1.
Pilar 3
Offentliggjøring av finansiell informasjon etter
kapitalkravforskriften
Bank 1 Oslo AS 2008
Innholdsfortegnelse

2.
1. BASEL II – NYE KAPITALDEKNINGSREGLER ........................................................................................... 4
1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER ...................................................................................... 4
1.1.1 Pilar 1 – Minimumskrav til ansvarlig kapital .................................................................................... 4
1.1.2 Pilar 2 – Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging................................... 5
1.1.3 Pilar 3 – Offentliggjøring av informasjon ......................................................................................... 5
1.2 IMPLEMENTERING AV NYE KAPITALDEKNINGSREGLER I BANK 1 OSLO AS.................................................... 5
1.3 KONSOLIDERING ............................................................................................................................................. 6
2. RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO AS ................................................................................. 6
2.1 FORMÅL .......................................................................................................................................................... 6
2.2 RISIKOGRUPPER (DEFINISJONER) .................................................................................................................. 6
2.3 ELEMENTER I BANK 1 OSLO SIN RISIKO- OG KAPITALSTYRING ...................................................................... 7
2.3.1 Organisering og organisasjonskultur ............................................................................................... 7
2.3.2 Strategisk målbilde ............................................................................................................................. 8
2.3.3 Risikoidentifikasjon ............................................................................................................................. 8
2.3.4 Risikoanalyse ...................................................................................................................................... 8
2.3.5 Stresstester.......................................................................................................................................... 8
2.3.6 Risikostrategier.................................................................................................................................... 8
2.3.7 Kapitalstyring ....................................................................................................................................... 9
2.3.8 Rapportering og oppfølging............................................................................................................... 9
2.3.9 Beredskapsplaner............................................................................................................................... 9
2.3.10 Compliance (etterlevelse) .................................................................................................................. 9
3. REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) ................................. 10
3.1 OPPSUMMERING ........................................................................................................................................... 10
3.2 KREDITTRISIKO ............................................................................................................................................. 13
3.2.1 Styring og kontroll ............................................................................................................................. 13
3.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse .................................................................................................. 14
3.2.3 Porteføljeinformasjon ....................................................................................................................... 16
3.2.4 Minimumskrav til ansvarlig kapital.................................................................................................. 19
3.3 MARKEDSRISIKO ........................................................................................................................................... 20
3.3.1 Styring og kontroll ............................................................................................................................. 20
3.3.2 Porteføljeinformasjon ....................................................................................................................... 20
3.3.3 Minimumskrav til ansvarlig kapital.................................................................................................. 22
3.4 OPERASJONELL RISIKO ................................................................................................................................ 23
3.4.1 Styring og kontroll ............................................................................................................................. 23
3.4.2 Minimumskrav til ansvarlig kapital.................................................................................................. 24
4. ØKONOMISK KAPITAL (PILAR 2) ................................................................................................................ 25
4.1 OPPSUMMERING ........................................................................................................................................... 25
4.2 KREDITTRISIKO ............................................................................................................................................. 26
4.2.1 Styring og kontroll ............................................................................................................................. 26
4.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse .................................................................................................. 26
4.2.3 Økonomisk kapital............................................................................................................................. 27
4.3 MARKEDSRISIKO ........................................................................................................................................... 27
4.3.1 Styring og kontroll ............................................................................................................................. 27
4.3.2 Modellbeskrivelse og anvendelse .................................................................................................. 27
4.3.3 Økonomisk kapital............................................................................................................................. 27
4.4 OPERASJONELL RISIKO ................................................................................................................................ 27
4.4.1 Styring og kontroll ............................................................................................................................. 27
4.4.2 Modellbeskrivelse og anvendelse .................................................................................................. 27
4.4.3 Økonomisk kapital............................................................................................................................. 27
4.5 LIKVIDITETSRISIKO........................................................................................................................................ 28
4.5.1 Styring og kontroll ............................................................................................................................. 28
4.5.2 Sprednings- og løpetidsinformasjon .............................................................................................. 28
4.5.3 Metode for beregning av økonomisk kapital ................................................................................. 29
4.5.4 Økonomisk kapital............................................................................................................................. 29
4.6 EIERRISIKO ................................................................................................................................................... 29
4.6.1 Styring og kontroll ............................................................................................................................. 29
4.6.2 Metode for beregning av økonomisk kapital ................................................................................. 29
4.6.3 Økonomisk kapital............................................................................................................................. 30
Side: 2 av 32

3.
4.7 FORRETNINGSRISIKO ................................................................................................................................... 30
4.8 OMDØMME RISIKO ........................................................................................................................................ 30
4.9 STRATEGISK RISIKO...................................................................................................................................... 30
4.10 COMPLIANCE RISIKO (ETTERLEVELSE)......................................................................................................... 31
5. SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV................................... 32
Side: 3 av 32

4.
1. BASEL II – NYE KAPITALDEKNINGSREGLER
1.1 Introduksjon til nye kapitaldekningsregler
EUs nye direktiv for kapitaldekning ble innført i Norge fra 1. januar 2007. Det nye regelverket bygger på
en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med
det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle markedet gjennom:
• Mer risikosensitivt kapitalkrav
• Bedre risikostyring og kontroll
• Tettere tilsyn
• Mer informasjon til markedet
Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer:
Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital
Pilar 2: Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging
Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon
I de påfølgende kapitlene er det redegjort nærmere for innholdet i den enkelte pilar.
1.1.1 Pilar 1 – Minimumskrav til ansvarlig kapital
Det nye regelverket innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet i forhold
til Basel I, som fortsatt vil være 8 % av beregningsgrunnlaget. Derimot blir det noen endringer i regelverket
for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. De store endringene ligger i
hvordan en beregner kapitalkravsgrunnlaget for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav
for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det
nye regelverket.
Det nye kapitaldekningsregelverket inneholder ulike metoder som bankene kan velge mellom for å beregne
kapitalkravet. De ulike metodene er vist i figuren nedenfor:
Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko
Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden
Grunnleggende IRB-metode *) Interne målemetoder *) Sjablongmetoden
Avansert IRB-metode *) AMA-metoden *)
*) Metodene krever godkjennelse av Kredittilsynet
For banker som er godkjent å benytte interne målemetoder (IRB - Internal Rating Based Approach) for
kredittrisiko, betyr det at det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning for kredittrisiko vil være
basert på konsernets interne risikovurderinger. Dette vil gjøre det lovbestemte minimumskravet til
kapitaldekning mer risikosensitivt, slik at kapitalkravet i større grad vil samsvare med risikoen i de
underliggende porteføljer.
Ved beregning av kapitalkravet etter Grunnleggende IRB-metode beregnes risikoparameteren
misligholdssannsynligheten (PD) basert på egne modeller, mens risikoparametrene konverteringsfaktor
(KF) til bruk for å fastsette eksponering ved mislighold og tapsgrad gitt mislighold (LGD) er sjablongregler
fastsatt i Forskrift om Kapitalkrav.
Side: 4 av 32

5.
Ved beregning av kapitalkravet etter Avansert IRB-metode for massemarked, beregnes risikoparametrene
misligholdssannsynlighet (PD), konverteringsfaktor (KF) til bruk for å fastsette eksponering ved
mislighold, samt tapsgrad gitt mislighold (LGD) basert på egne modeller.
1.1.2 Pilar 2 – Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging
Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper: Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold
til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå (ICAAP - Internal Capital Adequacy
Assessment Process). Tilsynsmyndighetene skal gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av
kapitalbehov og strategier. I tillegg skal tilsynsmyndighetene overvåke og sikre overholdelse av de
myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet må iverksette passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er
tilfreds med resultatet av denne prosessen.
1.1.3 Pilar 3 – Offentliggjøring av informasjon
Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i Pilar 2.
Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det
mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og
kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større
grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet.
Informasjonskravene fører til at alle institusjoner skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur,
risikostyringssystem, rapporteringskanaler samt hvordan risikokontrollen er oppbygd og organisert. Videre
er det gitt detaljerte krav til offentliggjøring av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringer, der
sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetoder bankene benytter i Pilar 1. Foreliggende dokument er
ment å dekke disse kravene.
1.2 Implementering av nye kapitaldekningsregler i Bank 1 Oslo AS
Bank 1 Oslo AS fikk godkjennelse av Kredittilsynet til å benytte interne målemetoder (IRB) for
kredittrisiko fra og med 2008. Figuren nedenfor viser de hovedmetodene som Bank 1 Oslo AS bruker ved
beregning av kapitalkravene for henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko.
OMRÅDE METODE
KREDITTRISIKO
–Stater Standardmetoden 2)
–Institusjoner Standardmetoden 2)
Endringer siden quot;UTKASTquot;
–Foretak 1) IRB Grunnleggende metode
–Massemarked IRB-metoden
–Egenkapitalposisjoner Standardmetoden 2)
MARKEDSRISIKO Standardmetoden
OPERASJONELL RISIKO Sjablongmetoden
1) Noen mindre grupper innenfor foretak beregnes etter standardmetoden. Dette gjelder først og fremst borettslag, foreninger, lag og
organisasjoner.
2) Det er gitt permanent unntak fra IRB-metode.
Side: 5 av 32

6.
1.3 Konsolidering
Bank 1 Oslo har et heleid datterselskap; Eiendomsmegler 1 Oslo-Akershus AS. Da banken er et
datterselskap i SpareBank 1 Gruppen vil presentasjoner på konsolidert nivå foretas av Gruppen.
2. RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO AS
2.1 Formål
Risiko- og kapitalstyringen i Bank 1 Oslo skal støtte opp under bankens strategiske utvikling og
måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås
gjennom:
• En sterk organisasjonskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring.
• En god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjeningen.
• Å tilstrebe en optimal kapitalanvendelse innenfor den vedtatte forretningsstrategien.
• Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling og omdømme i
alvorlig grad.
2.2 Risikogrupper (definisjoner)
Bank 1 Oslo sin virksomhet eksponeres for ulike typer risiko, og de viktigste risikogruppene er:
• Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine
forpliktelser.
• Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som
renter, valutakurser og verdipapirmarkeder.
• Operasjonell risiko: risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser
eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.
• Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har
evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader.
• Eierrisiko: risikoen for at Bank 1 Oslo blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide
selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Eierselskap defineres som selskaper
hvor Bank 1 Oslo har en vesentlig eierandel og innflytelse.
• Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i
eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer.
• Omdømme risiko: risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og
omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjemarked og myndigheter.
• Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger.
• Compliance risiko: risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk
tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter.
Side: 6 av 32

7.
2.3 Elementer i Bank 1 Oslo sin risiko- og kapitalstyring
Bankens risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for økonomisk kapital
for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap og økonomisk kapital beregnes for alle hovedgrupper av
risiko. Forventet tap beskriver det beløpet man statistisk må forvente å tape i en 12 måneders periode.
Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital banken mener den trenger for å dekke den faktiske risikoen
banken har påtatt seg. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har banken fastsatt at den
risikojusterte kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap. Det er lagt til
grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, men beregningen forutsetter likevel i noen
tilfeller bruk av kvalitative vurderinger.
For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på
følgende elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer banken på:
• Organisering og organisasjonskultur
• Strategisk målbilde
• Risikoidentifikasjon
• Risikoanalyse
• Stresstester
• Risikostrategier
• Kapitalstyring (inkl. avkastning og kapitaldekning)
• Rapportering og oppfølging
• Beredskapsplaner
• Compliance (etterlevelse)
Det er gitt en nærmere beskrivelse av de enkelte elementene i de påfølgende avsnittene.
2.3.1 Organisering og organisasjonskultur
Organisasjonskultur
I prosessen for risiko- og kapitalstyring er organisasjonskulturen grunnmuren som de andre elementene
bygger på. Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med
deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. Bank 1 Oslo har etablert
et tydelig verdigrunnlag og etiske retningslinjer som er kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen.
Organisering
Bank 1 Oslo er opptatt av at uavhengighet skal være et viktig prinsipp i risikostyringen i banken. Ansvaret
for risikostyring er derfor fordelt mellom ulike roller i organisasjonen.
Styret i Bank 1 Oslo har ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra
vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Bankens styre fastsetter overordnede styrings- og risikomål,
og fastlegger også de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken.
Administrerende direktør har ansvaret for den overordnede risikostyringen. Dette betyr at adm. direktør er
ansvarlige for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen
overvåkes. Administrerende direktør er også ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til
styret.
Kredittkomiteen er et rådgivende organ for administrerende direktør i kredittbeslutningssaker.
Side: 7 av 32

8.
Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer
direkte til adm. direktør. Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for risikostyring
inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig
oppfølging og rapportering av risikobildet, og at konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter.
Intern revisjonen er et redskap for styret og administrasjonen som overvåker at risikostyringsprosessen er
målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Bankens internrevisjonsfunksjon er satt ut til et av de store,
ledende revisjonsselskapene. Dette sikrer uavhengighet, kompetanse og kapasitet. Intern revisjonen
rapporterer organisasjonsmessig til styret. Internrevisjonens rapporter og anbefalinger om forbedringer i
bankens risikostyring blir kontinuerlig gjennomgått av styret og administrasjonen.
Internrevisjonen skal regelmessig og minimum årlig revidere IRB-systemet, herunder modellene som ligger
til grunn for beregning av risikoparameterne, anvendelse og etterlevelsen av kapitalkravsforskriften.
2.3.2 Strategisk målbilde
Bank 1 Oslo reviderer det strategiske målbildet årlig. På bakgrunn av det vedtatte strategiske målbildet
utarbeides det en forretningsplan med grundige analyser og planlagte tiltak for å nå det strategiske
målbildet. Risiko- og kapitalstyringen tar utgangspunkt i bankens strategiske målbilde og forretningsplan.
2.3.3 Risikoidentifikasjon
Prosessen for risikoidentifikasjon er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder til konsernet.
Prosessen gjennomføres minimum årlig og er en integrert del av konsernets strategi- og budsjettprosess.
2.3.4 Risikoanalyse
Det gjennomføres grundige analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoenes egenskaper med
tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er i den utstrekning det er mulig kvantifisert gjennom
forventet tap og behovet for økonomisk kapital. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert
og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontroll- og styringstiltakene.
2.3.5 Stresstester
Stresstester er et viktig verktøy til å analysere hvordan negative hendelser påvirker resultatet, balansen og
kapitaldekningen til banken. Bank 1 Oslo gjennomfører periodisk stresstester for de mest kritiske
risikoområdene som bl.a. kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko. Det gjøres både stresstest av enkeltfaktorer
og scenarioanalyser hvor banken utsettes for en rekke tenkte negative makroøkonomiske hendelser
gjennom en periode på minimum 3 år.
2.3.6 Risikostrategier
Risikostrategiene definerer valgt risikoprofil gjennom blant annet rammer for forventet tap, økonomisk
kapital og måltall for risikojustert avkastning. Risikostrategiene godkjennes av styret og revurderes
minimum årlig.
Side: 8 av 32

9.
2.3.7 Kapitalstyring
Bank 1 Oslo har en målrettet prosess for kapitalstyring som i størst mulig grad skal sikre:
• En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse i forhold til bankens strategiske målbilde og
vedtatte forretningsstrategi.
• Konkurransedyktig avkastning
• En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil.
• Konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang på innlån i kapitalmarkedene.
• Utnyttelse av vekstmuligheter i bankens definerte markedsområde.
• At ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad.
Bank 1 Oslo sine kapitaldekningsmål uttrykkes gjennom mål for den regulatoriske kapitaldekningen (gulv),
og gjennom interne mål for kapitaldekning basert på risiko-/kapitalstyringsprosessen (ICAAP).
Bankens mål for regulatorisk kapitaldekning er satt til 11 % på totalkapitalnivå, hvorav mål for
kjernekapitalen isolert er satt til 7 % eks. fondsobligasjonskapital og 8 % inkl. fondsobligasjonskapital.
Når det gjelder den interne kapitaldekningen, så er målet at den til enhver tid skal dekke hva som anses
nødvendig ut i fra risikosituasjonen. Det er etablert en handlingsregel som sier at styret må revurdere
kapitalsituasjonen når ansvarlig kapital utgjør 95 % av internbehovet.
2.3.8 Rapportering og oppfølging
Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere
er ansvarlige for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse
at risikoeksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende direktør.
Bankens overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter
til administrasjonen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for
risikostyring og compliance som er uavhengig av de enkelte forretningsenhetene i banken.
2.3.9 Beredskapsplaner
Kjernevirksomheten til banker er å ta risiko, og denne risikoen vil over tid kunne påføre bankene større tap
selv om bankene har gode risikostyringssystemer og prosesser. En slik situasjon kan medføre et alvorlig
press på drift, kapitaldekning og fundingsituasjon. Bank 1 Oslo har derfor utarbeidet beredskapsplaner for i
størst mulig grad å kunne håndtere slike kriser hvis de skulle oppstå.
2.3.10 Compliance (etterlevelse)
Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Effektive
virkemidler for å oppnå dette er:
• Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen
• En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter.
• En prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover og forskrifter
Side: 9 av 32

10.
3. REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE
(PILAR 1)
3.1 Oppsummering
Grafen nedenfor viser regulatorisk minimumskrav til ansvarlig kapital basert på Pilar 1 i det nye
kapitaldekningsregelverket sammenlignet med ansvarlig kapital.
1.200
Tilleggskapital
1.000
Fondsobligasjon (hybridkapital)
800 Kjernekapital ekskl.
fondsobligasjon (hybrid)
Millioner
Overgangsordning (gulvet)
600
Operasjonell risiko
400
Markedsrisiko
200
Kredittrisiko
0
Minimumskrav til Minimumskrav til Ansvarlig kapital
ansvarlig kapital ansvarlig kapital
(Pilar 1) (Pilar 1) inkl.
overgangsregler
Søyle 1 i figuren ovenfor viser minimumskravet på 967 millioner kroner til ansvarlig kapital for Bank 1
Oslo AS basert på de nye kapitaldekningsreglene. Banken har fått en positiv effekt på kapitaldekningen ved
innføring av det nye regelsettet, men den fulle effekten vil først komme i 2010.
I en overgangsperiode er det bestemt i forskrift at ansvarlig kapital i 2008 ikke kan være lavere enn 90 %
av minimumskravet beregnet etter det gamle regelverket (Basel 1) fra 2006. Effekten av denne
overgangsregelen er derfor vist i søyle 2. I 2009 er tilsvarende begrensning 80 %.
Ved årsskiftet er netto ansvarlig kapital 1.096 millioner kroner, hvorav kjernekapitalen utgjør 1.086
millioner.
Bankens styre har vedtatt en målsetting om at bankens kapitaldekning skal være minimum 11,0 %, herav en
kjernekapitaldekning inklusiv fondsobligasjonskapital på 8,0 %. Ved utgangen av 2008 var bankens
kapitaldekning på 8,00 % og kjernekapitaldekningen på 7,93 %. Kapitaldekningen og
kjernekapitaldekningen uten overgangsreglene er på hhv. 9,11 % og 9,03 %, og med overgangsregler for
2009 er disse hhv. 9,00 % og 8,92 %.
Banken har søkt Kredittilsynet om tillatelse til opptak av ny ansvarlig lånekapital på inntil 500 MNOK.
Side: 10 av 32

11.
I figuren nedenfor vises utviklingen i kapitaldekningen og kjernekapitaldekningen for perioden 2001-2008,
basert på gjeldende kapitaldekningsregelverk for det aktuelle året.
Utvikling i kapital- og kjernekapitaldekning for 2001-2008
14,0 %
12,0 %
10,0 %
Prosent
8,0 %
Kjernekapitaldekning
Kapitaldekning
6,0 %
4,0 %
2,0 %
0,0 %
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
År
Spesifikasjon av minimum krav til ansvarlig kapital inkl. overgangsregler (Pilar 1)
Kapitalkrav
Kredittrisiko 835
Markedsrisiko 60
Operasjonell risiko 67
Kapitalkrav knyttet til overgangsordninger 133
Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital 1.095
Ansvarlig kapital
I oppstillingen under fremgår opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital og tilleggskapital
samt aktuelle tillegg, fradrag og begrensninger pr. 31.12.08.
Bank 1 Oslo AS 2008
Innbetalt aksjekapital 291
Overkursfond 50
Annen egenkapital 661
Sum balanseført egenkapital 1.002
Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler -15
50 % av forventet tap IRB fratrukket tapsavsetninger -70
Andel av nullstilte uamortiserte estimatavvik 18
Fondsobligasjon 1) 150
Sum kjernekapital 1.086
Tidsbegrenset ansvarlig kapital 1) 80
50 % av forventet tap IRB fratrukket tapsavsetninger -70
Sum tilleggskapital 10
Netto ansvarlig kapital 1.096
1) Betingelser fremgår av neste tabell
2) Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital får redusert egenkapitalverdien med 20 prosent hvert år de siste 5
årene før forfall. Siste år før forfall medregnes ikke lånet som ansvarlig kapital.
Side: 11 av 32

12.
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital
2008
Tidsbegrenset:
Lån 1 (2013 - NOK 50 - 3 mnd Nibor + margin) 50
Lån 2 (2013 - NOK 50 - 3 mnd Nibor + margin) 50
Sum tidsbegrenset 100
Fondsobligasjoner:
Lån 3 (NOK 150 - 3 mnd Libor + margin) 150
Sum fondsobligasjon 150
Sum ansvarlig lånekapital 250
Fondsobligasjoner kan maksimum utgjøre 15 prosent av samlet kjernekapital. Eventuelt overskytende teller
som evigvarende ansvarlig lånekapital.
Bank 1 Oslo AS har i kapitlene nedenfor redegjort nærmere for rammeverk og styring av henholdsvis
kreditt-, markeds- og operasjonell risiko.
Side: 12 av 32

13.
3.2 Kredittrisiko
3.2.1 Styring og kontroll
Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle
sine forpliktelser overfor banken.
Figuren nedenfor viser sentrale element i bankens overordnede rammeverk for kredittstyring.
Kreditt -
strategi
Kredittpolicy
PM og BM
Bevilgningsreglement
Kredittbehandlingsrutiner
Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede kredittstrategi, kredittpolicy for personmarked (PM)
og bedriftsmarked (BM), bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. I avsnittene nedenfor er de
enkelte elementene beskrevet nærmere:
Bankens kredittstrategi fastsettes av styret og oppdateres minimum årlig. Bankens kredittstrategiske
rammer er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte måler og fanger opp
endringer i den løpende risikoeksponeringen gjennom blant annet forventet tap og behovet for økonomisk
kapital.
I tillegg setter de kredittstrategiske rammene særskilte begrensninger for konsentrasjonsrisiko knyttet til
eksponering og risikoprofil på enkeltkunder, kundegrupper og bransjer.
Bankens kredittpolicy for PM og BM fastsettes av administrerende direktør, og oppdateres minimum årlig.
De kredittpolitiske retningslinjene består av konkrete prinsipper for kredittgivningen både på overordnet
nivå, og knyttet til enkelte særskilte områder som eiendomsfinansiering, prosjektfinansiering og deltagelse i
syndikater. Eksempler på slike prinsipper er krav til andel egenkapitalfinansiering og restriksjoner ved
finansiering av engasjementer med høy risiko.
Bankens bevilgningsreglement fastsettes av styret, og oppdateres minimum årlig. Styret delegerer innenfor
visse rammer fullmakt til administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutningen i
kredittsaker. Administrerende direktør kan innenfor sine fullmakter videredelegere fullmakter.
Kredittfullmaktene er personlige, og differensieres blant annet ut fra et risikoperspektiv.
Bankens kredittbehandlingsrutiner fastsettes av ansvarlig områdedirektør, og revideres løpende.
Kredittbehandlingsrutinene regulerer i detalj alle forhold knyttet til bankens kredittgivning.
Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem. Systemet inneholder
informasjon som gir en effektiv oppfølging av risikoprofilen og styring av porteføljen. Det gjøres en
månedelig oppdatering av porteføljeinformasjonen ved hjelp av interne og eksterne kundedata. Den
risikomessige utviklingen i porteføljene følges opp med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering
(migrasjon), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning.
Side: 13 av 32

14.
Avdeling for risikostyring og compliance foretar en uavhengig risikooppfølging og rapportering av den
samlede risikoeksponeringen til ledelse og styret.
Banken gjennomfører periodisk stresstester av kredittrisikoen. Dette er et viktig verktøy for å analysere
hvordan negative hendelser påvirker bankens resultat, balanse og kapitaldekning. Det gjøres både stresstest
av enkeltfaktorer og scenarioanalyser, hvor banken utsettes for en rekke ulike negative makroøkonomiske
hendelser gjennom en periode på minimum 3 år.
3.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse
Figuren nedenfor illustrerer bankens overordnede kredittvurderingskonsept.
Innledning Nærmere beskrivelse av kunden og formålet med lånesøknaden
Vurdering av hvorvidt kunden vil ha tilstrekkelig inntjening til å betjene løpende
Inntjening forpliktelser, renter og avdrag
Vurdering av hvor lenge og hvordan kunden kan dekke løpende forpliktelser,
Tæring renter og avdrag dersom inntjeningen svikter
Vurdering av hvorvidt det er tilstrekkelig ledelsesevne og kapasitet til å møte
Ledelse dagens krav og fremtidige utfordringer
Beregning av misligholds-
sannsynlighet
Totalrisiko, vilkår Vurdering av sikkerhetsobjekter og totalvurdering av risiko. Sammenhengen mellom risikobildet
og sikkerheter og de stilte vilkårene i saken.
Eksponering Ved Mislighold
Tapsgrad Ved Mislighold
Pris Vurdere hvorvidt risikojustert avkastning er tilfredsstillende.
Risikomodellene som ligger til grunn for risikoklassifiseringssystemet i kredittprosessen tar utgangspunkt i
statistiske beregninger, og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg i
hovedsak på tre hovedkomponenter:
Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert i misligholdsklasse ut fra sannsynligheten
for at kunden misligholder forpliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynlighet for
mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en
konjunktursykel. Det benyttes ni misligholdsklasser (A – I) for å gruppere kundene etter
misligholdssannsynlighet. I tillegg har banken 2 misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte
og/eller nedskrevne engasjementer.
Et engasjement anses som misligholdt dersom et av de følgende kriteriene er oppfylt:
Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over kr. 1.000,-, eller
Når banken har grunn til å anta at det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i
henhold til sine forpliktelser.
Side: 14 av 32

15.
Forventet eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet størrelse over hvor stor den
forventede eksponeringen er hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens
samlede eksponering, inkludert innvilgede men ikke trukne rammer og garantier.
Tapsgrad ved mislighold (LGD): Dette er en vurdering av hvor mye banken potensielt kan tape dersom
kunden misligholder sine forpliktelser.
For massemarked tar vurderingen hensyn til verdien av de sikkerhetene som kundene har avgitt, og de
kostnadene banken har ved å drive inn misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på
stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering
reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur.
Ved beregning av minimum regulatorisk kapital for bedriftsmarkedet (stater, institusjoner og foretak)
benyttes faktorer fastsatt av myndighetene.
Risikoprising: I forbindelse med kredittinnvilgelse benytter banken en risikoprisingsmodell som
utgangspunkt. Risikoprismodellen tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens
risikoklassifiseringssystem, og disse komponentene danner grunnlaget for beregning av avkastning på
økonomisk kapital på det enkelte engasjement.
Validering: Banken driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet for å
sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Dette arbeidet kan deles inn i tre hovedområder:
• Kvantitativ validering: Den kvantitative valideringen skal sikre at bankens estimater for
misligholdssannsynlighet, konverteringsfaktor (for bruk ved fastsettelse av eksponering ved
mislighold) og tapsgrad gitt mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres ulike
typer analyser som ser nærmere på modellenes evne til å rangere engasjementer
(diskrimineringsevne), evne til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne og stabiliteten i
modellenes estimater.
• Kvalitativ validering: Gjennomgangen skal kunne påvise at IRB-systemet er godt integrert i
organisasjonen, og at det utgjør en sentral bestanddel av bankens risikostyring og
beslutningstagning. IRB-systemet omfatter de modeller, arbeids- og beslutningsprosesser,
kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til
klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko ved bruk av interne modeller.
• Etterlevelse av Kapitalkravsforskriften: Gjennomgangen skal sikre at banken etterlever Forskrift
om kapitalkrav.
Side: 15 av 32

16.
3.2.3 Porteføljeinformasjon
Av de påfølgende tabeller fremgår oversikt over bankens engasjementer i relasjon til kredittrisiko
Kredittrisiko - generelt om kredittrisiko, mislighold og verdifall
Engasjementstyper
Engasjementsbeløp pr Gjennomsnittlig-
31.12.08 engasjements-
Beløp i 1.000 kr beløp i 2008
Foretak 7.691.269 5.478
Massemarked 15.219.109 660
Brutto engasjement til kunder 22.910.378 6.138
Individuelle nedskrivninger -89.045
Nedskrivning på grupper av utlån -73.299
Netto engasjement kunder 22.748.034
Stater (Norges Bank) 1.370.449
Institusjoner 76.427
Sum engasjementsbeløp 24.194.910
*) quot;Brutto engasjement til kunderquot; defineres som utlån/trukne eng. til kunder + Garantier + Ubenyttet
kreditt. Påløpte ikke betalte renter inngår ikke.
Engasjementsbeløp for hver engasjementstype fordelt på signifikante geografiske områder før fradrag for
nedskrivninger:
Engasjementstyper Oslo Akershus Øvrige Sum
Utlån/trukne eng. til kunder 11.826.253 7.123.684 1.707.403 20.657.340
Ubenyttet kreditt 1.033.924 479.511 95.604 1.609.040
Garantier 449.252 107.449 87.297 643.998
Sum brutto engasjement kunder 13.309.429 7.710.644 1.890.305 22.910.378
Engasjementsbeløp for hver engasjementstype fordelt på signifikante bransjer før fradrag for
nedskrivninger:
Ubenyttet
Engasjementstyper Utlån/trukne eng. kreditt Garantier Sum
Industri 71.999 71.521 18.491 162.011
Bygg og anlegg 57.450 25.695 106.958 190.104
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 427.826 57.267 40.878 525.971
Forr.messig tjenesteyting 552.348 39.762 89.415 681.526
Eiendom 4.150.632 167.731 271.261 4.589.625
Øvrige sektorer 1.056.752 380.410 104.871 1.542.033
Sum foretak 6.317.009 742.385 631.874 7.691.269
Massemarked 14.340.332 866.655 12.123 15.219.109
Sum brutto engasjement kunder 20.657.340 1.609.040 643.998 22.910.378
Side: 16 av 32

17.
Kredittrisiko - generelt om kredittrisiko, mislighold og verdifall - forts.
Engasjementsbeløp for hver engasjementstype fordelt etter gjenstående løpetid. Beløp i MNOK:
Engasjementstyper På forespørsel <1 år 1-5 år over 5 år Sum
Utlån/trukne eng. og garantier til kunder 0 6.114 1.485 13.697 21.297
Ubenyttet kreditt 1.613 0 0 0 1.613
Sum brutto engasjement kunder 1.613 6.114 1.485 13.697 22.910
Stater (Norges Bank) 1.370 0 0 0 1.370
Institusjoner 76 0 0 0 76
Garantier inngår i intervallet < 1 år.
Kreditt- og forringelsesrisiko oppdelt etter signifikante bransjer:
Beløp i MNOK Samlet engasjementsbeløp pr. 31.12.08
Resultatførte
Engasjementer med Forfalte Verdiendringer og verdiendringer i
Bransje verdifall engasjementer nedskrivninger løpet av perioden
Industri 3.806 2 2.517 296
Bygg og anlegg 4.488 4.460 24 24
Varehandel 3.242 1.251 1.056 1.056
Forr.messig tjenesteyting 27.637 179 13.408 -1.931
Eiendom 268.433 140.113 58.538 47.838
Øvrige sektorer 2.311 957 1.622 -10.288
Sum foretak 309.917 146.963 77.166 36.996
Massemarked 113.519 65.149 11.879 8.729
Sum 423.436 212.112 89.045 45.725
Separat angivelse av de samlede engasjementsbeløp med verdifall og misligholdte engasjementer fordelt på
signifikante geografiske områder, herunder samlede verdiendringer og nedskrivninger:
Beløp i MNOK Samlet engasjementsbeløp pr. 31.12.08 Samlede
Engasjementer med Misligholdte verdiendringer og
Geografiske områder verdifall engasjementer nedskrivninger
Oslo 130.831 30.224 67.118
Akershus 69.893 36.523 6.176
Hedmark 72.547 1.062 13.439
Sør-Trøndelag 117.293 117.293 0
Øvrige 32.873 27.010 2.312
Sum 423.436 212.112 89.045
Avstemming av endringer i henholdsvis verdiendringer og nedskrivinger for engasjementer med verdifall:
Type verdiendring og Inngående Beløp ført mot Beløp som tilbakeføres Utgående
nedskrivninger balanse nedskrivninger fra anslått tap balanse
Individuelle nedskrivninger 42.726 67.057 20.738 89.045
Nedskrivninger på grupper av utlån 57.036 16.263 0 73.299
Sum 99.762 83.320 20.738 162.344
Side: 17 av 32

18.
Kredittrisiko om IRB-metode
Fordeling på risikoklasser der IRB-metoden benyttes:
Samlet
ubenyttet Gjennomsnittlig Gjennom- Gjennom-
Engasjementskategori Risikoklasse Samlet EAD ramme risikovekt snittlig LGD snittlig KF
Foretak A 66.306 81.190 0,39 0,45 0,79
B 414.475 92.697 0,56 0,45 0,82
C 1.421.071 253.044 0,77 0,45 0,87
D 461.888 127.686 0,97 0,45 0,83
E 979.408 139.815 1,04 0,45 0,85
F 1.139.189 205.697 1,17 0,45 0,87
G 854.777 36.923 1,50 0,45 0,92
H 299.110 42.104 1,84 0,45 0,88
I 284.866 6.848 2,09 0,45 0,92
J 146.963 1.794 0,00 0,45 0,91
K 162.954 21.134 0,00 0,45 0,91
Sum Foretak 6.231.008 1.008.932
Massemarked A 787.359 153.786 0,05 0,32 1,00
B 2.047.518 191.158 0,14 0,27 0,99
C 2.497.000 179.618 0,20 0,28 1,00
D 2.286.158 126.178 0,27 0,29 1,00
E 3.318.707 130.110 0,36 0,31 1,00
F 2.609.913 66.950 0,50 0,35 1,00
G 908.703 24.951 0,64 0,40 1,00
H 512.388 13.722 0,68 0,35 1,00
I 347.684 2.659 1,04 0,43 0,99
J 68.314 900 0,13 0,29 1,00
K 48.293 627 0,61 0,74 0,95
Sum massemarked 15.432.037 890.658
Gjennomsnittlig risikovekt er beregnet som regulatorisk beregningsgrunnlag dividert på samlet EAD pr.
risikoklasse.
Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig estimert og faktisk mislighold for porteføljen for perioden 2005-
2008:
Portefølje Estimert mislighold Faktisk mislighold
2006-2008* 2006-2008*
Massemarked 1,55 % 1,11 %
Foretak 2,41 % 2,38 %
*For foretak er perioden 2005-2008.
Tabellen viser at modellen overestimerer PD for massemarked, men overestimeringen er signifikant kun for
enkelte risikoklasser. Misligholdsestimatene er kalibrert inn mot et misligholdsnivå som skal representere
misligholdsnivået gjennom en konjunktursykel. Perioden 2005-2008 representerer år med lavt mislighold
som følge av en periode med høykonjunktur.
Samlet engasjementsbeløp og andelen som er sikret med pant, fordelt på engasjementskategorier:
Engasjements Engasjements- Herav sikret Sikkerhetsverdi Andel av
kategori beløp med pant i fast annet pant/ engasjements-
EAD eiendom
1)
sikkerhet
1)
beløp som er
Beløp i MNOK usikret
Massemarked Engasjementer med pant i fast eiendom 14.524 93 % 0% 7%
Massemarked SMB 218 86 % 0% 14 %
Øvrige massemarkedsengasjementer 694 2% 1% 97 %
Sum 15.436
1) Sikkerhetsverdien er vurdert til 70 % av panteobjektets verdi, men er begrenset til engasjementsbeløpet (EAD) dersom
sikkerhetsverdien overstiger dette. For foretak hensyntas ikke sikkerhetsstillelse i LGD beregningen. Her benyttes myndighetsfastsatte LGD-
faktorer. Av den grunn fremgår ingen opplisting av slike engasjementer i ovenstående tabell.
Side: 18 av 32

19.
De faktiske verdiendringene for den enkelte engasjementskategori og utvikling fra tidligere perioder (IRB):
Verdi Verdiendring Verdi
Engasjementskategori 31.12.2008 i 2008 (i %) 31.12.07 1)
Massemarkedsengasjementer 15.436 17,4 % 13.152
-herav massemarked SMB 218 46,0 % 149
-herav massemarked personer eiendom 14.524 17,2 % 12.394
-herav massemarked personer øvrig 694 14,1 % 609
Foretak 1.882 0,4 % 1.874
Spesialisert långivning 4.349 7,7 % 4.037
Sum 21.667 13,7 % 19.063
1) Tall for 2007 er basert på parallellrapportering pr. 31.12. dette året.
3.2.4 Minimumskrav til ansvarlig kapital
Minimumskravet til ansvarlig kapital fordelt på engasjementskategorier og underkategorier:
Minimumskrav til
Kategori Underkategori Engasjement Engasjement ansvarlig kapital
EAD Konsolidert
Foretak Spesialiserte foretak 4.472.824 4.348.951 386.287
Foretak uten spesialiserte 2.007.780 1.882.055 150.955
Massemarkeds Massemarked SMB 217.934 217.934 3.410
Eiendomsengasjementer fysiske 14.523.927 14.523.927 179.900
Øvrig massemarked fysiske personer 695.181 694.420 28.556
Egenkapitalposisjoner 0 0 0
Minimumskrav kredittrisiko IRB 21.917.646 21.667.287 749.108
Stater 22.260 0
Institusjoner 761.133 8.161
Foretak Spesialiserte foretak 106.666 3.953
Foretak uten spesialiserte 219.907 17.332
Massemarked Øvrig massemarked fysiske personer 4.382 11.250
Øvrige eiendeler 2.476 50.105
Minimumskrav 1.116.824 90.801
Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital knyttet til kredittrisiko 839.909
Side: 19 av 32

20.
3.3 Markedsrisiko
3.3.1 Styring og kontroll
Markedsrisiko defineres som tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som
renter, valutakurser og aksjekurser. Markedsrisiko oppstår i Bank 1 Oslo hovedsakelig fra bankens
investeringer i obligasjoner og sertifikater. Bankens investeringspolicy tilsier at det normalt ikke skal
investeres i aksjer eller aksjerelaterte og aksjelignende instrumenter.
Bank 1 Oslos styre fastsetter hvert år ”Retningslinjer for renterisiko og investeringer”. Siste revisjon av
retningslinjene ble foretatt i styremøte 12. juni 2008. Formålet med retningslinjene er å tilrettelegge for en
maksimal avkastning på bankens overskuddslikviditet, dog innenfor fastlagte rammer for
risikoeksponering.
Retningslinjene beskriver rammene for risikotagningen, samt organisering av investeringsaktivitetene.
Retningslinjene beskriver rammer for investeringsaktivitetene, herunder detaljerte rammer for renterisiko,
aksjeeksponering og bruk av derivater. Retningslinjene suppleres også med ”Kredittlinjer i valuta og
kapitalmarked” som beskriver maksimale rammer for motpartseksponering mot konkrete motparter og for
konkrete risikokategorier (basert på bransje, rating og løpetid). Det er også spesifikke styrevedtatte
kredittrammer på swap-motparter. Avslutningsvis beskriver retningslinjene rapporteringsrutiner.
Omfanget av markedsrisiko i Bank 1 Oslo anses som begrenset, da banken normalt kun har investeringer i
rentepapirer. Alle kvantitative retningslinjer og rammer gitt av styret er implementert i handelssystemet
som kapitalmarkedsavdelingen benytter og er gjenstand for daglig oppfølging. Avvik i forhold til rammer
rapporteres umiddelbart til bankens ledelse, og til styret i forbindelse med kvartalsvis risikorapportering.
Vesentlige brudd rapporteres til styret umiddelbart.
Rammene for valutakursrisiko er uttrykt ved rammer for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal
posisjon i enkeltvaluta. Bankens valutarisiko anses som lav og ligger godt innenfor interne rammer og
posisjonsgrensen som er angitt i forskrift.
3.3.2 Porteføljeinformasjon
Et verdipapirs verdi avhenger av faktorer som er spesifikke for de enkelte utstederne og av generelle
markedsbevegelser. Bankens eksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for
maksimale investeringer i de ulike porteføljene.
Bankens generelle eksponering mot markedsrisiko anses å være lav.
Side: 20 av 32

21.
Oversikt over bokført verdi og virkelig verdi, gevinster og tap.
Realiserte Urealiserte Beløp medregnet i
gevinster eller gevinster eller kjernekapital eller
Type investering Bokført verdi Virkelig verdi tap i 2008 tap i 2008 tilleggskapital
Finansielle investeringer til virkelig verdi over resultat N/A N/A N/A N/A 0
Strategiske investeringer til virkelig verdi over resultat 59 59 0 23 0
Strategiske investeringer til tilgjengelig for salg 136 136 0 26 0
Sum 195 195 0 49 0
Tabellen nedenfor viser sentrale interne rammer og faktisk rammeutnyttelse per 31.12.2008. I tillegg er det
styrevedtatt et sett av detaljerte kredittrammer på enkeltutstedere, se ovenfor.
Beskrivelse Maksimal ramme Eksponering
2008 31.12.2008
Maksimal renteendring ved parallellskift på 1 % eller ved 25 MNOK 12,7 MNOK
tvist i rentekurven
Maks andel av forvaltningskapitalen i verdipapirer 15 % 9,9 %
Andel av industriselskaper i totalporteføljen 20 % 5,0 %
Andel utlandske verdipapirer i totalporteføljen 10 % 9,2 %
Maksimal tillatt durasjon i renteporteføljen 1,5 år 0,2 år
Maksimal andel av totalporteføljen mot enkeltutsteder 5% 2,1 %
innenfor industri/kraft/energi
Maksimal eksponering i enkeltutstedelse med 10 % 30 % *
gjenværende varighet over 1 år
* Banken er eksponert med 30 % i en utstedelse av Østfold Fylkeskommune med forfall 16.juni 2010 (ISIN - NO0010428766) og
25 % i en utstedelse av Tromsø Kommune med forfall 24.april 2011 (ISIN NO0010425960). Ellers er banken ikke eksponert i
enkeltutstedelser med mer enn 10 % av samlet utestående volum.
Opplysninger om investeringer fordelt etter formål:
Formål Investeringer Beløp
Finansielle investeringer til virkelig verdi over resultat N/A
Strategiske investeringer til virkelig verdi over resultat NORDITO AS 59
Strategiske investeringer til tilgjengelig for salg Øvrige strategiske investeringer 136
Sum 195
Aksjer og andeler klassifiseres som enten til virkelig verdi over resultatet eller tilgjengelig for salg. Endring
i virkelig verdi fra inngående balanse resultatføres som inntekt fra finansielle investeringer.
Grunnfondsbevis og eiendomsinvestaksjene ligger i handelsporteføljen, mens aksjer i datter- og tilknyttede
selskap inngår under Øvrige.
Oversikt over type og verdi av børsnoterte aksjer, unoterte aksjer i diversifiserte porteføljer og andre
engasjementer:
Type Verdi
Unotert 195
Omsatt på børs N/A
Øvrige N/A
Sum 195
Side: 21 av 32

22.
Minimumskrav til
Type derivat Nominell verdi ansvarlig kapital *)
Valutainstrumenter i handelsportefølje 318 0
Rentebytteavtaler (swaps) i handelsportefølje 669 22
Rentebytteavtaler (swaps) utenfor handelsportefølje 2.742 3
Kredittderivater 0 0
Sum 3.729 24
*) Minimumskravet til ansvarlig kapital beregnes i sin helhet etter standardmetoden.
3.3.3 Minimumskrav til ansvarlig kapital
Minimumskravet til ansvarlig kapital Konsolidert
Posisjonsrisiko 60
- Herav egenkapitalinstrumenter 0
- Herav gjeldsinstrumenter 60
Valutarisiko 0
Sum 60
Side: 22 av 32

23.
3.4 Operasjonell risiko
Operasjonell risiko omhandler risikoen for tap som følge av:
1. Mennesker:
Brudd på rutiner/retningslinjer, manglende kompetanse, uklar policy, strategi eller rutiner, interne
misligheter.
2. Systemer:
Svikt i IKT og andre systemer.
3. Eksterne årsaker:
Kriminalitet, naturkatastrofer, andre eksterne årsaker.
3.4.1 Styring og kontroll
Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentlige av kostnader forbundet med
kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet.
Det gjennomføres årlig en bekreftelse av risikostyring der ledende personale i konsernet rapporterer
oppover i organisasjonen om i hvilken grad risikostyringen er gjennomført i samsvar med vedtatt
risikostrategi, policy og etablerte kontroll- og styringstiltak. Lederbekreftelsen er videre et verktøy for
løpende å kunne identifisere problemområder, og gi konsernets ledelse bedre forståelse av positive sider og
svakheter i risikostyringen. Dette vil sikre at ledelsen er bedre i stand til å allokere ressurser til de rette
forbedringstiltakene.
Banken har tatt i bruk en egen database for registrering av uønskede hendelser (Risiko
informasjonssystem). Alle operasjonelle hendelser som potensielt kan medføre tap eller der tap har
oppstått, skal registreres i basen og forbedringstiltak skal vurderes og iverksettes der dette finnes
hensiktsmessig.
Avdeling for Risikostyring og Compliance har ansvaret for den løpende uavhengige overvåkningen av den
operasjonelle risikoen.
Styret mottar årlig en uavhengig vurdering fra Internrevisjon på konsernets risiko og om internkontrollen
virker hensiktsmessig og er betryggende.
Side: 23 av 32

24.
3.4.2 Minimumskrav til ansvarlig kapital
Bank 1 Oslo benytter fra 1.kvartal 2008 Sjablongmetoden ved beregning av kapitalkrav for operasjonell
risiko under Basel II-regelverket.
Bank 1 Oslo AS (NOK 1000) 2008
Egenhandel og formidling 8.808
Banktjenester for bedriftskunder 24.676
Banktjenester for massemarkedskunder 25.653
Betaling og oppgjørstjenester 7.530
Totalt 66.667
Minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko er beregnet i prosent av snitt inntekt for hvert
forretningsområde de 3 siste årene; banktjenester for massemarkedet 12 %, banktjenester for
bedriftsmarkedet 15 % og for øvrige tjenester 18 %.
Side: 24 av 32

25.
4. ØKONOMISK KAPITAL (PILAR 2)
4.1 Oppsummering
Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital banken mener den trenger for å dekke den faktiske risikoen
som utgjøres av bankens portefølje og virksomhet. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har
banken fastsatt at den økonomiske kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede
tap i løpet av en ett års horisont.
Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, supplert med kvalitative
vurderinger. Kvalitative vurderinger benyttes både til å vurdere realismen og godheten av modellresultater
og for å kvantifisere kapitalbehov for risikoer hvor statistiske modeller mangler.
I diagrammet nedenfor vises fordelingen av økonomisk kapital på de ulike risikogruppene med
utgangspunkt i risikoeksponering pr 31.12.08. Ved årsskiftet er det beregnet økonomisk kapital for kreditt-,
markeds-, operasjonell-, likviditets- og eierrisiko.
Kredittrisiko
Operasjonell risiko
Markedsrisiko
Likviditetsrisiko
Eierrisiko
Side: 25 av 32

26.
I tabellen nedenfor vises behovet for økonomisk kapital pr. 31.12.08. I tillegg er det gjort en
sammenligning av behovet for økonomisk kapital mot faktisk egenkapital og fondsobligasjonskapital
(hybridkapital) på samme tidspunkt.
150
1100 1096
950
Økonomisk kapital før Diversifiseringseffekter Økonomisk kapital etter Ansvarlig kapital
diversifisering diversifisering
Totalt behov for økonomisk kapital pr. 31.12.08 er beregnet til 1,1 mrd. kroner før diversifiseringseffekter.
Når en tar hensyn til diversifiseringseffekter mellom risikogruppene er behovet for økonomisk kapital
beregnet til 950 millioner kroner. Diversifiseringseffekten viser den risikoreduserende effekten banken
oppnår ved å arbeide innen flere risikoområder som ikke kan påregnes å medføre maksimale uventede tap
samtidig.
Ansvarlig kapital er 1,1 mrd. kroner ved årsskiftet.
Det vil i kapitlene nedenfor bli redegjort nærmere for rammeverk og styring av de risikotypene som ikke
dekkes av minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1), samt gi en nærmere beskrivelse av beregningen av
økonomisk kapital for kreditt-, markeds- og operasjonell risiko der den avviker fra de regulatoriske
beregningene.
4.2 Kredittrisiko
4.2.1 Styring og kontroll
Styring og kontroll av kredittrisiko er nærmere beskrevet i kapittel 3.2.1.
4.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse
Banken bruker i all hovedsak de samme modeller og tilnærminger ved beregning av økonomisk kapital som
ved beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital. Det er imidlertid noen forskjeller.
Ved beregning av økonomisk kapital for kredittrisiko for bedriftsmarkedet (stater, institusjoner og foretak)
beregnes risikoparameteren Tapsgrad Gitt Mislighold (LGD) basert på interne modeller. Bank 1 Oslo sine
interne estimater for Tapsgrad Gitt Mislighold (LGD) er lavere enn de myndighetsfastsatte
sjablongverdiene.
Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at
disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur.
Side: 26 av 32

27.
Beregningen av minimumskrav til ansvarlig kapital tar heller ikke hensyn til konsentrasjonsrisiko i
porteføljen. Konsentrasjonsrisiko defineres som den risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringen
mot en enkelt kunde, bransje, geografisk område - eller mot engasjementer der sikkerhetene har like
risikoegenskaper. Bank 1 Oslo beregner økonomisk kapital for å ta hensyn til denne type risiko.
4.2.3 Økonomisk kapital
Økonomisk kapital for kredittrisiko inngår i konsernets prosess for vurdering av økonomisk kapital etter
Pilar 2.
4.3 Markedsrisiko
4.3.1 Styring og kontroll
Styring og kontroll av markedsrisiko er nærmere beskrevet i kapittel 3.3.1
4.3.2 Modellbeskrivelse og anvendelse
Banken rapporterer regulatorisk kapital (Pilar 1) i henhold standardmetoden for markedsrisiko. Da
markedsrisikoen i Bank 1 Oslo anses som lav benyttes regulatorisk metode (ref ovenfor) ved beregning
også av økonomisk kapital for egenkapitalinstrumenter, rentepapirer og derivater. Markedsrisiko for
eiendom er beregnet etter SpareBank 1 Gruppens VaR-modell.
Spreadrisiko inngår som en del av markedsrisikoen og beregningene er her basert på metodene for
beregning av spreadrisiko som inngår i Kredittilsynets moduler for risikobasert tilsyn for
forsikringsselskaper.
4.3.3 Økonomisk kapital
Økonomisk kapital for markedsrisiko inngår i bankens prosess for vurdering av økonomisk kapital etter
Pilar 2.
4.4 Operasjonell risiko
4.4.1 Styring og kontroll
Styring og kontroll av operasjonell risiko er nærmere beskrevet i kapittel 3.4.1.
4.4.2 Modellbeskrivelse og anvendelse
Sjablongmetoden ble valgt som beregningsmetode regulatorisk for Bank 1 Oslo fra og med 2008. Valget
ble gjort ut i fra en vurdering om at Sjablongmetoden på en bedre måte representerer den sammensetningen
av ulike forretningsområder i Bank 1 Oslo. Banken legger inntil videre til grunn den regulatoriske
modellen også ved kvantifisering av økonomisk kapital for operasjonell risiko.
4.4.3 Økonomisk kapital
Økonomisk kapital for operasjonell risiko inngår i bankens prosess for vurdering av økonomisk kapital
etter Pilar 2.
Side: 27 av 32

28.
4.5 Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko kan defineres som risikoen for at en institusjon ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser
og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall
på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering.
Første del av definisjonen ovenfor beskriver den akutte likviditetsrisikoen som typisk knekker banker på
kort tid. Som følge av tillitskrise mot den spesifikke institusjonen eller en mer generell mistillit i
fundingmarkedet vil man oppleve at en bank går over ende så snart den opplever et ”bank run” på
innskuddene eller planlagte forfall på verdipapirinnlån av en viss størrelse. Denne typen likviditetsrisiko
har vært demonstrert ved en rekke anledninger det siste året hvor banker er overtatt av andre institusjoner
eller nasjonalisert.
Den andre delen av definisjonen ovenfor dekker merkostnaden ved en mer generell tillitskrise i innskudds
og fundingmarkedet. Som følge av at investorene generelt blir mer usikre på kredittrisikoen i næringen
krever de økende risikokompensasjon for å investere i rentepapirer.
4.5.1 Styring og kontroll
Banken gjennomfører årlige revisjoner av rammer og retningslinjer for likviditetsstyring og funding. Alle
endringer godkjennes av styret. Som del av retningslinjene ligger en beredskapsplan med definerte
handlingsplaner i forhold til definerte hendelser i markedet eller internt. Beredskapsgruppen består av
bankens ledergruppe med tillegg av finanssjef og risk manager.
Beredskapsplanene har hatt høy fokus det siste året og iverksettelse av beredskapsnivå 1 i henhold til denne
planen ble gjort fra og med september 2008. Det er løpende foretatt vurderinger av likviditetssituasjonen
gjennom hele det siste året fra kapitalmarkedsavdelingen til bankens ledergruppe. Etter en generell
forverring i løpet av høsten og spesielt den akutte forverringen i markedene i forbindelse med konkursen i
Lehman Brothers ble det i september 2008 vedtatt å følge beredskapsnivå 1 etter denne planen.
4.5.2 Sprednings- og løpetidsinformasjon
Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Innskuddsdekningen målt som innskudd i
prosent av brutto utlån i banken er ved utgangen av 2008 på 77,0 % mot 74,1 % i 2007.
Til tross for urolighetene i finansmarkedene anses bankens likviditetssituasjon pr 31.12.2008 som
tilfredsstillende. Gjennom 4. kvartal 2008 har banken betydelig økt sine innskudd og låneadgang i Norges
Bank og banken har ved utgangen av året en likviditetsbuffer som dekker forventede låneforfall, samt store
deler av planlagt utlånsvekst 12 måneder fremover.
Gjennom det deleide selskapet SpareBank 1 Boligkreditt AS (eierandel = 5,6 %) fikk banken redusert sin
likviditetsrisiko en del det siste året. I 2008 overførte banken ca. 1,1 mrd. kroner i boliglån hvilket gav en
tilsvarende positiv likviditetseffekt. Faktisk overskuddslikviditet ved årsslutt var på 4,3 mrd. kroner (herav
0,8 MNOK i boliglån som kvalifiserer til utstedelse av OMF og bytteordningen mot Norges Bank). Av
bankens totale innlånsvolum på ca 5,9 mrd. kroner ved årsslutt er det ca 1,9 mrd. kroner (32 prosent) som
skal refinansieres i 2009. Figuren nedenfor illustrerer fundingporteføljens forfallstruktur fra og med årsslutt
2008.
Side: 28 av 32

29.
Løpetid verdipapirgjeld
1.400
1.200
1.000
800
ill r
M k
600
400
200
-
0-3 3-6 6-9 9-12 12-24 24-36 36-48 >48
Løpetidsbånd
Sertifikater Obligasjoner Fondsobligasjoner Andre innlån
4.5.3 Metode for beregning av økonomisk kapital
Det holdes ikke kapital for den første typen likviditetsrisiko definert ovenfor. I den forbindelse legges det
til grunn at dette ikke er formålstjenelig, da et kapitalnivå for likviditetsrisiko basert på det samme rasjonale
som for andre risikoer ville blitt uforholdsmessig høyt. Dette forklarer også det store fokuset på løpende
likviditetsstyring, bruk av stresstester, rammekontroll på refinansieringsbehov, formaliserte
beredskapsplaner og organisering, da dette er den naturlige ”erstatningen” for kapital når det gjelder styring
av likviditetsrisiko.
Kapitalbehovet for det andre elementet i likviditetsrisikoen er knyttet til risikoen for økte fundingkostnader
knyttet til et bortfall av deler av innskuddene. Det er gjort eksplisitte beregninger knyttet til å måtte erstatte
innskuddsmidler med verdipapirfunding som inkluderes i det økonomiske kapitalbehovet.
4.5.4 Økonomisk kapital
Økonomisk kapital for likviditets risiko inngår i konsernets prosess for vurdering av økonomisk kapital
etter Pilar 2.
4.6 Eierrisiko
4.6.1 Styring og kontroll
Eierrisiko defineres som risikoen for at Bank 1 Oslo AS blir påført negative resultater fra eierposter i
strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Den viktigste av disse
eierpostene, Eiendomsmegler 1, er nærmere vurdert nedenfor.
Styring og kontroll skjer fra Bank 1 Oslo sin side hovedsakelig direkte gjennom styrerepresentasjon eller
indirekte gjennom generalforsamlinger. Banken har i skrivende stund styrerepresentasjon i
Eiendomsmegler 1 og representantskapet i SpareBank 1 Boligkreditt AS.
4.6.2 Metode for beregning av økonomisk kapital
Omfanget av eierrisikoen knyttet til anleggsaksjer, felleskontrollert virksomhet og datterselskaper har vi
anskueliggjort ved hjelp av den kvantitative metoden som beskrives i kapitaldekningsforskriftens kapittel
Side: 29 av 32

30.
14 om egenkapitalposisjoner. Dette er kapitalbehovsberegninger ut over markedsrisikobetraktningene
ovenfor. Det er lagt til grunn såkalt ”enkel risikovekt metode”.
4.6.3 Økonomisk kapital
Økonomisk kapital for eierrisiko inngår i konsernets prosess for vurdering av økonomisk kapital etter Pilar
2.
4.7 Forretningsrisiko
Forretningsrisiko defineres som risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av
endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer.
Identifisering og bearbeidelse av denne typen risiko inngår som del av bankens årlige strategiprosess,
herunder tiltak som er rettet spesielt mot å optimalisere lønnsomheten og redusere volatiliteten i bankens
inntjening. Eksempler på fokusområder i strategien som er egnet til å redusere denne risikoen er bankens
satsning på bredderådgiving og kryssalg av forsikrings- og spareprodukter i tillegg til mer vanlige
bankprodukter.
Det holdes ikke økonomisk kapital for forretningsrisiko per i dag i Bank 1 Oslo AS.
4.8 Omdømme risiko
Omdømmerisiko defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og
omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, fundingmarked og myndigheter.
Omdømmerisiko er blant annet adressert i bankens ”Retningslinjer for likviditetsstyring og funding” hvor
bearbeiding av omdømmeproblematikk er et sentralt element i den tilknyttede beredskapsplanen. Det er det
siste året lagt ned betydelig ressurser fra avdelingen for risikostyring og compliance og internrevisjon på
gjennomgang av lokalbankenes praksis etter MiFID-reglementet og i forhold til ordinær kredittgiving.
Som for forretningsrisiko holdes det per i dag ikke kapital for omdømmerisiko i Bank 1 Oslo AS.
4.9 Strategisk risiko
Bank 1 Oslo AS har årlig en strategiprosess som involverer styret, ledelsen og forretningsenhetene i
arbeidet. En sentral del av strategiprosessen er å evaluere bankens styrker, svakheter, trusler og muligheter.
Arbeidet resulterer i et strategisk målbilde og en tilhørende forretningsplan.
De sentrale strategiske satsningene de siste årene i Bank 1 Oslo AS er knyttet til den betydelige utviklingen
av distribusjonsnettet og satsningen på Eiendomsmegler 1, herunder oppkjøpet av Areal Eiendomsmegling.
Disse satsningene er tett fulgt fra ledelse og styre i banken og hensyntatt i bankens langtidsprognoser i form
av investeringer, resultatfremskrivinger og kapitalbehov. Investeringen av den strategiske satsningen på
nye filialer er nå i det store og det hele gjennomført og det anses at risikoen i forbindelse med denne
satsningen er dekket av de ordinære prosessene for styring av forretningsrisikoen.
Per i dag er det ikke allokert kapital for strategisk risiko, men dette vil bli vurdert fremover i lys av
eventuelle nye strategiske initiativer hvor kapitalbehovet ikke skulle være dekket av kapital allokert for de
andre risikotypene.
Side: 30 av 32

31.
4.10 Compliance risiko (etterlevelse)
Banken skal ha en effektiv prosess som sikrer etterlevelse av gjeldende lover/forskrifter, bransjestandarder
og interne retningslinjer, og at banken dermed ikke påføres økonomisk tap eller sanksjoner som følge av
brudd på disse. Dette skal skje gjennom:
• En effektiv prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter.
• En effektiv prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lovene og forskriftene.
• Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen.
Banken beregner ikke økonomisk kapital for compliance risiko.
Side: 31 av 32

32.
5. SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK
KAPITALBEHOV
I grafen nedenfor er det gjort en sammenligning mellom minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) og
behovet for økonomisk kapital (Pilar 2) i MNOK.
1.200
1.000
800
600
400
200
-
Pilar 1 Pilar 2
Kredittrisiko Operasjonell Markedsrisiko Likviditetsrisiko Eierrisiko
Hovedforskjellene mellom økonomisk kapitalbehov (Pilar 2) før diversifiseringseffekter på 1,1 mrd. kroner
og minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) på 1,1 mrd. kroner (inklusiv overgangsregler) skyldes i
hovedsak:
• Kredittrisiko:
o Forskjeller i modelldesign: Formelverket for fastsettelse av regulatorisk kapitalbehov
under Pilar 1 er eksplisitt regulert av tilsynsmyndighetene, mens interne økonomiske
modeller har en annen statistisk spesifikasjon.
o Overgangsregler etter IRB-reglene: Per utgangen av 2008 utgjør kapitalkravet knyttet til
overgangsreglene i IRB-regelverket 133 MNOK.
o Konsentrasjonsrisiko: Økonomisk kapital inneholder i tillegg en komponent som tar
hensyn til konsentrasjonsrisiko. Denne risikoen er per nyttår tallfestet til ca 130 MNOK.
o Stresstester: Økonomisk kapital inneholder i tillegg en komponent som tar hensyn til
effekten av økonomiske nedgangstider. Dette er effekter som går ut over de
sikkerhetsmarginer som banken har bygget inn i sine interne estimater for Tap Gitt
Mislighold (LGD), og som allerede er hensyntatt i beregningen av økonomisk kapital for
ordinære aktiviteter.
o Vekstplaner: Økonomisk kapital inneholder i tillegg en komponent som tar hensyn til økt
kapitalbehov i forhold til forventet utlånsvekst de neste 12 måneder og som ikke er
forventet dekket inn av løpende inntjening.
• Spreadrisiko: Banken har beregnet kapitalbehov for spreadrisiko tilsvarende ca 30 MNOK.
• Likviditetsrisiko: Banken har beregnet kapitalbehov for denne risikoen tilsvarende ca 20 MNOK.
• Eierrisiko: Banken har beregnet kapitalbehovet for denne risikoen til å utgjøre ca 60 MNOK.
Side: 32 av 32