SlideShare une entreprise Scribd logo
1  sur  37
Télécharger pour lire hors ligne
Emnekurs
Sandvika
September
2019
Harald
Hermansen
DIABETES OG
NYRESVIKT
 Diabetes nefropati (DN)
 Innledning
 Definisjon
 Etiologi/patofysiologi
 Forekomst
 Diagnose
 Behandling/forebygging
 Prognose
 Diabetesmedikasjon ved nyresvikt
 Preparatvalg
 Dosejustering
DISPOSISJON
FOREKOMST DIABETES I NORGE
 Diabetes type 1
 Prevalens > 25 000 personer i Norge
 Insidens 28 per 100000 / år, i aldersgruppen < 15 år
 Diabetes type 2
 Anslått 265 000 personer
 Halvparten udiagnostisert
 I tillegg 250 000 personer med nedsatt glukosetoleranse
NYREFUNKSJONEN
 Regulerer kroppens
 Vannbalanse
 Saltbalanse
 Syre-base-balanse
 Fjerne metabolske avfallsstoffer
 Endokrinologisk produksjon
 Renin
 Erytropoietin
 1,25-dihydroksyvitamin D (kalsitriol)
NEFRONET
 Hvert nyre består av ca 1
million nefroner
 Hvert nefron består av
 Glomerulus
 Tubulussytem
 Proksimale tubulus
 Henles sløyfe
 Descenderende
 Ascenderende
 Distale tubulus
 Samlerør
 Albumin/kreatinin ratio ≥30mg/mmol hos pasient med
diabetes (betydelig albuminuri)
 Fravær av annen nyresykdom
 Diabetessykdom har sannsynligvis vært tilstede >5 år
 Hematuri er mer uvanlig, kan skyldes annen nyresykdom
 Albumin/kreatinin ratio 3-30 mg/mmol (moderat albuminuri) kan
angi et tidlig stadium
DN DEFINISJON
 Relaterer albumin(protein) konsentrasjonen til
kreatininkonsentrasjonen, eliminerer dermed variasjonen
knyttet til urinens fortynningsgrad
 Estimert døgnutskillelse kreatinin 10 mmol/døgn
 U-AKR x 10 gir dermed et estimert mål på døgnutskillelse av
albumin(protein)
 Proteinkonsentrasjonen er ca 1,5 x høyere enn
albuminkonsentrasjonen.
 Ved mistanke om myelomatose må prot/krea ratio suppleres
U-AKR
Klinisk betegnelse Protein (albumin) i
døgnurin
Protein/kreatinin i
spoturin
Klinisk tilstand
Normal
albuminutskillelse
0-30 mg/døgn
(albumin)
0-3 mg/mmol
(albumin)
Normale forhold
Moderat
albuminuri
30-300 mg/døgn
(albumin)
3-30 mg/mmol
(albumin)
Lettgradig
mikrovaskulær
skade
Betydelig
albuminuri
>300 mg/døgn
(albumin)
30-300 mg/mmol
(albumin)
Etablert DN, eller
annen sykdom
Nefrotisk proteinuri >3g/døgn
(protein)
>300mg/mmol
(protein)
Tegn på manifest
glomerulær
nyresykdom
Nefrotisk syndrom >3g/døgn
(protein) +
s-albumin <30g/l
+ ødemer
>300 mg/mmol
(protein) +
s-albumin < 30g/l
+ ødemer
Tegn på manifest
glomerulær
nyresykdom
3-REGELEN
 Tilfeldig spot urin kan benyttes
 Morgenurin som standard anbefales, vil oftest ha lavest
albuminutskillelse ved diskrepans
 To positive prøver kreves for å bekrefte diagnose
 Falske positive prøver kan skyldes
 Hard fysisk belastning siste 2 døgn
 Stort proteinrikt måltid
 Pågående infeksjon og feber
 Hypertensjon
ETIOLOGI
 Hyperglykemi
 Dyslipidemi
 Hypertensjon
 Røyking
 Fedme
 Genetikk
 Glomerulær hyperfiltrasjon
 Assosiert med glomerulær hypertrofi, økt karstress og
filtrasjonsmembran skade, samt økt nyrestørrelse
 Halvparten av type 1 med varighet < 5 år har 25-50% økt filtrasjon
 Høyt blodtrykk
 Systemtrykk og intraglomerulært trykk gir karskade og fremmer
arteriosklerose
 Ugunstig lipidprofil
 Økt materiale for deponering i karveggen, inflammasjon og
arteriosklerose
PATOFYSIOLOGI
NA ABSORPSJON OG GFR
David Z.I. Cherney et al. Circulation. 2014;129:587-597
 Advanced glycation end products (AGEs)
 Glukose binder seg til ikke-enzymatisk til aminosyrer/proteiner
 Endrer funksjon og gir inflammasjon
 Cytokin aktivering, økt VEGF, påvirker podocyt-spesifikk
insulin signalering.
 Histologiske hovedendringer i glomeruli ved DN
 Mesangial ekspansjon
 Glomerulær basalmembran fortykking
 Podocytt skade
 Glomerulær skade
 Tubulære og interstitielle forandringer
Radica Z Alicic, 2017
Diabetic glomerulopathy.
Radica Z. Alicic et al. CJASN 2017;12:2032-2045
©2017 by American Society of Nephrology
 Livtidsprevalens
 DM type 1 <10%
 DM type 2 16%
 Ved type 2 har 3% har etablert DN på diagnosetidspunkt
 Vanligste årsak til ESRD globalt
 Nest hyppigste årsak til ESRD etter hypertensjon i Norge
 Betydelig nedgang i forekomst siste 10-20 år ved introduksjon
av ACEh/AR2b, statiner og bedre glykemisk kontroll
FOREKOMST DN
 U-AKR > 30 mg/mmol
 Minimum årlig som screening, oftere ved progresjon
 Funn av andre komplikasjoner styrker mistanken
 Diabetes retinopati
 Diabetes nevropati
 Perifer karsykdom
 Nyrebiopsi og bildediagnostikk
 Vanligvis ikke indisert
 Aktuelt ved rask utvikling, hematuri, atypisk mønster
DIAGNOSE
 Henvis til eller konferer med nefrolog ved:
 1.Vedvarende u-AKR >30 mg/mmol (se algoritme under "praktisk
info")
 2.Utilfredsstillende blodtrykkskontroll med tre antihypertensiva,
inklusiv et diuretikum.
 3.Akutt nyresvikt, reduksjon av eGFR > 20% i løpet av 2 uker (se
"praktisk info")
 4.Fall i eGFR med mer enn 10 ml/min/1.73 m² i løpet av 2 år,
uansett utgangsverdi.
 5.Mistanke om annen nyresykdom enn diabetes nefropati (se
"praktisk info")
 6.Vedvarende hyperkalemi s-K+> 5,5 mmol/l (se "praktisk info")
 7.PTH > 3x øvre normalområde og/eller s-Kalsium under nedre
normalområde (se anbefaling Nedsatt nyrefunksjon og kalsium-
fosfat)
HELSEDIREKTORATET ANBEFALING
 Behandling av risikofaktorene
 Blodtrykk
 <135/85 (< 120/70 ved etablert sykdom og toleranse)
 ACEh/AT2b som førstevalg
 HbA1c
 ≤ 53 mmol/l (7%)
 Kolesterol
 Statin ved LDL >2,5 mmol/l hos alle i alder 40-80 år, eller ved høy samlet
risiko
 Acetylsalisylsyre anbefales ikke som primær profylakse
 Vektkontroll og røykeslutt
BEHANDLING/FOREBYGGING
ANTIHYPERTENSIV BEHANDLING
VED DM
 Intensiv behandling av risikofaktorer vil kunne reversere
moderat albuminuri, og stanse opp eller bremse progresjonen
fra moderat til betydelig albuminuri/diabetes nefropati.
 Graden av albuminuri gjenspeiler ikke alltid GFR fall
 GFR kan falle forut for økende albuminuri
 Nefropati er forbundet med betydelig overdødelighet
 Indikerer kardiovaskulær sykdom
 Diabetes nefropati med uremisymptomer følger generelle
retningslinjer ved nyresvikt.
PROGNOSE
 Insulin
 Doseres som vanlig individuelt
 Uttalt nyresvikt kan endre (redusere) behovet over tid
 Ikke-insulin behandling
 Det går som regel et skjæringspunkt ved eGFR 45
 Endret dosering eller seponering
 Reduserte varselssymptomer på hypoglykemi ved uttalt
nyresykdom
DIABETESMEDIKASJON VED NYRESVIKT
TAKE HOME MESSAGE
 Diabetes nefropati diagnostiseres og følges innledningsvis
med u-AKR
 Fokus på blodtrykk og blodglukose
 ACEh/AT2b, selv ved kun lett forhøyet BT
 Konsultere nefrolog ved rask progresjon og hos unge
pasienter
 Forebygge……..
F Å R E B Y G G E
Takk

Contenu connexe

Plus de PKO Vestre Viken HF

Vanskelige pasienter og krevende konsultasjoner - Manjit Kaur Sirpal
Vanskelige pasienter og krevende konsultasjoner - Manjit Kaur SirpalVanskelige pasienter og krevende konsultasjoner - Manjit Kaur Sirpal
Vanskelige pasienter og krevende konsultasjoner - Manjit Kaur Sirpal
PKO Vestre Viken HF
 

Plus de PKO Vestre Viken HF (20)

191107 foredrag allmennleger drammen
191107 foredrag allmennleger drammen191107 foredrag allmennleger drammen
191107 foredrag allmennleger drammen
 
Smerte og kvalme made easy 2019 v2
Smerte og kvalme made easy 2019 v2Smerte og kvalme made easy 2019 v2
Smerte og kvalme made easy 2019 v2
 
Medikamentskrin sykehus
Medikamentskrin   sykehusMedikamentskrin   sykehus
Medikamentskrin sykehus
 
Brystsmerter og tungpust 220918
Brystsmerter og tungpust 220918Brystsmerter og tungpust 220918
Brystsmerter og tungpust 220918
 
Coeliaki, barn. Florin Berge Vikskjold.
Coeliaki, barn. Florin Berge Vikskjold. Coeliaki, barn. Florin Berge Vikskjold.
Coeliaki, barn. Florin Berge Vikskjold.
 
Oesofagus og ventrikkel. Christian Corwin.
Oesofagus og ventrikkel. Christian Corwin.Oesofagus og ventrikkel. Christian Corwin.
Oesofagus og ventrikkel. Christian Corwin.
 
Funksjonell dyspepsi. Fred -Arne Halvorsen
Funksjonell dyspepsi. Fred -Arne HalvorsenFunksjonell dyspepsi. Fred -Arne Halvorsen
Funksjonell dyspepsi. Fred -Arne Halvorsen
 
Gallestensykdom. Fred-Arne Halvorsen
Gallestensykdom. Fred-Arne HalvorsenGallestensykdom. Fred-Arne Halvorsen
Gallestensykdom. Fred-Arne Halvorsen
 
Endokrinologi. Øystein Husby
Endokrinologi. Øystein HusbyEndokrinologi. Øystein Husby
Endokrinologi. Øystein Husby
 
Mikrobiologi
MikrobiologiMikrobiologi
Mikrobiologi
 
Hematologi - Hege Frøen
Hematologi - Hege FrøenHematologi - Hege Frøen
Hematologi - Hege Frøen
 
Syncope fra nevrologens staasted
Syncope fra nevrologens staastedSyncope fra nevrologens staasted
Syncope fra nevrologens staasted
 
Sekundaer (og litt primaer) prevensjon
Sekundaer (og litt primaer) prevensjon Sekundaer (og litt primaer) prevensjon
Sekundaer (og litt primaer) prevensjon
 
Brystsmerter. elise sverre
Brystsmerter. elise sverreBrystsmerter. elise sverre
Brystsmerter. elise sverre
 
Atrieflimmer. Arnljot Tveit
Atrieflimmer. Arnljot Tveit Atrieflimmer. Arnljot Tveit
Atrieflimmer. Arnljot Tveit
 
Akutt nefrologi tommy aronsen]
Akutt nefrologi   tommy aronsen]Akutt nefrologi   tommy aronsen]
Akutt nefrologi tommy aronsen]
 
Nefrotisk syndrom Harald Hermansen
Nefrotisk syndrom Harald HermansenNefrotisk syndrom Harald Hermansen
Nefrotisk syndrom Harald Hermansen
 
Hematuri. Urologi - Thomas F Næss-Andresen
Hematuri. Urologi - Thomas F Næss-AndresenHematuri. Urologi - Thomas F Næss-Andresen
Hematuri. Urologi - Thomas F Næss-Andresen
 
Regler om samarbeid - Emnekurs asker 21.09.2018
Regler om samarbeid - Emnekurs asker 21.09.2018Regler om samarbeid - Emnekurs asker 21.09.2018
Regler om samarbeid - Emnekurs asker 21.09.2018
 
Vanskelige pasienter og krevende konsultasjoner - Manjit Kaur Sirpal
Vanskelige pasienter og krevende konsultasjoner - Manjit Kaur SirpalVanskelige pasienter og krevende konsultasjoner - Manjit Kaur Sirpal
Vanskelige pasienter og krevende konsultasjoner - Manjit Kaur Sirpal
 

Diabetes og nyresvikt. - Harald Hermansen.

  • 2.  Diabetes nefropati (DN)  Innledning  Definisjon  Etiologi/patofysiologi  Forekomst  Diagnose  Behandling/forebygging  Prognose  Diabetesmedikasjon ved nyresvikt  Preparatvalg  Dosejustering DISPOSISJON
  • 3.
  • 4. FOREKOMST DIABETES I NORGE  Diabetes type 1  Prevalens > 25 000 personer i Norge  Insidens 28 per 100000 / år, i aldersgruppen < 15 år  Diabetes type 2  Anslått 265 000 personer  Halvparten udiagnostisert  I tillegg 250 000 personer med nedsatt glukosetoleranse
  • 5. NYREFUNKSJONEN  Regulerer kroppens  Vannbalanse  Saltbalanse  Syre-base-balanse  Fjerne metabolske avfallsstoffer  Endokrinologisk produksjon  Renin  Erytropoietin  1,25-dihydroksyvitamin D (kalsitriol)
  • 6. NEFRONET  Hvert nyre består av ca 1 million nefroner  Hvert nefron består av  Glomerulus  Tubulussytem  Proksimale tubulus  Henles sløyfe  Descenderende  Ascenderende  Distale tubulus  Samlerør
  • 7.
  • 8.
  • 9.
  • 10.
  • 11.  Albumin/kreatinin ratio ≥30mg/mmol hos pasient med diabetes (betydelig albuminuri)  Fravær av annen nyresykdom  Diabetessykdom har sannsynligvis vært tilstede >5 år  Hematuri er mer uvanlig, kan skyldes annen nyresykdom  Albumin/kreatinin ratio 3-30 mg/mmol (moderat albuminuri) kan angi et tidlig stadium DN DEFINISJON
  • 12.  Relaterer albumin(protein) konsentrasjonen til kreatininkonsentrasjonen, eliminerer dermed variasjonen knyttet til urinens fortynningsgrad  Estimert døgnutskillelse kreatinin 10 mmol/døgn  U-AKR x 10 gir dermed et estimert mål på døgnutskillelse av albumin(protein)  Proteinkonsentrasjonen er ca 1,5 x høyere enn albuminkonsentrasjonen.  Ved mistanke om myelomatose må prot/krea ratio suppleres U-AKR
  • 13. Klinisk betegnelse Protein (albumin) i døgnurin Protein/kreatinin i spoturin Klinisk tilstand Normal albuminutskillelse 0-30 mg/døgn (albumin) 0-3 mg/mmol (albumin) Normale forhold Moderat albuminuri 30-300 mg/døgn (albumin) 3-30 mg/mmol (albumin) Lettgradig mikrovaskulær skade Betydelig albuminuri >300 mg/døgn (albumin) 30-300 mg/mmol (albumin) Etablert DN, eller annen sykdom Nefrotisk proteinuri >3g/døgn (protein) >300mg/mmol (protein) Tegn på manifest glomerulær nyresykdom Nefrotisk syndrom >3g/døgn (protein) + s-albumin <30g/l + ødemer >300 mg/mmol (protein) + s-albumin < 30g/l + ødemer Tegn på manifest glomerulær nyresykdom 3-REGELEN
  • 14.  Tilfeldig spot urin kan benyttes  Morgenurin som standard anbefales, vil oftest ha lavest albuminutskillelse ved diskrepans  To positive prøver kreves for å bekrefte diagnose  Falske positive prøver kan skyldes  Hard fysisk belastning siste 2 døgn  Stort proteinrikt måltid  Pågående infeksjon og feber  Hypertensjon
  • 15. ETIOLOGI  Hyperglykemi  Dyslipidemi  Hypertensjon  Røyking  Fedme  Genetikk
  • 16.  Glomerulær hyperfiltrasjon  Assosiert med glomerulær hypertrofi, økt karstress og filtrasjonsmembran skade, samt økt nyrestørrelse  Halvparten av type 1 med varighet < 5 år har 25-50% økt filtrasjon  Høyt blodtrykk  Systemtrykk og intraglomerulært trykk gir karskade og fremmer arteriosklerose  Ugunstig lipidprofil  Økt materiale for deponering i karveggen, inflammasjon og arteriosklerose PATOFYSIOLOGI
  • 17. NA ABSORPSJON OG GFR David Z.I. Cherney et al. Circulation. 2014;129:587-597
  • 18.  Advanced glycation end products (AGEs)  Glukose binder seg til ikke-enzymatisk til aminosyrer/proteiner  Endrer funksjon og gir inflammasjon  Cytokin aktivering, økt VEGF, påvirker podocyt-spesifikk insulin signalering.
  • 19.  Histologiske hovedendringer i glomeruli ved DN  Mesangial ekspansjon  Glomerulær basalmembran fortykking  Podocytt skade  Glomerulær skade  Tubulære og interstitielle forandringer
  • 21. Diabetic glomerulopathy. Radica Z. Alicic et al. CJASN 2017;12:2032-2045 ©2017 by American Society of Nephrology
  • 22.  Livtidsprevalens  DM type 1 <10%  DM type 2 16%  Ved type 2 har 3% har etablert DN på diagnosetidspunkt  Vanligste årsak til ESRD globalt  Nest hyppigste årsak til ESRD etter hypertensjon i Norge  Betydelig nedgang i forekomst siste 10-20 år ved introduksjon av ACEh/AR2b, statiner og bedre glykemisk kontroll FOREKOMST DN
  • 23.  U-AKR > 30 mg/mmol  Minimum årlig som screening, oftere ved progresjon  Funn av andre komplikasjoner styrker mistanken  Diabetes retinopati  Diabetes nevropati  Perifer karsykdom  Nyrebiopsi og bildediagnostikk  Vanligvis ikke indisert  Aktuelt ved rask utvikling, hematuri, atypisk mønster DIAGNOSE
  • 24.  Henvis til eller konferer med nefrolog ved:  1.Vedvarende u-AKR >30 mg/mmol (se algoritme under "praktisk info")  2.Utilfredsstillende blodtrykkskontroll med tre antihypertensiva, inklusiv et diuretikum.  3.Akutt nyresvikt, reduksjon av eGFR > 20% i løpet av 2 uker (se "praktisk info")  4.Fall i eGFR med mer enn 10 ml/min/1.73 m² i løpet av 2 år, uansett utgangsverdi.  5.Mistanke om annen nyresykdom enn diabetes nefropati (se "praktisk info")  6.Vedvarende hyperkalemi s-K+> 5,5 mmol/l (se "praktisk info")  7.PTH > 3x øvre normalområde og/eller s-Kalsium under nedre normalområde (se anbefaling Nedsatt nyrefunksjon og kalsium- fosfat) HELSEDIREKTORATET ANBEFALING
  • 25.  Behandling av risikofaktorene  Blodtrykk  <135/85 (< 120/70 ved etablert sykdom og toleranse)  ACEh/AT2b som førstevalg  HbA1c  ≤ 53 mmol/l (7%)  Kolesterol  Statin ved LDL >2,5 mmol/l hos alle i alder 40-80 år, eller ved høy samlet risiko  Acetylsalisylsyre anbefales ikke som primær profylakse  Vektkontroll og røykeslutt BEHANDLING/FOREBYGGING
  • 27.  Intensiv behandling av risikofaktorer vil kunne reversere moderat albuminuri, og stanse opp eller bremse progresjonen fra moderat til betydelig albuminuri/diabetes nefropati.  Graden av albuminuri gjenspeiler ikke alltid GFR fall  GFR kan falle forut for økende albuminuri  Nefropati er forbundet med betydelig overdødelighet  Indikerer kardiovaskulær sykdom  Diabetes nefropati med uremisymptomer følger generelle retningslinjer ved nyresvikt. PROGNOSE
  • 28.  Insulin  Doseres som vanlig individuelt  Uttalt nyresvikt kan endre (redusere) behovet over tid  Ikke-insulin behandling  Det går som regel et skjæringspunkt ved eGFR 45  Endret dosering eller seponering  Reduserte varselssymptomer på hypoglykemi ved uttalt nyresykdom DIABETESMEDIKASJON VED NYRESVIKT
  • 29.
  • 30.
  • 31.
  • 32.
  • 33. TAKE HOME MESSAGE  Diabetes nefropati diagnostiseres og følges innledningsvis med u-AKR  Fokus på blodtrykk og blodglukose  ACEh/AT2b, selv ved kun lett forhøyet BT  Konsultere nefrolog ved rask progresjon og hos unge pasienter  Forebygge……..
  • 34.
  • 35.
  • 36. F Å R E B Y G G E
  • 37. Takk