(Last ned som ppt for å få manus til hvert lysark.) Byrådet har store ambisjoner for digitaliseringen av kommunen. En tjenesteplattform skal sikre at de digitale løsningene gir innbyggerne helhetlige og effektive tjenester og at den informasjon som kommunen allerede har blir gjenbrukt. Ved å koble plattformen til fellesløsninger (FIKS, Altinn, Id-porten, grunndata) vil kommunen kunne lansere raskere. Plattformen vil bygge videre på kommunens ITAS.
Bidragsytere: Per Kjetil Grotnes, Trine Lind, Jan Henrik Gundelsby, Arne Berner, Kristin Hallandvik, m.fl.
3. Byrådsavdeling for finans:
- Digitalisering og Program for elektroniske tjenester
- Overordnet ansvar for informasjonssikkerhet
- Systemeier for IKT-infrastruktur og fellesløsninger
4. «Oslo er digitalt
sett helt horribel»
Heidi Austlid,
IKT-Norge
http://www.digi.no/juss_og_samfunn/2012/01/27/halvdigitalt-tov-i-oslo-kommune
«Det var en gang …» (2012)
5. «Med satsinger som nettportalen «Min
side» og flere personifiserte tjenester til
den enkelte innbygger er Oslo nå å
betrakte som den beste kommunen i
Norge, slik [Heidi Austlid] ser det.»
September 2016:
https://www.digi.no/artikler/skryter-av-
oslos-it-planer-men-frykter-de-skal-utvikle-
for-mye-selv/358757
6.
7.
8. Før:
55.000 sider
• Utdatert og duplisert
• Nyhetsfokus
• Løser ikke oppgaver
• Internt språk
• Struktur basert på
organisasjonen
9.
10.
11. «Askøy kommune har nettopp sluppet deres versjon av Oslosidene. […]
Malen overføres denne uken til 10 sørlandskommuner som gjør den til sin,
så står 8 nordlandskommuner for tur, så noen i Sogn og fjordane om de bl
enige osv.»
25. Utviklingsmiljø
- Valgfri plattform for utvikling (Mac PC Virtuelle maskiner)
- Enterprise GitHub
- Pull, push av kode
- Sidemannskontroll
- Deploy til test/staging
- Deploy til prod
- Produksjonssetting uten nedetid
- Mikrotjenester
- Hyppige og små leveranser
- Automatiserte prodsettinger vha puppet og BigIP /
lastbalanserer
27. KS’ «FIKS»
• Begynte med SvarUt manuell opplasting via ITAS
• Kopi av forsendelsen lagres for å gjøres
tilgjengelig via Min side (innbygger/virksomhet)
• Supplert med ulike mekanismer for ulike
avsendere og system
• Bl.a. «proxy» – som speiler KS’ tjenester, til bruk
for hyllevare som støtter SvarUt
• PS! Foredrag om FIKS på ARK 2017 (april), se
https://www.dataforeningen.no/program.400531.no.html
33. Budsjettforslag 2017:
Utfordringer og ambisjoner IKT-området
https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/politikk/budsjett-
regnskap-og-rapportering/byradets-budsjettforslag-2017-og-okonomiplan-2017-
2020/?del=15-2#!anker|doc-15-2-1/merk|AMBISJON
Tilleggsinnstilingen 2017:
Hovedstrategi for å redusere fragmentering og øke tempo
- Digital modenhet og ny organisering
- Tjenesteplattform
https://www.oslo.kommune.no/dok/Byr/2016/BR1/2
016037506-1618753.pdf
«Kommunen må ha et konsemperspektiv og tenke mer helhetlig på tvers av
sektorene. Det må bygges en felles digital tjenesteplattform som sikrer at de
digitale løsningene gir innbyggerne helhetlige og effektive tjenester og at den
informasjon som kommunen allerede har blir gjenbrukt. Ved å ta i bruk
fellesløsninger (eksempelvis Altinn, Id-porten, Folkeregisteret) på
tjenesteplattformen vil kommunen raskere lansere nye digitale løsninger.»
37. Velferdsteknologisk informasjonsknutepunkt (eVIK)
• eVIK skal sikre sammenhengende informasjonskjeder og et
informasjonsknutepunkt fra de velferdsteknologiske komponentene og digitale
løsninger i hjemmene til kommunens fagsystemer
• Direktoratet for e-Helse samarbeider med Oslo kommune med sikte på å en mulig
løsning på nasjonalt nivå
38. Hovedutfordringer
• ITAS: Anskaffelse – både drift og utvikling
• GDPR – den nye personvernforordningen
• Få de ulike plattformbehovene til å henge sammen
(Velferdsteknologi/eVIK, Smart City, digitale tjenester til innbyggere og
næringsliv, m.m.)
• Tror en nøkkel til disse tre er informasjonsforvaltning;
datakatalog og «orden i eget hus»
(ref tidligere foredrag i dag fra Geir Myrind, Jim Yang, David Skogan,
Geir Børdalen NRK)
4 drivere for samfunnsutvikling i Oslo – det grønne skiftet, globalisering, urbanisering og digitalisering
Oslo kommune er en av Norges største arbeidsplasser med mer enn 47 000 ansatte, ca 37 000 årsverk.
Kommunen har 48 virksomheter (etater, foretak, aksjeselskaper) og 15 bydeler som står for kommunens utøvende forvaltning og tjenesteproduksjon.
Oslo er en av Europas raskest voksende byer.
Byrådet er opptatt å utnytte digitaliseringen for å sikre gode offentlige tjenester på en effektiv måte, for å sikre oppslutningen om velferdsmodellen.
Derfor har politisk ledelse tatt klare strategiske valg og prioriteringer: «alt som kan digitaliseres, skal digitaliseres»
Byrådsavdeling for finans har en spesiell rolle for å ivareta helheten. Fagansvar og ansvar for behandling av informasjon og opplysninger ligger i virksomhetene
I foredraget skal jeg først skryte litt, deretter komme med en kalddusj, før jeg forteller om vår plattform ITAS, og til slutt hva som er ambisjonene videre.
Men først et tilbakeblikk. IKT-Norges vurdering av Oslo kommune i 2012
Og IKT-Norges vurdering i 2016.
Hvorfor har det snudd?
Før var dette inngangen til 55.000 nettsider med nyhetsfokus som stort sett _ikke_ gav innbyggeren svar på den oppgaven de kom for å løse
Nå får mange svar på oppgaven de kommer for å løse allerede før de har kommet til våre nettsider, via resultatsidene til søkemotorene, takket være prioritering av innhold og bevisst arbeid for å gjøre informasjonen tilgjengelig for søkemotorer
Før hadde vi 55.000 sider som vi ikke visste at ikke gav svar på det innbyggerne lette etter
Nå har vi en sentral webforvaltning som daglig mottar 500 tilbakemeldinger på spørsmålet om innbyggerene finner det de leter etter, og som kombinerer svarene med nettstedsstatistikk og driver kontinuerlig arbeid for å identifisere hvilke områder som er viktigst å forbedre
Før var Oslos nettsted som omtrent alle andre kommunale nettsteder, etter at sånne som jeg hadde delt ut stjerner til nettsteder som var flinke til å publisere nyheter (fordi man forestilte seg ville gjøre det attraktivt for innbyggere å besøke nettsidene … vi glemte visst at innbyggere har et liv)
Nå kopieres strukturen og oppgavefokuset på de nye nettsidene til Oslo kommune i stadig flere kommuner landet rundt
Sitatet er fra leder for web-forvaltningen høsten 2016
Før var det enten papir eller (usikker) epost.
Her er fra den spede begynnelsen med bruk av SvarUt hos Oslo Kemnerkontor – med manuell opplasting av forsendelsen – i 2013. Et lite steg som likevel betød mye for innbyggerne – de slapp å vente i flere dager på postgangen. «Lavterskel digitalisering», som Torbjørn kalte det
I januar satte vi ny rekord i antall forsendelser via KS SvarUt, over 40.000 forsendelser
Før var 90 % av byggsøknadene til Plan- og bygningsetaten mangelfulle, og både søker og etat tapte tid på at det ikke ble riktig første gang.
Nå har de snart på plass nye elektroniske tjenester for alle deler av prosessen, der brukeren får hjelpen underveis så det blir riktig første gangen – «Veiledet dialog»
I Difis test av 64 offentlige digitale tjenester i 2016 kom Oslo kommune høyest av alle kommunene, for øvrig med en tjeneste på et relativt komplisert fagområde (skjenkebevilling).
Nøkkelen her er også konseptet «Veiledet dialog» som gjenbruker informasjon, gir støtte underveis og muliggjør automatisering. Det som før var et utvalg av ulike skjema avhengig av type arrangement du søkte skjenkebevilling til, er redusert til et fåtall veiledete dialoger, hvor du i noen tilfeller får svar umiddelbart
Før måtte Plan- og bygningsetaten tåle mye kritikk. Nå må de takle skryt!
Før var det ikke én inngang til de personaliserte tjenestene i Oslo kommune, der korrespondanse og relevante tjenesteområder samlet. Nå finnes den og Min side får stadig nye tjenester, selv om ikke alt er relevant for alle. Finnes både når du representerer deg selv og når du representerer en virksomhet.
Fellesnevneren til eksemplene jeg har vist er Oslo kommunes program for elektroniske tjenester, som er et program på tvers av virksomhetene for å realisere elektroniske tjenester for innbyggere og næringsliv som lanserte de første pilot-tjenestene i 2014.
I samarbeid med virksomhetene som har deltatt har programmet bl.a. levert Min side og «Veiledet dialog».
Et mindre synlig resultat av arbeidet er metodikken som er jobbet frem, og som tar utgangspunkt i tjenestedesign og brukerreiser.
Gjennom å kombinere brukerreiser med kart over de aktørene, systemene og informasjonskildene som er involvert i prosessene, viser erfaringene at en både får god innsikt i nåsituasjonen, og et godt utgangspunkt for å tegne «drømmereisen».
«Drømmereisen», sett fra innbyggerens ståsted, blir et målbilde for hvordan et tjenesteområde bør digitaliseres – og gir hjelp til å tenke hvordan prosessene kan «snus», slik at de blir enkle og effektive for innbyggerne.
David Skogan nevnte dette arbeidet ifm presentasjonen av Felles datakatalog og Geir Myrind nå nettopp om arbeidet i Skatteetaten.
Her ser vi analyse av situasjonen rundt å etablere ny bedrift, som viser at det er 9-10 involverte aktører (offentlig virksomheter, private/bank), 12 OFFENTLIGE REGISTRE (12)
De erfaringene Oslo kommune har fått gjennom å gjennomføre slike brukerreiseanalyser i program for elektroniske tjenester, har gjort at Oslo kommune ble bedt om å lede arbeidet med å utvikle metodikken for å kunne brukes på offentlig sektor som helhet. Som det har vært nevnt tidligere har topplederforumet SKATE prioritert noen områder, bl.a. informasjonsforvaltning og felles datakatalog.
Utvikling av metodikk og tilnærming for å oppnå enhetlige tverrsektorielle elektroniske tjenester er også ett av de prioriterte tiltakene fra SKATE, og dette arbeidet ledes av Trine Lind, som nå leder Oslo kommunes program for elektroniske tjenester.
Robert Steen overtok det overordnede ansvaret for kommunens digitaliseringsarbeid da han ble finansbyråd etter valget i 2015.
Han har bakgrunn fra det han omtaler som «total transformasjon» av Schibsted-konsernet
Han mener at kommunen ikke kan digitaliseres fra et tårn i Rådhuset.
Jeg glemte kanskje å nevne at jeg har kontor i Østre tårn i Rådhuset.
Han uttalte nylig at status for digitaliseringen av Oslo kommune gir assosiasjoner til Schibsted i 1999.
Og han er opptatt av at digitalisering handler om mennesker.
La oss glemme det med 1999 en liten stund, og se på det med digitalisering handler om mennesker.
Dette er et forsøk på en enkel skisse av den såkalte «wall of confusion»
Den blir typisk brukt for å illustrere utfordringen med skillet mellom utvikling (dev) og drift (ops) – og dermed forklare hvorfor det er riktig å ha «devops»
Det er ikke teknologi, men organisering.
Denne er kjent for alle – og er en god illustrasjon på at det er mange slike «wall of confusions». Det er ikke teknologien som gjør at vi ender sånn, men organisering av arbeidet mellom mennesker.
Det sørgelige er jo at det ofte ikke er før prosjektet er over at leverandøren skjønner hva kunden egentlig trengte, og kunden innser hva han eller hun burde ha bedt om
I program for elektroniske tjenester har det hele tiden vært lagt vekt på å jobbe smidig, få erfaringer og forbedre.
Men en ting er å jobbe smidig med utvikling. Hvis det som utvikles ikke kommer i drift før ved neste halvårlige release, blir det langt mellom erfaringssløyfene.
En viktig faktor for Oslo kommune har derfor vært plattformen ITAS, og egenskapene den har som utviklingsplattform.
Hoveddelen av de elektroniske tjenestene som vi bygger ifm program for elektroniske tjenester bygges og kjøres på kommunes utviklings-, integrasjons- og kjøreplattform ITAS
Klassisk skrytebilde …
ITAS er Oslo kommunes plattform for bl.a. integrasjoner og elektroniske tjenester.
ITAS har utviklet seg over tid, fra å bestå av et ESB-produkt, der det var noen få releaser i året, med frysperioder i forkant av releaser, til å i dag hvor den består av 270 mikrotjenester og det er titalls releaser av nyutviklet kode daglig.
Men: Målet er ikke å ha så mange mikrotjenester som mulig, men en inndeling som gjør at vi kan jobbe så uavhengig som mulig med funksjonalitet
For mer detaljer om ITAS, se presentasjon som er publisert ifm anskaffelse https://kgv.doffin.no/app/docmgmt/downloadPublicDocument.asp?DVID=568657&FMT=1&AT=15&ID=139995
Fra samme presentasjon som forrige bilde (https://kgv.doffin.no/app/docmgmt/downloadPublicDocument.asp?DVID=568657&FMT=1&AT=15&ID=139995 )
KnowIT og Jan Henrik Gundelsby har sammen med Oslo kommune lagt vekt på å gjøre ITAS til en utviklingsplattform som gjør det attraktivt å være utviklere, i den forstand at det ligger til rette for å produsere funksjonalitet.
For å realisere elektroniske tjenester ble det valgt å satse på et helhetlig overbygg som bindeledd mellom brukerflater og legacy-systemer.
Det er ITAS som er grunnlaget for dette helhetlige overbygget, og muligheten til å realisere det gradvis.
Et eksempel på funksjonalitet i overbygget er hvordan vi integrerer med KS «felles integrasjonsplattform i kommunal sektor» (FIKS)
Verdien av ITAS ble veldig tydelig da FIKS lanserte SvarInn.
Tjeneste i ITAS som laster ned forsendelsene og ruter videre på Exchange, som midlertidig løsning inntil vi har tatt i bruk direkte integrasjoner
Bonus: Tallet fra statistikken: 98 % av trafikken hittil er intern. Gir mulighet for på sikt å gå direkte mellom avsender og mottaker via ITAS uten å sende til FIKS, f.eks. ved store filer, volum, kostnader, annen funksjonalitet internt.
Vi analyserer nå hva som bør være «hovedveien» for SvarInn fremover
Å få realistiske tester i komplekse systemer er VELDIG utfordrende. Det kan ha veldig mye for seg å være god på å «lufte» ting i produksjon, under kontrollerte former med rask evne til å justere gjøre endringer. Helst rulle videre til fungerende versjon fremfor å rulle tilbake.
ITIL – regimet for «forhåndsgodkjente endringer» men her er utfordringen at vi må ha bedre grunnlag for å vurdere konsekvens av endringer
Sikkerhet: Et eksempel på en sårbarhet som ble oppdaget som var i produksjon, der jeg fikk tilbakemelding en drøy halvtime etter at lederen for teamet var blitt informert om sårbarheten, at fiks var i produksjon. Det viser en verdi av å gjøre noe ofte, slik at vi er gode på det, har øvelse.
Men vi ønsker å bli bedre på å «pakke inn» utviklere slik at de kan gjøre jobben sin med mindre fare for å skape sårbarheter. Som en moderne bil med airbag, ABS m.m. og som gjør det mulig for deg å holde høyere fart!
Men hva hvis personen ikke hadde vært på jobb? Hva med beredskap, mulighet for feilsøking og retting?
I en ideell verden er det et apparat som kan stå klart og fikse, men ofte er det å finne årsaken og løsningen noe bare de som har laget komponenten som klarer. Alternativer er å deaktivere. Typiske feil som ikke er direkte relatert til applikasjonslogikken derimot, som fulle disker m.m., kan håndteres av basisdrift.
Slagordet er at vi bygger 24/7 på dagtid … -- god håndtering av feil (vi har nok mye å gå på), kvalitetssikring, automatisering
En fare ved arkitektur er at det blir for mye oppmerksomhet på løsningen som den er når den kjører.
Det er noe tiltrekkende ved tanken på byggeklosser, gjenbruk, et målbilde der alt er fint og ferdig
Men det som skal kjøre skal utvikles, og helt sikkert endres --- mange ganger!
En virksomhetsarkitektur som støtter digitalisering må se på hvordan den kan kompensere for «wall of confusions» ikke bare mellom dev og ops, men alle delene av organisasjonen organisasjonsutvikling!
Arne Berner fortalte i går fra erfaringer i Difi.
Dette er også tema for Jan Henrik, organisasjonen rundt utvikling og drift er vel så viktig for hvor smidig vi klarer å være.
Tilbake til Robert Steen.
Budsjettet inneholder vurderinger av nåsituasjonen og veien videre
Som jeg avsluttet skryteserien med, så har vi erfaringer for at vi kan etablere målbilder om «drømmereiser» for innbyggerne og jobbe oss gradvis mot dem, etter hvert som vi klarer å gjenbruke og utveksle informasjon
Jfr arbeidsflyt/blueprinting fra NRK
Når byrådet nå løfter ambisjonsnivået er det for å løfte dette fra enkeltoppgaver eller hendelser på enkeltområder, til en sammenheng «fra vugge til grav».
Da blir det også tydelig at kommunens plattform må samspille med andre både offentlige og private plattformer på en annen måte enn vi gjør i dag.
Vi har flere prosjekter som utfordrer dette i dag; samarbeid med Difi om eInnsyn, samarbeid med direktoratet for eHelse om digitale tjenester til innbyggere innen pleie og omsorg
Det er nylig forankret en helhetlig satsing på «Smart City» og sammen med Toulouse og Sevilla har vi nettopp sendt søknad til Horizon 2020.
Det er næringsbyråd Geir Lippestad som eier arbeidet med den helhetlige smart city-strategien, men det er naturligvis tett koblet til digitaliseringsarbeidet forøvrig.
I tillegg jobber Oslo med tilrettelegging for velferdsteknologi
For å oppsummere:
Jeg startet med å skryte (som man alltid gjør)
Så viser det seg at noen har høyere ambisjoner – og denne noen er ikke hvem som helst i denne sammenhengen; Robert Steen har det overordnete ansvaret for IKT i Oslo kommune
Så jeg dukket litt unna, og så på vår eksisterende ITAS-plattform. Og skrøt jeg av den – og det mener jeg det er god grunn til.
Til slutt så vi på byrådets ambisjonsnivå og målet om en tjenesteplattform – fra vugge til grav!
Om ikke annet, så håper jeg dere sitter igjen med et inntrykk av at det er veldig spennende ting på gang i Oslo – veldig høye ambisjoner, samtidig som vi har erfaringer og deler av løsningene på plass både teknologisk, metodisk og organisatorisk.
Nå skal vi få enda høyere fart, og bedre helhet!
Takk for meg!