Gro Brækkens tale, OLFs årskonferanse 2010
•
0 j'aime•232 vues
La oss se på noen av realitetene vi står overfor i dag. • Fornybar energi er en ønsket utvikling, men er i dag langt unna når det gjelder teknologi, mulighet for volum og lønnsomhet • Verden trenger olje og gass i mange tiår fremover • Norge produserer renest • Norsk oljeproduksjon har falt med 40 prosent på ti år. • Siste store funn var Ormen Lange i 1997. • Produksjonsfallet fortsetter. I 2015 bidrar industrien med 58 milliarder mindre enn i 2010. • To tredjedeler av våre fremtidige oljereserver befinner seg i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet • Vi har i dag en politisk situasjon hvor trafikklysene står på gult for petroleumsnæringen. Det er omtrent 150 millioner kilometer mellom jorden og solen. Solstrålene bruker litt over åtte minutter på å nå jorden. Dersom solen skulle slukke ville vi altså ikke merket det før åtte minutter hadde gått. Dette er et bilde på olje- og gassindustriens betydning for Norge. Petroleumsnæringens langsiktige natur kan være vanskelig å formidle, men den er i aller høyeste grad reell. Det er et ganske langt spenn fra handling til resultater. Det tar i snitt 15 år fra et funn blir gjort til det er i produksjon og generer inntekter, nesten fire regjeringsperioder. Det er et stort behov for politiske langtidsplaner som strekker seg lengre enn fra valg til valg.
Recommandé
Recommandé
Contenu connexe
Plus de E.ON Exploration & Production
Plus de E.ON Exploration & Production (20)
Gro Brækkens tale, OLFs årskonferanse 2010
- 1. 101017 GB 2.1 Studer fortiden hvis du vil spå om fremtiden. Konfucius Instituttet for fremtidsforskning har i sine scenarier tatt et langt blikk 30 år frem. Eller fire lange blikk for å være helt nøyaktig. 2040 er fjernt nok til at vi får en kontrast til vår tid, men nært nok til at bildet fortsatt er realistisk. For å sette 30 års utvikling i perspektiv kan vi jo ta et sprang 30 år tilbake i tid. Til 1980. Er det noen som husker noe fra 1980? En der bak, ja. Gunnar Berge (e.l.) husker 80-‐tallet, ja. Flott. Jeg kan friske opp minnet litt for dere andre. 1980: • Vi er 4 091 132 innbyggere i Norge (900 000 færre enn i dag) • HP lanserer sin første personlige computer, en såkalt pc • John Lennon blir skutt i New York • President Jimmy Carter annonserer at USA kommer til å boikotte sommer-‐OL i Moskva på grunn av Sovjetunionens invasjon av Afgahnistan. • Det revolusjonerende dataspillet Pacman blir lansert • Det samme blir CNN • Sami Ædnan vinner den norske finalen i Melodi Grand Prix • Mobiltelefonene er alt annet enn mobile. Batteriene alene veier mellom 10 og 20 kilo. Til sammenligning, i dag veier verdens foreløpig minste mobiltelefon, MODU, 43 gram. I dag har forøvrig nesten alle en mobil enhet som brukes til Kalender Til å lese mail, SMS, MMS Til å oppdatere facebook og twitter Til å lese nyheter og surfe på nett Til å styre stereoanlegg og TV Til å spille spill på Til å dele innhold og samarbeide, uavhengig om en befinner seg på et kontor, sitter på flytoget eller går en tur i parken. Noen av dem også til å ringe med Vi har vært vitne til en rivende utvikling i løpet av 30 år. Samfunnet, kulturen, musikken, moten, utdanning og ikke minst næringslivet har gått gjennom en evolusjon i løpet av tre tiår. Vi er i dag på et helt annet sted enn vi var. Den voldsomme teknologiutviklingen har påvirket alle. Mye grensesprengende vil skje de neste 30 årene, bare i et høyere tempo. NASA anslår for eksempel at vi i 2040 vil kunne transportere varer og mennesker i rommet for noen titalls dollar per kilo. Mulighetene dette åpner er science fiction i dag, men kanskje en realitet om 30 år. Teknologiutviklingen eskalerer, vi snakker om en eksponensiell vekstkurve. Vi burde alle være opptatt av fremtiden, for det er der vi skal tilbringe resten av vårt liv. Mark Twain I 1972 valgte 53,5 prosent av det norske folk å si nei til EF-‐medlemskap. I 1994 valgte 52, 2 prosent av folket å stemme nei til EU. Hvorfor valgte det norske folk annerledes enn så mange andre? Dette mangler det selvsagt ikke analyser eller konklusjoner på i etterkant. Næringsinteresser og et sterkere Europa på
- 2. den ene siden, selvråderett og vern av nasjonal egenart på den andre siden var jo greit å ta stilling til. I tillegg kom mange og kompliserte følelser: Det viktigste er likevel at valgene det norske folk gjorde i disse spørsmålene formet historien – vår historie. Historien vår er full av slike vendepunkt og avgjørende øyeblikk. Alt vi har oppnådd, situasjonen vi står i nå, alt vi kommer til å utrette, vil kunne spores tilbake til en lang serie valg. Valgene våre definerer oss på godt og vondt. Når vi på et tidspunkt gjør opp status vil det som regel være mulig å se de valgene som virket små der og da, men som fikk stor betydning for utfallet. Sånn er det også med vår forvaltning av de enorme ressursene vi har fått i hendene i dette landet. Mot slutten av 50-‐tallet var det liten tro på at det skulle finnes olje eller gass på norsk sokkel. Norske politikere kunne valgt å tro på den norske geologiske undersøkelse. I 1969 hadde mange oljeselskaper begynt å gi opp tanken på funn. Men Philips Petroleum valgte å bore hull nummer 32. De kunne valgt ikke å gjøre det. Hvem vet hvordan historien hadde sett ut da? Vi stilles ofte overfor problemstillingen skal/skal ikke. Det handler om hvorvidt vi skal si ja og satse. Det handler om å ta et valg og så gjøre det til det rette valget. Eller si nei og la muligheten fare. Nøler vi for lenge velger tiden for oss. Tiden velger oftest minste motstands vei: skal ikke. De siste ukene har det pågått en debatt om den nordiske modellen på kronikksidene til DN. Det hele begynte med Erik Solheims kronikk om den nordiske humlen. Jeg vil gjerne lese et lite utdrag fra den: Sitat Det nordiske paradokset vekker stor interesse over hele verden om dagen. Bare så seint som på 90-tallet hevdet mange høyreorienterte økonomer at den nordiske modellen var død. Tenk på ei humle. Den har altfor små vinger i forhold til den store kroppen. Egentlig skal den ikke kunne fly. Men like fullt gjør den det. De nordiske land preges av høye skatter, sterke fagforeninger, omfattende velferdsordninger og store offentlige sektorer. Feil på feil og absolutt ikke flyvedyktig i følge markedsliberale lærebøker. Til tross for finanskrise og nedgangstider, summer den nordiske humla likevel videre. Kan det være at det mange trodde var veien til fortapelsen egentlig er en suksessoppskrift? Jeg synes Solheim har flere gode poenger i sitt resonnement, frem til et visst punkt, men jeg synes han utelater en avgjørende variabel i regnestykket sitt. Vi ser nok derfor veldig ulikt på hvorfor humlen, og spesielt den norske humlevarianten, flyr eller rettere sagt, hvorfor den svever... Sitat slutt I høst jaktes det igjen på talentfulle unge mennesker med såkalt x-‐faktor, på norsk TV. Definisjonen på x-‐faktor er... litt vanskelig å forklare. Men jeg har fått med meg at det handler om å levere varene, om å ha et sterkt artistisk uttrykk, om å gjøre låta til sin egen. For en grunnleggende teknologioptimist som meg er en X-‐faktor den ukjente, variabelen som ikke bare endrer sluttsummen, men endrer hele regnestykket. I all enkelhet...
- 3. 101017 GB 2.1 Norge har en x-‐faktor som har betydning for hele ligningen, noe som gir denne humlen aldri så lite oppdrift • Hvorfor har Norge klart seg langt bedre gjennom finanskrisen enn andre land? • Hvordan har vi råd til at 800 000 arbeidstakere, 30 prosent av arbeidsstyrken, er ansatt i offentlig forvaltning? • Norsk leverandørindustri har en internasjonal omsetning på 118 milliarder i året, men hva er x-‐faktoren, driveren for innovasjon? • Hva finansierer store deler av velferdsstaten Norge? • Eller ganske enkelt hvorfor svever humlen? x-‐faktoren som får denne humlen til å sveve er norsk petroleumsaktivitet. Om vi har et veldig sterkt artistisk uttrykk er kanskje å trekke bildet langt, men at vi leverer varene er det ingen tvil om. X-‐faktoren var vår trygghet gjennom finanskrisen. Norske arbeidsplasser og bedrifter hadde ryggdekning som ikke var tilfellet andre steder. X-‐faktoren har gitt oss penger på bok, og er en bærebjelke i norsk økonomi. Vår leverandørindustri har et sterkt og aktivt hjemmemarked, noe som er forutsetningen, grunnlaget og driveren for utvikling og dermed også eksport. Som instituttet for fremtidsforskning påpeker i rapporten: våre naboland har lagt om distriktspolitikken sin, vi har ikke gjort det. Vi subsidierer norsk landbruk, og næringen er dermed direkte avhengige av norsk petroleumsaktivitet. Dette er noe vi nordmenn ønsker og har valgt å gjøre. Om vi skal kunne fortsette å gjøre det, avhenger selvsagt av at vi har store nok inntekter. I Nord-‐Norge ser vi negativ befolkningsutvikling og at en relativt høy del av sysselsettingen er knyttet til offentlig sektor. Økt petroleumsaktivitet i nord vil kunne bety store og positive endringer for regionen. Det er også interessant at instituttet, som ser Norge med litt andre briller enn vi selv gjør, påpeker fremskreden hollandsk syke på enkelte områder. Oljeinntektene gjør at vi lever over evne, utsetter viktige beslutninger, feilvurderer hvorfor det går så godt og at vi ikke planlegger godt nok for fremtiden for eksempel ved at vi bruker langt mindre på forskning enn våre naboland. Selv det minste menneske kan endre fremtidens retning. J. R. R. Tolkien Fremtiden er summen av tilfeldigheter og valg. Mange ulike valg. Mange ulike menneskers valg som påvirker andre menneskers valg. Vi kan ikke designe en perfekt fremtid og tro den vil bli akkurat slik. Men vi kan ta modige valg, stake ut en fremtidsrettet kurs og legge til rette for utviklingen. La oss se på noen av realitetene vi står overfor i dag. • Fornybar energi er en ønsket utvikling, men er i dag langt unna når det gjelder teknologi, mulighet for volum og lønnsomhet • Verden trenger olje og gass i mange tiår fremover • Norge produserer renest • Norsk oljeproduksjon har falt med 40 prosent på ti år. • Siste store funn var Ormen Lange i 1997. • Produksjonsfallet fortsetter. I 2015 bidrar industrien med 58 milliarder mindre enn i 2010. • To tredjedeler av våre fremtidige oljereserver befinner seg i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet • Vi har i dag en politisk situasjon hvor trafikklysene står på gult for petroleumsnæringen.
- 4. Det er omtrent 150 millioner kilometer mellom jorden og solen. Solstrålene bruker litt over åtte minutter på å nå jorden. Dersom solen skulle slukke ville vi altså ikke merket det før åtte minutter hadde gått. Dette er et bilde på olje-‐ og gassindustriens betydning for Norge. Petroleumsnæringens langsiktige natur kan være vanskelig å formidle, men den er i aller høyeste grad reell. Det er et ganske langt spenn fra handling til resultater. Det tar i snitt 15 år fra et funn blir gjort til det er i produksjon og generer inntekter, nesten fire regjeringsperioder. Det er et stort behov for politiske langtidsplaner som strekker seg lengre enn fra valg til valg. Det er enkelte som mener det beste Norge kan gjøre i et klimaperspektiv, er å gradvis avvikle petroleumsvirksomheten for så å bruke store ressurser på utvikling av fornybar energi. Dette er ønsketenkning. Instituttet påpeker i rapporten at de norske CO2-‐utslippene øker med en halv million tonn per år. Det er jo isolert sett en beklagelig utvikling. Men det mangler noen momenter i dette bildet. Vi glemmer at vi produserer renest i verden, vi glemmer at vårt kraftforbruk stort sett kommer fra vannkraft og vi glemmer helt at Kina øker sitt CO2-‐utslipp med 442, 82 millioner tonn per år. Det setter ting i rett perspektiv. Vi må ikke se oss blinde på nasjonale, marginale tiltak på hjemmebane når vi kan ha en langt mer offensiv internasjonal strategi. Status i dag er dessverre at vi er en litt handlingslammet energinasjon i en svært handlekraftig verden. Russlands energistrategi fremover er å øke kullkraft nasjonalt for å dekke eget energiforbruk, men samtidig ØKE eksporten av gass til Europa. Hva betyr dette i praksis? Det betyr at russisk gass, som produseres med langt høyere CO2-‐utslipp, vil ta over etterhvert som norsk produksjon reduseres. Senker Norge sin eksport med 1/3 vil russisk gass fylle tomrommet, noe som i praksis vil doble Norges indirekte CO2-‐utslipp. En rekke europeiske land får i dag store deler av sitt gassforbruk dekket av Norge. EU er også avhengige av norsk gass for å nå sine klimamål. I et miljøperspektiv blir det dermed enda viktigere enn før å opprettholde gasseksporten til Europa. Nøler vi for lenge, velger tiden for oss. Vi kom ikke hit for å frykte fremtiden. Vi kom for å forme den. Barack Obama Som energinasjon må vi kjenne vår besøkelsestid. Dører som står åpne nå, står ikke åpne for evig. Når viktige muligheter har en klar datostempling blir utsettelse av politiske beslutninger egentlig en illusjon. Tiden stopper jo ikke. For meg blir det innlysende at den eneste farbare vei er å sikre en videreutvikling av norsk petroleumsvirksomhet, x-‐faktoren i norsk økonomi og samfunnsliv. Alternativet er gradvis forvitring som igjen får konsekvenser for hele regnestykket: • Produksjonsfallet fortsetter. • Inntektene til fellesskapet faller parallelt. • Uten tilgang til nytt leteareal reduseres behovet for arbeidskraft, noe som igjen reduserer kjøpekraft i markedet. • Fagkompetansen forsvinner utenlands eller går ut av arbeidsstyrken på grunn av alder. Grunnlaget for å erstatte eller videreføre kompetansen er ikke lenger til stede. • Dalende muligheter til å motvirke avfolkning i distriktene. • Leverandørindustrien mister sitt hjemmelaboratorium fordi driveren for innovasjon forsvinner.
- 5. 101017 GB 2.1 • Det økonomiske handlingsrommet til å satse på fornybar energi minsker. • Vi mister ressursene som kreves for å utvikle teknologien vi trenger i morgen, men som vi ikke kjenner i dag. • Humlen mister oppdriften. Den må enten slanke seg eller ta konsekvensene av tyngdekraften Jeg kan ikke begripe hvem som er tjent med en slik forvitring. Samtidig, vi krever at våre politikere skal ta modige valg. Men som industri har også vi et ansvar for selv å bidra til de beste beslutningene. Vi må i større grad evne å se det store bildet og forstå våre egne blindsoner. Ofte har vi en tendens til å redusere virkeligheten til samfunnsøkonomiske byggeklosser. Et rent økonomisk perspektiv appellerer ikke til følelsene, det myker ikke opp skepsis og det fjerner ikke frykten for det ukjente. Og er det noe som preger den norske debatten så er det følelser, skepsis og frykt. Dette gjelder spesielt regioner uten petroleumsaktivitet, noe som blir veldig tydelig for meg som reiser over hele landet og pendler mellom Stavanger og Oslo. Vestlandet preges av entusiasme og stolthet over en næring som skaper arbeidsplasser og oppdrift. Her på Østlandet får jeg mer følelsen av at vår olje-‐ og gassvirksomhet er et nødvendig onde som genererer nødvendige, men litt skitne penger. Dette minner litt om et klassisk sentrum-‐perifieri-‐problem med motsatt fortegn: Det er opinionsdannerne i sentrale strøk som inntar rollen som forsvarere av et snevert lokalt, jeg hadde nær sagt, nasjonalromantisk perspektiv. Nå setter jeg det selvsagt litt på spissen, men poenget mitt er at vi har en stor jobb å gjøre med å bringe fakta inn i debatten. Følelser, skepsis og bekymring må tas på alvor og møtes med respekt, med svar og gode forklaringer. Jeg tror folkets støtte vil være avgjørende for å videreføre energinasjonen Norge. Dette vil gjøre det mye enklere for våre politikere å velge en videreutvikling av de ressursene vi har i dette landet. • Produksjonsfallet dempes • Fortsatt store inntekter til fellesskapet • Sysselsetting opprettholdes, men med stigende tendens i den nordre delen av landet • Vår leverandørindustri forblir vital og innovativ • Vi får mer tid og ressurser til å satse på fornybar energi • Kort sagt: humlen forblir svevende Det store spørsmålet er HVORDAN vi i Norge vil ta styring over egen fremtid som energinasjon og ansvarlig partner i de internasjonale energi-‐ og miljøutfordringene. Første trinn er å erkjenne at tiden velger for oss hvis vi utsetter viktige valg. Valget vi da indirekte gjør er forvitring. Bak meg står 206 000 arbeidstakere i norsk olje-‐ og gassindustri, bak dem står familier, bak dem igjen står bakere, frisører, butikkpersonell, helsepersonell, restaurantpersonale, lærere ferjeskippere, bussjåfører, flyvertinner, kort sagt det store, norske, økonomiske kretsløpet som direkte og indirekte påvirkes av den norske x-‐faktoren. Beslutningene som en gang må komme vil få konsekvenser for dem og kommende generasjoner. Norge har en x-‐faktor med enormt potensial. La oss bruke de mulighetene vi har til å ruste oss for fremtiden. Velg utvikling. Fremtiden skapes nå.