Den europeiske studentundersøkelsen 2018

Den europeiske
studentundersøkelsen
EUROSTUDENT
FROKOSTSEMINAR 23.08.2018

Hva er den europeiske
studentundersøkelsen?
• Internasjonal spørreundersøkelse – 28 deltakende land
• Rettet mot igangværende studenter i høyere utdanning
ikke doktorgradsnivå, ikke rene fjernundervisningsstudenter, ikke
utvekslingsstudenter
• Gjennomføres hvert 3. år. Eurostudent VI ble gjennomført i 2. kvartal 2016,
og internasjonale resultater frigitt i 2018
• Koordineres av et konsortium ledet av German Centre for Higher Education
Research and Science Studies (DZHW)
• SSB gjennomførte Eurostudent VI i Norge på oppdrag for
Kunnskapsdepartementet

Hva er den europeiske
studentundersøkelsen?
• Den sosiale dimensjonen i høyere utdanning
◦ Studiesituasjon, tidsbruk, mobilitet
◦ Bosituasjon
◦ Økonomisk situasjon, inntekter & utgifter
• Felles internasjonalt spørreskjema og retningslinjer
• Internasjonal database og rapporter http://www.eurostudent.eu/
• Egen artikkelsamling på SSBs nettside
https://www.ssb.no/341385/den-europeiske-studentundersokelsen

28 land deltar
Credits: Eurostudent

Sammenlignbarhet av data fra ulike land
5
Norge Danmark Sverige Finland Frankrike Tyskland Italia
Målpopulasjon Ikke ISCED5
(toårig
fagskole)
Kun heltid Alle studenter Kun Bachelor
og Master
Alle studenter Ikke ISCED5 Ikke ISCED5
Ikke
utenlandske
studenter
Ikke
utenlandske
studenter
Respondenter 8 235 11 826 8 585 7 381 41 896 53 161 5 000
Svarprosent 36,7 % 30,6 % 2,3 % 31,0 % 21,0 % 19,6 % 35,0 %

Plan for dagen
Foredragsholder Tema
10.10-10.20 Ingvild Marheim Larsen Eurostudent sett fra
Kunnskapsdepartementets
side
10.20-10.50 Anna-Lena Keute Hovedresultater fra
Eurostudent
10.50-11.00 Anna-Lena Keute Hva hindrer studentene i å
dra på utveksling?
11.00-11.30 Panelsamtale Mange studenter i Norge
jobber ved siden av studiene.
Hva sier det om studenters
økonomiske situasjon og om
muligheten for å være
heltidsstudent i Norge?

Ingvild Marheim Larsen
23. august 2018
Eurostudent sett fra Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsbasert departement
• KD har høye ambisjoner om at arbeidet skal være
kunnskapsbasert
– Politikkutvikling
– Forvaltning
– Styring
• Tilgang til relevant kunnskap med høy kvalitet
• Samarbeid for kunnskap og kompetanse
– FoU-miljøer og statistikkprodusenter

Data og kunnskap om hele
studieløpet + før og etter
• Inntak
– Karakterer
– Kunnskap om vgo
• Nybegynnerstudenten
– Div. undersøkelser
• Studenttilværelsen
– Studiebarometeret
– Eurostudent
– Levekårsundersøkelser
• Arbeidsmarkedstilknytning
– kandidatundersøkelser

Hvorfor er Eurostudent viktig?
• Sentrale og viktige data om studentenes sosio-
økonomiske bakgrunn, levekår og mobilitet
• Lange linjer – tidsserier (runde 7)
• Nasjonale og europeiske rapporter
• Komparative data – det europeiske perspektivet
• Styrker og svakheter ved de ulike landene
• Bolognaprosessen;
– Lik rett til utdanning, studentpopulasjon skal
gjenspeile befolkningen
– Behov for kunnskap om den sosiale dimensjonen i
ulike land

Bruk av data (som i Eurostudent)
• Nok og på riktig måte
– Underutnytting
– Cerriepicking, hvile tungt på lett kunnskap
– Tidsserier som motvekt
• Viktig kilde alene og sammen med andre data
• Sammenligne oss med hvem?
• Institusjonenes bruk av dataen (lærestedene,
studentorg., NOKUT, DIKU m. fl.)
• Kunnskapsflyt:
– Bruk av og tilgang til dataene til ulike formål

Eurostudent VI
Hovedfunn
FROKOSTSEMINAR 23.08.2018

Agenda
• Hvem er studentene i Norge?
• Hvordan bor studentene i Norge?
• Går tid brukt på betalt arbeid på bekostning av studietiden?
• Er studenter i Norge rikere enn studenter i andre land?
• Hvordan går det med studenter som har en funksjonsnedsettelse?
• Hvilke studenter er mest fornøyde med undervisningskvaliteten?
• Hva hindrer studenter i å dra på utveksling?

Hvem er studentene i Norge?
Credits: Colourbox

6 av 10 er kvinner
22%
30%23%
25%
Hver fjerde er 30 år eller eldre
Yngre enn 22 år 22-24 år 25-29 år 30 år eller eldre
Studenter i Norge, etter alder.

Større andel eldre studenter i Norden
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Norge Danmark Sverige Finland Frankrike Tyskland Italia
30 år eller eldre 25-29 år 22-24 år Yngre enn 22 år
Studenter etter aldersgrupper

Dette studerer de:
53 %
25 %
6 %
8 %
8 %
Halvparten tar en bachelorgrad
Bachelor Master 5- 6 årig profesjonsstudium Årsstudium Enkeltemner
Studenter i Norge etter studieprogram

Hvordan bor studentene?
Credits: Colourbox

Credits: Aftenposten, Khrono NRK

9 %
18 %
36 %
25 %
12 %
Bor med foreldre
Bor i studentbolig
Bor med partner og/eller
barn, ikke med foreldrene,
ikke i studentbolig
Bor med andre, ikke med
foreldre, ikke i studentbolig
Bor alene, ikke på
studentbolig
Studenter i Norge etter bosituasjon
Hver tredje bor med partner og/eller barn

1 av 10 bor med foreldrene
Andel studenter som bor med sine foreldre
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Norge Sverige Danmark Finland Italia Frankrike Tyskland
Bor med foreldrene (alle studenter) Bor ikke med foreldrene (alle studenter) Bor med foreldrene (yngre enn 22 år)

Går tid brukt på betalt arbeid på
bekostning av studietiden?
Credits: Pixabay

Studenter bruker mye tid på betalt arbeid
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
Norge
Danmark
Sverige
Finland
Frankrike
Tyskland
Italia
Timer per uke
Undervisning
Egenstudier
Betalt arbeid
Gjennomsnittlig tidsbruk per uke

For mye jobb går på bekostning av studietid
0
5
10
15
20
25
30
35
40
0 1-5 6-10 11-15 16- 20 21- 25 26- 30 30+
Timerbruktpåstudier
Timer brukt på betalt arbeid
Total Undervisning Egenstudier
Studietid etter tid brukt på betalt arbeid per uke. Heltidsstudenter i Norge

Er studenter i Norge rikere enn studenter i
andre land?
Credits: Colourbox

Studenter i Norden har høye inntekter
0
200
400
600
800
1000
1200
Norge Danmark Sverige Finland Frankrike Tyskland
PPS
Median samlet inntekt Median samlede utgifter
Borteboende studenters månedlige inntekter og utgifter (kjøpekraftjustert)

…mindre forskjeller mellom land i alderen 22-
24 år
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
1000
Norge Danmark Sverige Finland Frankrike Tyskland
PPS
Median samlet inntekt Median samlede utgifter
Borteboende studenters (22-24 år) månedlige inntekter og utgifter (kjøpekraftjustert)

Studiestøtte viktig i Norden
Tyskland
Danmark
Finland
Frankrike Norge
Sverige
Italia
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Andelsommottaroffentligstudiestøtte
Offentlig studiestøtte som andel av mottakernes inntekt
Borteboende studenter som mottar studiestøtte

…spesielt for yngre studenter
Borteboende studenter (22-24 år) som mottar studiestøtte
Tyskland
Danmark
FinlandFrankrike
Norge
Sverige
Italia
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Andelsommottaroffentligstudiestøtte
Offentlig studiestøtte som andel av mottakernes inntekt

Hvordan går det med dem som har en
funksjonsnedsettelse?
Credits: Colourbox

Har du en funksjonsnedsettelse, et langvarig
helseproblem eller lærevansker?
Andel studenter som har en funksjonsnedsettelse
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Norge Sverige Danmark Finland Italia Frankrike Tyskland
Har funksjonsnedsettelse Har ikke funksjonsnedsettelse

Kroniske sykdommer mest vanlig
0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35%
Fysiske problemer
Problemer med hørsel eller syn
Andre langvarige helseproblemer/funksjonsnedsettelser
Lærevansker (f.eks. konsentasjonsvansker, dysleksi)
Psykiske problemer
Kronisk sykdom
Andel som har ulike helseproblemer blant alle studenter i Norge med funksjonsnedsettelser

Støtte for å takle funksjonsnedsettelse ikke
tilstrekkelig i 1 av 3 tilfeller
Note: Spørsmål ikke stilt i Tyskland og Italia
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Norge Sverige Danmark Finland Frankrike
Alle studenter med funksjonsnedsettelse
Studenter hvis funksjonsnedsettelse er en stor begrensning i studiene
Andel studenter med funksjonsnedsettelser som evaluerer støtten som utilstrekkelig

Hvilke studenter er mest fornøyde med
undervisningskvaliteten?
Credits: Wikimedia

2 av 3 fornøyde med undervisningskvaliteten
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Norge Danmark Sverige Finland Frankrike
Note: Spørsmål ikke stilt i Tyskland og Italia.
Andel studenter som er (svært) fornøyde med undervisningskvaliteten

Institusjonelle forskjeller i undervisningskvalitet
Andel studenter som er (svært) fornøyde med undervisningskvaliteten
Note: Institusjonsnavn i mai 2016
0,00% 10,00% 20,00% 30,00% 40,00% 50,00% 60,00% 70,00% 80,00% 90,00% 100,00%
Høgskolen i Bergen
Universitet i Stavanger
Nord Universitet
Høgsk. i Oslo og Akershus
Høgskolen i Østfold
Universitet i Tromsø
Høgsk. i Lillehammer
Gjennomsnitt
NTNU
Annen institusjon
Universitet i Agder
Universitet i Bergen
Universitet i Oslo
Handelshøyskolen BI
NMBU
Norges Handelshøyskole

Hva hindrer studenter i å
dra på utveksling?
Credits: Colourbox

2 av 3 har ikke planer om å dra på utveksling
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Norge Danmark Sverige Finland Frankrike Italia Tyskland
Har vært i utlandet Har ikke vært i utlandet, men har planer Har ikke vært i utlandet og ingen planer
Andel studenter som har hatt et studieopphold i utlandet

Økonomiske og sosiale grunner veier tungt
Det er/var problematisk å få visum/oppholdstillatelse 3
Helserelaterte årsaker 7
Jeg har ikke gode nok språkferdigheter 13
Begrenset tilgang til utvekslingsprogrammer 15
Manglende informasjon fra mitt studiested 15
Det er vanskelig å få godkjent utdanning fra utlandet i Norge 15
Liten nytte av studiene i min norske utdanning 18
Det passer ikke inn i mitt studieprogram i Norge 19
Manglende motivasjon 25
Tap av mulighet til å ha betalt arbeid 45
Å være borte fra samboer/ektefelle, barn eller venner 55
Økt økonomisk belastning 56
(Svært) store hindringer for et utenlandsopphold. Andel studenter i Norge som ikke
har vært på studieopphold i utlandet og som ikke har planer om det

Manglende informasjon en utfordring i Nord…
Andel studenter uten planer om utenlandsopphold som anser manglende informasjon fra studiestedet som en (svært) stor hindring
0,00% 5,00% 10,00% 15,00% 20,00% 25,00%
Universitetet i Tromsø
Nord universitet
Høgskolen i Bergen
NTNU
Universitetet i Bergen
Gjennomsnitt
Universitetet i Oslo
Høgsk. I Oslo og Akershus
NMBU
Annen institusjon
Universitetet i Agder
Universitetet i Stavanger

Passer utveksling passer inn?
Andel studenter uten planer om utenlandsopphold som sier at utveksling ikke passer inn er en (svært) stor hindring
0,00% 5,00% 10,00% 15,00% 20,00% 25,00% 30,00%
Universitetet i Tromsø
NTNU
Høgsk. i Oslo og Akershus
Universitetet i Bergen
Gjennomsnitt
Annen institusjon
Nord universitet
Universitetet i Oslo
Høgskolen i Bergen
NMBU
Universitetet i Agder
Universitetet i Stavanger

…en utfordring for lærerstudenter?
Andel studenter uten planer om utenlandsopphold som sier at utveksling ikke passer inn er en (svært) stor hindring
0,00% 5,00% 10,00% 15,00% 20,00% 25,00%
Lærerutdanning eller utdanning i pedagogikk
Humanistiske og estetiske fag
Naturvitenskapelige fag, matematikk
Bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag
Helsefag eller sosialfag
Tekniske fag, ingeniørfag eller håndverksfag
Samfunnsfag og journalistikk
Informasjons- og datateknologi

Hva kan gjøres for å få flere til å dra på
utveksling?
• Personlige grunner og institusjonelle hindringer
• Hvilke faktorer kan institusjonene påvirke?
◦ Mer informasjon om utveksling
- Positive effekter av utveksling
- Finansieringsordninger
- Utvekslingsprogrammer og avtaler
◦ Bedre tilrettelegging for utveksling
- Integrere utveksling i studieprogrammene
- Muligheter for lærerstudenter

Kontakt: Anna-Lena Keute, anna.keute@ssb.no

Den europeiske studentundersøkelsen 2018

Recommandé

Recommandé

Contenu connexe

Similaire à Den europeiske studentundersøkelsen 2018

Similaire à Den europeiske studentundersøkelsen 2018 (20)

Plus de Statistisk sentralbyrå

Plus de Statistisk sentralbyrå (20)

Den europeiske studentundersøkelsen 2018