SlideShare une entreprise Scribd logo
1  sur  37
Télécharger pour lire hors ligne
ICD og CRT
ICD
• Implanterbar Cardioverter Defibrillator
– Kan levere høy energi ( sjokk )
– Kan pace raskt ( antitachycardipacing )
– Kan pace ( fungere som pacemaker )
– Første ICD implantert 1980
– Implanteres nå med pulsgenerator subcutant
og elektrode(r) intravasalt.
Indikasjoner for ICD
• Det er vist at Implantabel Cardioverter
Defibrillator (ICD) beskytter mot plutselig
hjertedød (SCD).
– Hos pasienter som har hatt hjertestans eller
ventrikkeltachycardi (VT)
(Sekundærprofylakse)
– Hos utvalgte pasienter med venstre
ventrikkelsvikt ( Primærprofylakse)
Indikasjoner for ICD
• Sekundærprofylakse
– Initiale ukontrollerte studier viste at ICD
effektivt terminerte VT/VF og aborterte SCD
– Innslag av ICD ble brukt som endepunkt og
studiene viste dramatisk effekt
– Randomiserte kontrollerte studier ble designet
Indikasjoner for ICD
• Non-SCD mortalitet øker hos SCD-
overlevere som er behandlet med ICD.
• De fleste dør av progressiv hjertesvikt
• ICD fører til et skifte i dødsårsak fra SCD
til non-SCD
• Dette betyr at totalmortalitet bør brukes
som endepunkt i studier
SCD-HeFT
• n= 2521, inklusjon fra Sept 97 til Juli 01,
avsluttet oktober 03, > 18 år ved inkl.
• Hjertesvikt NYHA kl. II eller III
• Ischemisk og non-ischemisk etiologi
• LVEF < 36%
• Konv. beh.og placebo vs konv. beh. og
Amiodarone vs konv. beh. og ICD
• Primært endepunkt: Totalmortalitet
SCD - HeFT
Ischemisk hjertesvikt ble definert ved
gjennomgått hjerteinfarkt eller
tilstedeværelse av minst 75% stenose i en
av de 3 hoved koronararteriene
SCD-HeFT Resultat
• Totalmortalitet :
– 29% i placebogruppen
– 28% i Amiodaronegruppen
– 22% i ICD-gruppen
• Hazard ratio
– Amiodarone vs placebo 1,06 (0,86 -1,30)
– ICD vs placebo 0,77 (0,62-0,96)
p=0,007
SCD-HeFT Resultat
• ICD-gruppe vs placebo
– Relativ risikoreduksjon på 23 %
– Absolutt risikoreduksjon på 7,2 %
Indikasjoner for ICD
• Når studier har vist effekt av
primærprofylakse har dette medført
guidelines som anbefaler ICD til store
pasientgrupper.
• Klinisk praksis har vært mer restriktiv i
mange land ( inkl. Norge )
• Stor variasjon i implantasjonshyppighet
mellom nasjoner og regioner.
ICD indikasjon
• ICD vurderes også ved
– Behov for pacemaker, og moderat redusert
venstre ventrikkelfunksjon
– Uforklarlige synkoper, og kjent
koronarsykdom eller moderat hjertesvikt
– Egne kriterier for en rekke sjeldnere
hjertesykdommer, som f.eks. HCM og ARVC
ICD
• Komplikasjoner
• QoL angst/depresjon
• Redusere Inappropriate shock ( på ikke
VT/VF ) og Unødvendige sjokk ( på VT )
• Programmering
– Soner ( VF-sone , VT-soner )
– SVT-diskriminering
CRT
• CRT - Cardiac resynchronization therapy
• CRT –P , CRT –D
• Bakgrunn
• Anatomi/plassering av VV-elektrode
• Studier og Guidelines
CRT – Cardial
Resynkroniseringsterapi
• Behandling av hjertesviktpasienter med
breddeforøket QRS-kompleks
• Hjertesvikt, en tilstand med høy mortalitet
– Et års mortalitet på hospitaliserte
hjertesviktpasienter > 75 år 20 – 40 %.
– I kliniske studier årlig mortalitet 5 -10 %
CRT –Patofysiologi ved
dyssynkronisering
• Intraventrikulære ledningsforstyrrelser
forsterker LV dysfunksjon.
• Vegg-segmenter kontraheres til forskjellig
tid ( mekanisk dyssynkroni). Gir en mindre
effektiv ejeksjon og fører til
uhensiktsmessig remodellering. Gir lavere
slagvolum og ofte signifikant
mitralinsuffisiens.
CRT – Patofysiologi ved
dyssynkronisering
• Atrioventrikulær dyssynkronisering ( for
eksempel lang AV-tid ) fører til funksjonell
MI, lavere pre-load og dermed redusert
kontraktilitet.
CRT
• Hos pasienter med alvorlig hjertesvikt er
prevalensen av QRS-varighet over 120 ms
25-50%.
• AV-dyssynkroni ( langt PR-intervall) er
tilstede hos 35%.
CRT - Hjertesvikt
• Prognose ved hjertesvikt avhengig av QRS-
morforlogi. En studie : 3 årsmortalitet :
IVCD : 4%, RBBB : 7%, LBBB : 8 %
• Atrieflimmer kompliserer hjertesvikt.
Vanligere ved alvorlig hjertesvikt ( 50% ) enn
ved mild/moderat hjertesvikt ( 10 -20 % ).
• AF ofte årsak til forverrelser. Årsak til
forverret prognose eller en markør på mer
alvorlig hjertesvikt.
CRT
• CRT ( Cardiac resynchronization therapy )
• I 1994 ble det beskrevet de første
implantasjoner av biventrikulære
pacemakere hos pasienter med alvorlig
hjertesvikt , intraventriculær
ledningsforstyrrelse og ingen bradypacing-
indikasjon.
CRT
• CRT skal korrigere
– Intraventrikulær dyssynkroni
– Interventrikulær dyssynkroni
– AV-dyssynkroni
CRT
• Multiple studier
• CRT vs Optimal medikamentell behandling
• CRT-D vs ICD
• Funksjonsklasser I – IV ( ambulatory )
• Subgruppeanalyser ( LBBB vs non-LBBB ,
QRS – bredde )
• Atrieflimmer
CRT
• Aktuelt ved EF < = 35 %
• Bedre nytte ved LBBB enn ved non –
LBBB
• Bedre nytte ved QRS > 150 ms
• Bedre nytte ved SR enn AF
• Bedre nytte ved NYHA funksjonsklasse II
og III. ( Få pasienter i studiene med klasse
I og IV )
• CRT – D ved ICD-indikasjon ( de fleste )
CRT- usikkerhetsmomenter
• Elektrisk vs Mekanisk dyssynkroni
• Mekanisk dyssynkroni og smale QRS
– Indikasjoner basert på ekko-funn?
• Atrieflimmer
• NYHA kl I og II
• CRT-P vs CRT-D
• Indikasjon for bradypacing og hjertesvikt
• Pacemakerpas. med hjertesvikt
ICD-CRT-Oppsummering
• ICD / CRT-D behandler alvorlige
ventrikulære arrytmier effektivt
• ICD / CRT-D indisert hos pasienter som
har overlevd alvorlig ventrikulær arrytmi
• ICD / CRT-D indisert hos mange
hjertesviktpasienter med EF under 35%
• CRT indisert hos mange
hjertesviktpasienter med breddeforøkete
QRS-komplekser

Contenu connexe

Plus de PKO Vestre Viken HF

191107 foredrag allmennleger drammen
191107 foredrag allmennleger drammen191107 foredrag allmennleger drammen
191107 foredrag allmennleger drammenPKO Vestre Viken HF
 
Smerte og kvalme made easy 2019 v2
Smerte og kvalme made easy 2019 v2Smerte og kvalme made easy 2019 v2
Smerte og kvalme made easy 2019 v2PKO Vestre Viken HF
 
Coeliaki, barn. Florin Berge Vikskjold.
Coeliaki, barn. Florin Berge Vikskjold. Coeliaki, barn. Florin Berge Vikskjold.
Coeliaki, barn. Florin Berge Vikskjold. PKO Vestre Viken HF
 
Oesofagus og ventrikkel. Christian Corwin.
Oesofagus og ventrikkel. Christian Corwin.Oesofagus og ventrikkel. Christian Corwin.
Oesofagus og ventrikkel. Christian Corwin.PKO Vestre Viken HF
 
Funksjonell dyspepsi. Fred -Arne Halvorsen
Funksjonell dyspepsi. Fred -Arne HalvorsenFunksjonell dyspepsi. Fred -Arne Halvorsen
Funksjonell dyspepsi. Fred -Arne HalvorsenPKO Vestre Viken HF
 
Gallestensykdom. Fred-Arne Halvorsen
Gallestensykdom. Fred-Arne HalvorsenGallestensykdom. Fred-Arne Halvorsen
Gallestensykdom. Fred-Arne HalvorsenPKO Vestre Viken HF
 
Laboratorie ved tretthet og slapphet. Jon Norseth.
Laboratorie ved tretthet og slapphet. Jon Norseth.Laboratorie ved tretthet og slapphet. Jon Norseth.
Laboratorie ved tretthet og slapphet. Jon Norseth.PKO Vestre Viken HF
 
Syncope fra nevrologens staasted
Syncope fra nevrologens staastedSyncope fra nevrologens staasted
Syncope fra nevrologens staastedPKO Vestre Viken HF
 
Sekundaer (og litt primaer) prevensjon
Sekundaer (og litt primaer) prevensjon Sekundaer (og litt primaer) prevensjon
Sekundaer (og litt primaer) prevensjon PKO Vestre Viken HF
 
Nefrotisk syndrom Harald Hermansen
Nefrotisk syndrom Harald HermansenNefrotisk syndrom Harald Hermansen
Nefrotisk syndrom Harald HermansenPKO Vestre Viken HF
 
Moderat til alvorlig nyresvikt - Tommy Aronsen
Moderat til alvorlig nyresvikt -  Tommy AronsenModerat til alvorlig nyresvikt -  Tommy Aronsen
Moderat til alvorlig nyresvikt - Tommy AronsenPKO Vestre Viken HF
 
Lett til moderat nyresvikt - Tommy Aronsen
Lett til moderat nyresvikt  - Tommy AronsenLett til moderat nyresvikt  - Tommy Aronsen
Lett til moderat nyresvikt - Tommy AronsenPKO Vestre Viken HF
 

Plus de PKO Vestre Viken HF (20)

191107 foredrag allmennleger drammen
191107 foredrag allmennleger drammen191107 foredrag allmennleger drammen
191107 foredrag allmennleger drammen
 
Smerte og kvalme made easy 2019 v2
Smerte og kvalme made easy 2019 v2Smerte og kvalme made easy 2019 v2
Smerte og kvalme made easy 2019 v2
 
Medikamentskrin sykehus
Medikamentskrin   sykehusMedikamentskrin   sykehus
Medikamentskrin sykehus
 
Brystsmerter og tungpust 220918
Brystsmerter og tungpust 220918Brystsmerter og tungpust 220918
Brystsmerter og tungpust 220918
 
Coeliaki, barn. Florin Berge Vikskjold.
Coeliaki, barn. Florin Berge Vikskjold. Coeliaki, barn. Florin Berge Vikskjold.
Coeliaki, barn. Florin Berge Vikskjold.
 
Oesofagus og ventrikkel. Christian Corwin.
Oesofagus og ventrikkel. Christian Corwin.Oesofagus og ventrikkel. Christian Corwin.
Oesofagus og ventrikkel. Christian Corwin.
 
Funksjonell dyspepsi. Fred -Arne Halvorsen
Funksjonell dyspepsi. Fred -Arne HalvorsenFunksjonell dyspepsi. Fred -Arne Halvorsen
Funksjonell dyspepsi. Fred -Arne Halvorsen
 
Gallestensykdom. Fred-Arne Halvorsen
Gallestensykdom. Fred-Arne HalvorsenGallestensykdom. Fred-Arne Halvorsen
Gallestensykdom. Fred-Arne Halvorsen
 
Endokrinologi. Øystein Husby
Endokrinologi. Øystein HusbyEndokrinologi. Øystein Husby
Endokrinologi. Øystein Husby
 
Laboratorie ved tretthet og slapphet. Jon Norseth.
Laboratorie ved tretthet og slapphet. Jon Norseth.Laboratorie ved tretthet og slapphet. Jon Norseth.
Laboratorie ved tretthet og slapphet. Jon Norseth.
 
Mikrobiologi
MikrobiologiMikrobiologi
Mikrobiologi
 
Hematologi - Hege Frøen
Hematologi - Hege FrøenHematologi - Hege Frøen
Hematologi - Hege Frøen
 
Syncope fra nevrologens staasted
Syncope fra nevrologens staastedSyncope fra nevrologens staasted
Syncope fra nevrologens staasted
 
Sekundaer (og litt primaer) prevensjon
Sekundaer (og litt primaer) prevensjon Sekundaer (og litt primaer) prevensjon
Sekundaer (og litt primaer) prevensjon
 
Brystsmerter. elise sverre
Brystsmerter. elise sverreBrystsmerter. elise sverre
Brystsmerter. elise sverre
 
Atrieflimmer. Arnljot Tveit
Atrieflimmer. Arnljot Tveit Atrieflimmer. Arnljot Tveit
Atrieflimmer. Arnljot Tveit
 
Akutt nefrologi tommy aronsen]
Akutt nefrologi   tommy aronsen]Akutt nefrologi   tommy aronsen]
Akutt nefrologi tommy aronsen]
 
Nefrotisk syndrom Harald Hermansen
Nefrotisk syndrom Harald HermansenNefrotisk syndrom Harald Hermansen
Nefrotisk syndrom Harald Hermansen
 
Moderat til alvorlig nyresvikt - Tommy Aronsen
Moderat til alvorlig nyresvikt -  Tommy AronsenModerat til alvorlig nyresvikt -  Tommy Aronsen
Moderat til alvorlig nyresvikt - Tommy Aronsen
 
Lett til moderat nyresvikt - Tommy Aronsen
Lett til moderat nyresvikt  - Tommy AronsenLett til moderat nyresvikt  - Tommy Aronsen
Lett til moderat nyresvikt - Tommy Aronsen
 

ICD og CRT, av Morten Tøssebro

  • 2. ICD • Implanterbar Cardioverter Defibrillator – Kan levere høy energi ( sjokk ) – Kan pace raskt ( antitachycardipacing ) – Kan pace ( fungere som pacemaker ) – Første ICD implantert 1980 – Implanteres nå med pulsgenerator subcutant og elektrode(r) intravasalt.
  • 3.
  • 4. Indikasjoner for ICD • Det er vist at Implantabel Cardioverter Defibrillator (ICD) beskytter mot plutselig hjertedød (SCD). – Hos pasienter som har hatt hjertestans eller ventrikkeltachycardi (VT) (Sekundærprofylakse) – Hos utvalgte pasienter med venstre ventrikkelsvikt ( Primærprofylakse)
  • 5. Indikasjoner for ICD • Sekundærprofylakse – Initiale ukontrollerte studier viste at ICD effektivt terminerte VT/VF og aborterte SCD – Innslag av ICD ble brukt som endepunkt og studiene viste dramatisk effekt – Randomiserte kontrollerte studier ble designet
  • 6. Indikasjoner for ICD • Non-SCD mortalitet øker hos SCD- overlevere som er behandlet med ICD. • De fleste dør av progressiv hjertesvikt • ICD fører til et skifte i dødsårsak fra SCD til non-SCD • Dette betyr at totalmortalitet bør brukes som endepunkt i studier
  • 7. SCD-HeFT • n= 2521, inklusjon fra Sept 97 til Juli 01, avsluttet oktober 03, > 18 år ved inkl. • Hjertesvikt NYHA kl. II eller III • Ischemisk og non-ischemisk etiologi • LVEF < 36% • Konv. beh.og placebo vs konv. beh. og Amiodarone vs konv. beh. og ICD • Primært endepunkt: Totalmortalitet
  • 8. SCD - HeFT Ischemisk hjertesvikt ble definert ved gjennomgått hjerteinfarkt eller tilstedeværelse av minst 75% stenose i en av de 3 hoved koronararteriene
  • 9.
  • 10. SCD-HeFT Resultat • Totalmortalitet : – 29% i placebogruppen – 28% i Amiodaronegruppen – 22% i ICD-gruppen • Hazard ratio – Amiodarone vs placebo 1,06 (0,86 -1,30) – ICD vs placebo 0,77 (0,62-0,96) p=0,007
  • 11. SCD-HeFT Resultat • ICD-gruppe vs placebo – Relativ risikoreduksjon på 23 % – Absolutt risikoreduksjon på 7,2 %
  • 12.
  • 13.
  • 14. Indikasjoner for ICD • Når studier har vist effekt av primærprofylakse har dette medført guidelines som anbefaler ICD til store pasientgrupper. • Klinisk praksis har vært mer restriktiv i mange land ( inkl. Norge ) • Stor variasjon i implantasjonshyppighet mellom nasjoner og regioner.
  • 15. ICD indikasjon • ICD vurderes også ved – Behov for pacemaker, og moderat redusert venstre ventrikkelfunksjon – Uforklarlige synkoper, og kjent koronarsykdom eller moderat hjertesvikt – Egne kriterier for en rekke sjeldnere hjertesykdommer, som f.eks. HCM og ARVC
  • 16. ICD • Komplikasjoner • QoL angst/depresjon • Redusere Inappropriate shock ( på ikke VT/VF ) og Unødvendige sjokk ( på VT ) • Programmering – Soner ( VF-sone , VT-soner ) – SVT-diskriminering
  • 17. CRT • CRT - Cardiac resynchronization therapy • CRT –P , CRT –D • Bakgrunn • Anatomi/plassering av VV-elektrode • Studier og Guidelines
  • 18. CRT – Cardial Resynkroniseringsterapi • Behandling av hjertesviktpasienter med breddeforøket QRS-kompleks • Hjertesvikt, en tilstand med høy mortalitet – Et års mortalitet på hospitaliserte hjertesviktpasienter > 75 år 20 – 40 %. – I kliniske studier årlig mortalitet 5 -10 %
  • 19. CRT –Patofysiologi ved dyssynkronisering • Intraventrikulære ledningsforstyrrelser forsterker LV dysfunksjon. • Vegg-segmenter kontraheres til forskjellig tid ( mekanisk dyssynkroni). Gir en mindre effektiv ejeksjon og fører til uhensiktsmessig remodellering. Gir lavere slagvolum og ofte signifikant mitralinsuffisiens.
  • 20. CRT – Patofysiologi ved dyssynkronisering • Atrioventrikulær dyssynkronisering ( for eksempel lang AV-tid ) fører til funksjonell MI, lavere pre-load og dermed redusert kontraktilitet.
  • 21. CRT • Hos pasienter med alvorlig hjertesvikt er prevalensen av QRS-varighet over 120 ms 25-50%. • AV-dyssynkroni ( langt PR-intervall) er tilstede hos 35%.
  • 22. CRT - Hjertesvikt • Prognose ved hjertesvikt avhengig av QRS- morforlogi. En studie : 3 årsmortalitet : IVCD : 4%, RBBB : 7%, LBBB : 8 % • Atrieflimmer kompliserer hjertesvikt. Vanligere ved alvorlig hjertesvikt ( 50% ) enn ved mild/moderat hjertesvikt ( 10 -20 % ). • AF ofte årsak til forverrelser. Årsak til forverret prognose eller en markør på mer alvorlig hjertesvikt.
  • 23. CRT • CRT ( Cardiac resynchronization therapy ) • I 1994 ble det beskrevet de første implantasjoner av biventrikulære pacemakere hos pasienter med alvorlig hjertesvikt , intraventriculær ledningsforstyrrelse og ingen bradypacing- indikasjon.
  • 24. CRT • CRT skal korrigere – Intraventrikulær dyssynkroni – Interventrikulær dyssynkroni – AV-dyssynkroni
  • 25.
  • 26.
  • 27.
  • 28.
  • 29. CRT • Multiple studier • CRT vs Optimal medikamentell behandling • CRT-D vs ICD • Funksjonsklasser I – IV ( ambulatory ) • Subgruppeanalyser ( LBBB vs non-LBBB , QRS – bredde ) • Atrieflimmer
  • 30. CRT • Aktuelt ved EF < = 35 % • Bedre nytte ved LBBB enn ved non – LBBB • Bedre nytte ved QRS > 150 ms • Bedre nytte ved SR enn AF • Bedre nytte ved NYHA funksjonsklasse II og III. ( Få pasienter i studiene med klasse I og IV ) • CRT – D ved ICD-indikasjon ( de fleste )
  • 31. CRT- usikkerhetsmomenter • Elektrisk vs Mekanisk dyssynkroni • Mekanisk dyssynkroni og smale QRS – Indikasjoner basert på ekko-funn? • Atrieflimmer • NYHA kl I og II • CRT-P vs CRT-D • Indikasjon for bradypacing og hjertesvikt • Pacemakerpas. med hjertesvikt
  • 32.
  • 33.
  • 34.
  • 35.
  • 36.
  • 37. ICD-CRT-Oppsummering • ICD / CRT-D behandler alvorlige ventrikulære arrytmier effektivt • ICD / CRT-D indisert hos pasienter som har overlevd alvorlig ventrikulær arrytmi • ICD / CRT-D indisert hos mange hjertesviktpasienter med EF under 35% • CRT indisert hos mange hjertesviktpasienter med breddeforøkete QRS-komplekser