Forsker Erling Holmøy ved Statistisk sentralbyrå holdt innlegg under Forskningsrådets konferanse "Hvordan møter vi eldrebølgen" 28. januar 2014. Holmøys foredrag handlet om hvordan gruppen av eldre i samfunnet påvirker samfunnsøkonomien.

1. 1
Norge eldes:
Langsiktig økonomisk bærekraft
Litteraturhuset 28. januar 2014
Erling Holmøy, Statistisk sentralbyrå
1

2. Et grånende Norge
•
Aldringen er ingen
bølge
•
Ukjent terreng:
Eldrebyrden i 2060
nær det dobbelte av
dagens nivå (0,22)
•
Har bak oss fall i
forsørgerbyrden
•
Forsørget: 0-19 år og 67 år+. Forsørgere: 20-66 år
Fortroppen av eldre
merkes ved flere
pensjonister
1,00
0,90
0,80
0,70
0,60
0,50
0,40
0,30
Total forsørgelsesbyrde
Eldreforsørgelsesbyrde
0,20
0,10
0,00
1950
1970
1990
2010
2030
2050
2070
2090
2

3. Hvor problematisk er aldringen?
•
Ikke stort realøkonomisk problem for et så rikt land
•
Omfordelingsproblem når de eldre skal være med på
velstandsveksten
• Ikke med det første, men vondt å snu trendene
• Viljen til å betale skatt øker neppe med inntekt
• Økte skatter eller økte private utgifter til samme formål
•
Arbeid avgjørende for offentlige finanser
3

4. Ubetalt regning for staten fremover, % av BNP
Inndekningsbehov
Stønader
Perspektivmeldingen:
Endringer fra i dag
6,0
Offentlig forbruk
4 % av oljefondet
•
5,0
Andre utgifter
Realinntekt per innbygger
dobles fra i dag til 2060
•
Til 2025: Inntektskilder vokser
raskere enn utgifter
7,0
4,0
3,0
• selv om veksten i
pensjonsutgiftene har startet
2,0
1,0
•
0,0
-1,0
-2,0
-3,0
-4,0
2011
2025
2030
2040
2050
Etter 2025: Motsatt
• Helse og omsorg akselererer
fra 2020
• Lavere vekst i oljefond
2060
•
Konstant velferdsstandard
=> altfor lav utgiftsvekst
4

5. Helse og omsorg – vekstnæringen
•
1997-2012: HO-forbruk per innbygger opp 38 % (2% per år)
•
Flere eldre => flere brukere og HO-standard vil prioriteres høyt
•
Produktivitetsvekst
•
Rom for vekst i HO-standard frem til 2025
• Vanskelig å reversere
• Langsiktige kostnad mer enn det dobbelte av dagens
•
Prioriteringen kan ikke avvises faglig. Men prisen må på bordet
•
•
•
•
•
•
•
Innvandring => nedgang per innbygger etter 2008
Vekst i annet forbruk
Flere eldre velgere
Brukerne blir ikke ”mette”
Prismekanismen begrenser i liten grad etterspørselen
Sterk i helse => flere og dyrere behandlinger
Lav i eldreomsorg => den relative prisen øker
5

6. HO-årsverk i 2060 (1 000). 2010 = 246
Referanse,
Redusert 1 % årlig Utsatt
unntatt
dødelighet Standard- sykelighet
familieomsorg
vekst
Proporsjonal
familieomsorg
485
549
797
428
17
19
28
15
615
723
1 077
514
22
26
38
18
Årsverk
Andel av totale årsv.
Familieomsorg
100 000 årsv.
Årsverk
Andel av totale årsv.
6

7. Betydning av HO for udekkede off. utgifter
20
• 1% standardvekst betyr mye
• 0-vekst => privatisering
% av BNP
•
15
10
Referanseforløp
Økte HO-standard
Friskere alderdom
• Økt levealder ”=” bedre helse
blant eldre ?
• Færre gamle dør => sprekere for
gitt alder, men flere tunge brukere
• Flere demente?
• Både sunnere livsstil og økt
ressursbruk
5
0
2011
-5
2025
Budsjettsvekkelse = 1,25*utgiftsveksten
pga lavere skatter
2030
2040
2050
2060
• Hjerte- og karsykdommer
• Helseutgiftene kraftig opp mens
levealder har økt
• ”Friskere alderdom” = Halv effekt av
levealdersøkning
7

8. Historisk utvikling
• Grønn kurve = historien:
Helse og omsorg
Sysselsetting 4-doblet
1970-2006
450
• Blå kurve = hypotetisk
400
utviklingen
350
• Brukerfrekvenser og
standard som i 2006?
Millioner timeverk
300
250
• Demografi forklarer ca ¼
• Ca ¾ skyldes
200
150
100
50
0
1970
1976
1982
1988
- MAKKO tilbakeskriving
1994
2000
• Brukerfrekvenser, bl.a.
outsourcing
• Økt standard
• Friskere befolkning?
- Historiske tall
8

9. Kan vekst løse finansieringsproblemet?
Lavere ledighet har dobbel positiv effekt
• Øker de fleste skattegrunnlagene
• Færre mottar trygd og sosiale stønader
• Begge effekter store i en raus velferdsstat
Produktivitetsvekst viktigst på lang sikt
• Privat sektor: Bra på ”alle måter”, men kan svekke norske statsfinanser
• => øker lønnsnivået => øker skattegrunnlagene
• => øker offentlige lønnskostnader og trygder/overføringer
• Norge: Nettoutgifter øker pga. bruken av oljepenger
• Mer produktiv offentlig sektor er bra på ”alle måter”
9

10. Flaks bedrer ikke alltid statsfinansene
Høyere petroleumsformue
• Bedrer utenriksøkonomien => Sunn økning i lønninger
• => øker offentlige utgifter før politikerne gjør det
• Reduserer rommet for skattelettelse eller økt velferd
Innvandring
•
•
•
•
Bidrar til yngre befolkning
Ren arbeidsinnvandring en klar fordel for Norge og innvandrerne
Mange innvandrere blir her og får barn => mottar offentlig velferd
En del innvandrere jobber lite, og mottar relativt mye offentlig velferd
10

11. Pensjonsreformen bedrer statsfinansene på lang sikt
•
•
Bidrar til mindre forskjell mellom utgiftsveksten og
inntektsveksten etter 2025
I stor grad ved å øke sysselsettingen fremfor reduserte
årlige ytelser
•
•
Økt levealder og tidlig avgang: Den enkelte må i større grad enn
før betale for fritid
Etter hvert store virkninger sammenlignet med andre
reformer. Gammelt system i stedet for nytt i 2060:
•
•
•
•
Lavere offentlige inntekter: -8,4 %,
Lavere sysselsetting: -6,5 %
Høyere offentlige utgifter: +4,4 %,
Bl.a. høyere alderspensjonsutgifter: +21,8 %
11

12. Hvor problematisk er aldringen?
Ikke stort realøkonomisk problem for et så rikt land
Omfordelingsproblem når de eldre skal være med på velstandsveksten
• Ikke med det første, men vondt å snu trendene
• Viljen til å betale skatt øker neppe med inntekt
Arbeid avgjørende for offentlige finanser
• Skaper større verdier enn det den enkelte vil ta hensyn til
Politikken
•
•
•
•
•
•
Rettes inn mot veksten i offentlige utgifter. Pensjonsreformen virker slik
Handlingsregelen viktig og riktig. Kunne vært strammere?
Økte skatter eller økte private utgifter til samme formål?
Viktigst (?): Ambisjonsnivået for skattefinansiert helse og omsorg?
Synliggjør langsiktige budsjetteffekter av dagens politikk!
Klart formål øker oppslutning om økte skatter => øremerking?
12