Ce diaporama a bien été signalé.
Le téléchargement de votre SlideShare est en cours. ×

Innvandrere og arbeid

Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Publicité
Publicité

Consultez-les par la suite

1 sur 67 Publicité
Publicité

Plus De Contenu Connexe

Plus par Statistisk sentralbyrå (20)

Publicité

Innvandrere og arbeid

  1. 1. Fagseminar: Innvandrere og arbeid
  2. 2. Program Mer forskjeller enn likheter: Innvandrere er ingen homogen gruppe i arbeidslivet Helge Næsheim, leder seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk Hvor mange er utenfor arbeidsmarkedet og på velferdsordninger? Erik Horgen, seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk KAFFEPAUSE Overkvalifisering – varig tilstand? Om utviklingen de senere år. Ole Villund, seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk Sysselsetting av innvandrere blant helsepersonell Åsne Vigran, seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk
  3. 3. Mer forskjeller enn likheter: Innvandrere er ingen homogen gruppe i arbeidslivet. Helge Næsheim Leder seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk
  4. 4. Begreper • Befolkningen i følge Folkeregisteret: – Innvandrere (sysselsatte 358 000) – Befolkningen ellers (sysselsatte 2,3 millioner) • Lønnstakere på korttidsopphold ( 90 000) • Sysselsettingsprosent: 푆푦푠푠푒푙푠푎푡푡푒 푖 푏푒푓표푙푘푛푖푛푔푒푛 퐵푒푓표푙푘푛푖푛푔푒푛 × 100
  5. 5. Vekst i antall sysselsatte fra 2004 til 2013
  6. 6. Antall sysselsatte. 2004 - 2013
  7. 7. Vekst i antall sysselsatte fra 2004 til 2013
  8. 8. Vekst i antall sysselsatte fra 2004 til 2013
  9. 9. Sysselsetting blant innvandrere 25-54 år. 4.kv. 2013. Prosent.
  10. 10. Sysselsatte etter næring. 2013 Befolkning Innvandrere eks.innv. Sverige I alt 100,0 100,0 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 2,6 0,7 05-09 Utvinning og bergverksdrift 2,6 1,6 10-33 Industri 8,6 6,9 35-39 Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon 1,2 0,7 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 7,6 5,5 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 14,3 17,5 49-53 Transport og lagring 5,4 5,0 55 Overnattingsvirksomhet 0,8 2,6 56 Serveringsvirksomhet 1,6 7,0 58-63 Informasjon og kommunikasjon 3,6 5,2 64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 2,0 2,1 68-75 Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting 6,4 6,9 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 4,0 7,2 Av dette: 78.2 Utleie av arbeidskraft 1,1 3,3 81.2 Rengjøringsvirksomhet 0,4 0,5 84 Off.adm.,forsvar, sosialforsikr. 6,8 2,4 85 Undervisning 8,2 5,2 86-88 Helse- og sosialtjenester 20,1 18,6 90-99 Private tjenester ellers, internasj. org. 3,8 4,7
  11. 11. Sysselsatte etter næring. 2013 Befolkning Innvandrere eks.innv. Sverige Polen I alt 100,0 100,0 100,0 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 2,6 0,7 2,3 05-09 Utvinning og bergverksdrift 2,6 1,6 0,8 10-33 Industri 8,6 6,9 14,8 35-39 Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon 1,2 0,7 0,7 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 7,6 5,5 27,9 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 14,3 17,5 7,9 49-53 Transport og lagring 5,4 5,0 4,8 55 Overnattingsvirksomhet 0,8 2,6 2,4 56 Serveringsvirksomhet 1,6 7,0 2,7 58-63 Informasjon og kommunikasjon 3,6 5,2 0,6 64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 2,0 2,1 0,2 68-75 Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting 6,4 6,9 3,7 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 4,0 7,2 19,3 Av dette: 78.2 Utleie av arbeidskraft 1,1 3,3 10,7 81.2 Rengjøringsvirksomhet 0,4 0,5 6,0 84 Off.adm.,forsvar, sosialforsikr. 6,8 2,4 0,8 85 Undervisning 8,2 5,2 1,9 86-88 Helse- og sosialtjenester 20,1 18,6 7,2 90-99 Private tjenester ellers, internasj. org. 3,8 4,7 1,6
  12. 12. Sysselsatte etter næring. 2013 Befolkning Innvandrere eks.innv. Sverige Polen USA I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 2,6 0,7 2,3 0,7 05-09 Utvinning og bergverksdrift 2,6 1,6 0,8 5,1 10-33 Industri 8,6 6,9 14,8 7,4 35-39 Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon 1,2 0,7 0,7 0,4 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 7,6 5,5 27,9 2,8 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 14,3 17,5 7,9 6,9 49-53 Transport og lagring 5,4 5,0 4,8 2,5 55 Overnattingsvirksomhet 0,8 2,6 2,4 1,0 56 Serveringsvirksomhet 1,6 7,0 2,7 3,1 58-63 Informasjon og kommunikasjon 3,6 5,2 0,6 6,9 64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 2,0 2,1 0,2 1,5 68-75 Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting 6,4 6,9 3,7 12,8 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 4,0 7,2 19,3 5,3 Av dette: 78.2 Utleie av arbeidskraft 1,1 3,3 10,7 2,0 81.2 Rengjøringsvirksomhet 0,4 0,5 6,0 0,5 84 Off.adm.,forsvar, sosialforsikr. 6,8 2,4 0,8 2,6 85 Undervisning 8,2 5,2 1,9 19,0 86-88 Helse- og sosialtjenester 20,1 18,6 7,2 12,7 90-99 Private tjenester ellers, internasj. org. 3,8 4,7 1,6 8,1
  13. 13. Sysselsatte etter næring. 2013 Befolkning Innvandrere eks.innv. Sverige Polen USA Pakistan I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 2,6 0,7 2,3 0,7 0,0 05-09 Utvinning og bergverksdrift 2,6 1,6 0,8 5,1 1,1 10-33 Industri 8,6 6,9 14,8 7,4 4,1 35-39 Elektrisitet, vann, avløp, renovasjon 1,2 0,7 0,7 0,4 0,3 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 7,6 5,5 27,9 2,8 1,0 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 14,3 17,5 7,9 6,9 14,9 49-53 Transport og lagring 5,4 5,0 4,8 2,5 26,8 55 Overnattingsvirksomhet 0,8 2,6 2,4 1,0 1,3 56 Serveringsvirksomhet 1,6 7,0 2,7 3,1 10,5 58-63 Informasjon og kommunikasjon 3,6 5,2 0,6 6,9 3,0 64-66 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 2,0 2,1 0,2 1,5 0,9 68-75 Eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting 6,4 6,9 3,7 12,8 3,3 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 4,0 7,2 19,3 5,3 6,2 Av dette: 78.2 Utleie av arbeidskraft 1,1 3,3 10,7 2,0 1,5 81.2 Rengjøringsvirksomhet 0,4 0,5 6,0 0,5 2,3 84 Off.adm.,forsvar, sosialforsikr. 6,8 2,4 0,8 2,6 3,1 85 Undervisning 8,2 5,2 1,9 19,0 4,1 86-88 Helse- og sosialtjenester 20,1 18,6 7,2 12,7 16,0 90-99 Private tjenester ellers, internasj. org. 3,8 4,7 1,6 8,1 2,0
  14. 14. Oppsummering-variasjon • Sysselsettingsprosenter: – Lite variasjon mellom land i samme region, unntatt Afrika og Asia • Næringsfordeling: – Generelt større variasjon mellom land i samme region
  15. 15. Hvor mange er utenfor arbeidslivet og på velferdsordninger? Erik Horgen, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk
  16. 16. Utenfor arbeidslivet Innenfor arbeidslivet
  17. 17. Utenfor arbeidslivet Innenfor arbeidslivet Mottar velferdsytelser
  18. 18. Innvandrere på velferdsytelser utenfor arbeidslivet - Mange ulike velferdsytelser – Individstønad – Dagpenger – Introduksjonsstønad – Sykepenger – Arbeidsavklaringspenger – Varig uførestønad – Etterlattepensjon – AFP – Kontantstøtte – Enslig forsørgerstønad (overgangsstønad) – Sosialhjelp
  19. 19. Innvandrere på velferdsytelser utenfor arbeidslivet - Hvordan definere «utenfor arbeidslivet»? • «Utenfor arbeidslivet» er ikke et definert begrep i statistikken • Brukt fire tilnærminger: 1 Ordinære tiltak, introduksjonsordning, m.m. 1 2 3 4 Ikke i jobb     Ikke arbeidsledig    Ikke andre arbeidssøkende1   Ikke under utdanning 
  20. 20. Innvandrere på velferdsytelser utenfor arbeidslivet - Hvor mange mottar velferdsytelser? 23,6 % 793 200 Mottar velferdsytelser Mottar ikke velferdsytelser 24,5 % 106 600 4,000,000 3,500,000 3,000,000 2,500,000 2,000,000 1,500,000 1,000,000 500,000 - Alle (15-66 år) Innvandrere (15-66 år)
  21. 21. Innvandrere på velferdsytelser utenfor arbeidslivet - Hvor mange mottar velferdsytelser og er utenfor arbeidslivet? 15,5 % 519 700 Mottar velferdsytelser, ikke jobb Mottar velferdsytelser, i arbeidslivet Mottar ikke velferdsytelser 17,6 % 76 400 4,000,000 3,500,000 3,000,000 2,500,000 2,000,000 1,500,000 1,000,000 500,000 - Alle (15-66 år) Innvandrere (15-66 år)
  22. 22. Innvandrere på velferdsytelser utenfor arbeidslivet - Hvor mange mottar velferdsytelser og er utenfor arbeidslivet? 14,0 % 471 700 Mottar velferdsytelser, ikke jobb, ikke arbeidsledig Mottar velferdsytelser, i arbeidslivet Mottar ikke velferdsytelser 14,2 % 61 900 4,000,000 3,500,000 3,000,000 2,500,000 2,000,000 1,500,000 1,000,000 500,000 - Alle (15-66 år) Innvandrere (15-66 år)
  23. 23. Innvandrere på velferdsytelser utenfor arbeidslivet - Hvor mange mottar velferdsytelser og er utenfor arbeidslivet? 12,3 % 413 400 Mottar velferdsytelser, ikke jobb, ikke arbeidsledig, ikke andre arbeidssøkende Mottar velferdsytelser, i arbeidslivet Mottar ikke velferdsytelser 10,4 % 45 300 4,000,000 3,500,000 3,000,000 2,500,000 2,000,000 1,500,000 1,000,000 500,000 - Alle (15-66 år) Innvandrere (15-66 år)
  24. 24. Innvandrere på velferdsytelser utenfor arbeidslivet - Hvor mange mottar velferdsytelser og er utenfor arbeidslivet? 11,9 % 398 500 Mottar velferdsytelser, ikke jobb, ikke arbeidsledig, ikke andre arbeidssøkende, ikke under utdanning Mottar velferdsytelser, i arbeidslivet Mottar ikke velferdsytelser 10,0 % 43 600 4,000,000 3,500,000 3,000,000 2,500,000 2,000,000 1,500,000 1,000,000 500,000 - Alle (15-66 år) Innvandrere (15-66 år)
  25. 25. Utenfor arbeidslivet Innenfor arbeidslivet Mottar velferdsytelser
  26. 26. Utenfor arbeidslivet Innenfor arbeidslivet Mottar velferdsytelser Svak tilknytning til arbeids-livet
  27. 27. Innvandrere med svak tilknytning til arbeidslivet - Hvordan definere «svak tilknytning til arbeidslivet»? 1 Ordinære tiltak, introduksjonsordning, m.m. 2 Pensjoner, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførestønad. 5 Ikke jobb  Ikke arbeidsledig  Ikke andre arbeidssøkende1  Ikke under utdanning  Ikke mottar ytelser knyttet til fravær av arbeidsinntekt2 
  28. 28. Innvandrere med svak tilknytning til arbeidslivet 25 20 15 10 5 0 Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Den øvrige befolkningen % 20-29 år 20-66 år 99 500 28 300 73 500 24 700 1 400 - Hvor mange?
  29. 29. Innvandrere med svak tilknytning til arbeidslivet - Flere eller færre over tid? 80,000 70,000 60,000 50,000 40,000 30,000 20,000 10,000 - 2009 2010 2011 Øvrige Afrika Asia EU-land i Øst-Europa
  30. 30. Innvandrere med svak tilknytning til arbeidslivet - Flere eller færre over tid? 24.0 22.0 20.0 18.0 16.0 14.0 12.0 10.0 8.0 6.0 2009 2010 2011
  31. 31. Innvandrere med svak tilknytning til arbeidslivet - Flere eller færre over tid? 24.0 22.0 20.0 18.0 16.0 14.0 12.0 10.0 8.0 6.0 2009 2010 2011 I alt EU-land i Øst-Europa Afrika Asia, inkl. Tyrkia
  32. 32. Innvandrere med svak tilknytning til arbeidslivet - Flere eller færre over tid? 24.0 22.0 20.0 18.0 16.0 14.0 12.0 10.0 8.0 6.0 2009 2010 2011 I alt Norden Vest-Europa utenom Norden EU-land i Øst-Europa Øst-Europa utenom EU Afrika Asia, inkl. Tyrkia Latin-Amerika Nord-Amerika og Oseania
  33. 33. Innvandrere med svak tilknytning til arbeidslivet - Er dette en varig tilstand? • Året før: Halvparten med samme status • To år før: 36 % med samme status – Afrika og Asia: 42 % – EU-land i Øst-Europa: 21 %
  34. 34. Innvandrere med svak tilknytning til arbeidslivet - Flest kvinner 0.0 5.0 10.0 15.0 20.0 25.0 30.0 I alt Norden Vest-Europa utenom Norden EU-land i Øst-Europa Øst-Europa utenom EU Afrika Asia, inkl. Tyrkia Latin-Amerika Nord-Amerika og Oseania Menn Kvinner
  35. 35. Innvandrere med svak tilknytning til arbeidslivet - Kjennetegn ved de med svak tilknytning: 0 10 20 30 40 50 60 70 Gift Barn Kvinner Menn % - Finner 88% av kvinnenes ektefeller: – 70 % er innvandrere – 70 % er sysselsatt – 10 % har selv svak tilknytning til arbeidslivet
  36. 36. Innvandrere med svak tilknytning til arbeidslivet - Hva lever de av? Sosialhjelp Forsørgerytelser, med mer Ukjent status, hadde inntekt Ukjent status, hadde ikke inntekt
  37. 37. Innvandrere med svak tilknytning til arbeidslivet - Hva lever de av? Sosialhjelp Forsørgerytelser, med mer Ukjent status, hadde inntekt Ukjent status, hadde ikke inntekt 18 650
  38. 38. Innvandrere med svak tilknytning til arbeidslivet - Hvem er de med ukjent status og ingen inntekt? • 18 650 innvandrere med ukjent status og ingen kjent inntekt – Svarer til 25,4 % av de med svak tilknytning – Svarer til 4,1 % av alle innvandrere (20-66 år) – Tilsvarende andeler for den øvrige befolkningen: • 3,5 % • 0,1 %
  39. 39. Utenfor arbeidslivet Innenfor arbeidslivet Mottar velferdsytelser Svak tilknytning til arbeids-livet
  40. 40. Program Mer forskjeller enn likheter: Innvandrere er ingen homogen gruppe i arbeidslivet Helge Næsheim, leder seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk Hvor mange er utenfor arbeidsmarkedet og på velferdsordninger? Erik Horgen, seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk KAFFEPAUSE Overkvalifisering – varig tilstand? Om utviklingen de senere år. Ole Villund, seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk Innvandrere blant helsepersonell Åsne Vigran, seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk
  41. 41. Overkvalifisering – varig tilstand? Om utviklingen de senere år. Ole Villund Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk
  42. 42. Definisjon Hvem er overkvalifisert? Altså telles IKKE: Registrert utdanning universitet/høyskole Uten utdanning, ukjent utdanning, uformell utdanning, lavere utdanning, håndverksutdanning Registrerte ansatte Arbeidsledige, svart arbeid, hjemmeværende, familiearbeidere, selvstendig næringsdrivende Yrke som, formelt sett, ikke krever høyere utdanning Ansatte, i formelt sett riktig yrke, som føler seg overkvalifisert
  43. 43. Klar for noen tall?
  44. 44. Utvikling?
  45. 45. Sammenlignbare grupper?
  46. 46. Variasjon, mangfold   Ensartet, sammenlignbar
  47. 47. Konklusjon  Overkvalifisering varierer ofte som forventet mellom ulike grupper.  Men innenfor mange av gruppene har innvandrere høyere overkvalifisering.  Lignende resultater også når vi følger sammenlignbare grupper over tid.
  48. 48. Innvandrere blant helsepersonell Åsne Vigran Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk
  49. 49. Definisjoner • Innvandrer: Personer bosatt i Norge, født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. • Lønnstaker på korttidsopphold: Personer som arbeider i Norge, men som forventes å oppholde seg mindre enn seks måneder i landet, og derfor ikke blir registrert som bosatt • Helsepersonell: Personer med helse- og sosialfaglig utdanning og /eller autorisasjon som helsepersonell • Autorisasjon: Autorisasjon eller lisens etter lov om helsepersonell til utøvelse av yrke
  50. 50. Sysselsatte i Norge med helse- eller sosialfaglig utdanning, etter næringsområde 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 2009 2010 2011 2012 2013 Helse og sosialtjenester Offentlig administrasjon og forsvar, trygdeordninger mm Undervisning Utleie av arbeidskraft Tjenesteyting ellers Primær- og sekundærnæringer
  51. 51. Sysselsatte i helse- og sosialtjenester etter innvandringsbakgrunn 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2009 2010 2011 2012 2013 Innvandrere Lønnstakere på korttidsopphold Resten av befolkningen
  52. 52. Innvandrere og lønnstakere på korttidsopphold Utdannet helsepersonell - innenfor helse- og sosialtjenester 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2009 2010 2011 2012 2013 Sykepleier, jordmor og helsesøster Hjelpepleier, omsorgsarbeider og helsearbeider Lege med spesialitet Lege
  53. 53. Innvandrere og lønnstakere på korttidsopphold Utdannet helsepersonell - utenfor helse- og sosialtjenester 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2009 2010 2011 2012 2013 Sykepleier, jordmor og helsesøster Lege Hjelpepleier, omsorgsarbeider og helsearbeider Lege med spesialitet
  54. 54. Innvandret helsepersonell, etter alder. 2013 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Leger Legespesialister Sykepleier, jordmor og helsesøster Helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider 67 år og over 55-66 år 40-54 år 15-39 år
  55. 55. Leger, etter landbakgrunn 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2009 2010 2011 2012 2013 Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand EU/EØS-land, Canada, Australia, USA og New Zealand Europa utenom EU-/EØS-området Norden
  56. 56. Legespesialister, etter landbakgrunn 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2009 2010 2011 2012 2013 Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand EU/EØS-land, Canada, Australia, USA og New Zealand Europa utenom EU-/EØS-området Norden
  57. 57. Sykepleiere, etter landbakgrunn 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2009 2010 2011 2012 2013 Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand EU/EØS-land, Canada, Australia, USA og New Zealand Europa utenom EU-/EØS-området Norden
  58. 58. Helsefagarbeidere, etter landbakgrunn 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2009 2010 2011 2012 2013 Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand EU/EØS-land, Canada, Australia, USA og New Zealand Europa utenom EU-/EØS-området Norden
  59. 59. Mer informasjon om: Innvandring og arbeid? • Publiseringer: – 10 publikasjoner per år • Rapporter • Samfunnsspeilet • Artikler – 9 statistikker • www.ssb.no : – Innvandrere og arbeid – Nøkkeltallside
  60. 60. Mer informasjon om: Innvandring og arbeid? • Statistikk for helse- og sosialpersonell http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/ statistikker/hesospers • Statistikk for sysselsatte på korttidsopphold http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/ statistikker/kortsys • Statistikk for fastleger http://www.ssb.no/helse/statistikker/helsetjko • Statistikk for sysselsetting blant innvandrere http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/ statistikker/innvregsys

Notes de l'éditeur

  • Noen resultater fra 2013-rapporten:
    I 2012 var det 94 000 ansatte med fullført utdanning fra høyskole eller universitet
    som var overkvalifisert, hvorav 28 000 innvandrere. For innvandrere fra EU, Nord
    Amerika etc. var andelen 34 prosent, mens det var 43 prosent av ansatte innvandrere fra Afrika, Asia etc.
    som var overkvalifisert. For befolkningen ellers var andelen 11 prosent.
    Bildet blir annerledes når vi ser på innvandrere som var under 16 år da de kom til
    Norge. Disse vil jevnt over ha fullført det meste av utdanningen i Norge og ha gode
    norskkunnskaper. Andelen overkvalifiserte blant disse var 20 prosent for innvandrere fra Afrika, Asia etc. For innvandrere fra EU, Nord-Amerika etc. var den på 16 prosent, det vil si på nivå med gjennomsnittet i befolkningen.
    For å se om overkvalifisering er noe som varer ved for den enkelte, har vi fulgt
    noen grupper av personer over tid. Blant dem som var overkvalifiserte i 2007, var
    det etter fem år fortsatt 85 prosent av innvandrere fra Afrika, Asia etc. som var
    overkvalifisert. For innvandrere fra EU, Nord-Amerika etc. var det 75 prosent,
    mens det for befolkningen ellers var 58 prosent som fortsatt var overkvalifisert.
    Vi undersøker så i hvilken grad personer i alderen 22 – 32 år, som fullførte en
    høyere utdanning i år 2000, har fått en jobb, og dernest i hvilken grad de er overkvalifisert for jobben. Andelen med jobb blant innvandrere fra EU, Nord-Amerika etc. har ligget temmelig flatt oppunder 70 prosent i hele perioden fram til 2012. For innvandrere fra Afrika, Asia etc. er det en stigende trend fra 55 prosent i 2001 til 69
    prosent i 2008. Deretter stagnerer veksten for denne gruppa, i motsetning til utviklingen for befolkningen ellers, hvor andelen ansatte stiger jevnt fra 72 prosent i 2001 til 85 prosent i 2012.
    Når vi ser på overkvalifisering blant dem med utdanning fra år 2000, og som har
    fått jobb, har vi ikke tall for de første seks årene, men fra 2007 til 2012 viser tallene
    at den synker for alle grupper. For innvandrere fra Afrika, Asia, mv. gikk andelen
    overkvalifiserte ned fra om lag 25 prosent i 2007 til 18 prosent i 2012. For
    innvandrere fra Norden, EU, mv. var de tilsvarende tallene fra 16 til 12 prosent, og
    for befolkningen ellers fra 11 til 8 prosent.
  • Indikatoren for overkvalifisering bygger på registrerte koder for utdanning og yrke.
    Det måler en formell, «objektiv» overkvalifisering.
    Kan undervurdere omfanget, men er stabil over tid og sammenlignbar over grupper.
    Mange grupper innvandrere med liten/ingen arbeidsmarkedstilknytning er altså utenfor analysen.
  • Typisk analyseverktøy:
    Tabell som viser variasjon mellom ulike grupper, innen hver gruppe av fødeland.
    Tallene er andel overkvalifiserte blant personer med høyere utdanning innen gruppa.
    Altså ikke ikke kolonneprosenter eller radprosenter (summerer seg ikke til 100% noen vei).

    Typisk resultat:
    Overkvalifisering varierer mellom demografiske grupper.
    Men er generelt høyere blant innvandrere enn tilsvarende gruppe totalt.

    Eksempel alder:
    Overkvalifisering er vanligere blant unge, sannsynligvis nyutdannede.
    En overgangsfase, forbigående tilstand, før man oppnår bedre tilpasning.
    Innvandring i høyere alder, kan føre til en slik overgangsfase før bedre tilpasning.
  • Overkvalifisering: mindre problem i ung alder?
  • Kontrollere for alder ved innvandring:
    Tidlig innvandring = lavere overkvalifisering
    Overgangsfase mer lik ikke-innvandrere?
    Eller tilpasning til språk/kultur/nettverk?
  • Overkvalifisering ialt, og blant innvandrere ialt varierer lite over tid.
    Fra 2007 til 2012 synker overkvalifiseringen blant innvandrer fra Afrika, Asia mv.
    Blant andre innvandrer stiger overkvalifiseringen i samme periode.

    Ingen åpenbar effekter av konjunkturer generelt,
    f.eks. finanskrisen ga tydelig utslag i det norske arbeidsmarkedet i 2009.
  • Vi har sett at overkvalifisering varierer med alder, innvandringsalder og utdanningstidspunkt.
    Vi fulgte derfor en gruppe som var ensartet i alder og utdanningstidspunkt.
    Det burde altså være folk som har et mer likt utgangspunkt.
  • Også i denne gruppa har innvandrere høyere andel overkvalifisering.
    Det er heller ingen veldig tilnærming til totalen, i løpet av 6 år.
  • - Overkvalifisering varierer ofte som forventet mellom ulike grupper.
    - Men innenfor mange av gruppene har innvandrere høyere overkvalifisering.
    - Lignende resultater også innenfor enda mer sammenlignbare grupper, og over tid

    Vi kontrollerer for egenskaper som er lett tilgjengelig i register.
    Bruker krysstabeller og følger sammenlignbare grupper over tid.
    Det er kun undersøkt egenskaper ved ansatte, ikke ved arbeidsgivere.

    Etter vi har kontrollert for endel faktorer, står vi igjen med en forskjell i overkvalifisering mellom innvandrere og andre. Vi kan ikke utpeke en bestemt manglende faktor som kan forklare den gjenstående forskjellen.
  • Før jeg går i gang må noen definisjoner på plass:
    Innvandrer:
    Avgrensning: Innvandrere som arbeider innenfor helse- og sosialtjenester, men som ikke oppfyller kravet til utdanning/autorisasjon er ikke med i denne presentasjonen.
    Norskfødte med innvandrerforeldre er ikke med i denne presentasjonen.

    Lønnstaker på korttidsopphold: Lønnstakere på korttidsopphold er tatt med fordi de for enkelte helsepersonellgrupper utgjør en større del.

    Helsepersonell:

    Autorisasjon
    Fra Statens autorisasjonskontor. 28 helsefaglige utdanninger har krav om slik autorisasjon for utøvelse av yrke
    Helsepersonellregisteret (HPR) er helsemyndighetenes register over alt helsepersonell med

    Yrkesgruppe
    Allmennlege
    Ambulansearbeider
    Apotektekniker
    Audiograf
    Bioingeniør
    Ergoterapeut
    Farmasøyt
    Fotterapeut
    Fysioterapeut
    Helsefagarbeider
    Helsesekretær
    Hjelpepleier
    Jordmor
    Kiropraktor
    Klinisk ernæringsfysiolog
    Lege - utdannet i EU/EØS
    Lege – utdannet utenfor EU/EØS
    Omsorgsarbeider
    Optiker
    Ortopediingeniør
    Ortoptist
    Perfusjonist
    Psykolog
    Radiograf
    Sykepleier
    Tannhelsesekretær
    Tannlege
    Tannpleier
    Tanntekniker
    Vernepleier
  • I 2013 utgjør personer som har en helse- og/eller sosialfaglig utdanning i overkant av 375 000 sysselsatte og om lag 300 000 av disse arbeider innenfor helse- og sosialtjenester. Dette er uavhengig av sektor. Tallet på sysselsatte med slik utdanning har økt de siste årene, fra om lag 348 000 i 2009 til ca 375 000 i 2013. Fordelingen mellom de ulike næringsområdene har vært nokså stabil de seneste 5 årene.

    Det vi skal se nærmere på i dette innlegget er hvordan bildet er for innvandrere og sysselsatte lønnstakere på korttidsopphold (dvs. de som ikke er fast bosatt i Norge)

    The big picture…hvor arbeider de som har en helse- og sosialfaglig utdanning eller autorisasjon.
  • Hvis vi ser på helse- og sosialtjenestene og innvandreres andel av denne blir bildet slik.
    Andel innvandrere og lønnstakere på korttidsopphold utgjør en økende andel av sysselsatte i helse- og sosialtjenester, fra 8,8 prosent av alle sysselsatte i helse- og sosialtjenester i 2009 til 11,1 prosent i 2013. Det er innvandret helsepersonell som har økt mest. Lønnstakere på korttidsopphold innenfor helse- og sosialtjenester har gått noe tilbake siste to år.

    Ser vi på utvalgte grupper av helsepersonell er bildet slik

    Andel leger/legespesialister utvikling
    Andel sykepleiere
    Andel helsefagarbeider

    Alder?

    Kjønn?
  • Hvis vi deler de sysselsatte inn etter type utdanning/autorisasjon ser vi følgende bilde. Sykepleiere og helsefagarbeider utgjør de klart største gruppene med oppunder 10000 og ca 8 500.
    Legespesialistene er i svak økning, mens leger uten spesialisering har endret seg lite siste 5 år.
  • Det bratte fallet i andre næringer skyldes innstramming i utleie av arbeidskraft.
  • Kun innvandrere
  • Figuren viser leger etter landbakgrunn. Leger fra Asia mv er klart flest. Utover dette er det Sverige og Tyskland enkeltlandene som bidrar med flest.
  • Legespesialister er fra Tyskland

    Som en kuriositet: Blant de ikke bosatte er det Sverige som dominerer
  • Sverige bidrar vesentlig til innvandring av sykepleiere. De har i tillegg en nesten like st
    ort antall som hører til blant de korttidssysselsatte.

    De største landene
  • Bildet er et helt annet når vi ser på helsefagarbeiderne (helsefagarbeidere inkluderer hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere (ny utdanning fra 2009). Her utgjør innvandrere fra Asia, Afrika og latin Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand) det store flertall. Filippinene utgjør den største gruppen fra Asia , i tillegg Sri lanka India, Iran, Pakistan, Thailand
    Chile
    Etiopia og Eritrea, Somalia

    Blant de korttidssysselsatte er det Sverige som dominerer
  • 2011     32       11
    2012     33       10
    2013     46       12
    2014     37       8

×