prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016

Oslo kommune
Utdanningsetaten
Flerårig skoleutviklingsprosjekt
Groruddalssatsingen/Handlingsprogram Oslo Sør
Prosjektmandat 2013-2016

Oslo kommune
Utdanningsetaten Side 3
Innholdsfortegnelse
Overordnet prosjektinformasjon 4
Mål for prosjektet 9
2.1 Overordnet mål 9
2.2 Resultatmål 9
2.3 Effektmål 9
2.4 Målgruppe 10
2.5 Kritiske suksessfaktorer 10
2.6 Gjeldende premisser og forutsetninger 11
2.7 Avgrensninger 11
2.8 Kvalitetssikring og internkontroll 12
Prosjektets omgivelser 13
3.1 Avhengigheter til andre prosjekter og linjeaktiviteter 13
Prosjektets planer og leveranser 14
4.1 Leveranser
4.2 Hovedmilepælsplan 14
Organisering, bemanning og prosjektrutiner 15
5.1 Organisering 15
5.2 Rapportering og møtestruktur 15
Finansiering 18
Utdanningsetatens prosjektverktøy
Prosjektmandat 2013-2016 for Flerårig skoleutviklingsprosjekt
Innholdsfortegnelse

Oslo kommune
1. Overordnet prosjektinformasjon
Beskrivelse
Prosjektnavn Flerårig skoleutviklingsprosjekt i utsatte områder
Prosjekteier Astrid Søgnen
Prosjektansvarlig Astrid Søgnen
Prosjektleder Mette Gaarder (Sabha Q. Qureshi overtar f.o.m. 15.11.2013)
Startdato 01.02.2012
Sluttdato 31.12.2016 (viderefores til 20.06.2017)
Total
budsjettramme
50 mill
Situasjonsbeskrivelse ved oppstart av prosjektet —fra prosjektskissen som
danner grunnlag for prosjektet
Ustabil og ujevn resultatutvikling
Det er igangsatt særskilte tiltak i Groruddalen og Søndre Nordstrand for å styrke skolene og
bedre læringsresultatene.
Dette har bidratt til positive resultater. men utviklingen av læringsresultater er ikke
tilstrekkelig stabil på alle skoler og det er derfor nødvendig med et mer helhetlig grep for å
styrke en positiv utvikling på både kort og lang sikt.
Krevende elevatferd —bråk og uro
Det er store utfordringer for skolene knyttet til en gruppe elever med svært krevende atferd.
Verdifull undervisningstid går med til å løse opp i konflikter som har oppstått pa fritiden og
i friminuttene. Det tar for lang tid å komme i gang med undervisningen.
Mye av den uroen og forstyrrelsen som skjer i klasserommet stiller store krav til lærernes
ferdigheter som klasseleder og kompetanse i konflikthåndtering.
Spesialundervisning —Opplæringsloven § 5-1
Det er en større andel elever med vedtak etter Opplæringslovens § 5-1 på mange av skolene
i Groruddalen og Søndre Nordstrand, enn det er på øvrige skoler i Oslo. Dette stiller store
krav til kompetanse, tilrettelegging og organisering av opplæringen.
Opplæring av elever med annet morsmål enn norsk —Opplæringsloven § 2-8
Andelen elever med annet morsmål enn norsk og samisk er økende i Groruddalen og Søndre
Nordstrand. En av utfordringene er at elever som er født i Norge. begynner på skolen uten å
kunne norsk. Det må forventes at innsats i barnehagen etter hvert gir resultater med hensyn
til barnas norskspråklige ferdigheter ved skolestart. Elevenes svake norskferdigheter er
hovedutfordringen for varig læring og gode læringsresultater i fag på de aktuelle skolene.
Det er stor mobilitet i elevmassen på mange av skolene. blant annet begynner det elever på
alle årstrinn med utilstrekkelige norskferdigheter til å nå kompetansemålene i læreplanen på
ordinær tid. Mange elever som er nyankomne til Norge, har mangelfull skolegang fra
hjemlandet og trenger mer tid til å tilegne seg nødvendige grunnleggende ferdigheter. Dette
stiller store krav til lærernes evne og kompetanse i å tilpasse opplæringen.
Kapittel 1 Overordnet prosjektinformasjon

Oslo kommune
Læringsmiljø —læringsresultater
I følge forskning er "eksellent" undervisning den mest betydningsfulle faktoren for elevenes
læringsresultater. På de mest krevende skolene er svært gode lærerkvalifikasjoner en
forutsetning for at elevene skal oppnå tilfredsstillende læringsresultater. 1tillegg til å
undervise i fagene på en måte som skaper dokumentert læring, må også læreren være en
svært tydelig og dyktig klasseleder. Disse lærerne finnes på de krevende skolene. men det er
en utfordring at mange søker seg til mindre krevende skoler.
Det er dokumentert at de "eksellente" lærerne oppnår gode resultater med sine elever. Det er
imidlertid et stort læringspotensial som ikke er utløst hos alle elever, blant annet fordi
enkelte lærere ikke mestrer utfordringene og greier å holde motivasjonen og læringstrykket
oppe. Kvaliteten på undervisningen varierer i alt for stor grad.
Ledelse
Rektors betydning for utvikling av skoler med høy kvalitet er forskningsmessig dokurnentert
og våre erfaringer viser det samme. Ett av de særlig viktige ansvarsområdene som tilligger
rektor er å sikre at opplæringen er i tråd med Opplæringsloven og læreplanen. Skoleledere i
Oslo bruker metoden "skolevandring" for å observere undervisning og følge opp
observasjonene med veiledning eller andre tiltak. Skolene er oppfordret til å observere hele
undervisningsøkter for å skaffe seg et godt nok bilde av undervisningen.
På de mest utfordrende skolene er denne veiledningen særlig viktig, men også krevende. I
tillegg til behovet for stor grad av veiledning går mye tid med til konflikthåndtering blant
elever og påfølgende samtaler med foresatte og eksternt hjelpeapparat, som kunne vært
brukt på pedagogisk utviklingsarbeid.
Det forekommer hyppige uforutsette hendelser som krever handling og tilstedeværelse fra
skoleledelsen. Dette medfører at planlagte aktiviteter må avlyses eller forskyves i tid.
Utsatte barn og unge
Levekårsstatistikk viser at de skolene som har de største utfordringene knyttet til elevatferd,
ligger i samme områder i Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand som har de største
levekårsutfordringene og som omfattes av områdesatsingen i Groruddalen. Elevenes
bakgrunn og livssituasjon kan forklare noen av årsakene til utagerende atferd.
Skolene gir råd og veiledning til foresatte om hvordan de kan følge opp sine barn, både når
det gjelder oppdragerhensyn og i forbindelse med skolearbeidet. Veiledning gis også i
forbindelse med henvisning til PPT og BUP. Samarbeid med bydelspoliti er forankret i egne
avtaler gjennom Salto arbeidet.
Skolen kan endre elevkarrierer — sosial mobilitet
Utredning i barnevernet, igangsetting av støttetiltak og eller behandling i psykiatrien endrer
ikke en elevs atferd med snarlig virkning. Utfordringene med utagerende elevatferd må finne
sin løsning i skolen. Sosial kompetanse må læres i et miljø med faste rammer. tydelige
voksne og gode rollemodeller. Elevene tilbringer 1/3 av døgnet på skolen. Det er derfor helt
avgjørende at det settes inn betydelig innsats her. For "de utsatte" elevene er skolen ofte det
eneste stabile punktet i tilværelsen. Det kan være her de møter forutsigbarhet og konsistente
voksne for første gang. Det er helt avgjørende at disse elevene møter en skole som har
Utdanningsetatens prosjektyerktøy
Prosjektmandat 2013-2016 for Flerårig skoleutyiklingsprosjekt

Oslo kommune
ambisjoner på deres vegne og tro på at de kan mestre den skolefaglige hverdagen. Skolens
innsats kan bidra til å snu negativ utvikling hos den enkelte elek.
Utagerende atferd kan være symptorn på en vanskelig livssituasjon. men det kan også være
andre årsaker. Det viktigste bidraget for å skape sosial mobilitet er å sørge for at alle elever.
uansett bakgrunn. tilegner seg grunnleggende ferdigheter og når kompetansemålene i
læreplanen. Det er avgjørende at skolen lykkes med sitt oppdrag i å kompensere for
forskjellene i oppvekstvilkår.
Samarbeid med foresatte
I de levekårsutsatte områdene er det foresatte med lav utdanning, arbeidsledige og trygdede.
Noen foresatte føler seg ubekvemme i møte med en akademisk institusjon. Samarbeidet
mellom skole og hjem i områder med en svært sammensatt foreldregruppe, krever ekstra
innsats fra skolens side, blant annet må forventninger mellom skole og hjem til samarbeidet
avklares og tydeliggjøres.
Det er særlig krevende å etablere et godt samarbeid når foresatte ikke behersker norsk. Med
ekstern tolk eller ansatte som oversettere, kan skole og hjem få formidlet sine ønsker og
behov, men kornmunikasjonen preges av at det er en tredje part til stede. særlig er dette
utfordrende dersom det er store problemer eller konflikter.
Prosjektbeskrivelse
For å løse de sammensatte utfordringene som er på prosjektskolene. er det iverksatt et
helhetlig. målrettet og strukturert skoleutviklingsprogram med fokus på kvalitet i
undervisningen og oppfølging av lærere, styrket skoleledelse og bedre samarbeid med
foresatte.
Prosjektet inngår som en del av satsingen for å bedre læringsresultater på de mest
utfordrende skolene. Prosjektet er både et supplerende tiltak for å mote et ekstra stort behov.
og samtidig -innovasjon- i betydningen andre grep.
Skoleutviklingsprogrammet skal bygge soliditet i kunnskap som genereres om effektiv
undervisning og samarbeidsforhold og som nyttiggjøres både i skolene og i
Utdanningsadministrasjonen. i lopet av prosjektperioden og etter endt prosjektperiode. Vi vil
hente erfaringer og lære av grep som blir gjort i lopet av prosjektet.
Kjennetegn ved skoler som fungerer godt i særlig krevende boområder. skal identifiseres.
Prosjekt i fiere faser
Prosjektet ble presentert for utvalute skoler. Skolene diskuterte eventuell prosjektdeltakelse
internt og fattet nødvendige beslutninger om deltakelse. Alle skoler som ble forespurt takket
ja til deltakelse.
Kriteriene for utvelgelse:
Skolens resultatutvikling over tid
Beliggenhet —sosiodemografiske forhold —skoler i alle 5 bydeler i Groruddalen og
Sondre Nordstrand skulle være representert
Barnetrinn-, ungdomstrinn-, kombinert og en videregående skole
Ingen kjente forestående endringer i ledelsene på skolene

Oslo kommune
Fase 1 —Ståstedsanalyse
Utdanningsadministrasjonen har mye kunnskap om den enkelte skoles utfordringer gjennom
tett oppfølgin2 av dem. Det ble likevel besluttet å foreta en ståstedsanalyse på
prosjektskolene for å 2å i dybden på utval2te områder i tilknytning til innhold, strukturer og
organisering av undervisnin2en, for å få et bredest mulig dokumentert 2runnla2 for val2 av
tiltak som er fase 2 i prosjektet. Det ble vurdert som avgjørende at ståstedsanalysene skulle
foretas av et eksternt fagmiljø med spesifikk kompetanse på analyser.
Det ble utarbeidet en detaljert kravspesifikasjon for analysen innenfor følgende områder :
kvalitet i opplærin2en
ledelse på alle nivåer
elevatferd
skole-hjem samarbeidet
I henhold til reglene for kjøp av tjenester i Oslo kommune. ble det utlyst minikonkurranse
og konsulentfirrnaet Ernst & Young ble valgt som leverandør av ståstedsanalysene.
Hovedbegrunnelsen for valget var deres grundige tilnærming til ståstedsanalysen som blant
annet innebar omfattende observasjon av undervisningsøkter.
Gjennomføring av ståstedsanalyser
Ståstedsanalysene ble gjennomført høsthalvåret 2012. Alle skolene har fått dokumentert
tilbakemelding, skriftlig og muntlig på funnene fra ståstedsanalysene. Driftsstyrene har fått
muntlig gjennomgang av funn og valg av tiltak.
Det ble gjennomført 140 observasjoner av hele undervisningsøkter å 60 eller 90 minutter. En
erfaren lærer fra skolen deltok på observasjonene. I etterkant av alle observasjonene ble det
gjennomført samtale med den observerte læreren. I tillegg har det vært observasjoner av
møter, gjennomgang av skolenes styrende dokumenter, resultatutvikling,
elevsammensetning i forhold til andel elever med rett til særskilt språkopplæring og
spesialundervisning. lærertetthet med mer.
Det ble 2jennomført fra tre til fire arbeidsmøter på hver skole hvor funnene fra
ståstedsanalysene ble analysert og grunnårsakene til da2ens situasjon identifisert.
Områdedirektør o2 prosjektleder deltok på disse møtene.
Funn
Ståstedsanalysene har dokumentert betydelige kvalitetsforskjeller i undervisningen. Skolene
korn ut med ulike profiler i forhold tilstyrker o2 forbedringsområder. Men et felles
hovedfunn er at det er_for stor variasjon i kvaliteten på undervisningsøktene internt på
skolene. Denne kvalitetsforskjellen er dokumentert. Skolene har derfor prioritert tiltak som
retter se2 direkte mot undervisningen i klasserommet. Det er også iverksatt støttetiltak.
Fase 2 —Tiltak
På grunnla2 av innretningen på tiltakene er det val2t å gå bort fra å vel2e ett familjø til å
forestå oppføl2in2en av skolene, slik det er beskrevet i prosjektskissen. Den faglige støtten
til skolene tilpasses den enkelte skoles behov. Tiltakene er begrunnet i ståstedsanalysene o2
nyere forsknin2 som dokumenterer hva som har størst betydning for elevenes læring
Prosjektmandat 2013-2016 for Flerkig skoleutviklingsprosjekt

Oslo kommune
(blant andre: John Hattie: learning. Ben Levin: How to Change 5000 sehools,
Viviane Robinson: Student-Centered Leadership).
Tiltakene beskrives innenfor de fire områdene som ståstedsanalysene har fokusert på:
Okt kvalitet i opplærine_en
Alle skoler har iverksatt tiltak som innebærer systematisk observasjon av undervisninesøkter
og faglig veilednin2 av lærere. Fa2ene norsk o2 matematikk er prioritert. samt
erunnleeeende ferdieheter i lesine oe reenine i alle fae. Veilednineen skal ha fokus på
planle22ine og gjennomførine av tilpasset opplærine ejennom differensiert undervisning, og
utøvelse av klasseledelse.
Tiltakene skal bidra til økt faglie oe didaktisk k alitet på undervisningen, slik at elevenes
lærinespotensial utnyttes.
I tilleeg til den systematiske faglige veiledningen innfører skolene en tettere
ledelsesoppføleine av skolens pedago2iske praksis. blant annet ejennom observasjoner av
undervisninesøkter med påfølgende tilbakemeldineer til lærerne, samt sterkere involverine
fra ledelsens side på læremes fa2- teammøter.
Styrket ledelse
Noen skoler har algt å styrke ledelsen med en stilline for å øke ledelseskapasiteten i forhold
til å være tettere på den pedagogiske praksisen og for å lede det daelige arbeidet med
prosjektet og sikre framdrift og utvikline.
Elevatferd
Skolene har gjennom prosjektet økt sin bevissthet i forhold til årsakene til uonsket
elevatferd. Hovedtiltaket er å sikre bedre tilpasset opplæring 2jennom mer differensiert
undervisnine, slik at elevenes motivasjon for arbeid med fagene økes oe mestrin2sfølelsen
styrkes. Uavheneig av kvaliteten på undervisningen er det på alle skoler noen elever som har
en særlie krevende atferd og som tremeer særskilt oppfølgine på grunn av årsaker som ligger
utenfor skolens ansvarsområde.
Tiltaket er beskrevet under avsnittet om støttetiltak.
Skole-hjem samarbeid
Gjennom ståstedsanalysene rapporterer Ernst & Young at skolene bruker betydelig tid på å
få til et velfungerende skole-hjem-samarbeid. I de Ileste tilfeller fungerer samarbeidet godt
og i brukerundersøkelsen rapporterer foresatte stor urad av fornoydhet med samarbeidet med
skolen. Det er i hovedsak foreldresarnarbeid rundt elever som har særliee utfordrineer som
er krevende.
Tiltaket er beskrevet under avsnittet om støttetiltak.
Støttetiltak
Noen skoler har valet å tilsette miljøterapeuter med spesielt ans ar for oppføleine av elever
med særskilte utfordringer, og samarbeid med foresatte og eksternt hjelpeapparat.
Stillingsinstrukser er utarbeidet o2 vil bli revidert underveis på bak2runn av erfarin2er fra
prosjektet. Grensesnittet mellom sosiallærerfunksjonen og miljøterapeutfunksjonen skal
ejennomeås o2 klarejøres. Miljøterapeutene skal avlaste skoleledelsen i den dagli2e
oppføleineen av enkeltelever. slik at ledelsen får tilstrekkelie tid til oppfølgine av
pedaeogisk praksis.

Oslo kommune
2. Mål for prosjektet
2.1 Overordnet mål
Prosjektet har til hensikt bdde å skape endring underveis i prosjektperioden med varia
virkning, og gi skolene og Utdanningsadministrasjonen mer kunnskap og erfaringer som kan
anvendes i forbedringsarbeidet på flere skoler.
Kjennetegn ved skoler som fungerer godt i særlia krevende boområder. skal identifiseres.
Ved endt prosjektperiode er det utviklet en modell for intervensjon på skoler med særliae
utfordringer i utsatte områder.
2.2 Resultatmål
Målet er stabil skoleutvikling som gir kontinuerlig og dokumentert forbedring på
elevresultater. faalig oa med hensyn til lærinasmiljø oa elevenes skolekarrierer.
Øke skolebidraget/ læringsutbyttet på prosjektskolene.
Resultatindikatorer:
Statlige kartleggingsprøver i lesing oa reaning på 1., 2. og 3. trinn
Nasjonale prøver i norsk lesina oa regnina på 5. oa 8. trinn
Retesting —bruk a samme prøve etter en viss tid for å kartlegge og dokumentere
elevenes faglige utvikling
LeseUtviklingsSkjema —LUS
Karakterer på 10. trinn i norsk skriftlig, hovedmål og matematikk
Forekomst av karakteren 1
Eleyfravær
Elevundersøkelsen: Arbeidsro, Mobbing, Faglig utfordring, Lærere gir lyst til å jobbe
med fag.
Brukerundersøkelsen: Dialog mellom hjem og skole
Det kan bli fastsatt flere resultatindikatorer.
2.3 Effektmål
Skoleutviklingsprosjektet skal bidra til å nå langsiktige hovedmål og delmål i
Groruddalsatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør:
Langsiktig hovedmål for Groruddalsatsingen
Hovedmalet er en hærekraltig bywvikling synlig miljoopprusting, bedre livskvalitet og
samlet sed bedre levekar i Groruddalen. Det utvikles el lokah og inkluderende samarbeid
med behoere, organisasjoner, boredslag, næringsliv, hydeler og offentlige institusjoner.
Goruddalens identitet og stolthet skal styrkes.
Kapittel 2 Mål for prosjektet

Oslo kommune
Hovedmål for programområde 4 —Oppvekst, utdanning, levekar,
kulturaktiviteter og inkludering
Malet er ü bedre levekar, skole og oppvekst, kultur og nærmdjo. og a styrke
inkludering gjennom medvirkning, deltakelse og frivillig innsats. Gjennom a utvikle
samarbeidsstrukturer, kompetanse og nye metoder skal arbeidet bidra til å styrke
bydeler og skole ogsa eller at salsingen er over.
Delmål 2
Læringsresultater og gjennomstrømning på skolene i Groruddalen
skal bedres til Oslogjennomsnittet. Samarbeidsmodeller
mellom skole, bydel og hjem skal videreutvikles.
Langsiktig hovedmål for Handlingsprogram Oslo Sør
Forsterke integrering og inkludering, samt å bedre folkehelsen og bomiljøene i
Bydel Søndre Nordstrand.
Innsatsområde Oppvekst
1/3 av befolkningen i bydelen er under 20 ar. Over 40 % av befblkningen er
minoritetsspraklige og mange barn i skolealder har ikke aldersadekvale
sprakferdigheter i norsk. Læringsresullatene pa skolene ligger noe lavere enn
gjennomsninet i Oslo. Bidelen har ogsa han en radikal okning i antall
henvendelser til barnevernet. Tross mange tilbud. etterlyser ungdom
attraktive fritidstilbud. Tiltak i.fOrhold til tidlig intervensjon og.fOrebygging
skal vektlegges.
Delmal 2
Læringsresuhater og gjennomstromning pa skolene skal bedres til
Osloglennomsniltet.
2.4 Målgruppe
Elever
Lærere og skoleledere
Utdanningsadministrasjonen
Andre skoler i Oslo med svak og/eller ustabil resultatutvikling
2.5 Kritiske suksessfaktorer
Kritiske suksessfaktorer:
Prosjektets hensikt og formål er forstått og forankret i alle ledd i
prosjektorganisasjonen, på skolene, i toppledergruppen og berørte avdelinger i
Utdanningsadministrasjonen
Berørte skoler/avdelinger/medarbeidere tar sin del av ansvaret for
gjennomføring av prosjektet i hele prosjektperioden
Riktig koordinering av Utdanningsadministrasjonens innsatser/tiltak overfor
prosjektskolene
Ståstedsanalysene gir en korrekt og konkret beskrivelse av den enkelte skoles
utfordringer og gode praksis.

Oslo kommune
Riktige tiltak iverksettes på bakgrunn av ståstedsanalysene.
Tilstrekkelig og riktig oppfølging av og støtte til skolene.
Tiltakene har tilstrekkelig varighet til å skape endring i praksis.
Prosjektet er dynamisk, fanger opp behov for endringer underveis i
prosjektperioden, reviderer tiltaksplaner på grunnlag av resultater og
evalueringer.
Evalueringen bidrar med kunnskap som nyttiggjøres i prosjektet.
2.6 Gjeldende premisser og forutsetninger
Regjeringen har avsatt 10 mill i statsbudsjettet for 2012, med intensjon om videreføring
av samme beløp hvert år fram til 2016. Midlene er statens bidrag til satsing på skoler i
Groruddalen og Bydel Søndre Nordstrand. Skoler som ligger i områder med store
levekårsutfordringer skal prioriteres.
På bakgrunn av føringer fra Kunnskapsdepartementet har Utdanningsetaten søkt om og
fått godkjent prosjektet for målrettet og strukturert skoleutvikling. Prosjektet har
endret tittel til Flerårig skoleutviklingsprosjekt i utsatte områder. Det har vært en
prosess i forkant av godkjenningen med møter mellom Kunnskapsdepartementet,
Barne- og likestillingsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet og Oslo kommune ved byrådsavdeling for Kunnskap og
utdanning og Utdanningsetaten. I det siste møtet la Utdanningsetaten fram endelig
prosjektplan og begrunnet søknaden, med presiseringer for å avklare spørsmål som
departementene og direktoratene hadde.
I tillegg er det i Økonomiplanen for Oslo kommune for perioden 2012 til 2015 avsatt 10
mill hvert år til Forsterket innsats på skoler med mange minoritetsspråklige elever.
Denne satsingen er en følge av Byrådssak 239/10 med samme overskrift og
bystyremeldingen om samme, behandlet i Bystyret i juni 2011, sak 201.
Skoler med mange minoritetsspråklige elever ligger i delområder i Oslo som skårer
svakt på levekårsindekser. Målgruppen for satsingene og hensikten med dem er
sammenfallende og det statlige prosjektet er utvidet til også å omfatte skoler i
skoleområdene B og E, men med finansiering fra Oslo kommune.
2.7 Avgrensninger
Prosjektet er konsentrert om skolens kjernevirksomhet med fokus på følgende
områder:
Kvalitet i undervisningen
Elevatferd
Ledelse på alle nivåer
Utdanningsetatens prosjektverktoy

Oslo kommune
2.8 Kvalitetssikring og internkontroll
Prosjektet følges opp gjennom styringslinjen i etaten, i tillegg er det etablert
oppfølgingsrutiner i prosjektet. Se punkt 5 om organisering av prosjektet.
Strategisk plan
De skolevise tiltakene er lagt inn som strategiske initiativ i skolenes strategiske planer
og følges opp i styringslinjen mellom områdedirektør og rektor.
Milepæls - og aktivitetsplaner
Det er utarbeidet milepæls- og aktivitetsplaner både pr skole og på overordnet nivå.
Utdanningsetatens prosjektstyringsverktøy benyttes til dette.
Styringsgruppe
Prosjektleder rapporterer til styringsgruppen på framdrift og resultater i prosjektet,
etatens prosjektstyringsverktøy benyttes.
Prosjektgruppe
Prosjektgruppen er en arbeidsgruppe som består av nestleder i pedagogisk avdeling og
leder for pedagogisk- psykologisk tjeneste.
Prosjektgruppen har følgende mandat:
Bistå og gi råd til prosjektleder i utvikling og kvalitetssikring av tiltak, både
skolevis og på etatsnivå.
Oppdatere prosjektleder på fagavdelingenes ordinære arbeid som er relevant for
prosjektet.
Sikre at fagavdelingene avsetter tilstrekkelig tid og kompetanse til tiltak i
prosjektet.
Rådgivende for styringsgruppen.
Budsjett og regnskap
Prosjektleder er ansvarlig for at prosjektet driftes innenfor budsjettrammene.
Dokumenter
Det er opprettet egen mappe for prosjektet på administrasjonsområdet i
Utdanningsadministrasjonen, her ligger alle styringsdokumenter, prosjektplaner, brev
med mer.

Oslo kommune
3. Prosjektets omgivelser
3.1 Avhengigheter til andre prosjekter og
linjeaktiviteter
Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet: tiltak og prosjekter i pedagogisk
avdeling
Avdeling for elevforvaltning og planlegging - pedagogisk psykologisk tjeneste
Dokumentasjonsteamet i Utdanningsadministrasjonen - fremstilling av
resultatutvikling på prosjektskolene
Informasjonsteamet
Områdedirektørene
Prosjektet må samhandle tett med pedagogisk avdeling, for å sikre sammenheng
mellom tiltak i regi av avdelingen og tiltak i prosjektet.
Kommunalt finansierte tiltak 1Groruddalssatsingen, Handlingsprogram Oslo Sør og
Forsterket innsats på skoler med mange minoritetsspråklige må sees i sammenheng
med tiltak i prosjektet.
Områdedirektørenes oppfølging av skolene må inkludere prosjektet og tiltakene som
iverksettes.
Kapittel 3 Prosjektets omgivelser

Oslo kommune
4. Prosjektets planer og leveranser
4.1 Leveranser
Standard for kvalitet i undervisningen skal utarbeides.
Lederkvaliteter skal identifiseres for skoler som ligger i områder med
levekårsutfordringer og som er særlig krevende å lede.
Det skal utvikles standarder for elevatferd og håndtering av avvik fra disse.
Utvikle en virkemiddelpakke for oppfolging av elever med alvorlig og
gjentakende avvikende atferd.
Det skal utarbeides standarder for skole-hjem samarbeidet.
Kjennetegn ved skoler som fungerer godt i særlig krevende boområder, skal
identifiseres.
Ved endt prosjektperiode er det utviklet en modell for intervensjon på skoler
med særlige utfordringer i utsatte områder.
4.2 Hovedmilepælsplan
Milepælplan Prosjekt Fleriirio skoleutviklinasprosjekt Trykk her for å lage
rekkefølge på milepælo
de sorteres.
Dato for
.ut‘m-belde'se av :
Prosjekteier direkter Astrid Seenen
Prosjekt
ansvarlig
dire,..-e-.:.,v-idSermen
Prosjektleder k:emsGaerder
Planlagt ferdig:'
dato
Milepælnr Milepælnavn kommentarer
15.11.2012 311 Når slutzrapportr fra ståstedsanalysene foreligger fra alleskolene
30.11.2012 M.2
Når det med begrunne:se i ståstedsanalvsene er besluttet kvst:e.ukak som skal
iverkset:es på skolene
11.02.2013 113 Netrver-kfes nulte:empeu:erer etable-r:on førsze me:e er.avho:d: Rek:ore: clekaspå de to ferste me:ene
08.03.2013 114 Mipæbsp:auer a:e skeler er godkjen:i IDA
22.03.2013 115 Szruksurfor prosjeteoppfoleing av skoleneer vedtazt
30.04.2013 M6 Prosjekenedasbeider i LiDAes elsan
30.05.2014 117 P:an for fae:te b:stand bl skelene er besMeet.
30.06.2013 M8 Fremclefts- es: resu:sa:oppfe:ginestnerermed alleskoles-er gjennomfer:
30.08.2013 119 Ekszem evalueeug er igangsatt
30.11.2013 1110 Videreferingav prosjektstillingerer besluttet og kommuntsert skolene
20.01.2014 1111 Arsrapperter 02 nsi'.epæ'3p:anerfor 2014 pr skole er mouatt i IDA
28.02.2014 3112 ..kr.]27TIC:e:fledU:danalMe,d:rekto:ate:er as•holdl.
Milepælsplanen er dynamisk og vil kunne endres underveis. For hver milepæl foreligger
en aktivitetsplan.
Kapittel 4 Prosjektets planer og leveranser

Oslo kommune
5. Organisering, bemanning og prosjektrutiner
5.1 Organisering
Prosjektet er organisert i flere faser:
Fase 1:
ståstedsanalyser 5 skoler
ståstedsanalyser 8 skoler
Fase 2:
iverksetting og gjennomføring av tiltak på grunnlag av ståstedsanalysene
Fase 3:
avslutning av tiltak
Fase 1 er gjennomført og avsluttet pr 31.12.2012.
Fase 2 er igangsatt. Skolenes valg av tiltak har vært behandlet i
Utdanningsadministrasjonen. Områdedirektørene har orientert driftsstyrene om funn i
ståstedsanalysene og valg av tiltak.
Skolene har utarbeidet milepæls- og aktivitetsplaner som er styringsverktøy for skolene
og kontrollverktøy for områdedirektørene og prosjektleder.
Styringsgruppe: direktør, områdedirektørene, leder for PPT, avdelingsdirektør for
pedagogisk avdeling.
Prosjektleder: prosjektkoordinator i Utdanningsetaten for Groruddalssatsingen
og Handlingsprogram Oslo Sør. Rapporterer til direktøren.
Prosjektmedarbeider: tilsatt i pedagogisk avdeling. Pedagogisk oppfølging av
skolene. Veiledning. Rapporterer til prosjektleder.
Referansegruppe: representanter for lærerorganisasjoner, kommunalt foreldreutvalg
og prosjektskoler.
5.2 Rapportering og møtestruktur
Rapportering:
I henhold til rutiner for dette i Groruddalssatsingen:
30.04 - 1. tertialrapport. Skolene rapporterer til prosjektleder.
Prosjektleder utarbeider felles tertialrapport til Plankontoret
for Groruddalen (Byrådsavdeling for byutvikling).
30.08 - 2. tertialrapport. Samme prosedyre som for 1. tertial
31.12 - Årsrapport. Samme prosedyre som for 1. og 2. tertial, i tillegg sendes
årsrapporten direkte til Utdanningsdirektoratet.
Årsrapportene inneholder følgende tema:
Status og framdrift
Resultater og måloppnåelse
Videreføring - risikoer/kritiske faktorer i videreføring
Økonomi
Struktur for oppfølging av skolene er utarbeidet. Strukturen beskriver ansvars- og
rollefordeling mellom områdedirektørene, prosjektleder og prosjektmedarbeider i
Kapittel 5 Organisering, bemanning og prosjektrutiner

Oslo kommune
forhold til rapportering og oppfølging i prosjektet. Møteplan og kommunikasjonslinjer
inngår også.
Skolenes milepæls- og aktivitetsplaner følges jevnlig opp av områdedirektørene.
Møtestruktur:
Eksternt:
årlige moter mellom styringsgruppen for prosjektet og
Utdanningsdirektoratet i etterkant av innlevert årsrapport. I møtet skal
årsrapport og prosjektplan for kommende år gjennomgås. Prosjektplanen
danner grunnlag for de årlige tildelingene.
prosjektleder deltar på møter i Programgruppe 4 i Groruddalssatsingen, samt
Samarbeidsutvalget og politisk møte for Handlingsprogram Oslo Sør
Internt:
styringsgruppen
statusmøter
erfaringsdeling mellom skolene
Utdanningsetatens prosjektverktoy
Prosjektmandat 2013-2016 for Flerkig skoleutviklingsprosjekt
Kapittel 5 Organisering, bemanning og prosjektrutiner

Oslo kommune
6. Finansiering
Prosjektet finansieres med øremerkede statlige midler avsatt innenfor
Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør. Prosjektet er utvidet til skoler
utenfor de nevnte satsingene og kostnader til tiltak for disse skolene finansieres med
kommunale midler avsatt i Økonomiplanen til Forsterket innsats på skoler med mange
minoritetsspråklige.
Kapittel 6 Finansiering

Oslo kommune
7. Finansiering
Prosjektet finansieres med øremerkede statlige midler avsatt innenfor
Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør. Prosjektet er utvidet til skoler
utenfor de nevnte satsingene og kostnader til tiltak for disse skolene finansieres med
kommunale midler avsatt i Økonomiplanen til Forsterket innsats på skoler med mange
minoritetsspråklige.
Kapittel 7 Finansiering

Utdanningsetaten
Strømsveien 102
Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo
Tlf: 02 180
Faks: 22 65 79 71
www.ude.oslo.kommune.no
postmottak@ude.oslo.kommune.no
[If-1 Utdanningsetaten

KD
KUNNSKAPSDEPARTEMENTET
Referat
Mate om: Tiltaki Groruddalenog OsloSør-videreutviklingavtiltak
Saksnr.: 201101710
Tilstede: Mette Gaarder,UDE,Oslokommune
VigdisGlømmen,NAFO
MarieSeland,BLD
Dato: 27.05.2011
Møteleder: SidselSparre
Referent: AnneBritUdahl
Kopitil: VibekeThue, Utdanningsdirektoratet
Møte om videre utvikling av Iiltak i Groruddalen og Oslo Sør, videreføring av
budsjettmidler
Bakgrunn
Kunnskapsdepartementethar årligbrukt 13mill,kroner til Språkløftetog
Utviklingsprosjektet.7mill,kroner har vært avsatttiltiltaki Groruddalenog OsloSør/
Søndre Nordstrand,mens 6mill,kroner har vært nyttettilprosjektene i andre
kommuner.Prosjekteneavsluttesi løpetavinneværende,og det er fastsattat KDvil
videreføremidlene.Det planleggesfortsattårligetildelingerpå sammenivåfra 2012ut
2016(utperioden for Groruddalssatsingen).3 mill,kroner skalnyttes tilnasjonal
spredning averfaringerfra prosjektenei regi avUtdanningsdirektoratet,og 10mill.
kroner kan nyttes tiltiltaki Groruddalenog OsloSør.
Med bakgrunn i invitasjonentilUtdanningsetateni Oslo,jf brev datert 02.05.2011,jnr.
200704419,ønsket KDå drøfteinnholdog tilretteleggingavtiltak—utviklingog videre-
utviklingi Groruddalenog OsloSar.
SidselSparrepekte på at Oslokommunemå tilretteleggetiltakeneslikde ser det mest
hensiktsmessig, men departementet ønsker at en vurderer tiltaksom gjelder
Kompetanseutvikling
Utviklingsarbeid rettet mot innhold og arbeidsmåter i opplæringen
Skole-hjem-samarbeidet
Sammenhengen mellom det pedagogiske tilbudet i barnehage og skole
Side1

Prosjektenemåvære bærekraftige,og erfaringenefradem må kunne spres tilflere.De
må tilretteleggesslikat en ser hva de midlenesom KDvilstilletildisposisjon,blir
brukt til,oghvilkeresultater en får ut avdem.Deter likevelforståelsefor at tiltakmed
midlerfra ulikeinstansermå sees i sammenheng,og at det kan være vanskeligå isolere
effektene.Tiltakenemå omfatteikke bare minoritetsspråklige,men det vurderes som
viktigat tiltakenekan bidratilå bedre levekårenefor barn og unge i bydelene/
områdenesomtrenger ekstra tiltak.Behovforeventuellevaluering/følgeforskningbør
ogsåvurderes. Ogerfaringsmessiger det mangelpåkunnskap omlov-og regelverk,i
denne sammenhengspesielt§§2-8og 3-12.
Mette Gaarderstøttetforslageneog pekte på at mangeavforslagenealleredeer i
gangsatt ogunder kontinuerligutvilding.Osloser det somviktigat en ser den enkelte
elev,og at tiltakskalomfattealleelever.Selvommyeer igang, er det behovfor
ytterligereinnsatspåflereområder,som tidliginnsats,bedre sammenhengbarnehage-
skole,kvaliteteni tilbudenebåde overforbarnaog foreldrene—oglærerne, mer vektpå
organiseringogmetodikki opplæringenfor5.-7.trinn ogforu-trinnet.Bl.a.ser en at
forlenga/helhetligskoledag,og tiltakutenomskoletid,er avgjørendefor en delav
elevene.Ogsåbruken avaktivitetsskolener viktigforeleveneslæring.
Oslokommuneble bedt om å sende forslagtilen prosjektplan,der en vurderer de
innspillenesomkomframpå møtet.Forslageneskalimidlertidikkenødvendigvis
bindes tilde områdenesomble tatt opppå møtet,dersom det kan argumenteresfor at
andre tiltak/tilnærmingerer mer hensiktsmessige.Detmå likevellegges vektpå at
også andre områderenn de somfallerinnunder UDEsansvar,bør omfattesav
tiltakene.Det skalleggesvektpå at tiltakeneskalvære bærekraftige,og det bør
vurderes om det skallegges tilrette forfølgeforskningel.l.Nårprosjektenekommer i
gang,vilUtdanningsdirektoratet/NAFOvære den nasjonalekontaktenfor både
innhold,tilrettelegging,utbetalingerm.v. I tilleggtilen sluttrapporter det ønskelig
med en kort årligrapportering,slikat både direktoratog departementhar informasjon
om arbeidet.
Prosjektplanenskalimidlertidsendes KDsenest 1.oktoberd.å.Den skal danne
grunnlagfor videredrøftingmed hensyn tilinnhold,omfangogtilretteleggingavtiltaki
Groruddalenog OsloSør,gjerne med en kostnadsoversiktforhvert tiltak.
Side 2 194060122-4-201101710-.DOC

Oslo kommune
Utdanningsetaten
Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning
Rådhuset
0037 OSLO
Dato: 20.01.2012
Deres ref: Var ref (saksnr):Saksbeh:Arkivkode:
11/06316-4Mene Gaarder, 23467293420
Statens satsing i Groruddalen og Bydel Søndre Nordstrand. Svar på brev fra
Kunnskapsdeparternentet datert 1.12.2011
Innledning
Utdanningsetaten viser til brev fra Kunnskapsdepartementet datert 1.12.2011 med kommentarer
til etatens foreløpige prosjektbeskrivelse for statens satsing i Groruddalen og Søndre
Nordstrand. Departementet skriver at det finnes mange bra tiltak i Utdanningsetatens forslag og
er innstilt på å støtte disse tiltakene i perioden 2012 til 2016.
Departementet ber om at
Tiltakene må ha større bredde og bærekraft enn det som framkommer av notatet
Prosjektplanen må være mer konkret/detaljert og innledes med en situasjonsbeskrivelse
Kobling mellom utfordringer og tiltak må synliggjøres
Utdanningsetatens kommentarer til ovennevnte tre punkter:
Bredde og bærekraft
Utdanningsetatens forslag til prosjekt har til hensikt håde å skape endring underveis i
prosjektperioden med varig virkning, og gi skolene og Utdanningsadministrasjonen
kunnskap og erfaringer som kan anvendes i et lengre perspektiv på flere skoler.
Detaljeringsnivå liprosjektplanen og situasjonsbeskrivelse
Det skal iverksettes et helhetlig, målrettet og strukturert skoleutviklingsprogram med
fokus på styrket skoleledelse, bedre kvalitet i undervisningen og godt samarbeid med
foresatte.
Prosjektet er inndelt i to hovedfaser, hvor den første fasen består av analyse av utvalgte
områder i tilknytning tiI innhold, strukturer og organisering av undervisningen. Ledelse,
kompetanse, samarbeid med foresatte og andre aktører, samt andre forhold ved skolen
skal inngå i analysen. På bakgrunn av konklusjonene av analysene skal det iverksettes
tiltak som blir fase to i prosjektet. Det kan derfor ikke presenteres konkrete tiltaksplaner
Utdanningseta ten 13esoksadresse: Telefon: 02 180 012.nr • 976820037
Strornsveien 102 Telefaks: 22 65 79 71
0663 OSLO
Postadresse: postnnottak'd„ude.oslo.kornrnune.no
06 6127 Etterstad. 0602 OSLO www ude.oslo.kommune.no

før fase en er avsluttet. Innretnin2en på prosjektet og hensikten med det forutsetter variasjon
og bredde i tiltak som skal iverksettes. Prosjektet beskrives nærmere i eget avsnitt.
Kobling mellom utfordringer og tiltak
Utdannin2sadministrasjonen har mye kunnskap om den enkelte skole. men er o2så klar
over at det kan finnes utfordrin2er som ikke er identifisert av skolen eller UDA.
Nåværende situasjonsbeskrivelse vil bli mer uttommende etter analysen o2 da vil
tiltakene kobles direkte mot den enkelte skoles utfordrin2er.
Videre skriver departementet at det skal tas hensyn til synspunkter som refereres nedenfor og
som kommenteres fortløpende i kulepunkter:
Det må vurderes om Teach First En2land er den beste samarbeidspartneren, eller om
norske miljøer bør involveres.
Eksterne faamiljoer som skal bista i prosjektet vil bli val2t etter en
minikonkurranse i henhold til kommunens regelverk for kjøp av
tjenester.
5. Større bredde i resultatindikatorer. Forhold utenfor skolen bør trekkes inn. Vurdere
tettere samarbeid og sammenhen2 mellom barnevern. bydel og skole.
Resultatindikatorer beskrives i avsnittet om Malstruktur og
resultatindikatorer
Samarbeid mellom barnevern, bydel og skole omtales i
prosjektbeskrivelsen under Elevatferd
6. Legge vekt på områdesatsinger —boligforhold og skolespørsmål, mål om generel
bedring av levekår.
De mest krevende skoleneligger i de samme områdene som omfattes av
Omradesatsingen i Groruddalsatsingen. Prosjektet vil medvirke til å nå
hovedmålene for Groruddalsatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør.
Dette be2runnes under avsnittet om Malstruktur og resultatindikalorer.
7. Betydningen av "Det à være tospraklig og lokulturell blir verdsatt som en ressurs og
trekkes inn i tiltakene".
Nærmere 65 % av elevene i Groruddalen o2 Søndre Nordstrand har et
annet morsmål enn norsk og samisk. Andelen minoritetssprakli2e
varierer fra 15 % til 98 % på skolene. Prosjektskolene har fra 70 % til 98
% minoritetsspråkli2e. Skolene har lan2 erfarin2 oa mye kompetanse i å
undervise tospråkli2e, men her som på andre områder er det
forbedrin2spotensial. Kvalitet i undervisningen er et innsatsomrade i
prosjektet som omtales særskilt.
elever o2 foresatte skal verdsettes som en ressurs. Dette er et
allmenn2yldi2 prinsipp for 2od opplærin2 o2 samarbeid med foresatte.
Samarbeid med foresatte er et innsatsområde som omtales særskilt.
8. Følaeforsknin2/evaluerin2 —for ev endring av tiltak i løpet av prosjektperioden
Føl2eforsknin2 vil bli etablert tidlig i prosjektet.

Situasjonsbeskrivelse
Det er høye ambisjoner pa vegne av alle elever o2 høyt fokus på 2ode lærin2sresultater i
Osloskolen. Det er derfor i2an2satt særskilte tiltak i Groruddalen og Søndre Nordstrand for å
styrke skolene og bedre lærin2sresultatene.
Dette har bidratt til positive resultater. men utviklingen av lærin2sresultater er ikke tilstrekkelig
stabile på alle skoler o2 at det derfor er nødvendi2 med et mer helhetli2 2rep for å lose
utfordringene på både kort og lang sikt.
Krevende elevatferd —bråk og uro
Det er store utfordringer for skolene knyttet til en gruppe elever med svært krevende atferd. De
elevene som representerer de største utfordrin2ene på atferdsiden, er ofte ledere i nærmiljøet og
setter standarden for oppførsel i klasserommet og i skolemiljøet. Kriminalitet er velkjent for
noen av disse un2dommene. Verdifull undervisningstid 2år med til å løse opp i konflikter som
har oppstått på fritiden og i frirninuttene. Det tar langt tid å komme i Itan2 med undervisnin2en.
De mest utfordrende elevene påvirker også andre elevers atferd i nettativ retning.
Mye av den uroen og forstyrrelsen som skjer i klasserommet stiller krav til lærerne om
klasseledelse og konflikthåndtering utover det gjennomsnittslæreren er i stand til.
Spesialundervisning —Opplæringsloven § 5-1
Det er en større andel elever med vedtak etter Opplærin2slovens § 5-1 på man2e av skolene i
Groruddalen og Søndre Nordstrand, enn det er på øvri2e skoler i Oslo. Dette stiller store krav
til kompetanse. tilretteleggin2 og or2aniserin2 av opplærin2en.
Opplæring av elever med annet morsmål enn norsk —Opplæringsloven § 2-8
Andelen elever med annet morsmål enn norsk og samisk er økende i Groruddalen og Søndre
Nordstrand. En av utfordringene er at elever som er født i Norge begynner på skolen uten å
kunne norsk. Det må forventes at innsats i barnehagen etter hvert gir resultater med hensyn til
barnas norskspråkliue ferdigheter ved skolestart. Elevenes svake norskferdigheter er
hovedutfordrin2en for varig lærin2 og gode lærin2sresultater i fag på de aktuelle skolene.
Det er stor mobilitet i elevmassen på manIte av skolene, blant annet be2ynner det elever på alle
årstrinn med utilstrekkeli2e norskferdi2heter til å nå kompetansemålene i læreplanen. Mange
elever som er nyankomne til Nome har man2elfull skole2an2 fra hjemlandet og tren2er mer tid
til å tilegne se2 nødvenditte 2runnlett2ende ferdi2heter. Dette stiller store krav til lærernes evne
og kompetanse i å tilpasse opplæringen.
Læringsmiljo —læringsresultater
I følge forsknin2 er "eksellent" undervisning den mest betydningsfulle faktoren for elevenes
læringsresultater. På de mest krevende skolene er det en forutsetning for at elevene skal oppnå
tilfredsstillende lærin2sresultater at læreren er i særklasse god. I tillegg til å formidle fa2ene pa
en måte som skaper lærin2 må ottså læreren være en svært tydeli2 og dykti2 klasseleder. Disse
lærerne finnes på de krevende skolene, men det er en utfordrin2 at man2e søker setz til mindre
krevende skoler.
Det er dokumentert at de "eksellente" lærerne oppnår 2ode resultater med sine elever. Det er
imidlertid et stort læringspotensial som ikke er utløst hos alle elever, blant annet fordi enkelte
lærere ikke mestrer utfordringene og greier å holde motivasjonen og læringstrykket oppe.
Stadi2e avbrudd o2 forstyrrelser påvirker konsentrasjonsevnen o2 virker demotiverende.
3

Ledelse
Rektors betydning for utviklin2 av skoler med høy kvalitet er forsknin2smessi2 2odt
dokumentert og våre erfaringer viser det samme. Ett av de særli2 viktige ansvarsornrådene som
tilligger rektor er å sikre at opplæringen er i tråd med Opplæringsloven og læreplanen.
Skoleledere i Oslo bruker metoden "skolevandring" for å observere undervisning og følge opp
observasjonene med veiledning eller andre tiltak.
På de mest utfordrende skolene er denne veilednin2en særli2 vikti2, men o2så krevende.
tillegg til behovet for stor 2rad av veiledning 2år mye tid med til konflikthåndterin2 o2
påfølgende samtaler med foresatte og eksternt hjelpeapparat. som kunne vært brukt på
pedawaisk utviklin2sarbeid.
Det forekommer hyppi2e uforutsette hendelser som krever handlin2 og tilstedeværelse fra
skoleledelsen. Dette medfører at planla2te aktiviteter må avlyses eller forskyves i tid.
Utsatte barn og unge
Levekårsstatistikk viser at de skolene som har de største utfordrin2ene knyttet til elevatferd
ligger i samme områder i Groruddalen o2 bydel Søndre Nordstrand som har de største
levekårsutfordrin2ene o2 som omfattes av områdesatsingen i Groruddalen. Elevenes bak2runn
o2 livssituasjon kan forklare noen av årsakene til uta2erende atferd.
Skolene 2ir råd o2 veilednin2 til foresatte om hvordan de kan fol2e opp sine barn, både når det
gjelder oppdra2erhensyn og i forbindelse med skolearbeidet. Veilednin2 2is o2sa i forbindelse
med henvisnin2 til PPT o2 BUP. Samarbeid med bydelspoliti er forankret i e2ne avtaler
gjennom Salto arbeidet.
Skolen kan endre elevkarrierer —sosial mobilitet
Utredning i barnevernet, igangsetting av støttetiltak og eller behandling i psykiatrien endrer
ikke en elevs atferd med snarli2 virkning. Utfordringene med utagerende elevatferd må finne
sin løsnin2 i skolen. Sosial kompetanse må læres i et miljø med faste rammer, tydeli2e voksne
og 2ode rollemodeller. Elevene tilbringer 1/3 av do2net på skolen. Det er derfor helt avgjørende
at det settes inn betydeli2 innsats her. For "de utsatte" elevene er skolen ofte det eneste stabile
punktet i tilværelsen. Det kan være her de moter forutsigbarhet og konsistente voksne for første
aan2. Det er helt avgjørende at disse elevene møter en skole som har ambisjoner på deres ve2ne
og tro på at de kan mestre den skolefaglige hverdagen. Skolens innsats kan bidra til å snu
ne2ativ utviklin2 hos den enkelte elev.
Utagerende atferd kan være symptom på en vanskeli2 livssituasjon. men det må ikke forveksles
med manglende evne til å lære, eller bli en unnskyldnin2 for svake læringsresultater. Det
viktigste bidraget for å skapc sosial mobilitet er å sørge for at alle clever, uansett bakgrunn,
tile2ner seg grunnleggende ferdigheter og når kompetansemålene i læreplanen. Mange av
elevene på de mest krevende skolene står i fare for ikke å bestå utdannin2sløpet. For disse
elevene er det av2jorende at skolen lykkes med sitt oppdra2 i å kompensere for forskjellene i
oppvekstvilkår.
4

I de levekårsutsatte områdene er det foresatte med lav utdanning, arbeidsledige o2 try2dede.
Mange foresatte føler seg ubekvemme i møte med en akademisk institusjon, noen har i tillegg
ne2ative erfarin2er fra egen skolegang som påvirker deres holdnin2 til skolen. Samarbeidet
mellom skole og hjem i slike områder krever ekstra innsats fra skolens side. blant annet må
forventnin2er mellom skole og hjem til samarbeidet avklares og tydeli2gjøres.
Det er særli2 krevende å etablere et godt samarbeid når foresatte ikke behersker norsk. Med
ekstern tolk eller ansatte som oversettere. kan skole og hjem få formidlet sine ønsker o2 behov.
men kommunikasjonen preges av at det er en tredje part til stede, særli2 er dette utfordrende
dersom det er store problemer eller konflikter.
Prosjektbeskrivelse
For å løse de sammensatte utfordringene som er beskrevet over, vil det bli iverksatt et helhetlig,
målrettet o2 strukturert skoleutviklin2sprograrn med fokus på styrket skoleledelse, økt kvalitet i
undervisnin2en og bedre samarbeid med foresatte.
Det foreslåtte prosjektet inngår som en del av satsingen for å bedre læringsresultater på de mest
utfordrende skolene. Vi erfarer at adferdsutfordringene er så store på en del skoler at både
lærer- og ledertid 2år med til enkeltelever —langt utover hva sosiallærerressursen kan ivareta.
Prosjektet er derfor både et supplerende tiltak for å møte et ekstra stort behov, o2 samtidi2
"innovasjon- i betydnin2en andre 2rep.
Skoleutviklingsprogrammet skal bygge soliditet i kunnskap som genereres og nyttiggjøres både
i skolene og i Utdannin2sadministrasjonen, i løpet av prosjektperioden o2 etter endt
prosjektperiode. Vi vil hente erfarin2er og lære av 2rep som blir gjort i løpet av prosjektet.
Kjennetegn ved skoler som fungerer godt i særlig krevende boområder skal identifiseres.
Forankring og organisering
Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet i Utdanningsadministrasjonen.
Prosjektleder har det overordnete og administrative ansvaret for prosjektet, rapporterer til
styrin2s2ruppen og er sekretær for denne. Styrin2s2ruppen ledes av direktør i
Utdannin2setaten.
Prosjektleder har ansvar for rapportering til Kunnskapsdepartementet, Plankontoret for
Groruddalen og prosjektleder for Handlin2spro2ram Oslo Sør i Bydel Søndre Nordstrand.
Prosjektet forankres i skolenes strate2iske planer o2 fol2es opp lokalt av områdedirektor
gjennom styringsdialogen.
Fasene i prosjektet
Prosjektet vil bli organisert i to hovedfaser.
Før fase 1 presenteres prosjektet for utval2te skoler som Utdannin2sadministrasjonen ønsker
skal delta i prosjektet. Skolene drøfter eventuell prosjektdeltakelse i sine radsor2aner o2 fatter
5

nødvendige beslutninger om deltakelse. Deretter inngås skriftlig kontrakt mellom skolene ved
rektor og Utdanningsadministrasjonen ved områdedirektør. Rektor er prosjektansvarlig for
framdrift og gjennomføring av tiltak på egen skole. Kontrakten forplikter begge parter til
deltakelse gjennom hele prosjektperioden som begynner våren 2012 og avsluttes ved skoleslutt
våren 2017. Prosjektet vil da gå over fire skoleår som er nødvendig for å sikre solide resultater
med bærekraft.
1. Fase 1 —Analyse
Utdanningsadministrasjonen har mye kunnskap om den enkelte skoles utfordringer
gjennom tett oppfølging av dem. Det er likevel ønskelig å foreta en analyse på
prosjektskolene for å gå i dybden på utvalgte områder i tilknytning til innhold,
strukturer og organisering av undervisningen. 1..edelse, kompetanse. samarbeid med
foresatte og andre aktorer, samt andre forhold ved skolen skal også inngå i analysen.
Resultatet fra analysen skal legges til grunn for iverksettelse av tiltak for å skape varige
endringer, både på kort og lang sikt. Dette er fase 2 i prosjektet.
Det skal utarbeides en detaljert kravspesifikasjon for analysen. Områder som skal
analyseres er:
økt kvalitet i opplæringen
styrket ledelse
elevatferd
skole-hjem samarbeidet —foreldreinvolvering
Analysen skal foretas av et eksternt fagmiljø som blir valgt etter minikonkurranse.
Når resultatene fra analysene foreligger, velges fagmiljø til å veilede og følge opp
skolene. Dette gjøres også etter minikonkurranse i henhold til kommunens regelverk
for kjøp av tjenester.
2. Fase 2 —Iverksetting av tiltak
Valgt fagrniljø utarbeider. i samarbeid med skolen og områdedirektor. lokale
prosjektplaner for hele fireårsperioden. Prosjektplanen skal inneholde mål ved endt
prosjektperiode og framdrifistidsplan.
Videre skal det utarbeides årlige lokale tiltaksplaner. Det skal framkomme av
tiltaksplanene hvilke avvik tiltaket er rettet mot, hvem som er ansvarli(2 for
gjennomføringen, tidsfrister for gjennomføring, samt delmål. Tiltakene skal i løpet av
prosjektperioden lukke de avvikene som framkommer av analysen.
Selv om utfordringene er generelle for skolene vil det likevel være behov for ulike
tiltak. Tiltakene skal rettes inn mot fire innsatsområder —tilsvarende de områdene som
skal analyseres:
Økt kvalitet i opplæringen
Kvalitet i opplæringen omfatter ordinær tilpasset opplæring. spesialundervisning etter
Opplæringslovens § 5-1 og særskilt språkopplæring etter Opplæringslovens § 2-8.
6

Tiltakene skal bidra til økt faglig og didaktisk kvalitet på undervisningen, slik at
elevenes læringspotensial utnyttes. Elevenes kognitive utvikling skal sikres
uavhengig av deres norskferdigheter.
Observasjon av undervisning skal rette fokus på den faglige tilretteleggingen og
gjennomføringen av opplæringen, og utøvelse av klasseledelse. Nødvendig veiledning
skal følge av observasjonene.
Styrket ledelse
Lederkvaliteter skal identifiseres for skoler som ligger i områder med
levekårsutfordringer og som er særlig krevende å lede.
Sosiallærerfunksjonen varierer svært fra skole til skole, både i forhold til stillingens
størrelse, ansvarsområder og myndighet. Gjennomgang av sosiallærerfunksjonen
inngar i dette innsatsområdet. Veiledning og kompetanseheving vil også være aktuelt.
Elevatferd
Det skal utvikles standarder for elevatferd og håndtering av avvik fra disse. Det skal
også utvikles en virkerniddelpakke for oppfølging av elever med alvorlig og
gjentakende avvikende atferd. Erfaringer fra skoler som har gode resultater på området
skal innhentes og nyttiggjøres i arbeidet.
Viktige sarnarbeidspartnere er bydelene og det lokale politiet, I bydelene vil enhet for
barnevern, barn og ungdom, barnehager og familier og skolehelsetjeneste være særlig
relevante å samarbeide med.
Byrådet i Oslo vedtok i september 2011 forpliktende rutiner for samarbeid mellom
barnehage og skole. Disse rutinene følges opp.
Skole-hjem samarbeidet
Det skal utarbeides standarder for skole-hjem samarbeidet. Standarden skal ta hensyn
til at foresatte kan ha svært ulike oppfatninger av hensikten med samarbeidet.
Avklaringer av forventninger mellom skole og hjem til samarbeidet må derfor inngå i
standarden. Det skal skapes forståelse hos foresatte for den betydningen de har som
stottespillere for sine barn i utdanningsløpet.
Foresatte med lav utdanning og lite erfaring med akademiske miljøer skal oppleve at
skolen snakker forståelig om læring og oppdragelse.
Samarbeidet skal bygge på likeverd og foresatte skal oppleve at skolen er en
samarbeidspartner som de har nytte av å samarbeide med.
Språklige barrierer skal ikke være et hinder for samarbeidet.
"Foreldre-skole" med ternabaserte samlinger kan være et av tlere tiltak.
7

Målstruktur og resultatindikatorer
Hver skole har strategisk plan med mål og resultatindikatorer som jevnlig følges opp. Prosjektet
inngår som tiltak for å nå målene.
Mål for prosjektet: Ved endt prosjektperiode er det utviklet en modell for intervensjon på
skoler med særlige utfordringer i utsatte områder.
Delmål:
Skolene oppleves som attraktive i nærmiljøet 02 elevene velger bostedsskolen.
Resultatmål:
Øke skolebidraget/ læringsutbyttet på prosjektskolene.
Resultatindikatorer:
Noen av de indikatorene som skolene måles på. og som er særlig aktuelle i prosjektet er:
Statlige kartleggingsprøver i lesing og regning på 1.. 2. og 3. trinn
Nasjonale prover i norsk lesing og regning på 5. og 8. trinn
Karakterer pa 10. trinn i norsk skriftlig. hovedmål og matematikk
Minst en forekornst av karakteren 1
Elevfravær
Elevundersokelsen: Arbeidsro. Mobbing. Faglig utfordring. Lærere gir lyst til a jobbe
med fag.
Brukerundersøkelsen: Dialog mellom hjem og skole.
Groruddalsatsingen og Handlingsprogram Oslo Sor
Skoleutviklingsprosjektet skal bidra til å nå langsiktige hovedmål og delmål i
Groruddalsatsingen og Handlingsprogram Oslo Sor:
Langsiktig hovedmål for Groruddalsatsingen
Hovedmålet er en bærekraftig bywvikling, synlig miljoopprusting, bedre livskvalitet og samlet
sett bedre levekår i Groruddalen. Det utvikles el lokalt og inkluderende samarbeid med
beboere, organisasjoner, borenslag, næringsliv, bydeler og oftendige institusjoner.
Goruddalens identhet og stolthet skal sliTkes.
Hovedmål for programområde 4 —Oppvekst, utdanning, levekår,
kulturaktiviteter og inkludering
.1faleter å bedre levekar, skole og oppvekst, kultur og nærmiljo, og ü styrke
inkludering gjennom medvirkning, dehakelse innsats. Gjennom ö utvikle
samarbeidsstrukturer, kompetanse og nye metoder skal arbeidet bidra til a styrke
hydeler og skole også etter at salsingen er over.
Delmal 2
Læringsresultater og gjennomstromning pa skolene i Groruddalen skal bedres
til Oslogjennomsnittet. Samarbeidsmodeller mellom skole, bydel og hjem skal
videreutvikles.
8

Langsiktig hovedmål for Handlingsprogram Oslo Sør
Forsterke integrering og inkludering, sann å bedrelblkehelsen og bomiljoene i Bydel Sondre
Nordstrand
Innsatsområde Oppvekst
1/3 av befolkningen i bydelen er under 20 ar. Over 40 % av befolkningen er
minornetsspraklige og mange barn i skolealder har ikke aldersadekvate
sprakferdigheler i norsk. Læringsresultatene på skolene ligger noe lavere enn
gjennomsnittet i Oslo. Bydelen har også hatt en radikal okning i antall henvendelser
til barnevernet. Tross mange tilbud, euerlyser ungdom attraktive fritidstilbud. Tiltak
forhold til tidlig intervensjon og,fOrebygging skal vektlegges.
Delmål 2
Læringsresultater og gjennomstromning pà skolene skal bedres til Oslo-
gjennomsnittet.
Begrunnelse for at prosjektet vil bidra til å nå de langsiktige målene for
Groruddalsatsingen og Handlingsprogram Oslo Sør.
Fullført oå bestått utdanninå er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre barn og unåe fast
tilknytning til arbeidslivet som voksne. Dette vil igjen bidra til sosial mobilitet oå reduksjon i
antall sosialklienter oå trygdede.
Gode skoler høyner kvaliteten på boområder oå nærmiljøer. I områder hvor det er fare for at
ressurssterke personer flytter ut. kan gode skoler være en medvirkende årsak til at de blir.
Motsatt er det en fare for at skolene oppfattes som mindre attraktive dersom ressurssterke
familier flytter bort fra skolens nærmiljø.
Tidsaspekter —milepæler —2012
Februar: Det er inngått kontrakter mellom skoler og Utdanningsadministrasjonen om
deltakelse i prosjektet
Styrinåsåruppe er etablert
Mars: Det er inngått avtaler med faårniljøer for analyse av skolene
April/mai: Analysene gjennomføres og konklusjoner foreligger
Mai/juni: Det er inngått avtaler med faåmiljøer for oppfølåing av skolene
Juni: Tiltaksplan for skoleåret 2012/2013 er utarbeidet
August: Iverksetting av tiltak
Kostnadsoverslag
Det er ikke hensiktsmessig å budsjettere prosjektet før konklusjonene fra analysene foreligger.
9

Med hilsen
Astrid Sawen Mette Gaarder
Direktør prosjektleder
10

Utdanningsdirektoratet
Saksbehandler: Vibeke Thue 1760VTH Vår dato: Vår referanse:
16.04.2012 2011/5874
15559/2012
Deres dato: Deres referanse:
Utdanningsetaten i Oslo kommune
Postboks 6127 Etterstad
0602 Oslo
Organisasjonsnummer:976820037
Fortsatt satsing i Groruddalen og Bydel Søndre Nordstrand.
Tildelingsbrev til Oslo kommune, Utdanningsetaten.
Det vises til brev fra Kunnskapsdepartementet til Oslo kommune, Byrådsavdelingen
for kunnskap og utdanning av 01.12.2011 og brev av 20.01. 2012 fra
Utdanningsetaten i Oslo kommune til Byrådsavdelingen for kunnskap og utdanning,
ref 11/06316-4. Det vises også til brev av 16.02.2012 fra Kunnskapsdepartementet
til Utdanningsdirektoratet i saken hvor det fremgår at det i Tildelingsbrevet for
2012 fra KD til direktoratet er lagt inn en ramme på kr 10 mill som er øremerket
Regjeringens satsing i Groruddalen og Oslo Sør. KD forutsetter at midlene også
nyttes til følgeforskning av prosjektet, slik det omtales i prosjektplanen. Det vises
videre til epost av 21.04.2012 fra Utdanningsetaten i Oslo kommune ved Mette
Gaarder til Utdanningsdirektoratet med prosjektskisse.
Skoleutviklingsprosjektet skal bidra til å nå langsiktige hovedmål i
Groruddalssatsningen, hovedmålet for programområde 4 - Oppvekst, utdanning,
levekår, kulturaktiviteter og inkludering med delmål 2: «Læringsresultater og
gjennomstrømning på skolene i Groruddalen skal bedres til Oslogjennomsnittet.
Samarbeidsmodeller mellom skole, bydel og hjem skal videreutvikles.».
Prosjektet skal samtidig bidra til å realisere langsiktige hovedmål og mål for
Innsatsområde Oppvekst med delmål 2 «Læringsresultater og gjennomstrømning
på skolene skal bedres til Oslo-gjennomsnittet» for Handlingsprogram Oslo Sør.
I prosjektskissen beskriver Oslo kommune et helhetlig, målrettet og strukturert
skoleutviklingsprogram med fokus på styrket skoleledelse, økt kvalitet i
undervisningen og bedre samarbeid med foresatte. Det foreslåtte prosjektet inngår
som en del av satsingen for å bedre læringsresultater på de mest utfordrende
skolene. Skoleutviklingsprogrammet skal bygge soliditet i kunnskap som genereres
og nyttiggjøres både i skolene og i Utdanningsadministrasjonen, i løpet av
prosjektperioden og etter endt prosjektperiode. Videre skal kjennetegn ved skoler
som fungerer godt i særlig krevende boområder identifiseres.»
Postadresse:
Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO
Besøksadresser:
Schweigaards gate 15 B, Oslo
Britveien 4, Molde
Parkgata 36, Hamar
Telefon:
+47 23 30 12 00
Telefaks:
+47 23 30 12 99
E- post:
post@utdanningsdirektoratet.no
Internett:
www.utdanningsdirektoratet.no
Org.nr.:
NO 970 018 131 MVA
Bankgiro:
7694 05 10879
IBAN:
NO8876940510879
BIC/SWIFT
DNBANOKK

Side 2 av 3
I skoleutviklingsprosjektet skal tiltakene rettes inn mot disse fire innsatsområdene:
Økt kvalitet i opplæringen. Tilpasset opplæring, særskilt språkopplæring og
spesialundervisning
Styrket ledelse - på' klasseroms- og skolenivå
Elevatferd - standarder for elevatferd og håndtering av avvik fra disse.
Utvikling av virkemiddelpakke for oppfølging av elever med alvorlig og
gjentakende avvikende atferd.
Skole-hjem samarbeid. Utvikling av standarder og videreutvikling av
modeller for samarbeid hjem - skole
Samarbeid mellom barnehage og skole følges opp innenfor ordinær virksomhet i
henhold til "Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og
skole", vedtatt av byrådet i Oslo i september 2011. Gjennom det nye prosjektet bes
Utdanningsetaten bygge videre på' erfaringene fra Språkløftet og
Utviklingsprosjektet i skoler med mer enn 25 % minoritetsspråklige elever som
Oslo kommune tok del i.
Prosje ktplan
Prosjekt- og fremdriftsplan med budsjett for prosjektet bes oversendt direktoratet
innen 1. oktober 2012 basert på tidligere innsendt prosjektskisse.
Følgeforskning
Utdanningsetaten skal igangsette et følgeforskningsarbeid innenfor rammen av de
tildelte midlene. Utdanningsetaten bes om oversende plan for dette arbeidet
innen 01. 11. 2012. Oversendelse av sluttrapport fra følgeforskningen skal
oversendes direktoratet 01. 08. 2017.
Rapportering
Rapporteringen fra prosjektet skal følge de vanlige rapporteringsrutinene for
Groruddalssatsingen og for Handlingsplan Oslo Sør, Bydel Søndre Nordstrand med
utgangspunkt i mål, delmål, resultatmål og resultatindikatorer gitt i prosjektplanen.
Samlet årsrapport for 2012 skal oversendes Utdanningsdirektoratet med vurdering
av tiltakene og framgangen i prosjektet innen 01. 02. 2013.
Utdanningsdirektoratet ønsker å avholde ett årlig møte med styringsgruppen for
prosjektet. Hensikten med dette møtet er å gjennomgå årsrapport samt
prosjektplan for kommende år som utgangspunkt for årlig tildeling fra direktoratet
og eventuelt drøfte prinsipielle spørsmål av betydning for realisering av prosjektet.
Utdanningsetaten i Oslo er ansvarlig for møteinnkalling og referat.

SIde 3 av 3
Utdanningsdirektoratet tildeler med dette kr 10 mill. til Utdanningsetaten, Oslo
kommune som del av statens satsing i Groruddalen og Bydel Søndre Nordstrand.
Faktura sendes direktoratet og merkes:
Fakturamottak DFØ
PB 4104
2307 Hamar
Fakturaen merkes prosjekt 62052, ref 1760 VTH
Det tas det tas forbehold om bevilgning fra Stortinget for kommende år i
prosjektperioden.
Med hilsen
Eli Karin Flagtvedt Vibeke Thue
Avdelingsdirektør underdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent
Kopi:
Oslo kommune, Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning, Rådhuset, 0037 Oslo
Oslo kommune, Byrådsavdeling for kultur og næring, Rådhuset, 0037 Oslo
Kunnskapsdepartementet, Opplæringsavdelingen
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Utdanningsdirektoratet,Fakturamottak DFØ,Ref. 1760VTH
Utdanningsdirektoratet, økonomiavdelingen

prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016

Recommandé

Recommandé

Contenu connexe

Similaire à prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016

Similaire à prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016 (20)

Plus de Simon Malkenes

Plus de Simon Malkenes (20)

prosjektmandat skoleutvikling i utsatte områder 2013-2016