Befolkningsframskrivingene 2018, seminar 26. juni
•
0 j'aime•380 vues
På seminaret pratet forskerne fra SSB om: Når passerer vi 6 millioner? Vil fruktbarheten fortsette å synke? Hvilke kommuner får størst vekst og nedgang i befolkningen? Når og hvor treffer «eldrebølgen»? Hvor mange innvandrere bor i Norge i 2060?
Recommandé
Recommandé
Contenu connexe
Plus de Statistisk sentralbyrå
Plus de Statistisk sentralbyrå (20)
Befolkningsframskrivingene 2018, seminar 26. juni
- 3. Hovedtrender Befolkningsvekst – men lavere enn det siste tiåret Tydelig aldring – snart flere eldre enn barn og unge Sterkest befolkningsvekst i sentrale strøk – sterkest aldring i distriktene Flere innvandrere i Norge – i eldre aldersgrupper
- 5. Samlet fruktbarhetstall (SFT) har falt med 0,36 barn per kvinne siden 2009 Fra 1,98 barn per kvinne i 2009 til 1,62 i 2017 Laveste SFT i Norge noensinne Fruktbarhetens utvikling
- 6. • Forutsetninger fastsettes i samråd med et ekspertpanel • Skiller mellom fruktbarheten for innvandrere etter landbakgrunn og botid i Norge • Bestemmer forskjeller i regional fruktbarhet • Skiller mellom fruktbarhet på kort og lang sikt Forutsetninger om fruktbarhet
- 7. Yngre fødselskohorter får barn senere Tobarnsnormen stabil Store barnekull blir mindre vanlig Tilsier at langsiktig SFT ligger godt under 2,00, men godt over dagens nivå (1,62) Fruktbarhet på lang sikt
- 8. Når kvinner får barn er viktig for kortsiktig SFT Økt fødealder vil midlertidig redusere SFT Land med stor økning i fødealder har stor nedgang i SFT Utflating av fødealder vil føre til en oppgang i SFT Fruktbarhet på kort sikt
- 9. Hovedalternativet synker til rundt 1,60 på kort sikt Øker gradvis mot et langsiktig nivå på 1,76 Framskrevet fruktbarhet
- 11. Dødelighetsforutsetninger i tre alternativer er modellbaserte Historisk utvikling ligger til grunn (1990-2017) Likt nivå for alle, gitt alder og kjønn ◦ Lik dødelighet for innvandrere og andre Ulikt nivå for fylkene og Oslos bydeler i regional modell Utviklingen i levealder
- 12. 12 H L M 81 år 84 år 88 år 90 år Årets forutsetninger I 2060 • + 7,5 (5-10) år for menn • + 6 (4-8) år for kvinner • Rundt 2 år forskjell mellom menn og kvinner 70 år: + 4-5 år 80 år: + 3 år 85 år 88 år
- 13. 13 Framskrevet gjenstående levetid (M) Gjenstående levetid 2017 vs 2060 60 år • Menn 24 vs 30 år • Kvinner 27 vs 32 år 70 år • Menn 16 vs 21 år • Kvinner 18 vs 22 år 80 år • Menn 9 vs 12 år • Kvinner 10 vs 13 år
- 14. Regionale forskjeller 2040 (M)
- 16. • Framskriving av flytting baseres på at flyttemønstrene fra de siste 10 år fortsetter • Slik gjør vi det ◦ Først beregnes antall utflyttere fra hvert område, deretter fordeles de til nye områder ◦ Hvor de flytter til avhenger av hvor de kommer fra ◦ Sannsynligheten for å flytte og destinasjon avhenger også av kjønn og alder
- 17. Flytting 2008-2017: Barn og unge voksne flytter mest
- 18. Landsdelssentrene er Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. Flytting 2008-2017: Vi flytter mot sentrale strøk
- 19. Tallene viser flytting mellom kommuner LandsdelssentreneDe minst sentrale kommunene Flytting 2008-2017: Aldring i distriktene, foryngelse av byene
- 20. Framtidige planer tas ikke hensyn til • Vi endrer ikke flyttingen i modellen basert på subjektive vurderinger om framtiden • Vi tar ikke hensyn til signaler om for eksempel ◦ Boligbygging ◦ Næringsutbygging eller nedleggelse av hjørnesteinsbedrift ◦ Samferdselsprosjekter • Vi oppfordrer kommunene til å gjøre selvstendige vurderinger og justere tallene basert på lokal kunnskap
- 21. Foto: Colourbox.com Forutsetninger om inn- og utvandring
- 22. Landgruppe 1: Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand Landgruppe 2: Østeuropeiske EU-land Landgruppe 3: Resten av verden Framtidig innvandring beregnes ved hjelp av en egen modell, som tar hensyn til ulike drivkrefter bak innvandring • Inntektsforskjeller • Arbeidsledighet • Nettverkseffekt • Befolkningsutvikling i opprinnelsesområdene Framtidig utvandring beregnes ved hjelp av utvandringssannsynligheter • Basert på siste ti års utvandring • Ulike utvandringssannsynligheter for ulike grupper
- 23. Ulike scenarier for inntektsforskjeller og befolkningsutvikling i landgruppene Landgruppe 1: Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand Landgruppe 2: Østeuropeiske EU-land Landgruppe 3: Resten av verden Inntektsforskjeller mellom Norge og de tre landgruppene Befolkning i verden Hovedalternativet (M) Gradvis mindre forskjeller i inntektsnivå, blant annet fordi de norske petroleumsinntekter avtar FNs hovedalternativ (10 mrd i 2060) Lavalternativet (L) Som M-alternativet på kort sikt, likt inntektsnivå som landgruppe 1 på lang sikt FNs lavalternativ (9 mrd i 2060) Høyalternativet (H) Fortsatt like store inntektsforskjeller som i dag FNs høyalternativ (12 mrd i 2060)
- 25. 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 90000 100000 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 utvandringer nettoinnvandring Samlet inn-, ut- og nettoinnvandring innvandringer
- 28. Lavere befolkningsvekst -0,2 % 0,0 % 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % 1,0 % 1,2 % 1,4 % 1,6 % 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 registrert Lav nasjonal vekst (LLML) Høy nasjonal vekst (HHMH) Hovedalternativet (MMMM) Lavere innvandring Lavere fruktbarhet Større kull i de eldste aldrene – flere døde
- 29. Foto: Colourbox.com Flere innvandrere og flere med innvandrerforeldre
- 30. Andel innvandrere øker fra 14 prosent i dag til 20 prosent i 2060 Antall norskfødte med to innvandrerforeldre tredobles, andelen øker fra 3 til 8 prosent
- 31. Landbakgrunn Botid Flere fra landgruppe 3, flere med lang botid
- 32. Foto: Colourbox.com Flere i sentrale strøk
- 33. Akershus 22 % Oslo 21 % Østfold 18 % Vest-Agder 17 % Buskerud 16 % Aust-Agder 16 % Vestfold 16 % Hordaland 15 % Rogaland 13 % Trøndelag 13 % Hedmark 10 % Oppland 8 % Møre og Romsdal 8 % Telemark 7 % Troms - Romsa 6 % Nordland 4 % Sogn og Fjordane 3 % Finnmark - Finnmárku 2 % Befolkningsvekst i alle fylker Vekst i fylkene, 2018-2040 Befolkningsvekst i fylkene (MMMM) 2018-2040
- 36. Sterkest vekst i sentrale kommuner Befolkningsendring i kommunene (MMMM) 2018-2040 • Byene og de største byenes omland vokser • Liten vekst i distriktene i innlandet, ved svenskegrensen og i nord • Alle fylker har noen kommuner med høy vekst
- 38. Vekst i både antallet og andelen eldre Det blir tre ganger så mange som er 80 år og eldre i 2060 Og mer enn fire ganger så mange 90 år og eldre
- 39. Aldring i alle alternativer
- 40. De eldste blir også eldre Gjennomsnittsalderen blant de eldste øker mot 2060 Alle: 40 til 45 år 70+: 78 til 81 år
- 41. Flere eldre innvandrere Innvandrere i Norge Innvandrere blant alle 70+ 25 %
- 42. Om 15 år vil det være like mange eldre (65+) som barn og unge (0-19) i Norge I 2060: 400 000 flere eldre enn barn og unge
- 43. • Sterk sammenheng mellom regional aldersstruktur og sentralisering ◦ Unge flytter til byene, får sine barn der ◦ Innvandrere (med lav snittalder) bosetter seg ofte i byene ◦ Eldre blir igjen på bygda • Høy aldring i innlandet, langs svenskegrensen og i nord framover • Lav levealder hindrer sterk aldring, f.eks. i Finnmark Sterkest aldring i distriktene Andel 70+ i 2040 (MMMM) Under 20 % 20 – 25 % Over 25 %
- 44. Hver fjerde innbygger i alderen 70+ 9 pp. økning 5 pp. økning i de minst sentrale kommunene i 2040 (MMMM)
- 45. Foto: Colourbox.com Nytt siden sist
- 46. Flere valg i statistikkbanken Gamle framskrivingstall tilgjengelige
- 48. ssb.no/folkfram