og Meklenborg
barnehager
Ukentlig/daglig bruker av
Hovseterdalen både sommer og
vinter
Er positive til både alternativ 1 og 3.
Alternativ 3 kan gi nye aktiviteter for barna.
Tabell 4 Interessentanalyse
Behovskonflikter
Prosjektgruppen for KVU-arbeidet er forespurt om å identifisere ikke-ubetydelige
behovskonflikter som bør tillegges oppmerksomhet i det videre arbeidet. Disse er
oppsummert i tabellen under.
Behovskonflikt Mulige tiltak
De 8 barnehagene i nærmiljøet benytter
ukentlig/daglig Hovseterdalen, hvor barna
med dagens situasjon kan bevege seg trygt
rundt. En gjenåpning av bekken mener
FAU v/barnehagene (se vedlegg 6) vil
komme i konflikt med bruken av dalen. Det
blir ikke lenger trygt for barna, da de kan
drukne i bekken.
Hovseterdalens Venner har samme
innstilling som FAU v/barnehagene.
 Utformingen av bekkeløpet bør gjøres ut i fra
en skjønnsmessig aktsomhetsvurdering som er
basert på erfaringer fra tilsvarende prosjekter.
 Bruke enkle rekkverk ved bruklopper.
 Bekketraséen utformes slik at det skal være
enkelt å komme opp igjen fra bekken, dersom
noen uforvarende skulle havne uti bekkeløpet.
 Alle husstander innenfor barnehage-
/skolekretsen kan tilsendes et
informasjonsskriv, slik at foreldre blir varslet i
god tid før bekken gjenåpnes.
 Det kan settes opp midlertidige skilt, med

avløpsledningene
Behovskonflikt Mulige tiltak
f.eks. 1 års oppetid, som informerer om
gjenåpningen og at bekkeløpet kan
representere en fare.
 Følgende sitat fra Ot.prp. nr.39 (1993-1994)
legges til grunn: «En må forutsette at barn
læres opp til å ha et aktsomt forhold til vann,
og at mindre barn har tilsyn».
En gjenåpning av bekkeløpet vil medføre
en innsnevring av grøntarealet.
 Bekken opparbeides så nært inntil turveien
som mulig, for å begrense at bekkeløpet
«spiser» areal av dalen.
Beboerne mener at et bekkeløp vil begrense
bruken av friområdet til uorganiserte
aktiviteter som fotball, aking og skigåing.
 Det kan etableres nett/gjerde rundt den
eksisterende grusbanen, og/eller etablere en til
ballbinge.
 Det kan tilrettelegges for spesifikke steder til
aking, hvor det f.eks. kan etableres en liten
voll og/eller busker mellom akebakken og
bekken. Et annet forslag er å legge «lokk»
over bekken på vinteren på angitte akesteder.
Det vil være viktig at barnehagene tas med i
den videre prosjektprosessen om å løse denne
utfordringen på best mulig måte.
 Preparering av skispor gjennom
Hovseterdalen og langs med bekkeløpet anses
ikke å være noen reell konflikt. Det er plass til
både bekk og skispor innenfor friområdet.
Tabell 5 Behovskonflikter
3.3 Et klart uttrykt behov
 Sørge for forsvarlig fornying av vann- og avløpsledningene gjennom Hovseterdalen,
og oppnå bedre overvannshåndtering.
 Gjenåpne den lukkede strekningen av Mærradalsbekken for å oppnå sammenheng med
eksisterende hovedløp som går åpent oppstrøms og nedstrøms prosjektområdet.
 Oppnå god kjemisk og økologisk tilstand i vassdraget.
 Tilrettelegge for biologisk mangfold.
 Tilrettelegge for økt bruk av turveinettet / bidra til rekreasjon.

avløpsledningene
Målanalysen Side 21 av 41
4 Målanalysen
4.1 Relevans for investeringen
VAV har behov for å rehabilitere vann- og avløpsledningene gjennom Hovseterdalen.
Parallelt med vann- og spillvannsledningene ligger den lukkede Mærradalsbekken. VAV skal
være pådriver i Oslo kommune for gjenåpning av elver og bekker i forbindelse med
behandling av regulerings- og arealplaner og byutviklingsprosjekter. Videre skal
VAV bidra til en overvannshåndtering som ved hjelp av åpne og lokale løsninger:
 Møter klimautfordringene og minimerer skader og ulemper på mennesker, bygninger,
eiendom og infrastruktur.
 Ivaretar miljøet og sikrer god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene.
 Bruker overvann som ressurs i bylandskapet.
Bydel Vestre Aker sin relevans for investeringen:
 Ivareta bydelens interesser.
 Bidra til rekreasjon og bedre folkehelse ved å tilrettelegge for å gå på tur som gir både
fysisk aktivitet og er godt for den psykiske helsen, bla. ved forebygging mot, og
behandling av, psykiske lidelser som depresjon og angst.
Bymiljøetatens relevans for investeringen:
 Bidra til å oppnå målene i Vannforskriften.
 Oppnå økt bruk av turveinettet.
 Det skal være god tilgang til grøntområder og anlegg for idrett, rekreasjon og fysisk
aktivitet.
 Alle i hele byen skal i sin hverdag ha gode muligheter til å utøve friluftsliv, idrett og
fysisk aktivitet med tanke på positive opplevelser og helsegevinst.
4.2 Kommunemål og effektmål
Kommunemål
 Samordne behov i området.
 VAV sitt mål for virksomheten er å gi rent vann til nytte for mennesker og natur i
Oslo. VAV skal dekke abonnentenes behov for nok og rent drikkevann, og
avløpsvannet skal håndteres slik at byens miljø, fjorden, vassdrag og biologisk
mangfold blir ivaretatt. Videre skal VAV intensivere fornyelsestakten av
ledningsnettet, samt bidra til at overvann håndteres åpent og lokalt.
 BYM sin målsetting er at alle i Oslo skal ha gode muligheter for å utøve friluftsliv og
idrett som medvirker til økt fysisk aktivitet og gode opplevelser. Videre skal Oslo sin
blågrønne struktur videreutvikles slik at alle har tilgang til denne i sitt nærmiljø.

avløpsledningene
Side 22 av 41 Målanalysen
Effektmål
EFFEKTMÅL INDIKATOR KOMMENTAR
Ledningsnettet skal kunne
distribuere drikkevann i
tilstrekkelige mengder på en
sikker og robust måte, slik at
kapasitet, kvalitet og trykk
opprettholdes
 Brannvanndekningen er
tilfredsstillende
Avløpshåndteringen skal ikke
forårsake skader eller ulemper, og
den skal bidra til god kjemisk og
økologisk tilstand og gode
hygieniske forhold i byvassdrag
og fjord.
 Det vil ikke være tilbake-
stuvning til bygninger
 Overløp til resipient vil
ikke være aktuelt
Overvann skal håndteres åpent og
lokalt og på en måte som ikke
fører til skade på resipient eller på
bygninger og infrastruktur.
 Det er ikke skade på
bygninger, eiendom eller
infrastruktur som følge av
overvann eller flom.
 Overvannet infiltreres og
fordrøyes lokalt, og brukes
som en ressurs i området.
Ivareta vannforskriftens mål om at
alle vannforekomster skal ha god
økologisk og kjemisk
tilstand/potensiale.
 Det er tilfredsstillende
kvalitet på overvannet som
tilføres resipienten.
 Lukket bekk er gjenåpnet.
 Naturlik utforming
(steinsetting og
kantvegetasjon) som
ivaretar livet i
Mærradalsbekken
Anleggsdekningen av anlegg og
arealer for idrett, friluftsliv og
fysisk aktivitet skal som et
minimum følge
befolkningsveksten
 Antall barn og unge (6-25
år) pr uteflate fordelt på
bydel/byområde
Anleggsutviklingen skal bidra til
bredde i tilbudet, og særlig ivareta
barn og unges behov
 Antall friområder og parker
i byggesonen som er
opparbeidet og som
forvaltes i hht
forvaltningsplan
 Samlet lengde på
oppgraderte og rehabiliterte
turveistrekninger
Andelen innbyggere som har
tilgang til blågrønn struktur egnet
for urbant friluftsliv skal økes
 Andelen innbyggere som er
fornøyde eller svært
fornøyde med frilufts- og
idrettsmulighetene i Oslo
har økt

avløpsledningene
Målanalysen Side 23 av 41
Andelen innbyggere som er
fornøyde eller svært fornøyde med
frilufts- og idrettsmulighetene i
Oslo skal økes
 Indikator for dette
effektmålet vil baseres på
BYMs spørreundersøkelse
om brukertilfredshet
Andelen innbyggere som oppfyller
myndighetenes
aktivitetsanbefaling skal økes
 Indikator for dette
effektmålet vil baseres på
BYMs spørreundersøkelse
om brukertilfredshet.
Tabell 6 Effektmål

avløpsledningene
Side 24 av 41 Overordnet kravdokument
5 Overordnet kravdokument
5.1 Absolutte minimumskrav (skal-krav)
Skal-krav Kravstiller
Eventuelle
kommentarer
Ledningsnettet skal kunne distribuere
drikkevann i tilstrekkelige mengder på en
sikker og robust måte, slik at kapasitet,
kvalitet og trykk opprettholdes
VAV: Hovedplan
vannforsyning 2015 - 2030
Avløpshåndteringen skal ikke forårsake
skader eller ulemper, og den skal bidra til
god kjemisk og økologisk tilstand og gode
hygieniske forhold i byvassdrag og fjord
VAV: Hovedplan avløp og
vannmiljø 2013-2030
I det videre arbeidet vil
det være krav om
sanering av alle
felleskummer for
avløpsledninger
Drikkevannsledninger skal ikke etableres
under gjenåpnet bekkeløp
VAV Dette pga akutt drift ved
brudd på ledning
Åpen og lokal overvannshåndtering skal
være hovedprinsipp og tre-trinn strategien
for håndtering av overvann skal legges til
grunn for valg av løsninger
Oslo kommune: Strategi for
overvannshåndtering 2013 -
2030
Benytte løsninger med fokus på bærekraft
mht. materialbruk, levetid og drift.
VAV / Oslo kommune
Bygninger og infrastruktur skal være sikre
mot en flomhendelse som er beregnet til å
ha gjentaksintervall på 200 år
Plan- og bygningsloven
Gjenåpne bekker og elver der dette er
mulig
VAV sitt tildelingsbrev fra
MOS
Etablere Bystyrets vedtatte prinsipptrasé
for gjenåpning av Mærradalsbekken
Kommuneplan 2015 – Oslo
mot 2030, temakart T7
blågrønn struktur
Etablere kantvegetasjon langs gjenåpnede
bekkeløp og vannspeil
Vannressursloven § 11 Viktig som skjul og
skygge for fisk og
bunndyr, samt
næringstilførsel (pga. at
mye sollys medfører
alger)
Tabell 7 Skal-krav

avløpsledningene
Overordnet kravdokument Side 25 av 41
5.2 Vurderingskriterier (bør-krav)
Bør-krav / vurderingskriterier Kravstiller
Eventuelle
kommentarer
Utforme bekkeløpet i hht. Retningslinjer
for biologisk tilrettelegging i
bekkeåpningsprosjekter
BYM  Kantvegetasjon
 Skjul og hvileplasser
for fisk
 Vandringsmuligheter
 Kulper/djupål
 Bunnsubstart
 Opprettholde metning
av porevann
 Bunntetting (bruke av
leire kontra duk eller
betong)
Det er ikke tillatt å bygge over eller
nærmere va-ledninger enn 2m.
Fellesgrøftesnitt vist i VAVs
prosjekteringshåndbok skal legges til
grunn for infrastrukturen under bakken
VAV:
Prosjekteringshåndboken
Dette gjelder også for
treplanting, bekketraseer,
vannrenner, støttemurer ol
Benytte løsninger som er lite
vedlikeholdskrevende
BYM / interessentene BYM er ansvarlig drifter
av friområdet.
Røa Vel arrangerer
dugnader og vedlikeholder
på frivillig basis.
Beboerne i dalen klager på
manglende vedlikehold av
dagens friområde
Gjenåpnet bekkeløp bør etableres slik at
det legger minst mulig beslag på
grøntarealet i dalen
Hovseterdalens Venner /
beboere som er i mot
gjenåpning av bekken
Dette for at uorganiserte
aktiviteter (f.eks. fotball og
aking) kan opprettholdes
Tabell 8 Bør-krav

avløpsledningene
Side 26 av 41 Alternativanalyse
6 Alternativanalyse
6.1 Identifikasjon av potensielle alternative konsepter
Navn på konseptet Kort beskrivelse av hovedkonseptet
Alternativ 0 Ingen rehabilitering av vann- og avløpsledningene. Ingen
gjenåpning av Mærradalsbekken.
Alternativ 1 Rehabilitering av vann- og avløpsledningene. Ingen gjenåpning
av Mærradalsbekken.
Mærradalsbekken som grunnvannsmatet bekk.
naturlikt, konstruert bekkeløp
Tabell 9 Mulige konsepter
6.2 Grovsortering av alternative konsepter
Alternativene vurderes ut i fra de tidligere etablerte kriteriene for KVUen som
minimumskrav, klare politiske vedtak og nyttevirkninger.
Skal-krav / Konsept Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3
Ledningsnettet skal
kunne distribuere
drikkevann i
tilstrekkelige mengder
på en sikker og robust
måte, slik at kapasitet,
kvalitet og trykk
opprettholdes
Ingen
rehabilitering av
vannledningene
Avløpshåndteringen
skal ikke forårsake
skader eller ulemper, og
den skal bidra til god
kjemisk og økologisk
tilstand og gode
hygieniske forhold i
byvassdrag og fjord.
Ingen
rehabilitering av
avløpsledningene
Drikkevannsledninger
skal ikke etableres
under gjenåpnet
bekkeløp

avløpsledningene
Alternativanalyse Side 27 av 41
Skal-krav / Konsept Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3
Åpen og lokal
overvannshåndtering
skal være
hovedprinsipp og tre-
trinn strategien for
håndtering av overvann
skal legges til grunn for
valg av løsninger
Benytte løsninger med
fokus på bærekraft mht.
materialbruk, levetid og
drift.
Ingen
rehabilitering av
VA-ledningene
er ikke
bærekraftig mht
levetid og drift
Bygninger og
infrastruktur skal være
sikre mot en
flomhendelse som er
beregnet til å ha
gjentaksintervall på 200
år
Gjenåpne bekker og
elver der dette er mulig
Ingen gjenåpning
av bekken
Ingen
gjenåpning av
bekken
Etablere Bystyrets
vedtatte prinsipptrasé
for gjenåpning av
Mærradalsbekken
Ingen gjenåpning
av bekken
Ingen
gjenåpning av
bekken
Etablere kantvegetasjon
langs gjenåpnede
bekkeløp og vannspeil
Ingen gjenåpning
av bekken
Ingen
gjenåpning av
bekken
Utforme bekkeløpet
med størst mulig grad
av sikkerhet
Ingen gjenåpning
av bekken
Ingen
gjenåpning av
bekken
Bekkeløpet blir
12 m bredt og
inntil 4 m dypt
Bekkeløpet blir
3 m bredt og 60
cm dypt
Etablere naturlik,
grunnvannsmatet bekk i
tilnærmet historisk
trasé, dersom dette lar
seg gjøre.
Ingen gjenåpning
av bekken
Ingen
gjenåpning av
bekken
Tabell 10 Grovsortering av konseptene ut i fra skal-krav

avløpsledningene
Nullalternativet
Dersom vann- og avløpsledningene ikke rehabiliteres, vil ikke VAV kunne sørge for sikker og
robust drikkevannsforsyning. Det vil fortsette å forekomme brudd på drikkevannsledningene,
og dette er ikke bærekraftig mht levetid og driftskostnader. Avløpshåndteringen vil ikke
kunne være med å bidra til god kjemisk og økologisk tilstand og gode hygieniske forhold i
vassdraget og fjorden i tråd med Vanndirektivets mål for 2021 (2030). Mærradalsbekken vil
fortsatt ligge nedgravd i rør med følgende konsekvenser:
 Forhindre at det kan bli en sammenhengende blågrønn struktur fra starten av bekken
og nesten helt ned til utløpet i fjorden.
 Vil ikke kunne bidra til økt biologisk mangfold
 Vil ikke kunne bidra til bedre klimatilpasning
 Vil ikke kunne bidra til bedre vannkvalitet
 Vil ikke oppfylle Bystyrets vedtak om gjenåpning av bekken gjennom Hovseterdalen
Nullalternativet oppfyller ikke minimumskravene (skal-kravene).
Alternativ 1
Alternativet omfatter at gamle vann- og avløpsledninger fornyes og legges med større
dimensjoner. Dette arbeidet medfører graving av grøft i hele dalens lengde. Ledningene vil
legges i/nær dagens turveitrasé for best tilgang ved drift og vedlikehold.
Alternativet medfører at VAV vil kunne sørge for sikker og robust drikkevannsforsyning og
avløpshåndteringen vil kunne bidra til god kjemisk og økologisk tilstand og gode hygieniske
forhold i vassdraget og fjorden.
Videre vil Mærradalsbekken gjennom Hovseterdalen fortsatt ligge nedgravd i rør med
følgende konsekvenser:
 Forhindre at det kan bli en sammenhengende blågrønn struktur fra starten av bekken
og nesten helt ned til utløpet i fjorden. Mærradalsbekken går åpen både oppstrøms og
nedstrøms prosjektområdet
 Vil ikke kunne bidra til økt biologisk mangfold
 Vil ikke kunne bidra til bedre klimatilpasning
 Vil ikke kunne bidra til bedre vannkvalitet
 Vil ikke oppfylle Bystyrets vedtak om gjenåpning av bekken gjennom Hovseterdalen
Alternativet er høyt ønsket av småbarnsfamiliene som bor i umiddelbar nærhet til friområdet.
De ønsker et fortsatt trygt sted hvor småbarna kan ferdes uten at foreldrene behøver å
bekymre seg for åpent vann.
Alternativ 1 oppfyller ikke minimumskravene (skal-kravene).
Alternativ 2
Alternativet medfører at vann- og avløpsnettet blir rehabilitert, og at Mærradalsbekken blir
gjenåpnet.

avløpsledningene
VAV vil kunne sørge for sikker og robust drikkevannsforsyning, og avløpshåndteringen vil
kunne bidra til god kjemisk og økologisk tilstand og gode hygieniske forhold i vassdraget og
fjorden.
Videre vil alternativet medføre at det blir en sammenhengende blågrønn struktur fra starten av
bekken og nesten helt ned til utløpet i fjorden. Det vil bidra til økt biologisk mangfold, bedre
klimatilpasning og bedre vannkvalitet.
Alternativet har ledningsanlegg som i alternativ 1. Videre vil alternativet gi en naturlig
grunnvannsmatet bekk, uten bruk av tetningsmembran, tilnærmet lik historisk bekk. Dette
alternativet krever stort inngrep i friområdets areal både i bredde og dybde, noe som er i sterk
konflikt med de nærmeste beboernes (i størst grad småbarnsfamilier) ønsker for friområdet. I
følge konsulentens tekniske utredning vil dette bekkeløpet bli omkring 12 m bredt og opptil 4
m dypt. Se figur 3 og 4. Skissene er hentet fra Norconsult sin presentasjon av den tekniske
utredningen holdt på folkemøtet 27.8.15. Innspill fra de nærmeste beboerne i dalen sier de
opplever dette alternativet som en «canyon» som vil gjøre dalen utrygg for barna, og at det vil
begrense dagens aktivitetsbruk av friområdet i sterk grad. Spesielt bekymret er foreldrene til
barna som bruker østsiden av dalen til aking, slalåm og hopper i hoppbakken.
Det er utført to øyeblikksmålinger av vannføringen i eksisterende kulvert på henholdsvis 49
l/s og 55 l/s. Vanndybden ved estimert normalvannføring vil være på 10 – 20 cm. Et slikt nivå
på vannfasen i bekkeløpet vil derfor fremstå puslete mtp. at dybden på bekketraséen vil bli
opptil 4 m. Bekkeløpet vil kunne håndtere flomvannføringen med gjentaksintervall hvert 200
år (estimert vanndybde er på 170 cm).
Alternativet oppfyller minimumskravene (skal-kravene), men har sterk motstand blant
beboerne.
Figur 3 Beregnet bredde og dybde for alternativ 2 med grunnvannsmatet bekk

avløpsledningene
Figur 4 Arealet som går med til etablering av alternativ 2 med grunnvannsmatet bekk
Alternativ 3
Alternativet medfører at vann- og avløpsnettet blir rehabilitert, og Mærradalsbekken blir
gjenåpnet.
fjorden.
klimatilpasning og bedre vannkvalitet.
Alternativet får rehabilitert ledningsanlegget som i alternativ 1 og 2. Videre gir dette
alternativet et grunt og konstruert bekkeløp med tetting (membran eller leire) som sikrer at det
alltid er vann i bekken. Bekkeløpet dimensjoneres for inntil 200 l/s, og vannføring over dette
vil føres til eksisterende rørkulvert under bekken. I følge konsulentens utredning vil dette
bekkeløpet bli omkring 3 m bredt og 60 cm dypt. Se figur 5 og 6 under. Skissene er hentet fra
Norconsult sin presentasjon av den tekniske utredningen holdt på folkemøtet 27.8.15. Det er
utført to øyeblikksmålinger av vannføringen i eksisterende kulvert, hvor første måling viste
49 l/s, og andre måling viste 55 l/s. Vanndybden ved estimert normalvannføring vil være på
10 – 20 cm.

avløpsledningene
Figur 5 Beregnet bredde og dybde for alternativ 3 med naturlik, konstruert bekk
Figur 6 Arealet som går med til etablering av alternativ 3 med naturlik, konstruert bekk

avløpsledningene
Navn på konseptet
Vurdering, herunder oppfyllelse av skal-
krav
Konklusjon
Alternativ 0 Medfører ingen rehabilitering av vann- og
avløpsnettet, og ikke gjenåpning av
bekken. Alternativet oppfyller ikke
minimumskravene (skal-kravene).
avløpsnettet, men ikke gjenåpning av
bekken.
Vurderes videre
Vurderes videre
Tabell 11 Vurdering av konseptene basert på minimumskrav
6.3 Analyse av gjenværende konsepter
Alternativene vurderes ut i fra vurderingskriteriene (bør-krav), investerings- og
driftskostnader, usikkerhet, tid til ferdigstillelse, ytelse og kvalitet.
Bør-krav / Konsept Alternativ 2 Alternativ 3
Bekkeløpet bør utformes i hht.
Retningslinjer for biologisk
tilrettelegging i bekkeåpningsprosjekter
Pga dybden på den
grunnvannsmatede bekken
må det benyttes
plastringskant med
sprengstein eller knollekalk i
bekkesnittet. Dette gjør at
bekketverrsnittet ikke får et
naturlikt preg.
Dersom bekken ikke er i kontakt med
grunnvann, og etableres med
bunntetting (membran eller betong),
bør det innarbeides tiltak for å motvirke
utdrenering av bunnsubstratet i
bekkeløpet, dvs. opprettholde metning
av porevann.
Bekken tettes med membran
eller leire. Eksisterende
bekkekulvert beholdes som
flomløp
Det er å foretrekke bruk av leire til
bunntetting (i leiredominerte områder)
kontra betong eller duk
Bunntetting med leire
sjekkes ut i forprosjektfasen
fremfor bruk av membran
Det er ikke tillatt å bygge over eller
nærmere VA-ledninger enn 2 m.

avløpsledningene
Bør-krav / Konsept Alternativ 2 Alternativ 3
Benytte løsninger som er lite
vedlikeholdskrevende
Grunnvannsmatet bekk
krever lite vedlikehold.
BYMs estimat for
driftskostnader er likt for
begge alternativene.
Bekk med bunntetting
krever erfaringsmessig mye
vedlikehold. BYM ønsker
derfor at bekken utformes
med kun fiberduk som antas
å gi lite vedlikehold.
BYMs estimat for
driftskostnader er likt for
begge alternativene.
Utforme bekkeløpet slik at det legger
minst mulig beslag på grøntarealet
Ca 12 m bred og opptil 4 m
dyp Ca 3 m bred og 60 cm dyp
Etablere bekketraséen grunt pga de
geotekniske forholdene
4 m dyp
0,6 m dyp
Tabell 12 Vurdering av de gjenværende konseptene ut i fra vurderingskriterier
Investeringskostnader
Kostnadene under i tabell 13 og 14 er hentet fra vedlegg 1, Norconsults utredningsrapport,
s.22.
Anleggsdel MNOK P50 MNOK P90
Rehabilitering VA-ledninger 29,9 37,4
Bekkeåpning 37,2 48,4
Sum entreprenørkostnad 67,1 87,2
Div. kostnader inkl. uspesifisert 6,7 8,7
20 % tillegg for prosjektering,
byggeledelse og byggherrens
administrasjon
13,4 17,4
Sum totale kostnader 87,2 113,3
Tabell 13 Totale kostnader alternativ 2

avløpsledningene
Anleggsdel MNOK P50 MNOK P90
Rehabilitering VA-ledninger 29,9 37,4
Bekkeåpning ekskl. broer 11,1 14
5 klopper 0,2 0,3
Sum entreprenørkostnad 41,2 51,5
Div. kostnader inkl. uspesifisert 4,1 5,2
20 % tillegg for prosjektering,
byggeledelse og byggherrens
administrasjon
8,3 10,4
Sum totale kostnader 53,6 67,0
Tabell 14 Totale kostnader alternativ 3
Drift av tekniske installasjoner knyttet til bekkeåpning
Antall tekniske installasjoner og graden av kompleksitet i disse spiller avgjørende rolle for
vedlikeholdsbehov og driftsintervall. Vedlikeholdet omfatter rister, ventiler og
overløpskonstruksjoner.
Alternativ 2 - Fullåpning av bekkestreng i kontakt med naturlig grunnvannsspeil
Drift av tekniske installasjoner knyttet til bekkeløpet
 To bekkeinntak med rist
 To bekkeutløp med rist
 Terskler på tvers av bekkeløpet
Alternativ 3 - Uttak av delstrøm i åpen bekk og kulvert som flomløp
Drift av tekniske installasjoner knyttet til bekkeløpet
 Alternativet krever et uttaksarrangement for delstrøm. Erfaringsmessig er dette
et vesentlig driftspunkt med mer frekvente driftsintervaller.
 To bekkeinntak med rist
 To bekkeutløp med rist
 Terskler på tvers av bekkeløpet
 To nye bekkeinntak med rist
 Eksisterende kulvert beholdes og må driftes
Økt antall driftspunkt øker kostnaden. Alternativ 3 gir derfor størst kostnader.

avløpsledningene
Driftstiltak
Enhetspris Mengde
Alternativ 2
Mengde
Alternativ 3
Årlige
kostnader
Alternativ 2
Årlige
kostnader
Alternativ 3
Drift av rister
5 ganger
årlig
5 000 kr/år 4 4 16 000 16 000
Drift av
uttaks-
arrangement
12 ganger
årlig
24 000 kr/år 0 1 0 24 000
Drift av
kulvert hvert
10.år
3 200 kr/år 0 1 0 3 200
Totalt 16 000 43 200
Tabell 15 Driftskostnader for tekniske installasjoner
Vedlikeholdskostnader av den eksisterende grøntstrukturen og kostnader
knyttet til bekkeåpning
BYM mangler erfaringstall fra kostnader ved skjøtsel av nyåpnede bekkestrenger. BYM har
derfor tatt utgangspunkt i at det blir benyttet stauder langs bekken. Det koster 80 kr/m å
skjøtte stauder per år i etableringsfasen. Dette gir et grovt kostnadsestimat på 140 000 kr per
år med en kantvegetasjonsbredde på 1 meter på hver side av bekken. Etableringsskjøtsel
gjelder for 3 år.
I tillegg til den treårige etableringsskjøtselen kommer de årlige vedlikeholdsutgiftene. Per i
dag betaler BYM omtrent 300.000 i året på drift som inkluderer plen, grasbakke klipp,
benker, fotballmål, naturisbane, avfallshåndtering, og noe trefall. En gjenåpning av bekken
mener BYM ikke vil øke den årlige driftsutgiften mer enn ca 20 000 kr. Dette er et grovt
estimat. Driftsutgiftene kommer an på hva som blir plantet og hvor parkmessig
opparbeidelsen blir.
BYM anser det ikke som nødvendig med årlig algeopprensking av bekken.
Driftstiltak Enhetspris Mengde
Alternativ 2
Mengde
Alternativ 3
Årlige
kostnader
Alternativ
2
Årlige
kostnader
Alternativ
3
Etableringsskjøtsel
(3 årig)
80 kr/m/år
pr staude
Kantvegetasjons-
bredde på 1 m på
hver side av
bekken
Kantvegetasjons-
bredde på 1 m på
hver side av
bekken
140 000 140 000
Årlig skjøtsel av
grøntstrukturen
300 000
kr/år p.t
Forventet økning
i årlig skjøtsel er
20 000 kr/år
Forventet økning
i årlig skjøtsel er
20 000 kr/år
320 000 320 000
Tabell 16 Driftskostnader for grøntstrukturen

avløpsledningene
Alternativanalyse Alternativ 2 Alternativ 3
Investeringskostnader (gjelder fornyelse av VA-
ledninger og etablering av bekketrasé)
Forventet kostnad P50 87,2 MNOK 53,6 MNOK
Kostnadsramme P90 (uspesifisert 10 % og
prosjektering, byggeledelse og byggherrens adm 20
%)
113,3 MNOK 67,0 MNOK
Driftskostnader
Etableringsskjøtsel / de første 3 årene
(80 kr/m/staude/år i etableringsfasen)
140 000 NOK (med en
kantvegetasjonsbredde på 1
meter på hver side)
140 000 NOK (med en
kantvegetasjonsbredde på
1 meter på hver side)
Årlig skjøtsel av grøntstrukturen 320 000 NOK 320 000 NOK
Årlig drift og vedlikehold av tekniske installasjoner
knyttet til bekkeløpet 16 000 NOK 43 200 NOK
Antatt tid til ferdigstillelse
Antatt ferdigstillelse
Ca 1 år anleggstid
uavhengig om det blir
bekkeåpning eller ikke
Ca 1 år anleggstid
uavhengig om det blir
bekkeåpning eller ikke
Usikkerhet
Geotekniske utfordringer
Usikkerhet ift stabilitet mht
å etablere dyp,
grunnvannsmatet bekk i
område med kvikkleire
Lavere usikkerhet ift
alternativ 2 ved å utforme
et konstruert bekkeløp, da
denne etableres på kun 60
cm dybde.
VA-ledningene etableres
med dagens dybde.
Hensyn til omgivelser (naboer til dalen, de 8
barnehagene i området)
Dette alternativet er det
sterk motstand mot blant
beboerne i Hovseterdalen.
Dette bekkeløpet vil bli 12
m bredt og opptil 4 m dypt
og vil dermed legge beslag
på en svært stor del av
grøntarealet som i dag
benyttes til trygg frilek for
barna og til uorganiserte
aktiviteter for både barn og
voksne.
Dette alternativet kan best
tilpasses til dagens bruk
av friområdet. Det gir
plass til både bekkeløp og
frilek
Ytelse og kvalitet i løsningen
Ytelse og kvalitet i løsningen
I utgangspunktet krever en
grunnvannsmatet bekk lite
vedlikehold, men for dette
alternativet vil det måtte
påregnes vedlikehold av
kantsonen, da det vil bli
benyttet plastringskant i
bekkesnittet for ikke at
bekkeløpet skal legge beslag
på for stort areal av dalen.
En konstruert bekk krever
noe mer vedlikehold.
Tabell 17 Alternativanalyse

avløpsledningene
Oppsummering av alternativanalysen
Rent faglig er det alternativ 2 med grunnvannsmatet bekk som anbefales, da dette alternativet
gir et sammenhengende, naturlig bekkedrag med den mest optimale ytelsen og kvaliteten i
løsningen.
Men alternativ 3 vurderes helhetlig best ut i fra vurderingskriteriene (bør-krav),
investeringskostnadene, geotekniske forhold, og av hensyn til omgivelsene. Beboerne
nærmest Hovseterdalen, særlig familiene med små barn, er kritiske til en gjenåpning av
bekken. De som bor lengre unna Hovseterdalen er positive til en gjenåpning.

avløpsledningene
Side 38 av 41 Sammenstilling og tilrådning
7 Sammenstilling og tilrådning
7.1 Anbefaling av konsept
Hvilket konsept tilrås
Alternativ 3: Rehabilitering av vann- og avløpsledningene. Gjenåpning av naturlikt,
konstruert bekkeløp
Leveranse og ytelse fra dette konseptet
Alternativet medfører at vann- og avløpsledningene blir rehabilitert, og Mærradalsbekken blir
gjenåpnet.
fjorden.
vannkvalitet og bedre klimatilpasning.
Alternativet gir et grunt og konstruert bekkeløp som best kan tilpasses dagens bruk av
friområdet, og dermed hensyntar beboernes urolighet for å få et åpent bekkeløp i dalen.
Bekkeløpet dimensjoneres for inntil 200 l/s, og vannføring over dette vil føres til eksisterende
rørkulvert under bekken. Bekketraséen er beregnet til å bli omkring 3 m bredt og 60 cm dypt.
Gjennomsnittet av to målinger av vannføringen i eksisterende kulvert viser 52 l/s.
Vanndybden ved estimert normalvannføring vil da være på 10 – 20 cm.
Resultatmålene fra dette konseptet
1. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
 Det skal utarbeides et forprosjekt med styringsdokument, inkludert risikovurdering og
budsjett og fremdriftsplan som skal godkjennes av byggherrene.
 Utføre flere grunnundersøkelser, da det er påvist to lokaliteter av kvikkleire langs
eksisterende turvei i Hovseterdalen.
 Det skal ikke forekomme noen alvorlige personskader eller alvorlige skader på
materiell og miljø.
2. Kvalitet
 Gjennomføre anlegget slik at rehabiliterte drikkevannsledninger leverer helsemessig
trygt og godt drikkevann, og dekker abonnentenes behov for forsyningssikkerhet og
regularitet (ingen brudd).
 Anlegge ny spillvannsledning som er med på å oppnå Vannforskriftens mål om at alle
vannforekomster skal ha god kjemisk tilstand og godt økologisk potensiale.

avløpsledningene
Sammenstilling og tilrådning Side 39 av 41
 Etablere et blågrønt turdrag som er med på å tilføre bydelen et rekreasjonsområde som
kan bidra til bedre folkehelse.
 Opprettholde/tilrettelegge for en god videreføring av dagens bruk av friområdet.
3. Kostnad
 For å klare og treffe på kostnadene innen ferdigstillelse, er det avgjørende med flere
grunnundersøkelser i forprosjektfasen.
 Det antas å kunne spare kostnader dersom man får til en samkjøring av
gjennomføringen for de tilstøtende VA-prosjektene.
 BYM forventer økte driftskostnader i skjøtselperioden, men for videre driftsutgifter
forventes det kun en økning på 20 000,- årlig.
4. Tid
 Anleggstiden for VA-prosjektet og etablering av bekketrasé er forventet å være ett år.
 Få til en samkjøring av gjennomføringen for de tilstøtende VA-prosjektene, for å spare
beboerne for unødige langvarige byggearbeider.
7.2 Føringer for forprosjektfasen
Usikkerhetsforhold og risikoer knyttet til gjennomføringen av investeringen
 Det må foretas flere grunnundersøkelser langs traséen for å vurdere metode for
utgraving, og for å kartlegge behov for tiltak for å forbedre områdestabiliteten.
 Hensynta eksisterende VA-ledninger og kabler og kraftledninger under
anleggsarbeidet.
 Massehåndtering. For trasé for rehabilitering av ledninger i turveien er det i
kostnadsoverslaget i Norconsults utredning regnet mengder og kostander for bruk av
grøftekasser på halvparten av strekningen og bruk av spunt på den andre halvparten av
strekningen.
 Utforme bekkeløpet med tanke på sikkerhetsforhold
 Det må prosjekteres nødvendig høyde og lengde på terskelkant til ny overløpskum for
det overvannet som tilføres fra Jarbakken i en 380 mm og fra Røahagan i en 230 mm.
 Planlegge klopper og kryssingsmuligheter over bekken
 Det bør vurderes om overvannet som har tilførsel fra området ved Landingsveien skal
føres åpent i terrenget som en liten bekk, eller om overvannet skal beholdes lukket inn
på kulverten som ved dagens situasjon.
 Bekketrasé, turvei og VA-anlegg må vurderes samlet ut fra:
o Grunnforhold
o Plassering mht. bruk av friområdet til lek og idrett
o Lokalisering av eksisterende trær

avløpsledningene
Side 40 av 41 Sammenstilling og tilrådning
Suksessfaktorer
 Utvikle en landskapsplan/perspektiver som viser bekkens utforming og tilpasning til
grøntområdet den skal bevege seg gjennom.
 Høy medvirkningsgrad fra barnehagene i området, og fra beboere i nærområdet i
forbindelse med endelig trasévalg for bekkeløpet.
 Utforme bekkeløpet med tanke på sikkerhetsforhold.
 Det bør legges opp til løsninger som er av høy kvalitet, og som vil kreve minst mulig
vedlikehold.
 BYM ønsker at bekkeløpet etableres med fiberduk istedenfor gummimembran (jmf.
vedlegg 9). VAVs utreder på avløpstiltak støtter dette på bakgrunn av at med fiberduk
vil vann kunne sige ned i grunnen og renseeffekt vil oppnås. Planter vil ha mye bedre
mulighet for å stabilisere kanten med røttene.
Organisering av forprosjekt- og gjennomføringsfasen
BYM må kvalitetssikre forprosjektet som faglig instans for grøntstrukturen av friområdet.
VAV vil være byggherre, og det anses som hensiktsmessig å kjøre en hovedentreprise hvor
byggherren har kontroll på valgte løsninger i prosjekteringsfasen og påvirkningsmulighet i
gjennomføringen.
Oversikt over videre forventet fremdrift
2016 2017 2018
2.kv 3.kv 4.kv 1.kv 2.kv 3.kv 4.kv 1.kv 2.kv 3.kv 4.kv
Ekstern KS1
(kvalitetssikring)
Forprosjekt
KS2 + bevilgning
Gjennomføring

avløpsledningene
Vedlegg Side 41 av 41
8 Vedlegg
1. Bestilling/mandat for konseptvalgutredningen: Gjenåpning av Mærradalsbekken
gjennom Hovseterdalen og rehabilitering av vann- og avløpsledningene
2. Teknisk utredningsrapport av Norconsult 2015: Mærradalsbekken – utredning for
rehabilitering av ledninger og gjenåpning av Mærradalsbekken gjennom
Hovseterdalen
3. Skisseprosjekt vann – Hovseterdalen
4. Kart over identifiserte tiltak vann - ny vannledning Ø300 mm og målekummer
5. Tilstøtende vannprosjekt Jarbakken-Sørkedalsveien
6. Undersøkelse i regi av Hovseterdalens Venner: Brukernes holdning til en gjenåpning
av bekken i Hovseterdalen
7. Innspill fra barnehagenes SU på alternativene vurdert i Norconsult sin tekniske
utredning
8. Norconsult sin presentasjon på folkemøtet 27.august 2015
9. Høringsinnspill fra BYM til utkastet av den tekniske utredningen fra Norconsult
10.Samlede høringsinnspill til høringsutkastet til KVUen fra BYM, BVA, Vestre Aker
bydelsutvalg, Oslo Elveforum og Hovseterdalens Venner

Konseptvalgutredning hovseterdalen

Recommandé

Recommandé

Contenu connexe

En vedette

En vedette (20)

Konseptvalgutredning hovseterdalen